Typen skriver bacheloroppgave - er jeg urimelig/barnslig/for storkrevende?

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært sammen i drøyt to år, hvor 1,5 år har vært avstandsforhold. Kommunikasjonen/kontakten går logisk nok gjennom mobilen. Vi sender normalt en del meldinger i løpet av en dag, og har pleid å ringe minimum annenhver dag. I stor grad er det nok jeg som er "ivrigst" på dette, men han ringer selvfølgelig av eget initiativ også hvis jeg er tilbakeholden. Og han reagerer dersom jeg "kuler'n" litt (nå må dere ikke misforstå - jeg er overhode ingen masete kjæreste, det har han selv presisert flere ganger. 

De to siste ukene har han skrevet på bacheloroppgaven. Deadline i slutten av mai. Full forståelse for at han må ha fullt fokus, at det tar tid, at han blir sliten... Men i mitt hode er allikevel ikke dette til hinder for å kunne ringe kjæresten sin en halvtime et par-tre kvelder i uka. Jeg er selv student med deltidsjobb, men har fortsatt tid til han. Og jeg savner han like mye uansett. Jeg tok dette opp med han - da ble jeg beskyldt for å ikke ha forståelse. Og det er ikke slik jeg vil fremstå. Men det er bare så sårt å få følelsen av at med en gang han har noe annet å styre med er jeg ikke så viktig/blir jeg nedprioritert. Senest nå nettopp ringte jeg for å stille han et enkelt spørsmål som var i hans interesse. Innledet med å si at jeg skulle være kort, men at jeg savnet stemmen hans og derfor valgte å ringe fremfor å sende en sms. Har ikke snakket sammen siden lørdag, da endte det i krangel... Han sitter ikke med bacheloroppgaven 24/7, jeg vet han kobler av med andre ting også. 

Er det meg det er noe galt med, eller bør han også kunne yte litt "ekstra"? 

Anonymkode: 8eabf...05e

[KaDust]

Jeg var utrolig sliten når jeg skrev på bacheloroppgaven min. Jeg fikk til noen småpauser innimellom iløpet av dagene jeg skrev på den, men jeg hadde null energi til noe annet. Jeg snakket omtrent ikke med samboeren min den siste måneden før innlevering. Jeg la meg etter han, stod opp før han, og så han kun når han kom inn med mat på kontroet omtrent.

De små pausene jeg hadde orket jeg ikke noe sosialt. Jeg måtte bare koble helt ut og gjøre noe annet.

Jeg ville unnskyldt meg, og så ville jeg ha gitt han litt rom frem til han er ferdig med bacheloren. Du vet ikke hvor mye det kan tære på mentaliteten, spesielt så nærme fristen.

[AnonymBruker]

Da jeg skrev masteren så var jeg helt "offline" altså jeg orket ikke svare på meldinger, svare på snap og insta og face og alt mulig.  Ville liksom bare ikke være til stede hvis du skjønner? Kanskje han også er sånn. Deadline er om under en måned, og du har vel eksamensperiode selv nå? Bare prøv å hold ut du

Anonymkode: 1883c...b97

[Sirah]

Jeg var også helt ute når jeg skrev min oppgave. Orket ikke forholde meg til resten av verden. Han mener ikke noe galt med det. Gi han litt space du

[Jolene]

Gi han rom. Å skrive en bachelor/master tar enormt på en, dermed vil mye kunne tolkes som masing. Dessuten er det mange som jobber til forskjellige tider av døgnet, meg selv inkludert. Studier og deltidsjobb kan ikke sammenlignes med innspurten av en større oppgave.

[Gjest Cathe.]

Som sagt; har full forståelse for at man blir utmattet og at det er intenst. Problemet mitt er vel bare at jeg enter energi/"motivasjon" av å snakke med han når jeg er stresset. Er så sårt at han ikke er likedan... Har unnskyldt meg, og har "roet" meg, men som sagt så blir det feil for han også. Han vil at jeg skal være tilnærmet likedan, men er så lite motiverende når kommunikasjonen er så enveis... Jaja, jeg får holde ut. 

[Gjest Cathe.]

Der var anonymiteten en saga blott... Jaja.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Cathe. skrev:

Som sagt; har full forståelse for at man blir utmattet og at det er intenst. Problemet mitt er vel bare at jeg enter energi/"motivasjon" av å snakke med han når jeg er stresset. Er så sårt at han ikke er likedan... Har unnskyldt meg, og har "roet" meg, men som sagt så blir det feil for han også. Han vil at jeg skal være tilnærmet likedan, men er så lite motiverende når kommunikasjonen er så enveis... Jaja, jeg får holde ut. 

Nå må du ha forståelse for at folk er ulike, og ikke tenke bare på hvordan det er for deg og at det er "sårt".  Han gjør noe viktig for fremtiden, det betyr ikke at du ikke er viktig. Som du ser av rett og slett alle svarene du har fått så er folk enige med det han gjør!

Anonymkode: 27213...c48

[annebanane]

En må rett og slett møtest på midten. Bacheloroppgaver, masteroppgaver og eksamensperioder tar svært mye tid og energi, og det er normalt med mindre sosialliv og prating over en periode. MEN når det er sagt har jeg aldri skjønt at det sosiale og et forhold liksom ikke skal kunne pleies på en god måte samtidig når en har såpass lang tid igjen. Det er en ting en uke og to før ved bachelor-/masteroppgaver (og noen dager ved vanlig eksamen), men med såpass god tid klarer en fint å ha et tilnærmet vanlig studentliv. Det handler om planlegging og prioriteringer. Har gått gjennom 5 år med alle disse typene oppgaver og eksamener, og jeg har alltid til å møte og snakke med venner osv opptil rett før.

[AnonymBruker]

Har du selv noen gang skrevet en bacheloroppgave? Vet du hvor krevende det er?

 

Anonymkode: d8bb1...df5

[AnonymBruker]

Er i omtrent nøyaktig samme situasjon som deg TS. Vi snakker sammen på telefon i 1-4 timer hver kveld, pluss snapper hverandre frem og tilbake mer eller mindre hele dagen. Kan selvsagt gå 2-3 timer hvor vi ikke hører fra hverandre, men sjelden noe mer enn det. Begge tar like mye kontakt.

Aner ikke hva som er "normalt", aldri tenkt noe på det. Dette er normalt for oss.

Anonymkode: 2a3fe...422

[Arabella]

1-4? timer hver kveld? Pluss mye annet? Hva i all verden snakker dere om? Når får dere tid til å gjøre arbeidsoppgaver?

Endret 5. mai 2016 av Arabella

[AnonymBruker]

Da jeg skrev bachelor avkuttet jeg megselv helt fra alt og alle. Sa til kjæresten at vi ikke kom til å sees eller snakkes den siste uken før innlevering. Heldigvis viste han ganske god forståelse for det da.

Anonymkode: abd46...23d

[AnonymBruker]

1 time siden, Arabella skrev:

1-4? timer hver kveld? Pluss mye annet? Hva i all verden snakker dere om? Når får du/han/dere tid til å gjøre arbeidsoppgaver?

Vi snakker om alt mulig rart. Mye om at vi savner hverandre, hva vi har gjort den dagen osv. Vi klarer fint å jobbe på dagtid selv om vi sender hverandre en snap nå og da. 

Anonymkode: 2a3fe...422

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i omtrent nøyaktig samme situasjon som deg TS. Vi snakker sammen på telefon i 1-4 timer hver kveld, pluss snapper hverandre frem og tilbake mer eller mindre hele dagen. Kan selvsagt gå 2-3 timer hvor vi ikke hører fra hverandre, men sjelden noe mer enn det. Begge tar like mye kontakt.

Aner ikke hva som er "normalt", aldri tenkt noe på det. Dette er normalt for oss.

Anonymkode: 2a3fe...422

For et kvelende forhold! Avslutter dere hver setning og snap med "elsker deg" også?

Anonymkode: 86653...70e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et kvelende forhold! Avslutter dere hver setning og snap med "elsker deg" også?

Anonymkode: 86653...70e

"Nei, du skal legge på! Jeg legger på, 1...2...3...er du der fortsatt?"

Anonymkode: 6e6c6...74a

[AnonymBruker]

Jeg skriver bacheloroppgave nå, og har samboer. Det er selvfølgelig tungt og slitsomt, men for meg ville det vært helt utenkelig å kutte ut kontakten med samboeren. Han sender kanskje 2-3 meldinger i løpet av dagen for å høre hvordan jeg har det, og vi er enige om at kommunikasjonen foregår på mine premisser - hvis jeg ikke har tid eller ork til å svare så gjør jeg ikke det, men det er jo som regel ikke noe problem. Hele lyspunktet i hverdagen min er jo faktisk å komme hjem til en klem og oppmuntrende ord, og jeg syns det er urimelig av han å ikke engang prioritere en kort telefonsamtale.

Ja, en bachelorpppgave er krevende, men etter 3 år med eksamensperioder og oppgaver er det faktisk ikke SÅ big deal. Han kan ikke bare velge å være singel når det passer han. 

Anonymkode: 2e196...883

[Gjest Fjotteri]

Jeg er ikke enig med de andre her.

Jeg var ganske sur og utilgjengelig de siste par ukene spesielt når jeg leverte masteroppgaven(rundt 120 sider), og var kronisk syk i tillegg(og jobbet, hadde ekstra eksamener utover normert og var frivillig). 

Jeg bodde med nåværende ektemann, og hadde da til til samtaler iløpet av uka. 

Samtidig: og dette kun er i innspurten og ikke forekommer ellers er det nok du som mangler forståelse. 

Men at bacheloroppgave skal være så utmattende at man ikke kan kommunisere med omverdenen, gitt at man er normalt frisk.... Mnja. 

Så kommer det jo an på hvor mye undervisning han har på dagtid, om han må følge annen aktivitet store deler av dagen og trenger kvelden til å skrive ser jeg jo at det blir vanskelig å velge bort skriving flere ganger i uka. 

Endret 5. mai 2016 av Fjotteri

[Niennas]

Mannen min skriver også bachelor nå. Jeg ser og skjønner at dette er en tung og stressende prosess.

men ja, jeg synes han kunne ofret ti minutter av døgnet sitt på å ringe deg. Spesielt hvis dere nesten ikke snakker sammen, og krangler litt i tillegg. 

Jeg skjønner at det er vondt og tungt for deg, men jeg ville ha svelget denne kamelen, og vært den kjæresten som han trenger akkurat nå. Si rett ut at du trekker det litt unna, og han får heller ringe og sende meldinger når han orker. Og at du gleder deg til å se han igjen etter bacheloren er levert, kanskje dere kan feire? 

Jeg tror ikke forholdet blir skadet av minimum med kontakt en liten måned. Så får du heller ta dette opp med han om ting fortsetter på samme måte etter bacheloren er levert inn.

bit tenna sammen, dette klarer du!

[Gjest Cathe.]

Ser jeg får en del varierende tilbakemeldinger - sannsynligvis basert på hvordan en selv er som person. Og det er jo naturlig og forståelig. En del av dere er som typen min, en del av dere er som meg. 

Jeg gjentar igjen at jeg ikke mangler forståelse for at det er krevende å skrive bacheloroppgave. Jeg mangler forståelse for at det ikke er mulig å sette av litt tid en kveld innimellom til å ringe kjæresten sin. Han har ingenting annet enn den oppgaven akkurat nå. Og som sagt; han tar seg tid til andre ting. Og igjen: det handler ikke om at jeg sitter hjemme og glor i veggen hele dagen. Jeg har både forelesninger, gruppearbeid, oppgaveskriving og jobb, men jeg har fortsatt tid til han. 

Jeg foreslo forrige helg å ha minimalt med kontakt i denne perioden og at han kontakter meg når han har tid/lyst. Men det var også feil.

Uansett: tror jeg velger å trekke meg litt unna. Det er vel forståelig at man mister litt "lysten" når man prøver, men bare blir møtt med et kort svar, ofte også i en sur tone? Jeg klarer ikke å være en solstråle over så lang tid når det kun er enveis.