Forhold til noen i et annet land?!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en jente på 20 år. Jeg har nylig møtt en jente via nettet, og vi har mye til felles! Hun er noen få år eldre enn meg! Jeg bor i norge.. Jeg skal begynne å studere til høsten, en 4 år lang utdannelse. Hun studerer, og har noen år igjen. Vi har snakket om så mye, sendt bilder til hverandre osv, og hun virker som en super person! Hun har en helt herlig personlighet. Hun flørter mye (og jeg tilbake såklart) og flere ganger har vi chattet til langt på natt! Jeg er lesbisk, men har ikke fortalt det til noen.. Hun er også det, og er fullt åpen om det. Det er så spesielt for meg, fordi det er så vanskelig å komme i kontakt med andre som er lesbiske her hvor jeg bor, og det er ikke så altfor mange av dem heller  Vi ser ut til å ha veldig god kjemi, i allefall over meldinger.. Hun sender meg så mange søte meldinger, og jeg blir så glad av å lese dem, det føles nesten som jeg begynner å få følelser for henne, selv om jeg aldri har møtt henne! Jeg tenker mye på henne iløpet av en dag også.. det er sykt, jeg vet!

 

Nå får jeg bare mer og mer lyst til å møte henne.. Vi har snakket veldig useriøst om at hun skal flytte til norge etter utdannelsen sin, og bosette seg her sammen med meg! Jeg tror nok neppe det kommer til å skje, siden jeg ser for meg at det vil bli for slitsomt å skulle ha et avstandsforhold i så lang tid framover.. Og ikke kan hun noe norsk heller, vi snakker kun engelsk sammen  Men hvem vet! Jeg har ingen planer for sommeren i år, og kunne tenkt meg å reise til henne og besøke henne en uke eller to, bare for å få møtt henne og se hvordan ting er mellom oss, om vi i det hele tatt passer sammen på ekte! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det er jo litt skummelt å skulle reise alene til noen du aldri har møtt før, jeg vet jo ikke hvordan det vil bli, selv om hun virker veldig ekte og ærlig av seg.. Hva syntes dere jeg burde gjøre? Noen meninger? Tror dere det kan være verdt et forsøk, eller er det bare å glemme? Noen som har erfaring med å være sammen med noen som bor i et annet land?

 

Beklager for et rotete innlegg! Og takk på forhånd for svar :D 

Anonymkode: c0c86...f8b

 

Innlegget er endret, identifiserende informasjon er fjernet. 

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[stan]

Det er jo en sjanse å ta 

Jeg ville reist, men tatt inn på hotell. Så kan dere møtes på et nøytralt sted, en cafe eller noe. 

Men begge må jo stille seg spørsmålet om du er villig til å flytte til et annet land pga kjærligheten. 

[Chiubi]

Først og fremst må dere møtes. Mange har opplevd å være "nettforelsket", men når de har møtt vedkommende, har ikke kjemien vært til stede. Husk at alle er ikke som de gir seg ut for på nett. Hva om dere tar ferie sammen på et nøytralt sted, med hvert sitt hotellrom for sikkerhets skyld? 

[AnonymBruker]

Jeg antar at dere har hatt på webcam eller lignende så dere vet at dere ikke er noen andre osv. Synes du skal ta sjansen, reis dit i sommer på ferie og opplev byen hun bor i, du får jo uansett ferie om det ikke klaffer mellom dere  

Anonymkode: 21c75...a09

[AnonymBruker]

Et aber er jo at om hun studerer [fjernet], er hun jo ikke [fjernet] i Norge...

Anonymkode: 61ded...0b3

 

Identifiserende informasjon fjernet

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[Elsoo]

Jeg ble kjent med en fra Belgia slik. Vi pratet mye over nettet og etter et par mnd kom han på besøk til meg i en uke. Jeg var helt nervevrak dagen han kom, både litt redd og veldig spent på hvordan oppholdet kom til å bli. Første dagen var litt anspent men vi passet utrolig godt sammen! Vi holdte på i et halvt års tid før avstanden tok knekken på forholdet 😯 selv om det ikke fungerte angrer jeg ikke, og anbefaler deg å prøve 😊

[AnonymBruker]

Så utrolig koselig. Jeg blir helt varm inni meg. 

Sørg for å ha en videochat før du bestemmer deg for å dra.

Du bør i alle fall ha møtt henne noen ganger før du begynner å tenke i baner om hvem som skal flytte hvor.

 

Anonymkode: e9fb4...e47

Innlegget er endret.

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Hei igjen!! Ts her.. Beklager at jeg ikke svarer før nå! Takk for så mange svar!!  Jeg har virkelig fått følelser for henne nå.. Vi snakker samme store deler av døgnet (og hele natta)  Og jeg har bare kjent henne i 2 uker!! Vi har skypet et par ganger, og hun er virkelig bare helt fantastisk... Hun bor alene i et hus, og har 3 år igjen av utdannelsen. Jeg skal starte på et studie her i Norge til høsten, som er ganske så anvendelig når det gjelder jobb, jeg regner med at jeg kan få jobb nesten hvor det skal være med denne utdannelsen (vil ikke si hva det er i frykt for å bli gjenkjent ). Så for den del må det nok bli jeg som må flytte, men jeg ser for meg at om 3 år når jeg er ferdig utdannet så vil det ikke være et problem dersom vi fortsatt er sammen, jeg er villig til å "ofre" det for henne.. Vi kan jo alltids ha et feriehus i Norge, og jeg har mye familie jeg kan besøke!

 

Jeg håper bare at vi kommer oss igjennom disse 3 årene.. Jeg ser for meg at vi vil være sammen i alt av ferier når det er mulig, og skype ofte, så sånn sett vil vi jo få være sammen noe og i allefall holde kontakten. Jeg kan ta den utdannelsen jeg skal begynne på i hennes land også, jeg har undersøkt det.. Og den vil være godkjent internasjonalt.. Så jeg har vurdert såvidt å søke der, slik at jeg kan ta utdannelsen også der, men jeg blir for skremt av tanken på det, jeg syntes det er for tidlig å skulle forlate alt nå, med tanke på at vi ikke har møttes, og jeg syntes vi bør la det gå en del tid før noen av oss bestemmer seg for å flytte. Så jeg har bestemt meg for å i allefall ta utdannelsen min i Norge. Så får vi 3 år på oss til å bli kjent og virkelig være sikker på at vi ønsker å bo sammen og jeg tror alt vil føles mye tryggere da. 

 

Jeg har planer om å reise å besøke henne i en uke eller to i sommer, jeg må bare mote meg opp til å snakke med foreldrene mine om det (som kommer til å få sjokk og freake fullstendig ut, over både det ene og det andre )... Ønsk meg lykke til!!

Tror dere dette kan være en plan? Tror dere vi kan ha sjanse til å overleve disse 3 årene? Er jeg egoistisk som vil vente med å flytte ned dit?  Hva ville dere gjort om dere var (snart) fylt 20 år og kom i denne situasjonen? :o Beklager masse teite spm 

Anonymkode: c0c86...f8b

 

Innlegget er endret for identifiserende informasjon

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Ts igjen.. Ps det studiet har mulighet for oppstart både på høsten og på våren. Så dersom det skulle bli for vanskelig med avstanden kan jeg jo evt bare avslutte i Norge og starte igjen på det der.. Det er foreløpig bare en "kriseplan", planen nå er i allefall og ta og fullføre studiet i Norge, slik at jeg på en måte "safer" meg dersom ting skulle gå galt mellom oss 

Anonymkode: c0c86...f8b

 

Innlegget er endret for identifiserende informasjon

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Den 5.5.2016 at 11.41, AnonymBruker skrev:

Hei igjen!! Ts her.. Beklager at jeg ikke svarer før nå! Takk for så mange svar!!  Jeg har virkelig fått følelser for henne nå.. Vi snakker samme store deler av døgnet (og hele natta)  Og jeg har bare kjent henne i 2 uker!! Vi har skypet et par ganger, og hun er virkelig bare helt fantastisk... Hun bor alene i et hus, og har 3 år igjen av utdannelsen. Jeg skal starte på et studie her i Norge til høsten, som er ganske så anvendelig når det gjelder jobb, jeg regner med at jeg kan få jobb nesten hvor det skal være med denne utdannelsen (vil ikke si hva det er i frykt for å bli gjenkjent ). Så for den del må det nok bli jeg som må flytte, men jeg ser for meg at om 3 år når jeg er ferdig utdannet så vil det ikke være et problem dersom vi fortsatt er sammen, jeg er villig til å "ofre" det for henne..  Vi kan jo alltids ha et feriehus i Norge, og jeg har mye familie jeg kan besøke!

 

Jeg håper bare at vi kommer oss igjennom disse 3 årene.. Jeg ser for meg at vi vil være sammen i alt av ferier når det er mulig, og skype ofte, så sånn sett vil vi jo få være sammen noe og i allefall holde kontakten. Jeg kan ta den utdannelsen jeg skal begynne på i hennes land også, jeg har undersøkt det.. Og den vil være godkjent internasjonalt.. Så jeg har vurdert såvidt å søke der, slik at jeg kan ta utdannelsen også der, men jeg blir for skremt av tanken på det, jeg syntes det er for tidlig å skulle forlate alt nå, med tanke på at vi ikke har møttes, og jeg syntes vi bør la det gå en del tid før noen av oss bestemmer seg for å flytte. Så jeg har bestemt meg for å i allefall ta utdannelsen min i Norge. Så får vi 3 år på oss til å bli kjent og virkelig være sikker på at vi ønsker å bo sammen og jeg tror alt vil føles mye tryggere da. 

 

Jeg har planer om å reise å besøke henne i en uke eller to i sommer, jeg må bare mote meg opp til å snakke med foreldrene mine om det (som kommer til å få sjokk og freake fullstendig ut, over både det ene og det andre )... Ønsk meg lykke til!!

Tror dere dette kan være en plan? Tror dere vi kan ha sjanse til å overleve disse 3 årene? Er jeg egoistisk som vil vente med å flytte ned dit?  Hva ville dere gjort om dere var (snart) fylt 20 år og kom i denne situasjonen? :o Beklager masse teite spm 

Anonymkode: c0c86...f8b

Du er jo voksen, du trenger ikke å si "mamma og pappa, jeg reiser i juli, jeg skal møte en som heter Beate, og vi har vært nettkjærester en stund". 

Og sånn ellers tenker jeg at du ikke trenger å tenke så mye på hvorvidt du skal flytte sammen med denne dama om tre år nå da dere har "kjent" hverandre i 2 uker. Skjønner at det er spennende og spesielt for deg, da du slik jeg tolker det aldri har vært i et forhold (i hvert fall ikke med en jente) før, men prøv å ro deg litt ned. Det er langt frem til evt. fast forhold og ikke minst samboerskap.

Lykke til, man vet aldri, kanskje det er den store kjærligheten. Hvis ikke, den som intet våger etc.

Anonymkode: b786b...b1e

 

sitat endret

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[Tekopper]

Lykke til TS 😊 prøv å ikke overtenk fremtiden for mye akkurat nå og fokuser på at dere skal møtes igjen virkeligheten snart.

[stan]

Lykke til. Hold oss oppdatert ☺👍

[AnonymBruker]

Du kan ha en ting, avstand eller et forhold. Det er ihvertfall min personlige mening.

Anonymkode: 604ea...6db

[Gjest Linaria]

Synes absolutt du skal reise dit. Jeg hadde ei bestevenninne der en stund og vi besøkte hverandre ofte.Jeg kunne bestenne meg bare noen dager før for å besøke henne.

Har selv hatt avstandsforhold til en i Skottland. Det startet ca. et halvt år før jeg skulle flytte dit, men forholdet tok slutt før jeg rakk  flytte. Vi møttes noen ganger i Skottland og en gang i Norge. Problemet for meg var at vi var alt for mye sammen når vi faktisk var i samme land. Jeg likte ham og ville være sammen med ham, men ikke HELE tiden 24/7 i to uker. Var vel en del andre ting som heller ikke stemte, og avstanden gjorde det vanskelig, men jeg tror absolutt folk kan få det til i dag når det er så billig å reise rundt i Europa, om dere greier å faktisk besøke hverandre ofte. 

Endret 5. juni 2016 av Linaria
Identifiserende informasjon fjernet. Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Ts her, oppdatering.. Ja.. Vi snakket myye i forrige uke, og uka før der.. I slutten av forrige uke snakket vi om dette problemet med avstanden, og om at det kom til å bli så tungt å ikke kunne bo samme sted på i allefall 3 år, pga jeg vil ta utdannelsen min i Norge.. Jeg mener, jeg har jo bare kjent henne i noen få uker, og aldri møtt henne (!) Så jeg ser ikke for meg å flytte ned dit med det første for å studere akkurat, jeg trives så godt her i Norge, og har familie og venner her som jeg er sterkt knyttet til.. 

 

Vi har også snakket om hva som kan skje etter begge er utdannet..

Jeg har grublet mye på dette nå, og innsett at jeg nok ikke er villig til å forlate norge pga familien og at jeg generelt sett trives så godt, og med all den fine naturen jeg har rundt <3 

Hun derimot bor alene, i en ganske stor by.. Hun har ikke noen kontakt med familie, (av grunner som jeg forstår veldig godt). Så det er ikke det som vil holde henne igjen der, det et kun jobben! Hun sier at det ser så vakkert ut her og at hun ville elsket å bo i Norge, men det er jo tydeligvis ikke mulig, så jeg vet ikke om det er noe vits i å fortsette med dette, det er så vondt å tenke på.. 

I helgen, og etter at vi diskuterte disse problemene så har hun svart kort på meldingene mine, og sender lite mld selv.. men hun sender meg fortsatt hjerter og sier at hun savner meg, at vi ville ha passet så godt sammen osv.. Så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro lenger.. Jeg vurderer å reise til henne på besøk en uke i sommer, men jeg er så usikker på om jeg bør gjøre det eller bare la være nå. Noen tips? 

Anonymkode: c0c86...f8b

 

Innlegget er endret for identifiserende informasjon

Bond, forumansvarlig

Endret 5. juni 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Hvis det er prat om at dere ikke kan møtes så mye og det er lenge til dere kan bo i sammen/være sammen "hele tiden". hadde jeg droppet det, har du ikke lyst på en kjæreste du kan snakke med og møtes når som helst?

Høres ut som å gjøre ting mye mer komplisert enn det behøver å være, få deg kjæreste som bor der du bor. Er mitt råd,

tror det kommer til bli jævlig hardt med ett avstands forhold, er det verd virkelig verd det? Jeg tenker nei,

Hadde dere vært sammen på forveien og dere skulle studere/jobbe i andre land hadde det vært anderledes,men her har du mulighet til droppe det. Og hadde gjort det.

Anonymkode: 02183...f47

[AnonymBruker]

Den 10.5.2016 at 13.16, AnonymBruker skrev:

Ts her, oppdatering.. Ja.. Vi snakket myye i forrige uke, og uka før der.. I slutten av forrige uke snakket vi om dette problemet med avstanden, og om at det kom til å bli så tungt å ikke kunne bo samme sted på i allefall 3 år, pga jeg vil ta utdannelsen min i Norge.. Jeg mener, jeg har jo bare kjent henne i noen få uker, og aldri møtt henne (!) Så jeg ser ikke for meg å flytte ned dit med det første for å studere akkurat, jeg trives så godt her i Norge, og har familie og venner her som jeg er sterkt knyttet til.. 

 

Vi har også snakket om hva som kan skje etter begge er utdannet..

Jeg har grublet mye på dette nå, og innsett at jeg nok ikke er villig til å forlate norge pga familien og at jeg generelt sett trives så godt, og med all den fine naturen jeg har rundt <3 

Hun derimot bor alene, i en ganske stor by.. Hun har ikke noen kontakt med familie, (av grunner som jeg forstår veldig godt). Så det er ikke det som vil holde henne igjen der, det et kun jobben!  Hun sier at det ser så vakkert ut her og at hun ville elsket å bo i Norge, men det er jo tydeligvis ikke mulig, så jeg vet ikke om det er noe vits i å fortsette med dette, det er så vondt å tenke på.. 

I helgen, og etter at vi diskuterte disse problemene så har hun svart kort på meldingene mine, og sender lite mld selv.. men hun sender meg fortsatt hjerter og sier at hun savner meg, at vi ville ha passet så godt sammen osv.. Så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro lenger.. Jeg vurderer å reise til henne på besøk en uke i sommer, men jeg er så usikker på om jeg bør gjøre det eller bare la være nå. Noen tips? 

Anonymkode: c0c86...f8b

Ikke lag livet mer komplisert enn det behøver å være...

Er mitt råd.

Anonymkode: 02183...f47

Endret 5. juni 2016 av Bond
sitat endret, Bond, forumansvarlig