Hvilket år har vært ditt beste og verste? Hvorfor?

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt beste år var 1988, da jeg fant gleden i å trene jevnlig. 

Mitt verste år var 2013, samlivsbrudd og sammenbrudd.

Hva med deg?

Anonymkode: f8f5c...371

2005 - 

faren min ble alvorlig syk, 

mye styr med min daværende samboer, mye drikking, krangling, utroskap osv - og endte til slutt i brudd,

så mye styr med nytypen som drev meg til vannvidd, 

utslått av kyssesyke,

bestemor ble alvorlig syk, 

brann,

faren min døde...

 

Jeg kom meg på beina igjen da

Beste året, tjah,

året etter begynte ting å ordne seg for meg

Både med hus, ny samboer, ingen sykdommer osv...

og etter det gikk det bare oppover...

Inntil 10 år senere da, 

da var det nok en bølge med triste hendelser. 
Håper det går oppover nå da.... 

 

Anonymkode: 7e6a9...df1

[Amantheia]

Verste må ha vore sumaren 2011-sumaren 2012.
Først heile Utøya-tragedien (hadde mange vener + storebror på øya), så hamna same storebror i bilulukke på vinteren. Eg slo opp med min dåverande kjærast pga avstand og han ikkje ville kjempe for forholdet vårt. Eit par månader etter hamna eg og pappa i frontkollisjon der eg brakk handleddet og brista halebeinet. Same påsken døydde bestefar. Sumaren etter sklei mamma og knakk kneet. Heile det året vart avslutta med at eg måtte droppe ut av skulen pga psykiske problem. 

 

Beste trur eg var i fjor. Reiste til Tanzania, var på safari, fekk meg kjærast, flytta i lag med han, og opplevde å vere i eit godt, trygt og kjærlig forhold. <3 Og 2016 ser ut til å bli veldig bra det óg! :D

[DelvisPresley]

Barndommen er i en helt egen klasse. 90-tallet var tider.

Men i nyere tid er høsten 2010- våren 2012 det beste halvannet året i mitt voksne liv. Våren 2011 skiller seg ut som den aller beste tida.

Det verste må være høsten 2012 (kjærlighetssorg), og våren 2005. Da var jeg russ, og alt som kunne gå galt, gikk galt. Også her kjærlighetssorg, stryk i karakterer og attpåtil tap av plassen på fotballaget til fordel for en kamerat av meg som også ble sammen med den jenta jeg var hodestups forelska i.

Generelt et tap av livslyst som aldri kom helt tilbake, og en fortapt motivasjon for skole. Sistnevnte mye grunnet elendige lærere på videregående.

[AnonymBruker]

Opplevd så mye motgang at de færreste egentliv vil tro meg skriver jeg ned alt her. MEN av motgang blir man jaggu med sterkt. Er ikke bare utsagn, men en sannhet. 

Synes hele livet er merkelig egentlig, det skjer så mye ukontrollerbart i hele verden. Og så dør folk underveis, livet har lært meg og sette pris på dagen i dag, man vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Anonymkode: 3b5c0...61f

[Luppa]

Er det bare meg som synes det er vanskelig å huske slik? Min hukommelse greier ikke å se årene klart adskilt, det er gode og dårlige perioder som glir over i hverandre, liksom. 

Jeg har generelt fått det bedre og bedre de siste årene, da  Kjipeste periode var vel på vgs.

[AnonymBruker]

Mine hittil beste år var vel de bekymringsløse barndomsårene og tiden som ungdom/ung voksen. Verste årene hittil i livet må være -14/15. Føler jeg har vært litt nedpå bunnen i mitt eget liv, innom depresjon og et apatisk forhold til alt, følelse av ulykkelighet, utilstrekkelighet, håpløshet og til slutt sorgen over å miste en nær venn til plutselig død og brudd med samboeren etter flere år i et stadig mer destruktivt forhold iløpet av bare et par måneder. 

Samtidig med at livet på enkelte områder har vært svært vanskelig å forholde seg til, og fortsatt er det pga ting som må tas tak i og ordnes opp i, så har jeg lært verdien av å ha noe og noen å stå opp for om dagen, glede seg til eller glede seg over. Og det kan være små ting i hverdagen, som en kopp kaffe med en god venninne, å gå tur langs yndlingsstien eller større begivenheter som feiringer, reiser eller konserter. Selv om jeg aldri har hatt det så tøft og vanskelig som i fjor, så innså jeg på et punkt at jeg tross alt var veldig heldig. Jeg har god helse, en frisk kropp, et nettverk av venner og familie som bryr seg, og et liv som dreier seg om mer enn å bare ha en kjæreste. Det hjelper litt å tenke på hva man er takknemlig for når tankene har lyst å svartne og man lurer litt på om det kanskje hadde vært bedre å bare ikke leve.

Anonymkode: e153a...e0f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Luppa skrev:

Er det bare meg som synes det er vanskelig å huske slik? Min hukommelse greier ikke å se årene klart adskilt, det er gode og dårlige perioder som glir over i hverandre, liksom. 

Jeg har generelt fått det bedre og bedre de siste årene, da  Kjipeste periode var vel på vgs.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har generelt vansker med å huske hendelser opp mot årstall.

Mitt beste år var nok da jeg gikk i 2VGS. Det var stabilt, jeg fikk veldig gode karakterer, jeg hadde sosial tilhørighet og det var ikke for mye press. 3. klasse er absolutt ikke mitt verste år, men her holdte jeg nesten på å gå på veggen på grunn av for mye press. Det gikk heldigvis bra og jeg oppnådde målet mitt, så det var både noe av det fremste jeg har oppnådd samtidig som jeg var helt utbrent. Dette er to år siden nå. Jeg måtte ha ett år til å hente meg inn igjen, men det ser ut som det går oppover nå hvertfall. Mine verste år må nok falle på ungdomsskolen. Dit vil jeg ikke engang la tankene gå. 

Anonymkode: 1b140...f86

[DelvisPresley]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplevd så mye motgang at de færreste egentliv vil tro meg skriver jeg ned alt her. MEN av motgang blir man jaggu med sterkt. Er ikke bare utsagn, men en sannhet. 

Synes hele livet er merkelig egentlig, det skjer så mye ukontrollerbart i hele verden. Og så dør folk underveis, livet har lært meg og sette pris på dagen i dag, man vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Anonymkode: 3b5c0...61f

Nei, det gjelder ikke alle.

[Gjest Klopp]

Har mange år som er vonde. Og få som er gode.

Verste må vær 2011-12 når jeg prøvde å ta livet mitt. Det var en tung tid og jeg trodde jeg aldri kom meg opp igjen. Beste må vær en gang i slutten av barndommen og begynnelsen på tenåra. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, mann_86 skrev:

Nei, det gjelder ikke alle.

Hvis man overkommer motgangen blir man sterkere av det. 

Anonymkode: 1b140...f86

[infectedsopp]

Verste år må ha vært 2014, var i et kontrollerende forhold, ingen jobb og diverse. Beste året 2015, med min kjære samboer, hundene våre, en fantastisk jobb og alt bare gikk oppover og gjør enda

[AnonymBruker]

I fjor var mitt verste. Det begynte med at forloveden min sakte men sikkert mistet forstanden, og i den sammenheng terrorisetrt hun meg psykisk, forsøkte å manipulere familien min, og så, når hun ble fulstending psykotisk forsøkte hun å drepe meg før hun stormet inn i husene til naboene. Politiet ble ringt, hun ble arrestert og kjørt på lukket avdeling. Jeg fikk PTSD og ble sykmeldt etter traumene. Jeg mistet hjemmet mitt pga galskapen hennes, og så når jeg skulle finne meg nytt sted å bo bestemte NAV seg for at jeg ikke hadde krav på sykepenger. Jeg flyttet inn hos en venninne som plutselig kastet meg ut igjen for så å angripe og mobbe meg for å være LGBT. Så, etter 8 månder i en bag, uten penger, uten sted å bo, hadde forloveden min kommet ut fra lukket avdeling, men alt kaoset og hjemløsheten hadde så kostet meg jobben min, og jeg fant meg selv uten arbeid, ingen inntekt, uten penger, uten hjem og personlig gjeld til opp over ørene. Så rett før jul bestemte min forlovede seg for at det var like greit å putte hagleløpet i munnen og trekke av.

Ting er ikke bra, men det går litt bedre. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg om så veldig mye lenger. 

 

Anonymkode: 89ae8...4b3

[Gjest Mythic]

Mitt verste år var 1995. Da ble jeg skilt, og omtrent samtidig døde moren min av kreft. 

Mitt beste år er verre å svare på. Tror jeg hadde min aller beste periode i livet da jeg gikk på ungdomsskolen. 1988 og 1992 var også gode år, da ble barna mine født

[DelvisPresley]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man overkommer motgangen blir man sterkere av det. 

Anonymkode: 1b140...f86

Ja, men da blir det jo feil å si generelt at motgang gjør deg sterkere. For noen fungerer det motsatt; det tærer på livslysten mer og mer. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle bidrag. Håper livet blir godt for dere i 2016.

Anonymkode: f8f5c...371

[AnonymBruker]

2011 var det verste, hadde en lang periode med mistrivsel og depresjon, men det løste seg heldigvis etterhvert. Vanskeligere å plukke ut et beste, det har vært flest gode.

Anonymkode: 9b0bb...9bd

[K.B.E]

Verste var kanskje siste halvdel av 2015: På grunn av en aktivitetsklubb der jeg ikke fant meg til rette og en nedtur jeg hadde på grunn av den. Og jobbing uten motivasjon.

Beste til nå har vært høsten 2011/våren 2012: Fordi jeg det var året jeg begynte på folkehøskole da jeg fikk det bedre sosialt der jeg fikk nye venner, to av dem kanskje blant de snilleste jeg kjenner. Det er det året jeg har følt meg mest selvstendig og jeg fikk se hvor greit det faktisk gikk å bo hjemmefra. Jeg fikk gjøre noe av det jeg virkelig hadde lyst til i tillegg til andre kjekke ting jeg fikk holde på med og lære meg. Fikk hatt to flotte utenlandsturer. Fikk blitt kjent med mange supre folk, både lærere, medelever og vaktmesteren på skolen. 

[SunnivaOslo]

Verste 2009-2010: hadde ikke fast jobb og bare tok vikariat (studerte da så gjorde noe),nært familiemedlem døde og jeg begynte å overspise, drikke mye og misbrukte piller. Hadde 1 selvmordsforsøk som nesten fungerte og følte meg generelt bare dritt..

Beste:barndommen 

[AnonymBruker]

Dytter opp.

Og hvorfor er tråden flyttet hit? Den passer best under venner, sosiale forhold forumet.

Anonymkode: f8f5c...371

[AnonymBruker]

Verste var 2012. Fikk et ordentlig sammenbrudd, var så langt nede at jeg kjenner jeg blir svett av å tenke på det.

Beste må vell være 2016. Sykdom sitter godt i, men nå føler jeg endelig at jeg lever litt igjen 

Anonymkode: 6d5ef...cc7