Ptsd noen som vil prate?:)

[AnonymBruker]

Hei! Kvinne på 26 år.ett barn.

Jeg ble diagnostisert med ptsd for ca 8 mnd siden.Går i gruppeterapi en gang i uken. Jeg har kjæreste og familie rundt meg som støtter meg å viser forståelse,men føler meg likevel alene med sykdommen borsett fra når jeg er i gruppeterapi timen.

Er inne i en dårlig periode nå. Sliter med mye angst,sover dårlig og føler meg veldig sliten. 

Har fått innsovnings tabletter jeg tar ved behov. 

Jobber ca 20-30 % og aap fra Nav. 

 

Siden jeg ikke har særlig overskudd til annet enn det mest "nødvendige" hadde det vert fint å prate med noen andre her?  

Jobber du? Går du i behandling?har du kjæreste og hvordan takler du/dere hverdagen? Tips til avslappings teknikker? Hobby på fritid?

 

Ha en fin kveld ^^

 

 

Anonymkode: b6f7a...d81

[AnonymBruker]

Jeg går på aap nå, jobbet 75% frem til for 1,5 år siden. Da hadde jeg klart meg i jobb i fem år og var strålende fornøyd med det. Så kom plutselig smellen igjen. Jeg gikk i gruppebehandling ifjor, nå har jeg bare individualterapi. Jeg føler ikke at det hjelper sånn veldig, men det går jo samtidig sakte, men sikkert fremover... 

Jeg har samboer, vi flyttet sammen for et år siden. Noe av det jeg merker mest i selve hverdagen er at jeg er ufattelig trøtt og sliten, og at jeg er veldig glemsk. Vanskelig å henge med i samtaler, for når noen har sagt mer enn to-tre setninger klarer ikke hjernen min mer og jeg faller ut. Det er litt kjedelig. Jeg merker en kjempeforskjell på meg nå og for to år siden. Og jeg vil så gjerne tilbake dit jeg var. 

Jeg er forøvrig 33 år gammel og har to barn og tre stebarn. Samboeren er veldig forståelsesfull og støttende. Min familie not so much. Dvs, det er bare moren min som vet om eksakt hvorfor jeg går på aap. De andre tror jeg har møtt veggen. 

Anonymkode: 05b0c...8b1

[AnonymBruker]

Har hatt ptsd i 3 år nå. Sliter med panikkangst og søvn. Er åpenbart derfor jwg er våken nå. Sliter med sinneutbrudd og er langsint. Går til psykolog, men han er sjuk. Hele tida. 

Ingen rundt som støtter, er omgitt av egoistiske og usympatiske mennesker. Så må klare meg selv. Føler meg helt jævlig 

Anonymkode: 27728...5df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jobber du? Går du i behandling?har du kjæreste og hvordan takler du/dere hverdagen? Tips til avslappings teknikker? Hobby på fritid?

Er ikke i jobb nå. Går til psykiatrisk sykepleier en gang pr uke, noe kontakt med støttesenter og kjenner flere i samme situasjon. Har kjæreste. Han er god og snill mot meg, men jeg prøver å skåne ham fra det verste. Elsker ham så mye! Klarte meg jo uten kjæreste også, men har en helt annen trygghet nå. Jeg prøver å gjøre mye for ham, vise at jeg setter pris på ham. Tips til avslappingsteknikker: Puste inn, telle.. puste ut og tenke "en (tallet 1)" eller "rolig", "trygg". Om jeg "faller tilbake", -minne meg på at jeg er voksen nå, jeg er trygg. Kjenne at føttene står støtt i bakken, kanskje klaske meg på lårene, holde rundt meg selv, roe meg ned. Tenke at nå har jeg kontroll! Jeg liker å glede andre. Gi dem oppmerksomhet. Hobbyen min er litt på vent nå. Mange fine videoer på youtube, lyder og musikk som virker beroligende på meg. Lese noe. Fargelegge, synge. For søvn: Puste inn, se for meg en stor, rød sol som varmer meg, og når jeg puster ut blir den mindre igjen, jeg puster ut og den blir større igjen. Evt telle baklengs fra 100, men alltid trekke fra to ad gangen, da blir hjernen opptatt med å tenke bittelitt, men ikke så mye at det er anstrengende. Tenke at jeg skal gjøre opp for det vonde som er blitt gjort mot meg ved å være god mot meg selv og mot andre. Tenker at jeg er tilstede her og nå, og jeg er heldig som er i live.

Anonymkode: 28286...077

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD, relasjonstraumer og dissosiasjon. Man har PTSD type I og II: http://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/

Jeg går ikke i terapi nå, men skal utredes på nytt i forbindelse med at jeg kan ha dissosiativ identitetsforstyrrelse. Mye tyder på det, dessverre. Jeg har nettopp startet i psykomotorisk fysioterapi for å få bedre kontakt med kroppen.

Jeg har en samboer, men jeg forsøker å skåne ham, for vil ikke belaste ham i forholdet vårt. Likevel er det en balansegang, for han må få vite nok til å føle seg trygg. Jeg har fått en ny familie gjennom å bli kjent med hans familie.

Jeg er uføretrygdet, bl.a. av det psykiske, men også andre fysiske lidelser. Hobbyer har jeg og de holder meg flytende.

Jeg bruker Truxal, Zyprexa og Remeron for å sove. Har ikke klart å sove uten medisiner på 14 år. Bruker ingen innsovningsmedisiner. Når jeg skal sove, legger jeg meg på venstre side og teller hjerteslagene mine opp til 10 før jeg begynner på nytt igjen. Veldig effektivt for meg.

Anonymkode: 7992b...783