Gå til innhold

Hvordan holde ut de siste ukene?


Momseguri

Anbefalte innlegg

Jeg er uke 38+5 i dag, og jeg holder på å bli sprø av å gå og vente på fødsel! Jeg er SÅ SPENT. Jeg lurer sånn på hvem denne babyen er, jeg holder bare ikke ut lengre :bond: I tillegg er det jo tungt og slitsomt å være gravid, jeg er lei av å tisse hvert tredje minutt, ikke kunne bøye meg og av å vagge rundt som en overstappet and! Jeg blir snart helt gal av at alle påpeker at nå kan det skje når som helst, samtidig som det kan være det tar 3 uker til. Det går jo ikke an å forholde seg til! Hver gang jeg merker noe, en liten murring, lekker litt urin, har litt vondt i ryggen, blir jeg jo i høy beredskap og tenker NÅ nå skjer det! Men så skjer jo ingenting.

Hvordan holdt dere ut de siste ukene? Fikk dere tankene over på noe annet? Klarte dere å sette i gang fødsel og lokke ungen ut? Jeg blir snart helt apatisk av spenningen her, får jo ikke gjort noe som helst annet enn å vente på at h*n skal bestemme seg for å komme ut  :daane:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker det samme som deg! Har vært i permisjon bare noen dager og kjeder vettet av meg. Hvordan skal jeg holde ut i 3-4 uker til aner jeg ikke. Det er jo såååå kjedelig å gå hjemme, og samtidig være tung og ha vondt over alt :sprettoy:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv var jeg så sikker på at jeg kom til å gå på overtid at jeg begynte ikke å vente før slimproppen gikk på termindagen. Da kom hun heldigvis tre dager etterpå. 

Er kanskje ikke trøst, men uansett: mens du går og grubler, venter og tror du ikke holder ut en eneste dag til, så gjør du nettopp det! At man dør av spenning enda en dag betyr jo at man er en dag nærmere målet:-) Tiden er både brutal og en velsignelse på den måten: den går enten vi vil eller ikke, og uansett om vi syns den går sakte eller fort. 

Lykke til med innspurten!

Endret av livmor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var moden og hadde maserier i 10 (!!) dager før fødsel, nesten hver gang pga sex. To bomturer til klinikken. Var drittlei på slutten og ville bare ha ungen ut. Endte opp med at jeg var skråsikker på at jeg skulle gå gravid for alltid :ler:  hadde sex kvelden da det startet skikkelig og, så her er jeg overbevist om at det funket ihvertfall ;) sannsynligvis fordi jeg var moden. Han kom 2 dager før termin så vil ikke tenke på hvordan jeg hadde vært om jeg hadde gått over!

Har ikke mye råd til hvordan du skal holde ut den siste tiden for jeg var nok enda verre enn deg:fnise: men prøv å slappe av og hvile mye mens du enda kan. Dra til frisøren og klipp håret. Egenpleie. Gå turer (kan jo hjelpe på?). Lykke til! Snart har du baby i armene!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold ut.

Jeg prøvde å gjøre litt ting som det ble en stund til jeg kunne gjøre igjen. Dro på kino, spiste ute, tok en munkholm på puben med ei venninne :P også ble det mye vasking og styring.

Jeg var ikke så veldig utålmodig da, til tross for plagsomme maserier i 3 uker før fødsel. Men 3 dager før termin tenkte jeg at baby burde komme. Så da kjøpte jeg bringebærbladkapsler selv ombjeg ikke tror på alternativtull og tvang mannen til å ha sex med meg flere ganger om dagen. 1 dag før termin kom babyen :)

Anonymkode: 6da7b...92b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Momseguri skrev:

Jeg er uke 38+5 i dag, og jeg holder på å bli sprø av å gå og vente på fødsel! Jeg er SÅ SPENT. Jeg lurer sånn på hvem denne babyen er, jeg holder bare ikke ut lengre :bond: I tillegg er det jo tungt og slitsomt å være gravid, jeg er lei av å tisse hvert tredje minutt, ikke kunne bøye meg og av å vagge rundt som en overstappet and! Jeg blir snart helt gal av at alle påpeker at nå kan det skje når som helst, samtidig som det kan være det tar 3 uker til. Det går jo ikke an å forholde seg til! Hver gang jeg merker noe, en liten murring, lekker litt urin, har litt vondt i ryggen, blir jeg jo i høy beredskap og tenker NÅ nå skjer det! Men så skjer jo ingenting.

Hvordan holdt dere ut de siste ukene? Fikk dere tankene over på noe annet? Klarte dere å sette i gang fødsel og lokke ungen ut? Jeg blir snart helt apatisk av spenningen her, får jo ikke gjort noe som helst annet enn å vente på at h*n skal bestemme seg for å komme ut  :daane:

Hvilke alternativer til å holde ut har du, egentlig? 

Anonymkode: c3bcd...02a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kosa meg hjemme med baking, besøk av og hos familie, turgåing, vasking av babytøy, ordning av praktiske ting, litt shopping, egenpleie og avslapping. Husker ar jm sa at 70% av førstegangsfødende går over tida, så var innstilt på at han ikke kom før termin. Og han kom 5 dager over. Selv om det er vanskelig, prøv å ikke kjenne etter alle mulige tegn. Du kan prøve sex og andre kjerringråd, men ikke forventet at det skal funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært sykemeldt og sengeliggende nesten hele svangerskapet. Jeg holdt på å bli gal lenge, og var så drittlei! Men man holder jo ut, får jo ikke akkurat ikke holdt ut. Tiden går jo uansett selv om det ikke virker sånn. Jeg klarte ikke koble av tankene i det hele tatt. Satt og leste fødselshistorier og gravidforumer hele dagen. Det hadde jeg gjort leeenge. Jeg ble så lei at jeg stimulerte puppene. Riene starta samme kveld og ungen kom dagen etter :) Er ikke anbefalt å stimulere puppene forresten, men jeg gjorde det.

Anonymkode: 67b5f...b3d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det ikke anbefalt å stimulere puppene?

Anonymkode: 7c45c...382

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn på ting å gjøre! Jeg vasket, ryddet og fikk gjort mange ting jeg ellers aldri har tid til i permisjonen før hun kom. Hadde så mange planer at det var lutt irriterende nesten at hun kom 8 dager for tidlig :P Jeg var ikke helt ferdig med å nyte egentiden jeg hadde planlagt siden "alle" går over første gangen, hehe.

Anonymkode: f5eef...bb2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk igangsatt fødsel med sistemann, og det kan IKKE ANBEFALES, det var et mareritt. Så ufattelig vondt.

Vær glad hvis det starter naturlig, noe det sannsynlig gjør. Sov mye, se på serier du liker, dra på kino, ha romantisk middag med kjæresten din, gjerne 3-retters som du ikke vil få laget de 3 neste årene :P 

Det som sies, og som er bevist, er at når man slapper helt av.. da starter fødselen. Det er derfor mange fødsler starter om natten. Stress og jogging setter ikke igang fødselen. Nyt all den siste tiden du har uten hyling, og der du nesten bare kan tenke på det du har her og nå. 

Anonymkode: e616f...0e7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Runforit

Utnytt at du har begge armene fri og at puppene dine enda er dine og nyyyyyyyt sammenhengende søvn så langt det går :P Jeg utnyttet siste tiden til gaming og å se filmer/serier. Og spis! Da Mini kom ut så gikk det i ett med pupp, bleie og kos. Var dager jeg såvidt spiste fordi jeg satt fast i sofaen med baby som sov på puppen.

Tips er å lage en "amme eske" med alt du trenger i umiddelbar nærhet som telefon, fjernkontroll, iPad, energibar/nøtter o.l tyggis, lypsil Etc. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Tusen takk for alle tips og svar i tråden, jeg klarte faktisk på magisk vis å distrahere meg selv en stund med vasking, håndarbeid og kafèturer.

Men nå er jeg tre dager over termin og nå, nå går jeg virkelig på veggen! Jeg har ingenting igjen å gjøre, alle venner er i eksamensperioden/på jobb og har ikke tid til å være med meg, jeg får 3 meldinger om dagen om h*n ikke er kommet ut enda, og jeg har ingen tegn på at fødselen er i gang :sur: Jeg sover kjempedårlig, så det er ihvertfall ikke noe å nyte.

ÅH JEG ER SÅ SPENT! Og samtidig er jeg så redd for at noe skal gå galt nå, at jeg skal føde på 17 mai eller at fødselen starter i helgen (vil så gjerne føde på storken, men den er stengt i helgen) eller at jeg må bli satt i gang og får en vanskelig fødsel. Føles som om jeg har en million bekymringer og hjernen kan ikke slappe av. Det eneste jeg vil er å få holde babyen min i armene mine, alt annet blir så meningsløst nå. Og jeg er så misunnelig på alle som går ute med barnevogn, det er nummeret før jeg grinende tigger fremmede om å få holde babyen deres en liten stund :grine::fnise: 

*går og lager nok en kopp med bringebærbladte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er klart det er spennende å gå og vente på å treffe babyen, samtidig som man kanskje grugleder seg til fødsel. Men jeg støtter de andre i at man bare må sysselsette seg selv, samt bruke muligheten til å sove lenge om morgenen. Jeg fikk tips om å begynne på prosjekter som var større enn at det var sannsynlig å få gjennomført dem, og det funket litt. F.eks. å begynne å se på en ny serie eller begynner å strikke et veldig stort plagg. Da ble jeg mer opptatt av at det var positivt at det var tid. Med nr to, brukte jeg også anledningen til å hente eldstemann tidlig i barnehagen. Men da gikk jeg til gjengjeld også 12 dager over termindato... Men merkelig nok var jeg mest utålmodig rett før termindatoen, fordi jeg hadde så mye maserier, så jeg var i beredskap for fødsel hele tiden. Etter at datoen hadde passert, ga jeg nesten opp å tenke at jeg skulle føde i det hele tatt, hehe. Men jeg prøvde generelt å ikke bare tenke på baby, men som sagt se på serier, gå tur, trene, prøve å se på det som en ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er medlem i en termingruppe på Facebook. Der begynte mange å mase om fødsel en måned før termin. Nå når de endelig har født maser de om søvnmangel etter 2 dager... :sprettoy: Slapp av!

Anonymkode: d1921...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 28. april 2016 at 10.28, Momseguri skrev:

Jeg er uke 38+5 i dag, og jeg holder på å bli sprø av å gå og vente på fødsel! Jeg er SÅ SPENT. Jeg lurer sånn på hvem denne babyen er, jeg holder bare ikke ut lengre :bond: I tillegg er det jo tungt og slitsomt å være gravid, jeg er lei av å tisse hvert tredje minutt, ikke kunne bøye meg og av å vagge rundt som en overstappet and! Jeg blir snart helt gal av at alle påpeker at nå kan det skje når som helst, samtidig som det kan være det tar 3 uker til. Det går jo ikke an å forholde seg til! Hver gang jeg merker noe, en liten murring, lekker litt urin, har litt vondt i ryggen, blir jeg jo i høy beredskap og tenker NÅ nå skjer det! Men så skjer jo ingenting.

Hvordan holdt dere ut de siste ukene? Fikk dere tankene over på noe annet? Klarte dere å sette i gang fødsel og lokke ungen ut? Jeg blir snart helt apatisk av spenningen her, får jo ikke gjort noe som helst annet enn å vente på at h*n skal bestemme seg for å komme ut  :daane:

Jeg var sliten og gigantisk mot slutten, men i motsetning til deg fikk jeg litt panikk over at jeg snart skulle bli mamma. Jeg nøyt derfor den siste tiden som barnløs, og håpte nesten h*n kom på overtid. Tenkte at hverdagen tidsnok blir endret med baby og at det da blir helt andre prioriteringer. Det var flott vær ute. Jeg var med venninner hver dag, spiste ute, ryddet og vasket og ordnet istand til babyen. Baby kom på termindato. Prøv å nyt den siste tiden istedenfor. Innen en måned er du mamma. Det er jo ikke lenge til, det :)

Anonymkode: 68341...154

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...