Får ikke komme i stebarnets konfirmasjon

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Her blir det hver for oss 😳

Anonymkode: 50645...6a1

Jeg skal lage 2 kaker til selskapet samt 1 rett til koldtbordet i tillegg, så jeg syns det og penger får være nok.

TS

Anonymkode: f642c...7db

[MapleSirup]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal lage 2 kaker til selskapet samt 1 rett til koldtbordet i tillegg, så jeg syns det og penger får være nok.

TS

Anonymkode: f642c...7db

Det synes jeg virkelig er raust av deg!

Du kunne lett ha droppet å bidra når du ikke er bedt.

(Med mindre du skal tilbringe hele dagen på kjøkkenet for mannen sin del, da...  )

[AnonymBruker]

16 minutter siden, MapleSirup skrev:

Det synes jeg virkelig er raust av deg!

Du kunne lett ha droppet å bidra når du ikke er bedt.

(Med mindre du skal tilbringe hele dagen på kjøkkenet for mannen sin del, da...  )

Konfirmanten er veldig glad i kakene og maten min, og ønsket at jeg skulle lage. Det gjør jeg selvsagt. Dette var før partnerdiskusjonen dukket opp, og det var aldri noe alternativ å ikke bidra pga det

Anonymkode: f642c...7db

[MapleSirup]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konfirmanten er veldig glad i kakene og maten min, og ønsket at jeg skulle lage. Det gjør jeg selvsagt. Dette var før partnerdiskusjonen dukket opp, og det var aldri noe alternativ å ikke bidra pga det

Anonymkode: f642c...7db

Så flott av deg

Jeg mener jo, som sagt, at mor tar feil. Men at du likevel ikke kan gå. Jeg håper du finner glede i eget bidrag likevel  

[Kittykat]

Den 5/5/2016 at 14.22, AnonymBruker skrev:

Jeg er selvfølgelig klar over at det ikke er min dag og jeg vil selvsagt ikke trumfe igjennom å få bli med. Far vil ha meg med og stebarnet har sagt at jeg kan få komme. Mor som også har ny partner har sagt til konfirmanten at hun helst vil at ingen av partnerne kommer. For fredens skyld blir det slik. På en måte er jeg glad for å slippe. Av en eller annen grunn og enda jeg ikke har noe med bruddet deres å gjøre, misliker mor meg veldig. Men hva om 6 år, da neste står konfirmant?

TS

Anonymkode: f642c...7db

Når det gjelder gjestelisten til konfirmasjon, så synes jeg konfirmanten er den som bestemmer uansett hva foreldrene måtte mene. Konfirmanten har lyst til å ha deg der og jeg synes det er helt naturlig at du, som er samboer med faren, og at partneren til moren, er tilstede. Du har vært en del av barnas liv i 2-3 år, så her må faktisk mor gå inn i seg selv, svelge kamelen og respektere konfirmantens ønske.

[MapleSirup]

2 timer siden, Kittykat skrev:

Når det gjelder gjestelisten til konfirmasjon, så synes jeg konfirmanten er den som bestemmer uansett hva foreldrene måtte mene. Konfirmanten har lyst til å ha deg der og jeg synes det er helt naturlig at du, som er samboer med faren, og at partneren til moren, er tilstede. Du har vært en del av barnas liv i 2-3 år, så her må faktisk mor gå inn i seg selv, svelge kamelen og respektere konfirmantens ønske.

Det spiller jo ingen rolle at "mor burde gi seg" i sånne saker. Mor gir seg ikke; og da tvinges TS til å forholde seg til det...

[Hadley]

Har ikke lest alle svarene her, men...:

Det er konfirmanten som bestemmer. Hvis han/hun vil ha deg der så hadde han/hun sagt ifra.

Du er relativt ny inn i familien, så det er naturlig nok at han/hun ikke regner deg sammen med tanter og onkler og familie de har vokst opp sammen med. 

Om du hadde vært stemor i 13 år så hadde jeg forstått at du var veldig såret. Men ungen er snart voksen og har ingen problemer med å forstå valgene de gjør. Han/hun har med vilje ikke invitert deg? Har dere et godt forhold? Liker han/hun deg i det hele tatt? Eller kanskje DU har et problem med moren og resten av familien? Kanskje han/hun bare vil spare deg for det pinlige? 

Uansett, med mindre konfirmanten er usedvanlig religiøs så er nok dette bare en pinlig fest  de må gå igjennom hvor belønningen er penger. 

Det var det i alle fall for meg. Ikke ta det så tungt! Det er hverdagene som er viktige. 

[Gjest Coolaid]

Den 5.5.2016 at 2.15, AnonymBruker skrev:

Samboere i 2 år, begge har barn men ingen sammen. Jeg er uønsket av mor i hans eldste barns konfirmasjon. Hva er normalt ift steforeldre og konfirmasjon? Han vil bli invitert i mine barns. Hva når hans neste blir konfirmert? Jeg lever jo med disse barna halve tiden og tar del i livet deres. 

Anonymkode: f642c...7db

Selvfølgelig bør du få komme i komfirmasjonen. Denne dagen er ikke en dag som voksne kan bruke til å fortsette med dramatikk. Du er en del av livet til ungdommen. Det er naturlig at du skal være der, noe annet er smålig. 

[AnonymBruker]

Jeg synes også at du bør få være med i konfirmasjonen, hvertfall når konfirmanten ønsker å ha deg med. Hva sier samboeren din da?

Om 2år så konfirmeres sønnen til samboeren min og jeg gruer meg til den dagen. Vi har ikke så godt samarbeid desverre... spennende å se om jeg får komme....

Anonymkode: 8c2d7...06d

[MapleSirup]

7 timer siden, Coolaid skrev:

Selvfølgelig bør du få komme i komfirmasjonen. Denne dagen er ikke en dag som voksne kan bruke til å fortsette med dramatikk. Du er en del av livet til ungdommen. Det er naturlig at du skal være der, noe annet er smålig. 

Det er dessverre ikke relevant.

[AnonymBruker]

Den 5.5.2016 at 2.15, AnonymBruker skrev:

Samboere i 2 år, begge har barn men ingen sammen. Jeg er uønsket av mor i hans eldste barns konfirmasjon. Hva er normalt ift steforeldre og konfirmasjon? Han vil bli invitert i mine barns. Hva når hans neste blir konfirmert? Jeg lever jo med disse barna halve tiden og tar del i livet deres. 

Anonymkode: f642c...7db

Det er veldig vanlig...

Når dere har vært sammen lenger og fått felles barn, da er det kanskje mer naturlig at du tar del i slikt..... jeg vet ikke...

Men det vil være rart for familien at nydama er med liksom.

jeg kjenner noen, der er aldri nykona til faren min, og vi har fått beskjed av rektor at vet samlinger på skolen, 

så skal ikke stemor/stefar bli med...

Husker ikke helt hvordan han ordla seg, men sånn var det i alle fall... 

For disse dagene er det viktig for ungene at far og mor kom - og da blir det kanskje litt kleint når nykona til far kommer.

 

Anonymkode: 81931...ed2

[Gjest Blondie65]

Voksne mennesker må lære seg å leve med "kleint". Hvis barnet står i sentrum og er fokuset enten det er 17. mai eller konfirmasjon, ja så lever man med at det er litt vanskelig for en voksen å se sin tidligere partner med sin nye flamme. Det er uansett verst første gangen.

Siden noen voksne mennesker ikke oppfører seg som voksen, så får de som er voksne gjøre det beste av situasjonen. Det betyr dessverre at den som er steforelder trer tilbake fordi ugne følelser og bitre kommentarer ikke hører hjemme på barnets dag. Så enkelt og forferdelig vanskelig er det. Trådstarter er et eksempel til etterfølgelse siden hun både baker kake og lager en rett til barnets dag. At ikke mor rødmer av skam forstår ikke jeg.

[AnonymBruker]

Enig med de andre her om at du holder lav profil. Ville ikke ønsket nye inn så kort etter bruddet. Skilsmisser er traumatisk for barn. De mister tryggheten. Det tar minst 3 år å sørge. Og så får de nye steroller inn så fort og. Ikke bra. Du trenger ikke lage kaker eller mat. Det må foreldrene ta seg av. Å være i en sterolle er nok ikke lett. Men det finnes da menn uten barn også slik at man slipper vonde følelser. Man blir aldri nr 1 om mannen har barn fra før. Slik er det bare. 

Anonymkode: 80d5b...4f3

[AnonymBruker]

Da jeg leste HI, tenkte jeg at det ville være unaturlig om du ikke kom jeg. Da jeg konfirmerte meg hadde min far med seg kjæresten sin ( de hadde vært sammen ca ett år)og det var helt naturlig, da hun var en stor del av både hans liv og mitt. Ut i fra svarene du har fått , får jeg følelsen av at det er en del bitre ekskoner som sitter her og hamrer på tastene TS har vel aldri gitt utrykk for at det er "hennes dag?" To år som samboere er heller ikke lite, og man er en stor del av noens liv når man  tilbringer annen hver uke i to år sammen med vedkommende?! Det høres ut som om det er moren somhar et problem her, og det er kanskje litt sent å lage en greie ut av det nå.. Men du bør absolutt ta en prat med samboeren din en stund før neste konfirmasjon, så dere kan klarere dette fra starten.

Anonymkode: b25fd...bbc

[Gjest Blondie65]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de andre her om at du holder lav profil. Ville ikke ønsket nye inn så kort etter bruddet. Skilsmisser er traumatisk for barn. De mister tryggheten. Det tar minst 3 år å sørge. Og så får de nye steroller inn så fort og. Ikke bra. Du trenger ikke lage kaker eller mat. Det må foreldrene ta seg av. Å være i en sterolle er nok ikke lett. Men det finnes da menn uten barn også slik at man slipper vonde følelser. Man blir aldri nr 1 om mannen har barn fra før. Slik er det bare. 

Anonymkode: 80d5b...4f3

Så du mener at TS skal spre bitterheten ved å ikke gjøre det som er naturlig for henne, nemlig å gi av seg selv ved å lage kake og en rett til konfirmasjonen? Det lille hun får lov å bidra med skal hun heller ikke få lov til?

Og selvsagt er det slik at når man velger en mann/kvinne med barn fra før så har man valgt en rolle med balast. Men å nedgradere den rollen til en passiv tilskuer som skal leve på andres almisser er virkelig drøyt.

[Eliza Doalot]

Nydama? Den nye flammen osv? TS har bodd sammen med konfirmanten i halve tiden i to år, vi snakker ikke om en tilfeldig forbipasserende her!

Jeg har barn som bor 50/50 hos meg og far. Det er steforeldre begge stedene. Stemor og far har bodd sammen i et års tid, og jeg ser hvor viktig hun er for barnet mitt. Når hun er der er de (heldigvis) en familie. Akkurat som vi er når hun er her. Stemor og stefar har viktige, selvstendige roller - ikke de samme som oss foreldre, men fortsatt viktige! 

Det trekkes paralleller til tanter, onkler osv og at disse er mye viktigere å ha der siden konfirmanten har et nærmere forhold til disse. Etter min erfaring når ikke tante og onkel stemor og stefar til knærne engang, når det gjelder relasjon til barnet. Og det kun etter et år. Det man oppnår ved å være tilstede i dagliglivet overgår det meste når det gjelder å skape relasjoner. 

Jeg er altså ikke det minste i tvil om at jeg synes TS ( og mors partner) har en plass i konfirmasjonen. Jeg tror likevel det er vanskelig å få det gjennom, uten å skape en konflikt av det. Det viktigste er jo at gutten får dagen slik han vil, og hadde jeg vært deg hadde jeg nok tatt kampen med mor kun om jeg visste at min tilstedeværelse var veldig viktig for gutten.

For ordens skyld skal jeg ta med at jeg både har stemor og stefar selv også. Til tross for at jeg knapt har bodd med noen av dem, er det fortsatt to viktige personer i livet mitt, og som det ville være helt unaturlig å feire noe som helst uten.

[AnonymBruker]

Denne kampen hadde jeg ikke tatt. Det er bedre for konfirmanten at jeg ikke er der, enn at han ser at moren sin har det ubehagelig hele dagen og det er en klein stemning.

Anonymkode: 62594...0d0