"Dyp sorg" - forringelse av uttrykket

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at med en gang det skjer en ulykke, så er i følge avisene omtrent alle i "dyp sorg". Nå med helikopterulykken, var ordføreren i en av kommunene en av de omkomne bodde i, i dyp sorg. Til tross for at han aldri hadde truffet eller hatt noe med den avdøde å gjøre. I en annen ulykke, hvor en person omkom, var hele lokalbefolkningen i dyp sorg, selv de som aldri hadde hørt om vedkommende før, i følge media. 

Altså, hva i alle dager mener media at de faktisk pårørende føler, da? Hva føler barna som har mistet faren/moren sin? Moren som har mistet datteren? Om en vilt fremmed er i "dyp sorg", hva vil media si de aller nærmeste er i?

Anonymkode: d3cb1...ef7

[AnonymBruker]

Når noen dør, så sier mange veldig mye dumt. Særlig de som ikke har kjent døden og sorgen med døden på kroppen selv. Dette er noe som forundrer meg hver gang noen dør, enten det er et døesfall som er privat eller om dødsfaller er noe aviser og hele offentligheten kjenner til. 

Man sier heller ikke død lenger, men fremmedgjør med sovnet stille inn, gikk bort m.m. Du kan blade opp i dødsannonser i aviser så ser du nettopp dette. Døden blir mer og mer fremmedgjort, noe som og vanskeliggjør og fremmedgjør både døden og språk/samtaler rundt døden og den døde. 

Anonymkode: 52edf...d15

[AnonymBruker]

Jeg synes det er frekt å snakke om "dyp sorg" når det dør noen en ikke bryr seg om. Hadde jeg vært ordfører, hadde jeg følt "bunnløs sorg". Det må jo være enda bedre. Jeg tror også jeg ville forsøkt å presse ut noen tårer som en investering før neste valg. Folk liker sånt. 

Det er også meningsløst å snakke om at "tankene går til de pårørende/etterlatte" dersom en ikke vet hvem dette er. Jeg venter enda på at en journalist skal avbryte tiraden av pisspreik og spørre om nøyaktig hvor tankene går. 

 

 

Anonymkode: dcd24...825

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er frekt å snakke om "dyp sorg" når det dør noen en ikke bryr seg om. Hadde jeg vært ordfører, hadde jeg følt "bunnløs sorg". Det må jo være enda bedre. Jeg tror også jeg ville forsøkt å presse ut noen tårer som en investering før neste valg. Folk liker sånt. 

Det er også meningsløst å snakke om at "tankene går til de pårørende/etterlatte" dersom en ikke vet hvem dette er. Jeg venter enda på at en journalist skal avbryte tiraden av pisspreik og spørre om nøyaktig hvor tankene går. 

 

 

Anonymkode: dcd24...825

Jeg synes det må være greit å si at tankene går til de nærmeste/pårørende. Når jeg leser om ulykker og dødsfall i avisene eller whatever, så er det jo nettopp familie og venner tankene går til. Ikke at jeg kjenner de - men alle som har mistet noen nære selv vet jo hvordan det føles, og hvor "stort" innholdet i et lite avisnotis faktisk er for de rundt den det gjelder.

Har selv lest om en dødsulykke i avisene, der en av mine beste venner omkom. Først etter det har jeg begynt å tenke på hvor mange liv sånne ting påvirker, selv om det "bare" er enda en trist nyhet som man leser om så ofte... så ja, jeg får faktisk et stikk i hjertet når jeg leser om dødsulykker i avisene - og tankene går faktisk til de pårørende.

Anonymkode: 29003...8a8

[Cata]

Jeg synes nå "tankene går til de pårørende" er noe de fleste rimelig empatiske mennesker kan si og ha dekning for det. De fleste av oss sender vel en tanke til hvordan det må føles, ettersom de fleste av oss selv har vært pårørende ved dødsfall en eller annen gang. Det med "dyp sorg" er jeg enig i. Hvordan kan man være i dyp sorg over et menneske man kanskje aldri har møtt eller i beste fall kjente overfladisk? I høyden blir man vel trist.