Føler jeg bare får kjeft...

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min er virkelig inne i en dårlig periode for tiden. Kort sagt kan det sammenfattes i at han mener jeg gjør alt feil, og er sint og kjefter nesten all tid vi er sammen. Han har rett i at jeg kan si mye dumt, eller si ting  som kommer ut litt feil, men jeg klarer jo ikke slappe av og være meg selv når jeg alltid føler at ting blir feil uansett hva jeg gjør. Ofte føler jeg at han har et 'manus' med ting han trenger å høre, og når jeg avviker fra dette er jeg dum. Han tolker også konsekvent verste mening i alt jeg sier, og det føler jeg er blodig urettferdig. Det er rett og slett ingen tålmodighet der lenger. Vi har begge travle hverdager og det sliter oss ut. Jeg ønsker jo ikke skille meg pga dette, men noe må skje. Jeg takler virkelig ikke mer kjefting og sinne, og jeg tror han har det like ille. Vi er helt stuck, og det blir virkelig bare verre og verre. Jeg orker ikke komme hjem til et helvete hver dag, og det gjør jo ikke han heller. Noen som har tips til hvordan man klarer å snu ting? Parterapi vil han ikke. Vi har ikke barn, men begynte egentlig å prøve før jul. Etter det har ting blitt ille, så vi satte det på vent. Ingen av oss vil ha barn sånn som forholdet vårt er per idag. 

Anonymkode: 50760...38b

[AnonymBruker]

Kan dere sette dere ned og prate om dette en kveld dere ikke er hissige og i dårlig humør? Og prate konstruktivt om dette. 

Hva mener han er det største problemet?
Hva mener du er det største problemet?

Så går dere begge inn i dette med et oppriktig ønske om å faktisk LYTTE til hva den andre parten har å si fremfor å gå i forsvar.

Anonymkode: e8f56...752

[exictence]

Det er ingenting å bli verken sint eller å kjefte på noen uansett om det som blir sagt kommer ut galt eller at man kanskje skulle ha formulert seg litt annerledes. Det skaper bare usikkerhet og at man vegrer seg mer for å si noe til hn som kjefter og klandrer.

Klandrer du han like mye? Synes han du er misfornøyd med det han gjør? Faktisk kan det være at han tror du er misfornøyd med ham, at han ser seg selv, derfor må han kjefte for å liksom hevde seg/vise at det er ikke han som er "dum". Selvsagt gjør han det da på en gal måte. 

Dere burde snakke sammen om hva dere liker hos hverandre, og bli enige om å ikke kjefte eller utbryte sinne uansett. Da spør man heller hva den andre mente med det, be om en annen forklaring.

 

 

Endret 28. april 2016 av exictence

[AnonymBruker]

Kommunikasjon. Du må finne ut av hva som konkret irriterer han, og deretter prøve å forbedre deg. Hvis du synes han er urettferdig, må du si det. Hvis dette ikke fungerer, er jeg redd forholdet ikke holder. Krangler og dårlige perioder har alle forhold, men hvis dere ikke klarer å kommunisere og handle etter det, er det kanskje ingen match.

Anonymkode: 5a03c...bc7

[Gjest Snuppi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen min er virkelig inne i en dårlig periode for tiden. Kort sagt kan det sammenfattes i at han mener jeg gjør alt feil, og er sint og kjefter nesten all tid vi er sammen. Han har rett i at jeg kan si mye dumt, eller si ting  som kommer ut litt feil, men jeg klarer jo ikke slappe av og være meg selv når jeg alltid føler at ting blir feil uansett hva jeg gjør. Ofte føler jeg at han har et 'manus' med ting han trenger å høre, og når jeg avviker fra dette er jeg dum. Han tolker også konsekvent verste mening i alt jeg sier, og det føler jeg er blodig urettferdig. Det er rett og slett ingen tålmodighet der lenger. Vi har begge travle hverdager og det sliter oss ut. Jeg ønsker jo ikke skille meg pga dette, men noe må skje. Jeg takler virkelig ikke mer kjefting og sinne, og jeg tror han har det like ille. Vi er helt stuck, og det blir virkelig bare verre og verre. Jeg orker ikke komme hjem til et helvete hver dag, og det gjør jo ikke han heller. Noen som har tips til hvordan man klarer å snu ting? Parterapi vil han ikke. Vi har ikke barn, men begynte egentlig å prøve før jul. Etter det har ting blitt ille, så vi satte det på vent. Ingen av oss vil ha barn sånn som forholdet vårt er per idag. 

Anonymkode: 50760...38b

Hvorfor vil han ikke i parterapi? Jeg tror at dere har godt av å få hjelp til å kommunisere slik at dere kan løse problemet. Å krangle er ikke akkurat noe lim i et forhold, det er med på å ødelegge det. 

[AnonymBruker]

Siden han ikke vil i parterapi tenker jeg han allerede har gitt opp. Hva er han egentlig villig til å gjøre for å bevare forholdet? Utenom å kjefte på deg hvis du ikke følger manuset hans?

Anonymkode: 78a66...7f6

[a l'orange]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen min er virkelig inne i en dårlig periode for tiden. Kort sagt kan det sammenfattes i at han mener jeg gjør alt feil, og er sint og kjefter nesten all tid vi er sammen. Han har rett i at jeg kan si mye dumt, eller si ting  som kommer ut litt feil, men jeg klarer jo ikke slappe av og være meg selv når jeg alltid føler at ting blir feil uansett hva jeg gjør. Ofte føler jeg at han har et 'manus' med ting han trenger å høre, og når jeg avviker fra dette er jeg dum. Han tolker også konsekvent verste mening i alt jeg sier, og det føler jeg er blodig urettferdig. Det er rett og slett ingen tålmodighet der lenger. Vi har begge travle hverdager og det sliter oss ut. Jeg ønsker jo ikke skille meg pga dette, men noe må skje. Jeg takler virkelig ikke mer kjefting og sinne, og jeg tror han har det like ille. Vi er helt stuck, og det blir virkelig bare verre og verre. Jeg orker ikke komme hjem til et helvete hver dag, og det gjør jo ikke han heller. Noen som har tips til hvordan man klarer å snu ting? Parterapi vil han ikke. Vi har ikke barn, men begynte egentlig å prøve før jul. Etter det har ting blitt ille, så vi satte det på vent. Ingen av oss vil ha barn sånn som forholdet vårt er per idag. 

Anonymkode: 50760...38b

Min utheving. Jeg tror ikke en gang det er noen nytte å ta han med i parterapi, denne mannen behandler deg så dårlig at det grenser mot mishandling. Du må fly etter hans pipe for å slippe kjeft, jo! Sånn skal det virkelig ikke være! Selv om parterapi kunne hjulpet, frykter jeg at du har for store sår til at dette kan gå bra med dere sammen videre.

TS, det er en vidunderlig verden uten kjeft her ute på utsiden, hvor alt du tenker, føler og sier er mer enn GODT NOK og du kan få slappe av. Velkommen ut!  

[Carrot]

Jeg kjenner meg godt igjen i din beskrivelse TS, jeg levde slik i 4 år før jeg tok steget bort. SIkkert tre av de årene visste jeg veldig godt at dette ikke var bra for meg - men grunnen til at jeg holdt ut var barna. Du slipper "Holde ut" du står fritt til å sette grenser for hva du finner deg i og ikke. 

Når han kjefter - hva gjør du? Kjefter du tilbake eller blir du "offeret"? Det jeg ser for meg er det de kaller transaksjonsmodell i kommunikasjon mellom mennesker der den gode samtalen utvikler seg i negativ retning, mulig den ene tar en ovenfra og ned holdning og hvordan dette automatisk påvirker den andre.

Altså hvis noen skriver og kjefter til deg som om du var et barn er det lett å reagere som ett og ikke klare beholde fatningen og roen og fortsette sanne som en voksen. En voksen ville aldri funnet seg i å bli skreket til, han har ingen rett til å kjefte på deg uansett hvor mye dumt du sier i hans ører og øyne, han skal likevel behandle deg og snakke til deg og med deg på en respektfull måte. 

Endret 28. april 2016 av Carrot

[Cleopatra.]

Jeg tenker at noen ganger må man rett og slett gjøre ting man ikke har så lyst til. Parterapi kan hjelpe masse og er ikke så skummelt; han får lettet på det han synes tærer og du får lettet på ditt.

For meg høres det ut som at det er det dere trenger. Hvis han virkelig vil få dette til å fungere, burde han være villig til å prøve "alt".

[Ardenus]

Tipper problemet hans egentlig ikke er deg, men kanskje noe helt annet, feks problemer på jobb, som han lar gå ut over deg, feil ja, men du er nærmest og han lirer all dritten ut på deg.

Finn ut hva som plager han, prøv å løs det, kanskje ting løsner for dere.

[Engel]

Dere må sette dere ned og prate rolig om det. Jeg tror også at det kan være ytre omstendigheter som sliter dere ut, og får dere til å ta det ut på hverandre.