Sorg gir ikke rett til sykemelding

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en komplisert sak pga at folk har ulik terskel for å holde seg hjemme fra jobb. 

F.eks Kari kommer hjem til sin sønn og finner at han har hengt seg i garasjen. De fleste skjønner at det kan ta litt tid før hun greier å gjøre jobben sin, og at hun trenger noe å leve av da også. 

Marit kan ha en holdning om at man må ta seg tid til følelser i mer normale livssituasjoner,  som at samboer gjennom 3 år avslutter forholdet i en vinglete prosess over 2 måneder. Da trenger man arbeidstiden til å bearbeide sårede følelser og må slippe stress på jobben. 

Marit kan være vel så insisterende på sykemelding som Kari, men hvis det blir fritt fram for alle Marit-typer er prisen høy for samfunnet.

Anonymkode: 81959...af7

Anonymkode: beee4...aea

[AnonymBruker]

Dessverre har man i utgangspunktet ikke rett til sykemelding ved sorg nei, uansett hvor dyp den er. Det eneste er hvis du f. eks. får så store depresjoner at det gir deg nedsatt helse som igjen kan være grunnlag for sykemelding. Men sorg i seg selv er ikke gjenstand for noen spesielle rettigheter selv om det kanskje burde være slik. 

 

Anonymkode: 1da86...4dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en komplisert sak pga at folk har ulik terskel for å holde seg hjemme fra jobb. 

F.eks Kari kommer hjem til sin sønn og finner at han har hengt seg i garasjen. De fleste skjønner at det kan ta litt tid før hun greier å gjøre jobben sin, og at hun trenger noe å leve av da også. 

Marit kan ha en holdning om at man må ta seg tid til følelser i mer normale livssituasjoner,  som at samboer gjennom 3 år avslutter forholdet i en vinglete prosess over 2 måneder. Da trenger man arbeidstiden til å bearbeide sårede følelser og må slippe stress på jobben. 

Marit kan være vel så insisterende på sykemelding som Kari, men hvis det blir fritt fram for alle Marit-typer er prisen høy for samfunnet.

Anonymkode: 81959...af7

Prisen blir nok høyere for samfunnet ja, men det hadde vi likevel kanskje hatt mulighet til dersom man hadde hatt færre som stod utenfor arbeidslivet. Snakker ikke om syke, men det er dessverre mange som lurer seg unna arbeidslivet fordi de ikke gidder, og som på ulike vis lever på NAV. Det kommer til å koste oss dyrt etterhvert, vi kan se langt etter noen særlig utvidelser av ordninger på grunnlag av sorg, i tillegg må vi også regne med å miste rettigheter som faktisk er der per i dag. I verste fall er hele velferdsstaten lagt ned om 10-20 år.

Så dessverre. Med så mange spekulanter i velferdsordningene og så stor grad av innvandring av mennesker som har svært få forutsetninger for å bidra positivt rent økonomisk, så kan vi heller ikke ta oss råd til noe annet. 

Anonymkode: 1da86...4dd

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en komplisert sak pga at folk har ulik terskel for å holde seg hjemme fra jobb. 

F.eks Kari kommer hjem til sin sønn og finner at han har hengt seg i garasjen. De fleste skjønner at det kan ta litt tid før hun greier å gjøre jobben sin, og at hun trenger noe å leve av da også. 

Marit kan ha en holdning om at man må ta seg tid til følelser i mer normale livssituasjoner,  som at samboer gjennom 3 år avslutter forholdet i en vinglete prosess over 2 måneder. Da trenger man arbeidstiden til å bearbeide sårede følelser og må slippe stress på jobben. 

Marit kan være vel så insisterende på sykemelding som Kari, men hvis det blir fritt fram for alle Marit-typer er prisen høy for samfunnet.

Anonymkode: 81959...af7

Beklager sitatkluss over. 

Ja, det er komplisert, men slik er det jo allerede i dag! Det blir jo ikke mer komplisert om "sorg" tar over for "depresjon" i en del av sykemeldingstilfellene. Folk får jo sykemelding i dag pga sorg, så legene må jo allerede vurdere hvor grensa går - spørsmålet er bare om man skal la legene slippe å dikte opp rare diagnoser. 

Selv er jeg nå sykemeldt med diagnosen "depresjonslignende følelse". Altså... Hvordan i svarteste er det en mer legitim grunn enn sorg?! Det er jo så diffust at det er umulig å forholde seg til, høres ut som jeg er sykemeldt fordi jeg går rundt og føler meg trist. Det er mye tull ute og går i dette diagnosesystemet, og systemet har ikke vondt av en gjennomgang, slik at sykemeldingene bedre reflekterer faktisk situasjon. Det endrer jo ikke på hva folk_faktisk_ blir sykemeldt på grunn av, det stiller ikke mindre krav til legen (de må fortsatt vurdere hvert tilfelle!), men det vil gi et mer riktig bilde av realiteten. Hvis ikke er det jo helt meningsløst med å skulle skrive en diagnose i sykemeldinga i det hele tatt, hvis de ikke skal reflektere realiteten. 

 

Anonymkode: beee4...aea

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man har krav på to ukers permisjon fra jobben på grunn av dødsfall i nærmeste familie. 

Anonymkode: f30be...b60

Vi har bare 3 dager  

Anonymkode: a68ef...baa

[Kristanna]

Det er ikke irrelevant hvilken diagnose man får på papiret, det kan få følger senere når man f.eks skal søke om livsforsikring.

Sorg burde absolutt vært en egen diagnose, så må det jo være opp til fastlegen og vurdere hvor alvorlig sorgen er, og om personen trengs sykemeldes.

[AnonymBruker]

Sorg er ingen sykdom, men sorg kan gjøre en syk. NAV kommer til å bli strengere, strengere og strengere på grunn av den høye befolkningensveksten i Norge. 

Anonymkode: ab64c...44d

[AnonymBruker]

Den ‎30‎.‎04‎.‎2016 at 13.27, AnonymBruker skrev:

I kjølvannet av den grusomme helikopterulykken tenker man jo hvor ufattelig vondt de pårørende nå må ha det. Hadde dette rammet meg, hadde jeg nok gått rett i kjelleren. Synes så ufattelig synd på de som mistet sine i ulykken.

Er det ikke merkelig at leger ikke har lov å sykemelde mennesker som er i dyp sorg? De er rett og slett nødt til å "jukse" ved å gi vedkommende en psykiatrisk diagonse. Det synes jeg er helt uhørt. Det blir helt feil at man skal registreres med psykisk sykdom når man er i sorg.

De som har klekket ut dette regelverket kan umulig ha opplevd på kroppen hva det vil si å miste sine nærmeste. Det er absurd at man kan bruke egenmelding pga vondt i en tå, men ikke når man mister et barn eller en ektemake.

Nå er det på tide at sorg faktisk blir en gyldig grunn for sykemelding!

Anonymkode: fdd81...dd0

Ikke enig, det er mange som har kjærlighetssorg, det gir heller ikke grunn til sykemelding, noen har kjærlighetssorg i 2 år, hvordan skal samfunnet vårt bli da ?

Anonymkode: 66ba9...fa5

[AnonymBruker]

De bør jo kunne se an sorgen. Mister mann barn eller ektefelle, så er jo det mye mer traumatiserende enn kjærlighetssorg.

Man kan og ta egenmelding ved sorg, som ikke er like voldsom. Jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang, og det varte i 2 år. Men, jeg var på jobb hver dag. For jeg hadde det bedre på jobb, enn å bare ligge hjemme å drukne meg i sorgen. De 2 første dagene på jobb, så gikk jeg mer i min egen verden, gikk med gråten i halsen, og måtte noen turer på do for å gråte. Jeg dro og på trening hver dag de første ukene. Så og på kjærlighetsfilmer, spiste is og bare gråt. Men jeg måtte ut og opprettholde mitt vanlige liv, med jobb, trening og venner, for å ikke gå helt i kjelleren.

Hadde jeg mistet barnet mitt derimot, så hadde jeg ikke klart verken jobb, trening eller venner på lang tid.

Anonymkode: 8c943...715

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De bør jo kunne se an sorgen. Mister mann barn eller ektefelle, så er jo det mye mer traumatiserende enn kjærlighetssorg.

Man kan og ta egenmelding ved sorg, som ikke er like voldsom. Jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang, og det varte i 2 år. Men, jeg var på jobb hver dag. For jeg hadde det bedre på jobb, enn å bare ligge hjemme å drukne meg i sorgen. De 2 første dagene på jobb, så gikk jeg mer i min egen verden, gikk med gråten i halsen, og måtte noen turer på do for å gråte. Jeg dro og på trening hver dag de første ukene. Så og på kjærlighetsfilmer, spiste is og bare gråt. Men jeg måtte ut og opprettholde mitt vanlige liv, med jobb, trening og venner, for å ikke gå helt i kjelleren.

Hadde jeg mistet barnet mitt derimot, så hadde jeg ikke klart verken jobb, trening eller venner på lang tid.

Anonymkode: 8c943...715

Det å miste ektefelle er ikke mer traumatiserende enn å miste en kjæreste eller forlovede man er glad i.Det å miste et barn, ja da vil jeg tro at de fleste blir sykemeldt en stund.Det er heldigvis ikke så vanlig å miste et barn.

Anonymkode: 66ba9...fa5

[Luckiness]

Jeg vet ikke hvordan leger sykemelder mennesker i sorg. Men det finnes flere forskjellige permisjoner og støtte man som arbeidstaker kan søke om. Deriblant velferdspermisjon, omsorgspermisjon og pleiepenger. 

Velferdspermisjon er med eller uten lønn (kommer an på arbeidsgiver, tariffavtaler, interne avtaler). Man har rett på inntil 10 dager. 

Må man ta seg fri og få pleiepenger for å pleie av nær pårørende ved livets slutt i inntil 60 dager. Man kan også søke om pleiepenger (NAV) ved andre situasjoner, som alvorlig sykdom, men uten at den nødvendigvis fører til død. Dette er så lenge pleien foregår i hjemmet. 

Man kan også søke omsorgslønn ved omsorgsarbeid til en pårørende. 

Dette vil si at man som arbeidstaker ikke nødvendigvis behøver å tape for mye penger ved behov for fri i formindelse med dødsfall i nærmeste familie, pleie til en du er nær pårørende til osv. 

Link: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/kreft/parorendes-rettigheter-10484.html

[AnonymBruker]

Den 30. april 2016 at 14.09, Prestekragen skrev:

Forstår frustrasjonen, men det viktigste er at man FÅR en sykmelding når man er i sorg, og ikke hvilken grunn som står på papiret. Mange klarer ikke fungere når de er påvirket av dyp sorg/tap av familie, og helt ærlig så hadde jeg ikke brydd meg om hvilken grunn legen måtte funnet på for å "gyldiggjøre" sykmeldingen min.

Den dagen du blir nektet uføreforsikring, fordi diagnosen depresjon dukker opp i stedet for sorg, så kan det hende du ville brydd deg om det.

Anonymkode: c3c7e...b9d

[AnonymBruker]

Den 30.4.2016 at 14.27, Sulosi skrev:

Det er en diagnose som passer til sorgreaksjoner som er for store til at man klarer å fungere i jobb. Den heter "akutt krisereaksjon". 

Har den diagnosen eksistert lenge?

Har fastleger kunnskap om den diagnosen?

Anonymkode: d845d...628

[Sulosi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har den diagnosen eksistert lenge?

Har fastleger kunnskap om den diagnosen?

Anonymkode: d845d...628

Det kan jeg ikke svare på men jeg vet diagnosen blir brukt av noen leger og at den blir godtatt av NAV. Om ikke hadde nok sykemeldingene kommet i "retur" fra nav. Om det er rett diagnose for en helt normal sorgreaksjon vet jeg heller ikke men dem er ganske beskrivende de gangene man går såpass i kjelleren pga ytre omstendigheter at man ikke fungerer på jobb.

For mange vil jobben være en god ting i en vanskelig tid men noen mennesker blir såpass utafor seg selv at de ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene. For noe dager kan man se gjennom fingrene på jobb men når det strekker ut i tid og går ut over andre ansatte, klienter, pasienter ol så sier det seg selv at jobb ikke fungerer. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sulosi skrev:

Det kan jeg ikke svare på men jeg vet diagnosen blir brukt av noen leger og at den blir godtatt av NAV. Om ikke hadde nok sykemeldingene kommet i "retur" fra nav. Om det er rett diagnose for en helt normal sorgreaksjon vet jeg heller ikke men dem er ganske beskrivende de gangene man går såpass i kjelleren pga ytre omstendigheter at man ikke fungerer på jobb.

For mange vil jobben være en god ting i en vanskelig tid men noen mennesker blir såpass utafor seg selv at de ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene. For noe dager kan man se gjennom fingrene på jobb men når det strekker ut i tid og går ut over andre ansatte, klienter, pasienter ol så sier det seg selv at jobb ikke fungerer. 

Tusen takk for utfyllende svar!

Anonymkode: d845d...628

[Gjest incognita]

"Sorg" i seg selv er ingen diagnose, men følgene dette har på kropp og sinn er følgelig grunnlag for sykemelding i mange tilfeller.

Den mest vanlige, godkjente diagnosen brukt i slike tilfeller er "psykisk ubalanse, situasjonsbetinget." Denne diagnosen skal ikke få noen etterfølge for pasienten mht forsikringer osv.

Når det gjelder en egen diagnose for sorg eller det å være nærmeste pårørende i eksempelvis en svært belastende sykdomsfase, er dette noe som jeg har grunn til å tro vil være på plass innen et par år.

Endret 1. mai 2016 av incognita

[ajarRun]

Sykemeldingen inneholder da ingen grunn, den bare sier at du er syk. Dog har jeg aldri vært sykemeldt fra annet enn studier da.

Selvsagt må man være syk for å få sykemelding, det er jo hele poenget med en sykemelding og det er jo selve definisjonen. 

Om det skulle vært mulig å få fri for andre grunner er en helt annen diskusjon.

[AnonymBruker]

Men.... en sykmelding, for hvor lenge da? Noen kan være i en dyp sorg i flere år. Skal en bedrift da betale for alle disse årene? 

 

Anonymkode: 9edc8...63c

[AnonymBruker]

Mange psykiatriske diagnoser er faktisk reaksjon på situasjoner og hendelser som "er naturlige". Diagnosen PTSD f.eks er en stressreaksjon hvor man "reagerer normalt på noe som har vært unormalt".
Jeg har diagnosen PTSD og blir fortalt av behandlere og leger at det er normalt å reagere slik jeg gjør, men samtidig rart at man satt i et "sykt" system. Å være sykemeldt pga sorg eller ekstreme situasjoner (raskt dødsfall, voldtekt osv) burde hete noe annet. 

Anonymkode: ca338...99f

[Gjest incognita]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men.... en sykmelding, for hvor lenge da? Noen kan være i en dyp sorg i flere år. Skal en bedrift da betale for alle disse årene? 

 

Anonymkode: 9edc8...63c

Arbeidsgiver betaler kun for de første 16 dagene av sykemeldingen. Etter dette er det nav som betaler, eventuelt forskutterer arbeidsgiver og får refundert av nav.

Endret 1. mai 2016 av incognita