Fødselsangst ! Trenger din hjelp !

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig angst for fødselen, og har hatt dette i flere år. Nå er jeg gravid , og veldig glad for det! Men,frykten blir større og større hvor lenger jeg kommer på vei og jeg er livredd ! 

Jeg har snakket med jordmor og lege, og meldt meg til forberedende kurs og prøver å jobbe med frykten. 

Jeg ønsker å prøve å føde vanlig , og ikke et planlagt keisersnitt ... Jeg har både hørt og lest mange skrekk historier , så jeg hadde håpet på at noen av dere kan fortelle om en fin fødsel, og om fødsler som ikke har vært så ille som mange sier ... Jeg er fult klar over at det vil være mye smerte og vondt , men håper på lott oppmuntring om fødsler som har gått bra  

min største frykt er rifter og å bli klipt ( selv om folk sier man ikke merker dette..) også redd for å få panikk og smertene... 

Anonymkode: 908ab...efe

[Sulosi]

Det sies at første fødsel er verre enn når man får nr 2 og 3 men det er ikke sant. Jeg hadde en flott fødsel. Pust gjennom riene og se for deg at du surfer på en bølge, det hjalp meg gjennom såpass at jeg ikke brukte lystgassen før overgangsriene. Når pressriene kom i gang la jeg den bort. Jeg ble ikke klippet og følte aldri behov for noe mere smertestillende. En god dose stahet er heller ikke å forakte. At du har bestemt deg for en naturlig fødsel er ett stort skritt i riktig retning tenker jeg.

Masse lykke til

[AnonymBruker]

Vet du var du er mest redd for? Det kan hjelpe for å vet hvor vi skal fokusere anbefalinger

Anonymkode: 2798c...494

[AnonymBruker]

Ja, som jeg skrev nederst er jeg mest redd for panikken over smertene, rifter ( dette er vel nr 1 grunn for redselen) eller blir klippet... 

Anonymkode: 908ab...efe

[FrøkenMånestråle]

Jeg hadde en fin fødsel, fødte på 8 timer, revnet ikke, klippet ikke og fikk ingen rifter. Ikke noe problem, heller en fødsel enn å gå til tannlegen for min del  Det kommer til å gå bra, prøv å ikke tenk så mye på det.

[Sulosi]

Jeg fikk en rift men vet du, det var ikke vondt i det hele tatt. Man kjenner hodet presser og på ett tiendedels sekund letter presset. Ingen smerte eller følelse I huden annet enn at trykket letter. Samme opplevelsen hadde jeg på fødsel nr 2 og da ble jeg klippet. 

[Nepenthe]

Jeg fikk en rift, men det kjente jeg ikke i det hele tatt. Med en gang hode og skuldre var ute, så forsvant alle smerter. Etter morkaken var ute, sydde jordmor to sting innvendig. Fikk først på en bedøvelsesspray, den var kald. Stingene ble fjernet en uke etterpå. Hadde aldri noe problem med å gå på do eller noenting. Jeg vet om folk som revnet alle veier, men som er helt som før. 

Dette kommer til å gå bra! Fokuser på god pust og tenk positivt. Dette ordner du 

[A4-livet]

Jeg hadde en kjempefin fødsel. 9 timer fra første rie, 4 timer aktiv fødsel. Var vondt, men helt overkommelig. Følte aldri at jeg begynte å få panikk, men ble litt skuffet da de ikke rakk å sette epidural (anestesilegen sto og gjorde klar sprøyta da de så de ikke kom til å rekke det). I ettertid er jeg imidlertid glad de ikke rakk det siden fødselen var så rask og fin. Sydde et par sting etterpå, men merket verken at jeg revnet eller at de sydde. Merket ikke noe til stingene i ettertid heller, var bare litt støl i underlivet.

Nå er jeg gravid igjen og gleder meg til å oppleve det igjen

[Gjest Runforit]

Lang og hard fødsel og måtte bli satt i gang. Men smertene er mer intense og slitsomme og kommer i bølger. Det er absolutt ikke som du innbiller deg de skal være og det skremte meg ikke fra å kunne gjøre det igjen  I sekundet babyen ble lagt på brystet mitt så var det egentlig glemt hvor mange timer vi hadde holdt på. Formen var fin og jeg var oppe og gikk med en gang etter ungen var ute og tok en lang dusj(en av de beste dusjene noensinne!) 

 

[Gjest Fjotteri]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, som jeg skrev nederst er jeg mest redd for panikken over smertene, rifter ( dette er vel nr 1 grunn for redselen) eller blir klippet... 

Anonymkode: 908ab...efe

Jeg ble satt igang, hadde ineffektive rier, måtte monitorere baby underveis(altså de måtte sjekke med en ledning på hodet hans innvendig i meg), det ble sugekoppforløsning og jeg måtte klippes. Pressfasen varte i ca 75 min.

Jeg husker dette som en fin opplevelse, og fikk aldri panikk. Grunnen til det kan jo være mye, men jeg hadde øvd på helt vanligepusteøvelser egentlig i endel år ifbm sangundervisning, og hentet bare frem teknikken igjen når jeg forberedte meg til fødsel.

Det er veldig enkelt, handler bare om å puste rolig ned i magen- samt lære seg den "hundepustingen" en trenger når det ikke enda er tid for å presse. 

En periode klarte jeg ikke lengre puste kontrollert og dypt, og da prøvde jeg holde fokus på andre måter. Eksempelvis kløp jeg meg selv hardt i låret når smertene var verst, det gir litt fokus innover og bidrar til konsentrasjon på noe spesifikt. Ikke fordi klypingen gjorde vondt, men bare fordi jeg fant noe å konsentrere meg mot og få litt fokus bort fra "nå er det vondt".  

Jeg aksepterte også før fødsel at ja, dette kunne bli vondt i mange skalaer, kanskje ting gikk litt ut av kontroll, eller kanskje det ble KS. Jeg fokuserte på at sålenge det gikk bra med barnet og meg, så var det målet. 

Klipping gikk veldig greit, fikk bedøvelse og kjente virkelig ingenting. 

Fokus på pust og spesielt den hundepustingen(raske pust i bryst og ikke mage) hindrer unødig pressing på feil tidspunkt, og det kan faktisk hindre revning.

Hør etter på hva de sier du skal gjøre, og fokuserer på å jobbe med kroppen og ikke mot. Det kan du øve på om du får kynnere for eksempel. Det er ubehagelig, og da kan du enten stritte imot og tenke "nei, jeg vil ikke ha vondt" eller du kan fokusere på "slappe av, puste rolig og bare vente til det går over". 

Ved store smerter hadde jeg mer vanskelig for å holde det fokuset, men da er det ofte bare kort tid igjen av fødselen. 

Fødsel er bare noen timer, husk på det

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp født for første gang og syntes det var helt greit. Hadde ikke sterke rier før ved 6 cm åpning, og fra da til baby var ute så gikk det bare en time. Baby hadde navlestreng rundt halsen så det ble mye leger osv den siste timen, og jeg syns i grunn det var verre enn smertene. Det ble festet sugekopp,men de  slapp å bruke den. Fikk en liten overfladisk rift på siden av åpningen. Merket aldri noe til det,  sydde 2-3 sting for å slippe sviing når jeg skulle tisse.

Anonymkode: 253d7...03c

[AnonymBruker]

Jeg fødte for to måneder siden og det var helt ok opplevelse. Var jo vondt, men tok bare noen timer. Revnet litt, men det merket jeg ikke. Gjorde ikke så vondt å sy stingene heller. Føder igjen anytime, null stress

Anonymkode: 0ac51...19d

[Sulosi]

Ja jeg føder glatt en gang til, gjerne hjemme I stua. Synd jeg ikke skal ha flere barn da....

[Gjest Hapi]

Det er noe som heter doula, som er relativt nytt i Norge, det er liksom en fødselsassistent. Kanskje det kan være noe? Her er en, jeg kjenner ikke til henne:
http://doula.no/

[AnonymBruker]

Min fødsel var kjempefin! 

Jeg husket skrekkhistoriene best jeg også, og trodde nesten at fine fødsler ikke eksisterte.. 

Mannen min var med. Trygt at han satt der på sidelinja og heiet under pressriene - ga meg saft med sugerør under mange timer hard jobbing. 

Jeg var mest redd for revning og for å få panikk. Jeg fikk absolutt ikke panikk. Jeg var rolig og behersket. Jobbet meg gjennom smertene med pusteteknikk. Jeg revnet litt, men det merket jeg ikke noe til. Ikke i etterkant heller. Såret var grodd når alt begynte å føles normalt nedentil. Var jo sår en lang stund etterpå! 

Pressriene var et kick. Ganske kul opplevelse faktisk. Jeg ante ikke hvilke krefter som bodde inni meg. Kjennes ut som heftige naturkrefter. Kroppen gjorde alt for meg. Jeg trengte bare å gjøre det den ba meg om.

Følte meg trygg. Visste at mange passet på. 

Følelsen jeg fikk når jeg endelig fikk se han. Blodig ble han lagt opp på magen min. Vidunderlig! !!!! Glemmer det ALDRI! Med en gang kravlet han helt selv oppover og fant puppen og begynte å suge. Nydelig opplevelse. 

Husker fødselen som noe veldig positivt. Er gravid igjen nå, og gruer meg ikke som forrige gang. Er bare opptatt av at det skal gå bra. Ikke redd for opplevelsen av å føde.

Håper du får en like fin opplevelse som jeg. Lykke til!

Anonymkode: 45046...e10

[Hennipcp]

Jeg var også veldig redd for å få panikk/ikke takle fødselen. Ble faktisk overrasket over meg selv og at jeg taklet det så bra, men når man først står i det er det liksom ikke så mye å gjøre med det, og man klarer det! Det var smertefullt, men absolutt ikke så gale som jeg hadde sett for meg. 

Skal sies at ting ikke gikk helt som det skulle, og det hele endte i akutt ks. Dette var min største frykt. Ikke det jeg ønsket meg, men det gikk fint det og ! ☺

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Hadde en veldig lett og fin fødsel og gleder meg til å forhåpentligvis få oppleve det igjen. Mye mindre vondt enn jeg hadde trodd på forhånd. Viktig å puste seg gjennom smerten, og gjør det du syns hjelper, noen syns det er best å stå, men jeg foretrakk å ligge i fosterstilling  i senga. 

Det som "hjalp" meg når jeg gruet meg og var redd før fødsel, var tanken på alle kvinnene som hadde gjort dette før meg og som klarte det, spesielt tenkte ej på kvinner jeg kjenner som jeg ser på som litt "svake", og  tanken på at om de klarte å føde, så skulle iallefall jeg klare det. ( er jo ikke så snillt å tenke sånn, men det hjalp for meg) 

Anonymkode: a58c2...8f1

[AnonymBruker]

Litt merkelig at du faktisk velger å bli gravid når du ikke tør å føde barnet. Ut skal det - om du vil eller ikke.

Bare tenk på hvor mange som har født før deg. Stort sett så går det bra. 

Anonymkode: dbdf8...d2f

[AnonymBruker]

Rart ? Jeg kan vel ønske meg barn selv om frykten er der ? Det er ganske mange som lider sv frykt og angst for fødselen! 

Ja , jeg vet jeg overlever men ønsket å høre positive historier om fødsel..

Anonymkode: 908ab...efe

[vyzvyz]

Denne tråden er super for oss som snart skal føde. Positive fødselshistorier er akkurat hva jeg trenger, kjenner jeg 👌🏻