Flytte med barn

[AnonymBruker]

42 minutter siden, ines01 skrev:

Hm, føler ikke at jeg blåser i barna. Da hadde jeg jo ikke skrevet her inne  Da hadde jeg flyttet. Det er jo nettopp fordi jeg er usikker på effekten på barna, at jeg skriver her. Men eldstemann har ikke hatt det så bra i klassen sin her, så for ham kunne det å flytte bli bedre for ham. Hvorfor tenker du at det alltid er best å ikke flytte??

 

Du må ikke ta han på alvor  Det er slik han fordriver dagene  

Anonymkode: 78c83...753

[ines01]

2 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Vi flyttet også noen ganger som barn, og det var både positive og negative sider ved det. Det var selvfølgelig trist å flytte bort fra venner og slikt, men jeg fikk også mange nye venner og trivdes vel så godt på det nye stedet. I dag har jeg venner på flere steder, og Norge/verden er ikke så stort lenger (man kan ha kontakt med mennesker på ulike kanter av landet uten store problemer). 

I ditt tilfelle høres det jo ut som det ikke er så langt unna (?) der dere egentlig bor, og da er det vel ingen umulighet å ta en helgetur til denne storbyen slik at barna kan leke med gamle venner. Når faren til barna også er positiv til dette, så virker det jo som det er en god løsning, syns jeg. Og som du sier, hvis dere ikke trives, så er det jo bare å flytte tilbake igjen. 

 

Takk for innspill  Har planlagt å dra inn to helger i måneden, mormor bor her, så vi kan bo hos henne. Har også tenkt å prøve få besøk, så de kan opprettholde kontakten. Og fetterne deres bor jo en halv time unna den nye byen, noe de synes er veldig kult. Og ja, det er jo bare å flytte tilbake. Men så tenker jeg at da har jeg liksom "brukt opp" den flyttingen. Da kan jeg liksom ikke flytte mer, hvis det ikke funker denne gangen. Og det gjør meg usikker. Pga dette jeg tror jeg nevnte med forurensning og bråk ved å leve midt i byen, drømmen om egen hage, større plass. Har så innmari lyst til å bo mer landlig. Er det noen som har noen tanker om det er bedre for barn å vokse opp på "landet" enn i byen?

[ines01]

23 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Vi flyttet også noen ganger som barn, og det var både positive og negative sider ved det. Det var selvfølgelig trist å flytte bort fra venner og slikt, men jeg fikk også mange nye venner og trivdes vel så godt på det nye stedet. I dag har jeg venner på flere steder, og Norge/verden er ikke så stort lenger (man kan ha kontakt med mennesker på ulike kanter av landet uten store problemer). 

I ditt tilfelle høres det jo ut som det ikke er så langt unna (?) der dere egentlig bor, og da er det vel ingen umulighet å ta en helgetur til denne storbyen slik at barna kan leke med gamle venner. Når faren til barna også er positiv til dette, så virker det jo som det er en god løsning, syns jeg. Og som du sier, hvis dere ikke trives, så er det jo bare å flytte tilbake igjen. 

 

Fint å høre. Planen er jo, hvis vi flytter, å holde kontakten i helger.

[Pinto2013]

1 minutt siden, ines01 skrev:

Er det noen som har noen tanker om det er bedre for barn å vokse opp på "landet" enn i byen?

Det spørsmålet tror jeg egentlig aldri at noen kan bli enige om, det er nok smak og behag. De som har vokst opp i byen selv har nok ikke de samme fordommene mot byen som vi/jeg som er oppvokst på landet. 

Selv har jeg ikke bodd i by før jeg ble voksen, og jeg vil nok aldri føle meg like "trygg" i en by som på landet. Samtidig så ser jeg fordelene med å kunne være "en i mengden" i en by, og at ikke naboene vet alt om deg før du vet det selv. Jeg vil nok aldri bosette meg i en storby med barn, fordi jeg selv syns det virker mye tryggere å oppdra barna på et lite sted, hvor jeg kjenner menneskene og plassen godt selv. Mine foreldre hadde ingen betenkeligheter med at vi f. eks gikk alene hjem på natta på bygda, mens det kunne jeg aldri latt min 14-åring gjøre i Oslo. Sikkert hysterisk og fordomsfullt, det innrømmer jeg glatt. 

Men hvis du kan velge helt fritt, så er det absolutt en fordel med nærhet til by, for på et eller annet tidspunkt blir nok barna "lei" av friluftsliv og nabobarn, og kan tenke seg andre tilbud. Dette gjelder jo også når de skal starte på vgs. for eksempel. Hvis du bosetter deg i en fjern bygd hvor det er 2 timer til nærmeste videregående, så må jo barna sikkert flytte ut når de er ferdige på ungdomsskolen. Og det kan jo bli en brå overgang til voksenlivet for noen. 

Ut i fra egne preferanser tenker jeg at utkanten av en småby er perfekt, for da har man fordelene med det landlige (mer plass i eget hjem, nærhet til natur, mindre forurensning, mindre folkemengder og kaos, man kjenner naboene, mindre narkohandel ved postkassene osv), samtidig som man kan oppsøke alt det som er positivt med byen når man føler for det (fritidstilbud, cafelivet, shopping, utdanningstilbud, være litt "usynlig" for en dag, osv). 

Det som en bør være litt obs på hvis man bosetter seg i utkantene, er at det fort blir behov for bil, og gjerne også moped når barna blir ungdommer. Det er ikke alltid et tilfredsstillende kollektivtilbud, og du må kanskje kjøre barna dine mye rundt. 

[ines01]

4 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Det spørsmålet tror jeg egentlig aldri at noen kan bli enige om, det er nok smak og behag. De som har vokst opp i byen selv har nok ikke de samme fordommene mot byen som vi/jeg som er oppvokst på landet. 

Selv har jeg ikke bodd i by før jeg ble voksen, og jeg vil nok aldri føle meg like "trygg" i en by som på landet. Samtidig så ser jeg fordelene med å kunne være "en i mengden" i en by, og at ikke naboene vet alt om deg før du vet det selv. Jeg vil nok aldri bosette meg i en storby med barn, fordi jeg selv syns det virker mye tryggere å oppdra barna på et lite sted, hvor jeg kjenner menneskene og plassen godt selv. Mine foreldre hadde ingen betenkeligheter med at vi f. eks gikk alene hjem på natta på bygda, mens det kunne jeg aldri latt min 14-åring gjøre i Oslo. Sikkert hysterisk og fordomsfullt, det innrømmer jeg glatt. 

Men hvis du kan velge helt fritt, så er det absolutt en fordel med nærhet til by, for på et eller annet tidspunkt blir nok barna "lei" av friluftsliv og nabobarn, og kan tenke seg andre tilbud. Dette gjelder jo også når de skal starte på vgs. for eksempel. Hvis du bosetter deg i en fjern bygd hvor det er 2 timer til nærmeste videregående, så må jo barna sikkert flytte ut når de er ferdige på ungdomsskolen. Og det kan jo bli en brå overgang til voksenlivet for noen. 

Ut i fra egne preferanser tenker jeg at utkanten av en småby er perfekt, for da har man fordelene med det landlige (mer plass i eget hjem, nærhet til natur, mindre forurensning, mindre folkemengder og kaos, man kjenner naboene, mindre narkohandel ved postkassene osv), samtidig som man kan oppsøke alt det som er positivt med byen når man føler for det (fritidstilbud, cafelivet, shopping, utdanningstilbud, være litt "usynlig" for en dag, osv). 

Det som en bør være litt obs på hvis man bosetter seg i utkantene, er at det fort blir behov for bil, og gjerne også moped når barna blir ungdommer. Det er ikke alltid et tilfredsstillende kollektivtilbud, og du må kanskje kjøre barna dine mye rundt. 

Takk for svar. Ja, jeg har googlet og googlet, på norsk og engelsk, for å utvide treff.., og det er mye + og - til begge deler. Men jeg tenker spesielt på hva som er sunnest. Tror kanskje jeg har fått forurensning på hjernen. Selv har jeg allergi, og jeg vet ikke om det er derfor, men jeg sliter mye med luftveiene. Har derfor sikkert blitt ekstra oppmerksom på ting som gjør det verre. Og jeg lurer på om ikke forurensning er en av de tingene. De store byene i Norge er faktisk ganske forurensede, særlig på kalde dager, over de anbefalte verdiene. Ellers er det lite informasjon å finne på nettet om forurensnings påvirkning på barns helse. Lurte derfor på om noen hadde noen tanker om det  Lo godt i skjegget av "mindre narkohandel ved postkassene". Det var morsomt skrevet (jeg oppfattet det i hvert fall som morsomt, beklager om jeg tolket feil). Har foreløpig ikke sett det i hvert fall ;-) For min del føler jeg meg 100 % trygg i byen, men nå er jeg jo herfra og. For meg virker det skumlere å gå hjem langs en øde landevei, enn å gå langs en trafikkert bilvei, bygater, parker, midt i byen, på vei hjem på kvelden. Litt morsomt å se hvordan byen oppleves forskjellig. Søsteren min er kjempenervøs for at barna skal løpe ut i veien når hun er på besøk, jeg og barna enser så vidt at det er en vei der... Automatikk  

[Pinto2013]

5 minutter siden, ines01 skrev:

Takk for svar. Ja, jeg har googlet og googlet, på norsk og engelsk, for å utvide treff.., og det er mye + og - til begge deler. Men jeg tenker spesielt på hva som er sunnest. Tror kanskje jeg har fått forurensning på hjernen. Selv har jeg allergi, og jeg vet ikke om det er derfor, men jeg sliter mye med luftveiene. Har derfor sikkert blitt ekstra oppmerksom på ting som gjør det verre. Og jeg lurer på om ikke forurensning er en av de tingene. De store byene i Norge er faktisk ganske forurensede, særlig på kalde dager, over de anbefalte verdiene. Ellers er det lite informasjon å finne på nettet om forurensnings påvirkning på barns helse. Lurte derfor på om noen hadde noen tanker om det  Lo godt i skjegget av "mindre narkohandel ved postkassene". Det var morsomt skrevet (jeg oppfattet det i hvert fall som morsomt, beklager om jeg tolket feil). Har foreløpig ikke sett det i hvert fall ;-) For min del føler jeg meg 100 % trygg i byen, men nå er jeg jo herfra og. For meg virker det skumlere å gå hjem langs en øde landevei, enn å gå langs en trafikkert bilvei, bygater, parker, midt i byen, på vei hjem på kvelden. Litt morsomt å se hvordan byen oppleves forskjellig. Søsteren min er kjempenervøs for at barna skal løpe ut i veien når hun er på besøk, jeg og barna enser så vidt at det er en vei der... Automatikk  

Det er vel ingen tvil om at forurensning er negativt, og at det er mer av dette i byene. I hvilken grad det påvirker barns helse er vel kanskje vanskelig å fastslå med tall og statistikk, men det er jo helt klart ikke noe som tilfører barnet noe positivt. Det er vel vanskelig å peke på kausalitet når det kommer til f. eks asthma og allergi knyttet til forurensning, men sunn fornuft vil vel peke på at det ikke er heldig for barn (eller andre) å bo i svært forurensende byer. 

Det med narkohandel i postkassen var ment som en liten morsomhet, ja, og veldig satt på spissen såklart   Jeg skal ikke påstå at bygdene er narkofri, for det er de vel ikke, men jeg vil tro det (ennå) er litt mer av det i de store byene. 

Ja, det er fascinerende å se hvordan vi oppfatter bygd/by forskjellig, ut i fra egne erfaringer, fordommer og stereotypier. I dag er det vel sånn at skillet mellom bygd og by viskes mer og mer ut, og det er vanskelig å peke på "sannheter" om noen av delene. Det meste er jo bare oppfatninger vi har, og dermed koker det vel ned til smak og behag. 

Lykke til med valget ditt, og jeg håper du og barna kommer til å trives uansett hvor det blir!

[ines01]

1 minutt siden, Pinto2013 skrev:

Det er vel ingen tvil om at forurensning er negativt, og at det er mer av dette i byene. I hvilken grad det påvirker barns helse er vel kanskje vanskelig å fastslå med tall og statistikk, men det er jo helt klart ikke noe som tilfører barnet noe positivt. Det er vel vanskelig å peke på kausalitet når det kommer til f. eks asthma og allergi knyttet til forurensning, men sunn fornuft vil vel peke på at det ikke er heldig for barn (eller andre) å bo i svært forurensende byer. 

Det med narkohandel i postkassen var ment som en liten morsomhet, ja, og veldig satt på spissen såklart   Jeg skal ikke påstå at bygdene er narkofri, for det er de vel ikke, men jeg vil tro det (ennå) er litt mer av det i de store byene. 

Ja, det er fascinerende å se hvordan vi oppfatter bygd/by forskjellig, ut i fra egne erfaringer, fordommer og stereotypier. I dag er det vel sånn at skillet mellom bygd og by viskes mer og mer ut, og det er vanskelig å peke på "sannheter" om noen av delene. Det meste er jo bare oppfatninger vi har, og dermed koker det vel ned til smak og behag. 

Lykke til med valget ditt, og jeg håper du og barna kommer til å trives uansett hvor det blir!

Takk for gode innspill   Det blir et spennende valg ja!

[ines01]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke ta han på alvor  Det er slik han fordriver dagene  

Anonymkode: 78c83...753

lol

[AnonymBruker]

5 timer siden, amativeReflection skrev:

En ny unge som starter i klassen har det mye vanskeligere for å mobbe noen, det er vanligvis de som blir mobbet. 

Det var det som skjedde med meg. En ny unge kom i klassen og mobbingen startet. Hun gjorde barneskolen til ett helvete for meg med fler. Hun brakk til og med armen på en.

Anonymkode: b3360...690

[pompdelux]

Jeg valgte flytte fra barndommens baner, tok valget mentalt i januar og flyttet ett barn i forveien grunnet voldsom mistrivsel - og har ikke angret ett sekund.

Beste valget jeg kunne tatt for oss alle.

[AnonymBruker]

Moren min valgte å flytte når jeg var 13 år. Jeg synes det var skikkelig tøft, og misstrivdes veldig i den nye klassen. Det gikk seg aldri til, og jeg valgte av den grunn ikke å flytte før ungene mine ble voksne.
Men jeg har hørt at hos andre har det gått veldig fint, men ikke fra dag 1, det er en stor omveltning for ungene å bytte miljø på den måten, og det er klart det blir vanskelig i begynnelsen.

Anonymkode: 8b188...cf5

[ines01]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min valgte å flytte når jeg var 13 år. Jeg synes det var skikkelig tøft, og misstrivdes veldig i den nye klassen. Det gikk seg aldri til, og jeg valgte av den grunn ikke å flytte før ungene mine ble voksne.
Men jeg har hørt at hos andre har det gått veldig fint, men ikke fra dag 1, det er en stor omveltning for ungene å bytte miljø på den måten, og det er klart det blir vanskelig i begynnelsen.

Anonymkode: 8b188...cf5

Hei igjen  Jeg måtte velge i går kveld, min "nye" arbeidsplass måtte få svar. Og takket være deres kloke innspill for og imot, fikk jeg faktisk litt klarere tanker. Så jeg valgte å ikke flytte nå. Jeg er for usikker i forhold til gutta. Så får vi sjå hva som skjer i fremtiden.