Hvordan hadde du reagert hvis daten din ..

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn sett så er det jo kanskje best å si det tidlig  Hvordan hadde du reagert da? Ts

Anonymkode: 60032...9ff

Det var jeg som skrev jeg også har me over her. Mon erfaring med dette er at alle gangene jeg prøvde å skjule det bare gjorde det værre for meg selv for da ble det vanskeligere for den andre å forstå hvor syk jeg kunne være og ble mye misforståelser osv. Mens når jeg først turte å være ærlig fra første stund møtte jeg mye mer forståelse og fikk igang en dypere kommunikasjon med en gang istedet for så mye overfladisk skuespill. Det er jo ikke godt for noen menneskelige relasjoner man vil skal bli dype uansett. Jeg ville gått for å være ærlig fra første stund. Si at du har slitt med sykdom og lekk litt og litt i korte trekk om du får spørsmål om hva det var og hvordan det preget deg og preger deg i dag. Alle setter pris på åpenhet og på den måten blir du lettere å forstå om du f eks må avlyse en date i siste liten eller ikke orker å treffes på to uker også

Anonymkode: 3ab75...71c

[AnonymBruker]

2 timer siden, hog skrev:

 

Anonymkode: 60032...9ff

[Ananas.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for fint svar. Det siste forslaget ditt likte jeg veldig godt. "Tar vgs nå som privatist og grunnen til det kan man om ved en senere anledning". Det er en veldig fin måte å si det på! Den skal jeg ha i bakhodet  Lykke til med sykepleiestudiet. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

Den måten å si det på hadde jeg reagert negativt på. Enten fordi man sier det på en måte som får det til å høres ut som det kommer noe "skummelt" senere, eller fordi det hadde satt i gang en haug med spekulasjoner i hodet mitt (sier ikke at alle hadde reagert på samme måte). Jeg hadde rett og slett forventet noe annet enn det faktisk er da, noe verre eller mer tabu. Jeg hadde foretrukket å enten få greie på "hele pakka" senere eller å få vite årsaken (kort forklart) med en gang. Du hadde ikke trengt å gå i dybden, men en setning eller to hadde jeg satt pris på. Det er ikke uvanlig at folk begynner med vgs i din alder, så du klarer fint å si det på en måte som ikke virker skremmende, enten du inkluderer ME-perspektivet eller ikke. Jeg er ganske sikker på at en som er "redd" for ME dumper deg for det enten han får greie på det på date en eller fem, og da tenker jeg at det er like greit å finne ut av det med en gang, også for din egen del. Bare mine tanker, kan selvfølgelig hende at det fungerer helt fint med folk som tenker på en annen måte enn meg selv

[Sandie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ME. Hadde det vært en dealbreaker? Er relativt frisk nå, men er redd andre skal trekke seg unna når de hører om fortiden min. Får litt oppmerksomhet, men har ikke selvtillit til å bli med ut. Finner alltid på unnskyldinger. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

ME hadde ikke vært noe dealbreaker for min del.Og hadde du fortalt du hadde vært sengeliggende og tar vgs som privatist hadde jeg ikke reagert noe negativt på det heller.Det at du tar vgs som privatist viser jo bare at du tenker fremover og er i ferd med å hente deg inn igjen.Det i seg selv er jo bare positivt.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde ikke vært en dealbreaker. Jeg har ME selv og ikke engang greid å fullføre skole. Det er kjempe stort at du har greid å komme dit hvor du greier å ta fag som privatist nå Gratulerer!Forstår veldig godt at du er usikker på om andre vil se ned på deg, har sittet mye med den følelsen selv , og selvom jeg blir sjekket opp mye så orker jeg ikke bli med ut på vanlige aktiviteter og bli ordentlig kjent med noen så har gått mye i unnskyldninger her også. 
Men for et år siden skjedde det jeg trodde var umulig, jeg var åpen fra første stund for første gang, tidligere hadde jeg spilt frisk og bagatellisert sykdommen ovenfor andre, og mannen falt for meg like hardt selvom jeg følte meg som verdens dårligste kjæreste kandidat som bare hadde ligget i senga de siste årene og ikke kommet NOE sted med livet mitt.
Ikke la sykdommen definere deg, om noe, så har den bare gjort deg sterkere og klokere, og det vil folk som prater med deg i dybden merke og verdsette, man får et annet perspektiv på ting når man går gjennom noe sånt og det er beundringsverdig for de fleste! Du HAR ME, er ER ikke ME. Håper du innser dette etterhvert og får bygd opp selvtillitten din.
Jeg ville hvertfall ikke sett på det som noe dealbreaker, uavhengig av det at jeg har samme sykdom selv. Hadde jeg vært frisk og møtt en som var syk eller hatt livet på pause av forskjellige årsaker ville det uansett ikke vært en dealbreaker om kjemien ellers var bra.

Anonymkode: 3ab75...71c

Tusen takk  Jeg sliter ikke så mye med ME lengre. Blir kanskje raskere sliten enn andre, men jeg har energi til å gjøre det jeg vil. Sliter egentlig mest med selvtilliten nå. Den er egentlig på bunn etter disse årene med ME. Jeg har vært veldig alvorlig syk. Var totalt sengeliggende i flere år. Føler jeg har gått glipp av masse. Har jo ikke fått lært, erfart, opplevd og utviklet meg som andre som har vært friske har. Kjenner veldig på det, men prøver å ha troen på meg selv. Hvordan er formen din nå? Blir du bedre? Så bra du har funnet kjærligheten! Det du sier med sterkere, klokere ogsånt kjenner jeg meg igjen i. Jeg føler jeg har en dybde og et perspektiv på livet andre som bare har "sklidd gjennom livet" ikke har, hvis du skjønner.   Ts 

Anonymkode: 60032...9ff

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sandie skrev:

ME hadde ikke vært noe dealbreaker for min del.Og hadde du fortalt du hadde vært sengeliggende og tar vgs som privatist hadde jeg ikke reagert noe negativt på det heller.Det at du tar vgs som privatist viser jo bare at du tenker fremover og er i ferd med å hente deg inn igjen.Det i seg selv er jo bare positivt.

Så bra  ts

Anonymkode: 60032...9ff

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Ananas. skrev:

Den måten å si det på hadde jeg reagert negativt på. Enten fordi man sier det på en måte som får det til å høres ut som det kommer noe "skummelt" senere, eller fordi det hadde satt i gang en haug med spekulasjoner i hodet mitt (sier ikke at alle hadde reagert på samme måte). Jeg hadde rett og slett forventet noe annet enn det faktisk er da, noe verre eller mer tabu. Jeg hadde foretrukket å enten få greie på "hele pakka" senere eller å få vite årsaken (kort forklart) med en gang. Du hadde ikke trengt å gå i dybden, men en setning eller to hadde jeg satt pris på. Det er ikke uvanlig at folk begynner med vgs i din alder, så du klarer fint å si det på en måte som ikke virker skremmende, enten du inkluderer ME-perspektivet eller ikke. Jeg er ganske sikker på at en som er "redd" for ME dumper deg for det enten han får greie på det på date en eller fem, og da tenker jeg at det er like greit å finne ut av det med en gang, også for din egen del. Bare mine tanker, kan selvfølgelig hende at det fungerer helt fint med folk som tenker på en annen måte enn meg selv

Ser den også, men jeg er egentlig ikke komfortabel med å fortelle det med det første. Har til og med venninner jeg aldri har fortalt det til. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

[AnonymBruker]

Dytt. Ønsker fler svar. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

[AnonymBruker]

Du kan si at du tar opp noen fag som privatist fordi du tidligere var syk i en periode. Og så trenger du egentlig ikke si noe mer om det på første date, hvis hun ikke begynner å spørre. I så fall kan du svare at det var ME, men at du nå heldigvis er frisk.

Anonymkode: d96f8...121

[Carmex]

Hadde ikke vært en dealbreaker for meg. Jeg tenker at du ikke trenger å nevne ME på første date, dersom det ikke faller seg naturlig å snakke om eller blir ubehagelig for deg. Jeg tok selv opp fag etter videregående skole for å forbedre karakterer, når folk spurte så sa jeg bare at "jeg tar opp noen fag fra vgs". Syns ikke du trenger å ha en forklaring til hvorfor du tar opp fag, tror heller ikke folk vil spørre hvorfor, da det er svært normalt å ta opp noen fag etter videregående skole. Hvis de spør hvorfor så kan du si at du vil forbedre karakterer, noe som i grunn er sant også, siden du ikke har karakter i det faget. 

 

Pust ut og prøv og ikke tenk for mye på det  Tror en date kommer til å gå kjempebra, man tenker som regel mest selv på "hva er det verste som kan skje?", men det skjer som oftest ikke  

[venus_]

Hvor gammel er du TS, siden du er redd for at folk reagerer på at du tar vgs nå?

For meg hadde det ikke vært dealbreaker, sykdom er ikke man skyld i selv. Jeg ser heller på det som positivt at du velger å ta vgs nå i ettertid, istedet for å droppe utdanning.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, venus_ skrev:

Hvor gammel er du TS, siden du er redd for at folk reagerer på at du tar vgs nå?

For meg hadde det ikke vært dealbreaker, sykdom er ikke man skyld i selv. Jeg ser heller på det som positivt at du velger å ta vgs nå i ettertid, istedet for å droppe utdanning.

I begynnelsen av 20-årene. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Tst skrev:

Hadde ikke vært en dealbreaker for meg. Jeg tenker at du ikke trenger å nevne ME på første date, dersom det ikke faller seg naturlig å snakke om eller blir ubehagelig for deg. Jeg tok selv opp fag etter videregående skole for å forbedre karakterer, når folk spurte så sa jeg bare at "jeg tar opp noen fag fra vgs". Syns ikke du trenger å ha en forklaring til hvorfor du tar opp fag, tror heller ikke folk vil spørre hvorfor, da det er svært normalt å ta opp noen fag etter videregående skole. Hvis de spør hvorfor så kan du si at du vil forbedre karakterer, noe som i grunn er sant også, siden du ikke har karakter i det faget. 

 

Pust ut og prøv og ikke tenk for mye på det  Tror en date kommer til å gå kjempebra, man tenker som regel mest selv på "hva er det verste som kan skje?", men det skjer som oftest ikke  

Takk for svar  Jeg har egentlig ikke lyst til å snakke om ME på første date, nei. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

[Carmex]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar  Jeg har egentlig ikke lyst til å snakke om ME på første date, nei. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

 

Det synes jeg ikke du trenger heller, se det an og gjør som du føler for! Hadde noen sagt til meg at "jeg tar opp fag fra vgs, du da?" så hadde jeg aldri reagert, hadde ikke engang spurt hvorfor.  

[AnonymBruker]

Jeg har også ME, og fortalte kjæresten om det når vi hadde datet i 3 uker eller noe. Ville at han skulle bli kjemt med MEG før han fikk høre at jeg var syk. Valgte å si det på det tidspunktet fordi jeg ikke ville at det skulle bli for mye følelser involver hvis han ikke ønsket å være sammen med ei som er syk. 

Jeg fortalte om sykdommen, for lenge jeg har vært syk og så gav jeg han muligheten til å lese og lære om sykdommen. Fortalte han også at han skulle få tenke litt på om han ønsket å være sammen med en som er syk. For det kan være ganske slitsomt å være pårørende. 

Han valgte å bli og vi har per i dag er veldig flott forhold  Kjæresten var veldig glad for at han fikk muligheten til å lære om sykdommen, men han var også klar på at det var meg han ville ha og da gjorde ikke sykdommen noen ting.

Anonymkode: e0c67...1c0

[venus_]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I begynnelsen av 20-årene. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

Synes ikke du skal tenke på det i det hele tatt. Det er mange, både i starten og slutten av 20-årene, som tar vgs som privatist. Enten fordi de har valgt yrkesfag og vil ha generell studiekompetanse eller av andre grunner. 

[applestories]

Jeg var sammen med en i to år som fikk konstantert ME mens vi var sammen. I de to årene gikk han fra å skjønne at noe var galt, gå sykmeldt i et år, reiste til England for behandling, og var på god vei til å bli frisk. Dette var snart ti år siden, og da ME begynte å bli kjent i samfunnet, men noe jeg aldri hadde hørt om før. Det ble slutt mellom oss av andre grunner, jeg reiste utenlands i et halvår med studier og han ville så gjerne vise meg hvor bra han hadde blitt da jeg kom tilbake. Nå er han frisk, har startet familie og livet smiler. Kan ikke skjønne annet enn at det han har vært gjennom har gjort ham til et bedre menneske, og han var ganske flott fra før av

Det med å være i begynnelsen av tjueåra og ikke i utdanning - det er jo mange av oss som ikke gikk rett på den utdanningen vi endte opp med. Jeg for eksempel tok et år i utlandet mellom videregående og videre studier. Jeg tok så et årsstudium i et fag før jeg begynte på bachelor, der jeg skjønte at det ikke passet helt, og byttet fag. Jeg er ikke sikker på om jeg ville valgt studiet mitt igjen, det ble faktisk lagt ned etter kort tid. Jeg var ferdig med en bachelorgrad da jeg var 24, det gikk da massevis av folk som var eldre enn meg på studiene. Men nå valgte jeg studier som kanskje ikke er helt A4

Jeg skjønner at det føles vanskelig å forklare hva du har gjort disse årene, jeg har det samme problemet med hva jeg har gjort etter studiet - det var da utfordringene startet for meg; vanskelig å få seg jobb, tok ikke initiativ selv, ble liksom bare sittende, og gjør det til en viss grad fortsatt. Men er på vei ut av det etter flere år, og håper jeg en dag kan se tilbake på dette som noe jeg lærte noe av. Men akkurat den "hva gjør du?", den hater jeg også

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Tst skrev:

 

Det synes jeg ikke du trenger heller, se det an og gjør som du føler for! Hadde noen sagt til meg at "jeg tar opp fag fra vgs, du da?" så hadde jeg aldri reagert, hadde ikke engang spurt hvorfor.  

 

8 minutter siden, venus_ skrev:

Synes ikke du skal tenke på det i det hele tatt. Det er mange, både i starten og slutten av 20-årene, som tar vgs som privatist. Enten fordi de har valgt yrkesfag og vil ha generell studiekompetanse eller av andre grunner. 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også ME, og fortalte kjæresten om det når vi hadde datet i 3 uker eller noe. Ville at han skulle bli kjemt med MEG før han fikk høre at jeg var syk. Valgte å si det på det tidspunktet fordi jeg ikke ville at det skulle bli for mye følelser involver hvis han ikke ønsket å være sammen med ei som er syk. 

Jeg fortalte om sykdommen, for lenge jeg har vært syk og så gav jeg han muligheten til å lese og lære om sykdommen. Fortalte han også at han skulle få tenke litt på om han ønsket å være sammen med en som er syk. For det kan være ganske slitsomt å være pårørende. 

Han valgte å bli og vi har per i dag er veldig flott forhold  Kjæresten var veldig glad for at han fikk muligheten til å lære om sykdommen, men han var også klar på at det var meg han ville ha og da gjorde ikke sykdommen noen ting.

Anonymkode: e0c67...1c0

Så bra

takk for svar. Ts

Anonymkode: 60032...9ff

[Tad]

Jeg regner meg selv som en relativt ambisiøs type som vektlegger utdanning tungt. Likevel har jeg ikke noe problem med situasjonen din, jeg synes derimot det er ganske kult at du gidder å ta opp fag som privatist etter mye slit med sykdom. Du er jo også bare tidlig i 20-årene, da jeg begynte på studiet mitt rett fra vgs så begynte jeg på samme kull som personer i 30-årene og oppover, og dette er et langt studium så noen av dem har nok rundet 40 når de er ferdigutdannet. Så sånn sett så henger du ikke nødvendigvis etter Mange tar seg friår, reiser, tar årsstudium og gjør mye rart etter vgs før de begynner å studere. Hadde jeg fått høre at han jeg var på date med var privatist og tok opp fag, så hadde jeg egentlig automatisk tenkt at det var for å forbedre karakterene for å komme inn på et studie (noe det sikkert er også!), ikke at det var pga sykdom. Så det går jo an å heller bare ta den overfladiske forklaringen først, så kan du heller komme inn på sykdommen når du føler deg komfortabel med det. 

[KaDust]

Dette er jo ikke noe man kan noe for, så det hadde absolutt ikke vært en dealbreaker for meg.