Gå til innhold

pluttselig vil barnefar møte barnet. hjelp meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart hun kan. Det er kvinnens barn mannen er bare en ting som ble brukt for å befrukte henne,

Anonymkode: 85bd9...261

Ja det er sånn mange tenker.. Da trenger ikke barn en far da. Så lenge de har en mor.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte det ikke egentlig. Barnefar valgte det. Jeg skulle ta abort. Men barnefar låste meg inne i leilighet til jeg ikke lengre fikk lov av staten. Så jeg fikk hjelp av politi og helsestasjon til og komme meg vekk fra barnefar når jeg ver 8 mnd på vei og lære meg å bli mor og takle det i min unge alder. Jeg har aldri nektet før nå. Og nekter fortsatt ikke. Jeg ønsker bare barnets beste å krever fast samvær

Anonymkode: 307bc...ae8

Hvorfor knullet du han da? En syk fyr?

Først vil han ha barn og så stikker han? Må være noe som feiler da. 

Tving han til å skaffe seg hjelp hvis han skal se ungen mer. Syke folk skal ikke være i nærheten av barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte det ikke egentlig. Barnefar valgte det. Jeg skulle ta abort. Men barnefar låste meg inne i leilighet til jeg ikke lengre fikk lov av staten. Så jeg fikk hjelp av politi og helsestasjon til og komme meg vekk fra barnefar når jeg ver 8 mnd på vei og lære meg å bli mor og takle det i min unge alder. Jeg har aldri nektet før nå. Og nekter fortsatt ikke. Jeg ønsker bare barnets beste å krever fast samvær

Anonymkode: 307bc...ae8

Herregud, dette virker litt for utrolig til å være sant for min del...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte det ikke egentlig. Barnefar valgte det. Jeg skulle ta abort. Men barnefar låste meg inne i leilighet til jeg ikke lengre fikk lov av staten. Så jeg fikk hjelp av politi og helsestasjon til og komme meg vekk fra barnefar når jeg ver 8 mnd på vei og lære meg å bli mor og takle det i min unge alder. Jeg har aldri nektet før nå. Og nekter fortsatt ikke. Jeg ønsker bare barnets beste å krever fast samvær

Anonymkode: 307bc...ae8

Men jeg har i det minste tatt ansvar for barnet og har gitt det et godt liv. 

Anonymkode: 307bc...ae8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnefaren har møtt barnet 1 -2 ganger i året de første 5 årene,. Han har vert meget uforutsigbar og lovet barnet å meg å komme men vi sitter der å venter å han kommer ikke. Barnefaren har hatt full tilgang i alle år yil å komme men ønsket ikke samvær. så fikk jeg en stygg tlf om hvor lite han ville ha med meg å barnet å gjøre. Barnet har litt mye. Savn etter en rollefigur, en og kalle pappa. Han føler ha har blitt forlatt av sin egen far og det har vert en prosess å bygge opp barnet til å takle at han "ikke har" en far. Siden har det gått to år til og gutten har det bedre enn noen gang pm dette. Nå vil barnefar komme pluttselig på et besøk på en time. Jeg ønsker å nekte barnefaren å komme. Han må kunne ha et fast samvær og møte opp til avtalte tider ellers ødelegger han barnet mer enn det gjør han godt. Hva er rett og galt her. Jeg nekter han jo ikke samvær, men nekter han visitter som bare gjør vondt værre. Er det for mye og forlange at barnefar tar ansvar og på en måte som ganger barnet best? 

Anonymkode: 307bc...ae8

Sånn er det bare. Dessverre er det mange, både mødre og fedre som kan være sånn. Men begge har rett til å se barnet sitt! Han vil komme på et besøk som skal vare en time? Hvorfor skal du nekte han det? Hvis du ønsker at han skal kunne ha et fast samvær så må du jo gi han en "sjanse" til å gjøre det. Skal du nekte han så kommer dere ingen vei, da er det din "skyld" og ikke hans. Hvis gutten på sett og vis ikke kjenner faren sin, så er det kanskje også greit å begynne "i det små".

 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar blir sint hver gang jeg nevner familiekontoret. Mener på at jeg krever for mye å at det kunn går etter mine primisser. Det er en døfødt kamp

Anonymkode: 307bc...ae8

Klart han blir det. Men tydelig at dere trenger hjelp derfra. 

 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart hun kan. Det er kvinnens barn mannen er bare en ting som ble brukt for å befrukte henne,

Anonymkode: 85bd9...261

Det er like mye mannens barn som kvinnens. Ikke vær dum

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte det ikke egentlig. Barnefar valgte det. Jeg skulle ta abort. Men barnefar låste meg inne i leilighet til jeg ikke lengre fikk lov av staten. Så jeg fikk hjelp av politi og helsestasjon til og komme meg vekk fra barnefar når jeg ver 8 mnd på vei og lære meg å bli mor og takle det i min unge alder. Jeg har aldri nektet før nå. Og nekter fortsatt ikke. Jeg ønsker bare barnets beste å krever fast samvær

Anonymkode: 307bc...ae8

Aldri nektet før nå, og nekter fortsatt ikke... Ja du krever fast samvær, men da må dere begynne et sted. Gutten er 5 år og har nesten aldri truffet faren sin. Derfor kan det være greit å begynne i det små, og trappe opp etter hvert. Du er det nærmeste han har hatt så langt, men det er en annen som bør ha like mye rett til å være like nær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi tilbakemelding til mannen om at du innkaller til møte på familievernkontoret og at han vil få samvær så snart en samværsavtale er satt opp og underskrevet. 

Er han interessert i et forhold til sønnen vil han selv ønske å få formalisert kontakten. Ønsker han ikke å stille på FVK, sier det noe om at samværsønsket ikke stikker så dypt.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tatt et valg. Jeg sa nei til at barnefar får komme i dag for han ( barnefar) har det for lett. Nå vil jeg kjøre hardt mot hardt for og oppnå barnets rett til et stabilt og godt forhold med faren sin. hvis han ønsker samvær med ungen så blir vi enige om tid og dato for time på familievernkontoret å ordner fast samvær som både er trygt og faktisk gjør barnet godt. (Har hatt avtaler før, da møtte han ikke opp på over ett år) Om han selv velger å synes det fortsatt er kravstort av meg så står jeg fast på at en vissitt et par ganger i året noen ganger med år imellom neste gang igjen osv.. da får fraværende være fraværende. 

Anonymkode: 307bc...ae8

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Ulven skrev:

Gi tilbakemelding til mannen om at du innkaller til møte på familievernkontoret og at han vil få samvær så snart en samværsavtale er satt opp og underskrevet. 

Er han interessert i et forhold til sønnen vil han selv ønske å få formalisert kontakten. Ønsker han ikke å stille på FVK, sier det noe om at samværsønsket ikke stikker så dypt.

Nettop. Og vi har hatt avtale der før. En gang i uken. Han dukket opp første gangen men på over et år dukket han ikke opp. Å vi ventet å venet. Han ville ikke fordi det gikk på mine primisser. Men det er nettop der han tar feil. Det er barnet sine. Og siden har barnefar ikke villet møtt opp på møtene som er innkalt til familievernkontoret så jeg ble enige med dem om at dersom det skulle bli aktuelt tar vi kontakt igjen. Å det har ikke vert noe ønske for barnefar så nå tillater jeg meg å sette ned foten å kreve det. Enten eller. 

Anonymkode: 307bc...ae8

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dere så ekle mot TS? 

hun har full rett til å nekte “faren” samvær om han er så upålitelig og attpåtil har vært voldlig. Han driter tydligvis i hvordan sin oppførsel påvirker barnet, for en egoist. Håper TS, med det offentlige i ryggen holder han borte fra gutten, og håper gutten en fag kan få en normal farsfigur i livet sitt.
  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Like mye hans barn". Joda, sånn biologisk er det jo det. Hvorfor har ikke far vært der da, hvis foreldreskapet deles likt? Men likevel har folk tydeligvis helt andre forventninger til mor enn til far. Om mor hadde snev av de egenskapene far i dette tilfellet har, skulle man ringt Barnevernet i går! Men det er snakk om en far som bare er litt på villspor, men stakkar - hans rettigheter som far må jo ivaretas hvis han skulle få et klart øyeblikk. Hvorfor er det ikke flere som er opptatt av hvordan barnet påvirkes av å ha en ustabil og upålitelig far? 

Endret av Kontormus
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg tatt et valg. Jeg sa nei til at barnefar får komme i dag for han ( barnefar) har det for lett. Nå vil jeg kjøre hardt mot hardt for og oppnå barnets rett til et stabilt og godt forhold med faren sin. hvis han ønsker samvær med ungen så blir vi enige om tid og dato for time på familievernkontoret å ordner fast samvær som både er trygt og faktisk gjør barnet godt. (Har hatt avtaler før, da møtte han ikke opp på over ett år) Om han selv velger å synes det fortsatt er kravstort av meg så står jeg fast på at en vissitt et par ganger i året noen ganger med år imellom neste gang igjen osv.. da får fraværende være fraværende. 

Anonymkode: 307bc...ae8

Så får du han innlagt for hvis det er sant det han gjorde mot deg så trenger han alvorlig hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Aye skrev:

Så får du han innlagt for hvis det er sant det han gjorde mot deg så trenger han alvorlig hjelp.

Det viktigste nå er barnet. Ikke hva han gjorde mot meg.. jeg lever et ok liv nå.. selv om jeg skulle ønske. 

Anonymkode: 307bc...ae8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte så forstår jeg hvorfor TS nekter far å besøke barnet- for han er jo pr definisjon ingen pappa, bare en dust av en spermdonor.

Men jeg har 3 barn som er vokst opp med en far som til tider har vært ekstremt fraværende for plutselig å stikke innom, lage avtale for så å bryet ( selvfølgelig, min skyld må vite) Så sant ikke barna eller jeg har hatt andre avtaler- så har jeg alltid sagt ja og blitt med på de avtalene han har ønsket.. da jeg har ment at ungene skal vite hvem som er deres far- på godt og vondt.

Om det har vært riktig eller ei- det vet jeg ikke, annet enn at mine nå voksne barn er glad for at jeg alltid har vært ærlig mot de- ingen av de har noe kontakt med sin far, og det er veldig trist..

Men de vet ihvertfall hvem og hvordan han er..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Coolaid
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnefaren har møtt barnet 1 -2 ganger i året de første 5 årene,. Han har vert meget uforutsigbar og lovet barnet å meg å komme men vi sitter der å venter å han kommer ikke. Barnefaren har hatt full tilgang i alle år yil å komme men ønsket ikke samvær. så fikk jeg en stygg tlf om hvor lite han ville ha med meg å barnet å gjøre. Barnet har litt mye. Savn etter en rollefigur, en og kalle pappa. Han føler ha har blitt forlatt av sin egen far og det har vert en prosess å bygge opp barnet til å takle at han "ikke har" en far. Siden har det gått to år til og gutten har det bedre enn noen gang pm dette. Nå vil barnefar komme pluttselig på et besøk på en time. Jeg ønsker å nekte barnefaren å komme. Han må kunne ha et fast samvær og møte opp til avtalte tider ellers ødelegger han barnet mer enn det gjør han godt. Hva er rett og galt her. Jeg nekter han jo ikke samvær, men nekter han visitter som bare gjør vondt værre. Er det for mye og forlange at barnefar tar ansvar og på en måte som ganger barnet best? 

Anonymkode: 307bc...ae8

For det første: Du kan ikke nekte barnefar å møte barnet sitt. Han har krav på samvær. I tillegg så er barnefar ut fra et psykologisk synspunkt en mer viktig rollemodell for gutter enn en mor kan være. Det samme gjelder for jenter/mor. 

Dersom du hindrer barnet ditt i å møte far taper du til sist. Barnet vi vokse opp og vil være bitter på deg for at du hindrer samvær med far. 

Du har selv valgt å få barn med denne mannen . Gi barnefar en real sjanse, dette handler ikke om deg, men både om barnet og far. 

Du trenger ikke like det, men ta det som en voksen kvinne. 

( har ikke lest hele tråden, svarer på kun på hovedinnlegget)

Edit: Det er en veldig god ide å sette samværet inn i noen rammer, som jeg ser nå nevnt i tråden. Familievernkontor er trygger rammer for barn, far og mor. Det er å sikre alle parter, også fars. Det viktigste for far og barnet er vel at de får være sammen ? 

Endret av Coolaid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Coolaid skrev:

For det første: Du kan ikke nekte barnefar å møte barnet sitt. Han har krav på samvær. I tillegg så er barnefar ut fra et psykologisk synspunkt en mer viktig rollemodell for gutter enn en mor kan være. Det samme gjelder for jenter/mor. 

Dersom du hindrer barnet ditt i å møte far taper du til sist. Barnet vi vokse opp og vil være bitter på deg for at du hindrer samvær med far. 

Du har selv valgt å få barn med denne mannen . Gi barnefar en real sjanse, dette handler ikke om deg, men både om barnet og far. 

Du trenger ikke like det, men ta det som en voksen kvinne. 

( har ikke lest hele tråden, svarer på kun på hovedinnlegget)

Edit: Det er en veldig god ide å sette samværet inn i noen rammer, som jeg ser nå nevnt i tråden. Familievernkontor er trygger rammer for barn, far og mor. Det er å sikre alle parter, også fars. Det viktigste for far og barnet er vel at de får være sammen ? 

For noe tull.

Ett barn TAR SKADE av å ha en foreldre i livet sitt som aldri stiller opp, og som man aldri vet om møter eller ikke.

Det er mye bedre å bare ha en stabil forelder enn to, hvor den ene er fullstendig ubrukelig og skader ungen mentalt fordi den ikke møter til avtaler og fordufter ut av livet med jevne mellomrom.

Anonymkode: d6040...1d7

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at ts.må formalisert samværsavtale. Siden dere er en fortid bør nok noen andre inn. I første omgang kan ta.  alene søke råd hos familievernkontoret. Videre ville jeg kontaktet en advokat på området, som kan sette opp en avtale etter ønsker som begge foreldrene kan leve med. Videre bør den inneholde et reaksjons-mønster opp mot videre samvær hvis avtalen ikke overholdes gjentatte ganger. 

Endret av Peter007
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Coolaid
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull.

Ett barn TAR SKADE av å ha en foreldre i livet sitt som aldri stiller opp, og som man aldri vet om møter eller ikke.

Det er mye bedre å bare ha en stabil forelder enn to, hvor den ene er fullstendig ubrukelig og skader ungen mentalt fordi den ikke møter til avtaler og fordufter ut av livet med jevne mellomrom.

Anonymkode: d6040...1d7

Hvorfor siterer du meg? Jeg har ikke skrevet noe som relateres til din kommentar. I så fall får du vise nøyaktig hva. Jeg skrev ut fra et psykologisk synspunkt. Nå var du litt for rask på tastene.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste nå er barnet. Ikke hva han gjorde mot meg.. jeg lever et ok liv nå.. selv om jeg skulle ønske. 

Anonymkode: 307bc...ae8

Ja men du vil vel at barnet skal være trygg nå og i fremtiden. Han må bli frisk til å være en god far for ungen. Gutter trenger en far i livet sitt. Ikke bare ei mor.

Endret av Aye
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det du skriver stemmer TS, at han har låst deg inne, nesten drept deg flere ganger osv så kan jeg ikke fatte og begripe at dette er et menneske du vil ha i nærheten av barnet ditt! Hvorfor i alle dager er han ikke anmeldt og har brev og besøksforbud ovenfor både deg og ungen?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har dere det fra at far har rett til å se barnet sitt? Det er ikke foreldre som har rett til samvær med barna, men barna som har rett til samvær med foreldrene. Det er en stor forskjell.

Og TS sier jo at hun ønsker at barnet og far skal ha kontakt, men at det må være på mer stabile premisser enn hva det har vært til nå. Jeg kan ikke forstå at dere ikke ser at farens atferd ikke gjør noe godt for barnet? Mener dere seriøst at det er greit at far skal komme inn i barnets liv i en times tid annet hvert år? Det er alt annet enn den stabilitet og trygghet er barn behøver og fortjener.

TS du gjorde helt riktig i å nekte han å komme på besøk. Vil han ha kontakt med barnet så må det foregå i trygger og stabile rammer. Familievernkontoret er riktig vei å gå. 

Anonymkode: 58148...ba6

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med grove påstander om et annet menneske på nettet. Om det skulle være det minste hold i disse påstandene så skal du ha et nettverk av hjelpere der du burde henvende deg, lenge førmdu henger bf ut på nettet på den måten dunher gjør. 

Far er far uansett hva du mener og har opplevd med far. Å frata et barn mulig kontakt med far er alvorlig.  

Du får ta kontakt med advokaten din. 

Anonymkode: 805d4...c81

Far er ikke far når han ikke vil ha omsorg for sitt barn.

Du kan umulig mene at anonyme diskusjoner og rådspørring på nettet skal være forbeholdt de med bare små problemer, mens de som virkelig trenger det, ikke skal. BF og alle involverte er anonymisert og innlegget er ikke i brudd med retningslinjer fra verken KG el Datatilsynet. 

Men til saken; det er IKKE mors ansvar at en far stiller opp for sitt barn. Mor har først og fremst ansvar for å ivareta barnet, betyr det kontakt med far (som som regel er til barnets beste), skal hun bidra til omsatt legge til rette for det. Når det IKKE er til barnets beste, utfra vurderinger fra fagfolk, må hun ta konsekvensene av det. 

I tillegg har mor et ansvar for seg selv og son egen sikkerhet. Forutsatt riktig beskrivelse av situasjonen og vi har ingen grunn til å tro at den ikke er riktig.

ts, du har gjort mer enn man skylle forvente. Kontakt fagfolk og få en gjennomskjæring. Vurder evt besøk med tilsyn, men kun hvis det tjener barnet. Lykke til og klem

 

Anonymkode: adcef...24d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...