Forhold❤️

[AnonymBruker]

Hei alle tapre skjønne fruer😉

Hvordan har forholdet klart seg under all prøvingen?

Er jo litt hormoner ute og går, og en litt skjev fordeling på hvem som må igjennom mest påkjenning både fysisk og psykisk...

Føler dere på denne "urettferdigheten", og er mennene flinke til å sette seg inn i deres situasjon?❤️

Selv føler jeg at sambo ikke helt skjønner alvoret i det jeg gjennomgår. Det er så frustrerende til tider. 

 

Anonymkode: 3eedd...f36

[Snurrepurre]

Litt opp og ned. Mannen er blitt utålmodig han og nå etterhvert, men han kjenner jo ikke ting på kroppen slik som jeg gjør. 

Jeg har et stort fokus på å ikke la prøvingen sluke hverdagen vår. Det er noe som skjer når det skjer, og vi nyter tiden som kjærester før vi blir foreldre. 

Tror mye avhenger av innstilling :-) 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Snurrepurre skrev:

Litt opp og ned. Mannen er blitt utålmodig han og nå etterhvert, men han kjenner jo ikke ting på kroppen slik som jeg gjør. 

Jeg har et stort fokus på å ikke la prøvingen sluke hverdagen vår. Det er noe som skjer når det skjer, og vi nyter tiden som kjærester før vi blir foreldre. 

Tror mye avhenger av innstilling :-) 

Så sant så sant❤️

Er selv opptatt av jobben, så holder gjerne fokuset på det. Dette er vårt 1.forsøk, så alt skal vel prøves igjennom for så å lære seg å leve med det😀

Vi har det veldig fint vi altså, men sliter vel litt med at sambo ikke skjønner helt hva som skjer utenfor sin egen kropp😜

Og jeg kan jo skjønne det også... 

Men frustrerende, for noen ganger trenger man litt forståelse oppi det hele. ❤️

Anonymkode: 3eedd...f36

[Snurrepurre]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så sant så sant❤️

Er selv opptatt av jobben, så holder gjerne fokuset på det. Dette er vårt 1.forsøk, så alt skal vel prøves igjennom for så å lære seg å leve med det😀

Vi har det veldig fint vi altså, men sliter vel litt med at sambo ikke skjønner helt hva som skjer utenfor sin egen kropp😜

Og jeg kan jo skjønne det også... 

Men frustrerende, for noen ganger trenger man litt forståelse oppi det hele. ❤️

Anonymkode: 3eedd...f36

Ja, dette er vårt 9 forsøk på første barn i tillegg til at nest siste forsøk ble til en SA. Så jeg har kjent på alle følelsene i registeret, og blitt frustrert over mannen fordi han ikke "forstår", men så kommer jeg til meg selv igjen etter noen dager og innser at det er veldig vanskelig å være prøvende mann. De kjenner ikke etter symptomer, opplever ikke intensiteten i å teste blanke gtester, regner seg ikke frem til EL eller andre ting. Men merket at han syntes det var sårt når et vennepar ble gravide i samme syklus som vi mistet vårt. Han sier det ikke rett ut, men jeg vet. 

Tror det noen ganger er det en ekstra sorg - at når jeg ser at det går inn på han så blir jeg bare mer lei meg for at ikke det har gått. Føler det er min kropp som ikke gjør jobben sin. Så sånn sett er det greiere at han er litt likegyldig inntil det sitter en liten spire. (Selvom jeg vet innerst inne at han drømmer om, og gleder seg til å bli pappa). 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Snurrepurre skrev:

Ja, dette er vårt 9 forsøk på første barn i tillegg til at nest siste forsøk ble til en SA. Så jeg har kjent på alle følelsene i registeret, og blitt frustrert over mannen fordi han ikke "forstår", men så kommer jeg til meg selv igjen etter noen dager og innser at det er veldig vanskelig å være prøvende mann. De kjenner ikke etter symptomer, opplever ikke intensiteten i å teste blanke gtester, regner seg ikke frem til EL eller andre ting. Men merket at han syntes det var sårt når et vennepar ble gravide i samme syklus som vi mistet vårt. Han sier det ikke rett ut, men jeg vet. 

Tror det noen ganger er det en ekstra sorg - at når jeg ser at det går inn på han så blir jeg bare mer lei meg for at ikke det har gått. Føler det er min kropp som ikke gjør jobben sin. Så sånn sett er det greiere at han er litt likegyldig inntil det sitter en liten spire. (Selvom jeg vet innerst inne at han drømmer om, og gleder seg til å bli pappa). 

Huff.... Kjenner det gjør litt vondt i hjertet , når jeg ser antallet forsøk... Håper virkelig det sitter snart❤️

Du forklarer så fint og så fornuftig😉 vi har klart oss fint gjennom hele prossessen vi altså, men hormonene gjorde meg nok litt irritabel, nærtagende osv...

men jeg har hele tiden vært klar over det, så har hentet meg inn relativt kjapt. 

Vet at det er et stort ønske for sambo og, er ikke det. 

Men jeg kjenner vel kanskje litt på frustrasjonen ,over den store påkjenningen. -som igrunn bare jeg kan kjenne på og forstå... 

Misforstå meg rett, skjønner jo at mannen også har følelser omkring det. Men til syvende og sist, er det inni oss alt foregår...

og det er en stor belastning❤️

Anonymkode: 3eedd...f36

[Snurrepurre]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff.... Kjenner det gjør litt vondt i hjertet , når jeg ser antallet forsøk... Håper virkelig det sitter snart❤️

Du forklarer så fint og så fornuftig😉 vi har klart oss fint gjennom hele prossessen vi altså, men hormonene gjorde meg nok litt irritabel, nærtagende osv...

men jeg har hele tiden vært klar over det, så har hentet meg inn relativt kjapt. 

Vet at det er et stort ønske for sambo og, er ikke det. 

Men jeg kjenner vel kanskje litt på frustrasjonen ,over den store påkjenningen. -som igrunn bare jeg kan kjenne på og forstå... 

Misforstå meg rett, skjønner jo at mannen også har følelser omkring det. Men til syvende og sist, er det inni oss alt foregår...

og det er en stor belastning❤️

Anonymkode: 3eedd...f36

Hehe! Man blir vel litt nødt til å se på det sånn når ventetiden blir lang. Vi runder straks ett år som prøvere, og jeg har hatt veldig uregelmessige sykluser, så det er vanskelig å treffe EL, og vi har hatt maks uflaks. Jeg håper og tror iallfall at det sitter en liten spire hvert øyeblikk nå som syklusene etterhvert begynner å bli mer regulerte. Også har jeg en tanke om at babyen kommer akkurat når den skal, og FOR en etterlengtet og elsket baby. Han eller hun har blitt elsket og lengtet etter lenge før den engang ble til :-) ❤️ Det er jo noen veldig gode forutsetninger. 😄 

Skjønner deg veldig godt TS, det er ikke lett å stå "alene". partneren vil aldri fullt og helt forstå, fordi han har en annen rolle oppi det hele, selvom de prøver så godt de kan å skjønne, og føler på sin måte. :-) 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Snurrepurre skrev:

Hehe! Man blir vel litt nødt til å se på det sånn når ventetiden blir lang. Vi runder straks ett år som prøvere, og jeg har hatt veldig uregelmessige sykluser, så det er vanskelig å treffe EL, og vi har hatt maks uflaks. Jeg håper og tror iallfall at det sitter en liten spire hvert øyeblikk nå som syklusene etterhvert begynner å bli mer regulerte. Også har jeg en tanke om at babyen kommer akkurat når den skal, og FOR en etterlengtet og elsket baby. Han eller hun har blitt elsket og lengtet etter lenge før den engang ble til :-) ❤️ Det er jo noen veldig gode forutsetninger. 😄 

Skjønner deg veldig godt TS, det er ikke lett å stå "alene". partneren vil aldri fullt og helt forstå, fordi han har en annen rolle oppi det hele, selvom de prøver så godt de kan å skjønne, og føler på sin måte. :-) 

Da skal jeg krysse fingre og tær for dere❤️ 

Selv har jeg et befruktet egg som svinser rundt i jakten på å feste seg iløpet av den kommende uken:) 

nervepirrende til tusen det her😳🙈

Anonymkode: 3eedd...f36

[Snurrepurre]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skal jeg krysse fingre og tær for dere❤️ 

Selv har jeg et befruktet egg som svinser rundt i jakten på å feste seg iløpet av den kommende uken:) 

nervepirrende til tusen det her😳🙈

Anonymkode: 3eedd...f36

Spennende!! Krysser alt jeg har for dere også ❤️

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det du skriver!

Her var det han som var aller mest gira til å begynne med, og kanskje han som ønsket det mest.

meen her sitter vi, 11 mnd etter uten at noe har skjedd. Jeg har hatt noen perioder som har vert grusomme. Men akkuratt nå går det ok. 

Føler også på dette med at han ikke føler det samme, og føler det ikke på kroppen.. Jeg har ønske om å snakke en del om det. Han er støttende men han sier også at han ikke vet hva som skal sies. At det ikke er så mye å snakke om før det faktisk skjer. Selv om det er sårt så er jeg ikke "skuffet" over ham. For det må vere litt vanskelig å forstå når du står litt på utsiden, som en mann faktisk gjør. 

Jeg har også begynt å få ein teit følelse av at jeg blir stressa viss jeg tenker på andre venner som kanskje får barn snart. Og nå i de to siste ukene så har bekjents fått barn og da kommer tanken om at vi kunne faktisk også hatt et barn nå om det hadde klaffet raskt. 

Føler også litt urettferdigjet over alle som blir uplanlagt gravide, tar abort, ikke klarer å oppdra barnet sitt osv.. Vet at det er en teit ting men tror hormonene gjør meg litt smågal.

 

dette ble kanskje et litt generellt svar, men var godt å få det ut!' 😊 Forholdet går vel litt som resten; opp og ned. Men vi har iallefall kommet hverandre nærmere føler jeg ❤️

Anonymkode: 28fee...d83

[Kli]

vi har vært prøvere i ett år nå i mai. I begynnelsen var mannen veldig "vi tar det som det kommer", han var ikke så intr i eggløsningstester etc, og mente nok at jeg stresset for mye med det. Etterhvert som mnd har gått har vi blitt mer og mer en støtte for hverandre. Jeg merker han er mer interessert ("hvilken dag var det du hadde eggløsning nå igjen? Tirsdag, ja. Hmm. Da bør vi kanskje kose oss litt i kveld da?") og opptatt av å kutte på alkohol, spise sunnere etc. Veldig greit egentlig. Nå føler jeg at vi er mer to om det enn de første mnd der han var skråsikker på at vi kom til å bli gravide med en gang 😊

[Ny Bruker]

Her forstår ikke mannen hvorfor man skal gråte. Har nå vært prøvere i 1,5 år.