Dere som jobber turnus eller reiser mye

[AnonymBruker]

Hvordan blir det i forhold til familielivet? Tenker da på yrker hvor du må jobbe mye turnus eller er nattevakt. Eventuelt at du jobber som trailersjåfør, oljearbeider eller et annet yrke som innebærer at du må være borte fra familien i opptil flere uker av gangen.

Anonymkode: 9c544...b34

[debattanten]

Vet ikke om jeg er kvalifisert til å svare, men prøver likevel. Var oljearbeider og jeg reiste mye i 2,5 år verden rundt. Kunne være borte i alt i fra 1 døgn til 5-6 uker i slengen. Noen ganger fikk jeg en telefon på ettermiddagen om at jeg måtte reise tidlig morgenen etter til Nordsjøen eller Ghana for den saks skyld. Hadde bare samboer på den tiden, men det var jo krevende likevel. Jobben var utrolig artig, men det tok på å være borte og så sporadisk. Gikk jo forsåvidt greit siden vi bare var samboere, når hun ble gravid ble det igrunn å søke seg inn på kontoret. Her var det mye mindre reising og da gikk det greit. Kunne aldri i livet tenke meg en slik jobb med barn, mange som gjør det, men jeg skjønner ikke hvordan de får det til. Jeg er nok en type som trives godt hjemme, så allerede der syns jo jeg det var vrient å være mye borte. 

Den største fordelen utover den gode lønna er vel at når du er hjemme har du 100% fri, i hvert fall i en slik jobb jeg hadde. For vår del hadde nok familielivet blitt en umulighet av forskjellige årsaker. Skal en part ha en slik jobb så må den andre parten som skal være hjemme være en ressurssterk person som er frisk og rask som kan ta hånd om det nødvendige. Begge parter må være på lag og være sammen om denne jobben. Familie eller andre i nærheten som kan støtte ved behov er essensielt. Dette er vel noen av mine synspunkter som "oljearbeider". Er jo kanskje ikke de samme problemstillingen ved en som jobber nattevakter osv og kommer hjem hver dag, men sikkert noen av de samme tingene. En siste ting som kanskje er verdt å nevne er at det kan være vanskelig å forestille seg helt hvordan det blir før man står i det. Skal jeg trekke frem det viktigste jeg erfarte er det at begge parter må være på lag, det nytter ikke om den ene blir sur på den som reiser vekk når det faktisk er jobben. Også må man jo tenke på barna

Endret 10. februar 2016 av debattanten

[AnonymBruker]

6 minutter siden, debattanten skrev:

Vet ikke om jeg er kvalifisert til å svare, men prøver likevel. Var oljearbeider og jeg reiste mye i 2,5 år verden rundt. Kunne være borte i alt i fra 1 døgn til 5-6 uker i slengen. Noen ganger fikk jeg en telefon på ettermiddagen om at jeg måtte reise tidlig morgenen etter til Nordsjøen eller Ghana for den saks skyld. Hadde bare samboer på den tiden, men det var jo krevende likevel. Jobben var utrolig artig, men det tok på å være borte og så sporadisk. Gikk jo forsåvidt greit siden vi bare var samboeren, når hun ble gravid ble det igrunn å søke seg inn på kontoret noe jeg gjorde. Her var det mye mindre reising og da gikk det greit. Kunne aldri i livet tenke meg en slik jobb med barn, mange som gjør det, men jeg skjønner ikke hvordan de får det til. Jeg er nok en type som trives godt hjemme, så allerede der syns jo jeg det var vrient å være mye borte. 

Den største fordelen utover den gode lønna er vel at når du er hjemme har du 100% fri, i hvert fall i en slik jobb jeg hadde. For vår del hadde nok familielivet blitt en umulighet av forskjellige årsaker. Skal en part ha en slik jobb så må den andre parten som skal være hjemme være en ressurssterk person som er frisk og rask som kan ta hånd om det nødvendige. Begge parter må være på lag og være sammen om denne jobben. Familie eller andre i nærheten som kan støtte ved behov er essensielt. Dette er vel noen av mine synspunkter som "oljearbeider". Er jo kanskje ikke de samme problemstillingen ved en som jobber nattevakter osv og kommer hjem hver dag, men sikkert noen av de samme tingene. En siste ting som kanskje er verdt å nevne er at det kan være vanskelig å forestille seg helt hvordan det blir før man står i det. Skal jeg trekke frem det viktigste jeg erfarte er det at begge parter må være på lag, det nytter ikke om den ene blir sur på den som reiser vekk når det faktisk er jobben. Også må man jo tenke på barna

Takk for en fin historie og godt at du delte din erfaring. Jeg synes det er svært interessant med slike situasjoner, det må jo en spesiell drivkraft til for å få kabalen til å gå opp.

Anonymkode: 9c544...b34

[Frøkenfryd30]

Jeg jobber turnus i helsevesenet, jobber da annenhver helg og i hovedsak kveldsvakter på hverdager. Før vi fikk barn syntes jeg at det var helt greit å jobbe turnus, men synes ikke på noen måte at det er det nå. De dagene jeg har fri er det jo greit, for da har han også fri eller så henter jeg tidlig. Men å gå hjemme fram til kl. 14:30, for så å dra på jobb, og ikke se lillemann den dagen, er langt i fra kjekt. Har jeg flere senvakter på rad så ser jeg han i praksis ikke på like mange dager (foruten om en halvtimes tid på morgenen og når jeg er inne å kikker til han på kvelden etter jeg har kommet hjem (men da sover han jo) ).