Har blitt så negativ til mamma etter at jeg selv fikk barn

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger et sted å skrive av meg.. 

Det har seg sånn at jeg ble mamma for første gang i fjor. Før jeg ble gravid hadde jeg et kjempe godt forhold til min egen mamma, vi kunne reise på ferie sammen, kose oss og var vel nesten mer som venninner enn som mor-datter.
Men nå etter at mini ble født så føler jeg at vi bare glir lengre og lengre fra hverandre. 
Hun vil gjerne være med og hun vil gjerne treffe mini. Vi treffes ca en gang i uken men problemet er bare at jeg blir så utrolig sliten av det. 
Jeg gruer meg rett og slett til neste gang vi må treffes og føler bare at jeg blir irritert og nesten litt sint over små ting hun gjør og sier. 
Det er ikke det at hun er så veldig belærende eller dømmende heller (for det vet jeg at flere nybakte mødre sliter med).
Det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener, jeg vet ikke selv helt hva det er som gjør at jeg nå er så negativ til henne men det er jeg altså. 
Det gjør så vondt, jeg føler jeg har mistet mammaen min og det gode forholdet vi hadde.. 

Er det noen der ute som har noen tanker eller råd å komme med? 

Anonymkode: 493d3...089

[Fiberhusk]

Skjønner ikke helt jeg. Hva er det du blir sliten og irritert over? Og hvorfor? 

[icom]

Høres dette er noe som blåser fort forbi.. med en liten rundt deg som tar all energi så er det ikke alltid man kan opprettholde alle tidligere aktiviteter på samme nivå.

Gi beskjed til din mor om at du er sliten om dagene og at du heller oppsøker kontakt når du ønsker det. Når småbarnsmor-livet går litt lettere så kommer energien tilbake

[Gjest Klaveret]

Tenker du på hvordan hun var mot deg kontra du er mot barnet ditt?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Fiberhusk skrev:

Skjønner ikke helt jeg. Hva er det du blir sliten og irritert over? Og hvorfor? 

Nei det er jo det jeg også har litt problemer med å forstå.. Føler bare at 'alt' hun gjør og sier går sånn inn på meg.. Jeg blir rett og slett sliten og nedstemt av å være sammen med henne uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva det er som gjør det... 

23 minutter siden, icom skrev:

Høres dette er noe som blåser fort forbi.. med en liten rundt deg som tar all energi så er det ikke alltid man kan opprettholde alle tidligere aktiviteter på samme nivå.

Gi beskjed til din mor om at du er sliten om dagene og at du heller oppsøker kontakt når du ønsker det. Når småbarnsmor-livet går litt lettere så kommer energien tilbake

Ja, kanskje det bare er at jeg er sliten og har mye hormoner fortsatt... men det føles ut som om det er mer enn det... 

12 minutter siden, Klaveret skrev:

Tenker du på hvordan hun var mot deg kontra du er mot barnet ditt?

Jeg har ikke tenkt sånn på det nei... Har hatt en fin barndom og har sånn sett ikke noe å klage på. 
Føler på mange måter at jeg og mine søsken fikk en god oppdragelse og det er en god del jeg vil ta videre med meg og innføre i hvordan jeg vil oppdra mini... 

Anonymkode: 493d3...089

[AnonymBruker]

Snakk om luksusproblem...

Anonymkode: 68b85...de8

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt dette...  Men kansje du er sliten? Itriterer meg over moren min selv og forresten

Anonymkode: f3ac4...ace

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger et sted å skrive av meg.. 

Det har seg sånn at jeg ble mamma for første gang i fjor. Før jeg ble gravid hadde jeg et kjempe godt forhold til min egen mamma, vi kunne reise på ferie sammen, kose oss og var vel nesten mer som venninner enn som mor-datter.
Men nå etter at mini ble født så føler jeg at vi bare glir lengre og lengre fra hverandre. 
Hun vil gjerne være med og hun vil gjerne treffe mini. Vi treffes ca en gang i uken men problemet er bare at jeg blir så utrolig sliten av det. 
Jeg gruer meg rett og slett til neste gang vi må treffes og føler bare at jeg blir irritert og nesten litt sint over små ting hun gjør og sier. 
Det er ikke det at hun er så veldig belærende eller dømmende heller (for det vet jeg at flere nybakte mødre sliter med).
Det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener, jeg vet ikke selv helt hva det er som gjør at jeg nå er så negativ til henne men det er jeg altså. 
Det gjør så vondt, jeg føler jeg har mistet mammaen min og det gode forholdet vi hadde.. 

Er det noen der ute som har noen tanker eller råd å komme med? 

Anonymkode: 493d3...089

Gi det et år - eller til ammingen er ferdig. Hormonene i kroppen er ikke tilbake til seg selv igjen før du slutter å amme. Man blir mer nærtakende også, i denne perioden. Dette går over!

Anonymkode: 96776...e46

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg irritert på moren min, men etter at jeg selv fikk barn har jeg ofte tenkt at det var rart at mamma ikke var mer kosete på oss barna da vi var små. Jeg koser og kysser og leker med barna masse, og elsker det! Hun var en fantastisk mor, men ikke spesielt leken eller kosete på oss. Omsorgsfull og oppmerksom, men ikke trøstende og "nær". Hun virket ofte alvorlig, men hun ga oss allikevel en fantastisk barndom. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor hun ikke ga oss mer kos og nærhet. Kanskje litt skuffende, nå som jeg vet hvor viktig deg er for meg og barna mine. 

Anonymkode: 205e5...0d4