Hvor gammel var du da du visste du ville bli mor/far?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig liten, og det var en visshet som stemte bra. Ble mor tidlig i 20 årene og det var ingen tegn til frykt eller nøling ang ansvaret. Derimot kjente jeg veldig klart at å bli mor til flere når jeg en dag tipper over 35 år var noe jeg aldri ønsker.

Anonymkode: 97fd4...cf1

[Million]

Jeg var slett ikke sikker på at jeg var noe mors-emne før jeg bikket 30. Da brått begynte jeg å spekulere og leke litt med tanken "Det hadde jo vært koselig hvis....". Så da jeg var 3 uker unna 33 års dagen min, fødte jeg mitt eneste barn.

Jeg er godt fornøyd med å ha enebarn.

[AnonymBruker]

29år

Anonymkode: 523cc...c43

[AnonymBruker]

Jeg visste at jeg ville ha barn når jeg ble uplanlagt gravid som 27åring. Hadde ikke lyst på barn før det.

Anonymkode: 1a791...608

[Tanuki]

24, ble mor da jeg var 25:)

[lunamuna]

Jeg ville overhodet ikke ha barn i barndommen. Som ungdom var det ikke noe jeg tenkte over. Kanskje, kanskje ikke, hvem vet? Jeg var 18 da jeg visste at jeg ville bli forelder. Førstemann kom 5 år senere, og når jeg først var i gang med produseringa, kom resten av ungeflokken trillende ut jevnt og trutt i årene som kom.

[AnonymBruker]

Jeg er i siste halvdel av tyveårene, og er litt stressa fordi jeg ikke vil ha barn. 

Jeg har aldri ønsket meg barn, aldri lekt med dukker, mor far og barn-leker etc. Jeg er jo i en alder der veldig mange i min omgangskrets får barn, og hver gang kjenner jeg bare lettelse over at det ikke er meg. Jeg kjenner bare en avsmak mot hele mamma-greia. Er forøvrig godt gift, har rekkehus, stasjonsvogn og hund

Men jeg tenker veldig mye på barn, for jeg vil absolutt ikke ha dem, men samtidig er jeg redd for at jeg om 15 år vil angre meg. Jeg hadde en fin oppvekst selv med stort fokus på friluftsliv, og liker tanken på å selv ta med mine unger ut på telttur, lære dem å fiske etc, slik mine foreldre gjorde med meg (dvs. mine beste minner fra barndommen). Jeg er også 100% sikker på at jeg ville blitt en god mor. 

Men jeg bare vil virkelig ikke, på samme måte som jeg seriøst virkelig ikke vil gå Grønnland på tvers på ski alene.

Anonymkode: 7137b...373

[Linituss]

Har aldri hatt noe lyst på barn. Lekte heller ikke noe særlig med dukker eller mamma-pappa-barn-leker da jeg var liten - dødskjedelig! Mamma var dagmamma før jeg begynte på skolen og huset var alltid fyllt av en bukett med drittunger fra morgenen til klokka 15. Tenkte vel ikke spesielt mye over hele temaet med å få barn før jeg var 6-7 og faktisk skjønte at man ikke måtte få barn når man ble voksen. Fra den dagen har jeg vært bevisst på at jeg aldri skal ha barn. Jeg blir bare mer og mer sikker på det valget desto eldre jeg blir. Nå er jeg 30 og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk ønsker seg barn. Seriøst, jeg klarer ikke i min villeste fantasi å begripe hva som er så fristende med det.. Ser bare ulemper uansett hvordan jeg prøver å vri og vende på det. Sikkert like uforståelig for de som ønsker seg eller har barn at noen IKKE vil ha barn.

Endret 28. april 2016 av Linituss

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg barn, men blir skremt av alt det innebærer. Vil derfor ha ting på stell først. Trygg jobb, god inntekt, bolig og bil. Er 27 og ting begynner nå å falle på plass  begynner vel å prøve i løpet av året.. 

Anonymkode: 3ae42...ff3

[Calleia]

Jeg hadde vel ikke lyst på barn før pinnen viste to blå streker.. Da ble jeg klar nesten over natta.. Var 22 år..

[AnonymBruker]

Jeg har villet hatt barn hele livet. Fikk det ikke før i midten av 20 årene, angrer ikke på det

Anonymkode: db77f...4e8

[AnonymBruker]

Har alltid visst at jeg ville ha barn, men det sterke barneønsket kom ikke før jeg ble sammen med samboeren min. I 23-24 årsalderen. 

Anonymkode: 34d1d...708

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Linituss skrev:

Seriøst, jeg klarer ikke i min villeste fantasi å begripe hva som er så fristende med det.. Ser bare ulemper uansett hvordan jeg prøver å vri og vende på det. Sikkert like uforståelig for de som ønsker seg eller har barn at noen IKKE vil ha barn.

 

Jepp. Eller, ikke uforståelig, for folk tar jo valg basert på andre grunner enn mine, men jeg kan aldri i min villeste fantasi tenke meg å gå gjennom livet uten barn. Jeg blir rett og slett lei meg om jeg prøver å forestille meg det.

Anonymkode: 18c27...3e9

[AnonymBruker]

Allerede når jeg var fem år så bestemte jeg og en nabojente seg for at vi skulle få mange barn. Nå ble det ikke oss men vi har begge fått barn på hver vår kant og valget ble tatt tidlig.

Anonymkode: 1ace2...959

[Gjest ISeeYouCreep]

w

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i siste halvdel av tyveårene, og er litt stressa fordi jeg ikke vil ha barn. 

Jeg har aldri ønsket meg barn, aldri lekt med dukker, mor far og barn-leker etc. Jeg er jo i en alder der veldig mange i min omgangskrets får barn, og hver gang kjenner jeg bare lettelse over at det ikke er meg. Jeg kjenner bare en avsmak mot hele mamma-greia. Er forøvrig godt gift, har rekkehus, stasjonsvogn og hund

Men jeg tenker veldig mye på barn, for jeg vil absolutt ikke ha dem, men samtidig er jeg redd for at jeg om 15 år vil angre meg. Jeg hadde en fin oppvekst selv med stort fokus på friluftsliv, og liker tanken på å selv ta med mine unger ut på telttur, lære dem å fiske etc, slik mine foreldre gjorde med meg (dvs. mine beste minner fra barndommen). Jeg er også 100% sikker på at jeg ville blitt en god mor. 

Men jeg bare vil virkelig ikke, på samme måte som jeg seriøst virkelig ikke vil gå Grønnland på tvers på ski alene.

Anonymkode: 7137b...373

Kanskje du stritter i mot tanken på barn fordi du er gift med hus og mann og hund - og egentlig savner frihet, ung som du er? 

Anonymkode: e7ade...d53

[AnonymBruker]

4 timer siden, Linituss skrev:

Har aldri hatt noe lyst på barn. Lekte heller ikke noe særlig med dukker eller mamma-pappa-barn-leker da jeg var liten - dødskjedelig! Mamma var dagmamma før jeg begynte på skolen og huset var alltid fyllt av en bukett med drittunger fra morgenen til klokka 15. Tenkte vel ikke spesielt mye over hele temaet med å få barn før jeg var 6-7 og faktisk skjønte at man ikke måtte få barn når man ble voksen. Fra den dagen har jeg vært bevisst på at jeg aldri skal ha barn. Jeg blir bare mer og mer sikker på det valget desto eldre jeg blir. Nå er jeg 30 og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk ønsker seg barn. Seriøst, jeg klarer ikke i min villeste fantasi å begripe hva som er så fristende med det.. Ser bare ulemper uansett hvordan jeg prøver å vri og vende på det. Sikkert like uforståelig for de som ønsker seg eller har barn at noen IKKE vil ha barn.

Det er fristende å ha nær familie. Sin egen "flokk". Har du dårlige familieerfaringer gjelder det kanskje ikke for deg. Har du en god flokk søsken, tantebarn, foreldre, kusiner o.l, føler du kanskje ikke behovet. Men med en høyt elsket men veldig liten familie, ønsket jeg flere av oss. Foreldre dør fra oss, men barna bringer nytt liv inn i kretsen.

Anonymkode: e7ade...d53

[AnonymBruker]

Tror jeg alltid har tenkt at jeg vil ha barn når jeg blir "stor", er redd jeg aldri skal få, så skulle nesten ønske jeg ikke ville ha barn.

Anonymkode: 8bfc7...908

[AnonymBruker]

Har vel alltid visst at jeg vil ha barn en gang i framtida Er 27 år nå, og vil vente noen år til. Må uansett finne noen å få barn med

Anonymkode: f84c8...5b4

[Unique]

27