Prosjekt kjæreste før fylte 30 (innspill er velkomne)

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Villan skrev:

"Problemet" mitt er nok heller at jeg til nå ikke har gått for noen damer, men vært for laid back og satsa på at ting skal ordne seg sjøl.

Når det gjelder hvem jeg får for så kan jeg understreker at barbiedokke-lokkalikes ikke er min type I det hele tatt. Et "perfekt" ytre er for meg umenneskelig og kjedelig. Jeg er avhengig av enkelte menneskelige trek for å føle noen attraksjon. Samtidig som altså et visst fokus på sunnhet og eget utseende også er et must.

Når det gjelder dette med samtaleemner var det mer et generelt spørsmål. Jeg har rett og slett ingen aning om hva folk som ikke kjenner hverandre fra før sankker om

Jeg tar til meg det som blir sagt over her om å ta kontakt med kvinner ute på byen, før klokken 12 og før for mange enheter er tømt  Utfordringa da er at de fleste sitter I grupper, godt i gang med egne samtaler, og det føles så forstyrrende å da bare buse inn og presentere seg. Kanskje bedre å tilbringe mer tid ved bardisken, hvor det er lettere å få kontakt med en om gangen?

 

Jeg liker best de mennene som jeg kan snakke "tull" med i begynnelsen. At vi kan ha en samtale som er morsom og som tyder på at vi har samme humor. Sjansen for at man kan snakke bra om andre ting etterhvert som man blir kjent da er stor.
Får fnatt av å bli kjent med folk tilfeldig på en avhørs-måte. Klarer man å snakke bullshit sammen, så finne man etterhvert felles temaer å snakke om også.

Anonymkode: 15661...87e

[AnonymBruker]

...men en fin tråd dette. Jeg er jente i helt samme situasjon, bare enda ett år eldre enn deg
 

Anonymkode: 15661...87e

[Summers]

2 timer siden, Villan skrev:

 

Jeg tar til meg det som blir sagt over her om å ta kontakt med kvinner ute på byen, før klokken 12 og før for mange enheter er tømt  Utfordringa da er at de fleste sitter I grupper, godt i gang med egne samtaler, og det føles så forstyrrende å da bare buse inn og presentere seg. Kanskje bedre å tilbringe mer tid ved bardisken, hvor det er lettere å få kontakt med en om gangen?

 

Godt mulig det funker å tilbringe tid i bardisken, men mine venner pleier å gå til jentene som kjeder seg.

[Villan]

På grunn av systemsvikt oppstod litt dødtid på jobben, så jeg tok meg tid til å lese litt i den "verste dater"-tråden. Jeg veit virkelig ikke om jeg skal le eller grine. Har nok mest lyst til å le, for hvis det som framkommer der er i nærheten av representativt for hva som kan forventes av men på date, bør jeg stille sterkt. Jeg trodde virkelig grensa for umodenhet (ihvertfall når man kommer opp i tjueåra) gikk ved ustrøkne skjorter (ja, jeg mener en pen skjorte er på sin plass på date, og selvfølgelig skal den strykes først).

Strøkne skjorter er allikevel bare bagateller i forhold til hva som framkommer av den tråden. Skitne leiligheter, ustelt skjegg, vond lukt, røykånde, urydda/skitne bilseter (riktignok ikke et problem for meg som bor i sentrum og ikke har bil, men hadde jeg skulle henta en kvinne på date ville jeg da vaska bilen først), kebab-middager, fyll, pappagutter som skryter av seg sjøl, manglende betalingsvilje osv. osv. osv... Jeg gremmes!

Hva går det av menn (gutter er vel mer riktig begrep) i våre dager? Hva skjedde med det å i det minste opprettholde et minimum av personlig stil? Sinatra hadde snudd seg i graven om han hadde visst hvilket manne-forfall verden har sett siden hans glansdager.

[AnonymBruker]

Jeg som hadde bestemt meg for at drømmemannen er en oppdiktet klisje, og så dukker denne tråden opp! 

Anonymkode: 2d55e...0c3

[Gjest Edain]

8 timer siden, Villan skrev:

På grunn av systemsvikt oppstod litt dødtid på jobben, så jeg tok meg tid til å lese litt i den "verste dater"-tråden. Jeg veit virkelig ikke om jeg skal le eller grine. Har nok mest lyst til å le, for hvis det som framkommer der er i nærheten av representativt for hva som kan forventes av men på date, bør jeg stille sterkt. Jeg trodde virkelig grensa for umodenhet (ihvertfall når man kommer opp i tjueåra) gikk ved ustrøkne skjorter (ja, jeg mener en pen skjorte er på sin plass på date, og selvfølgelig skal den strykes først).

Strøkne skjorter er allikevel bare bagateller i forhold til hva som framkommer av den tråden. Skitne leiligheter, ustelt skjegg, vond lukt, røykånde, urydda/skitne bilseter (riktignok ikke et problem for meg som bor i sentrum og ikke har bil, men hadde jeg skulle henta en kvinne på date ville jeg da vaska bilen først), kebab-middager, fyll, pappagutter som skryter av seg sjøl, manglende betalingsvilje osv. osv. osv... Jeg gremmes!

Hva går det av menn (gutter er vel mer riktig begrep) i våre dager? Hva skjedde med det å i det minste opprettholde et minimum av personlig stil? Sinatra hadde snudd seg i graven om han hadde visst hvilket manne-forfall verden har sett siden hans glansdager.

Det er helt utrolig at noen dukker opp på date ustelt. Jeg blir helt forferdet av å lese om de som er utsatt for mennesker som lyver på alder og utseende, hva er poenget liksom? Sannheten kommer jo fram med en gang man møtes, så hvorfor ikke bare være ærlig? Og ikke minst, hvor vanskelig er det å dusje, ta på rene klær, litt deodorant, se litt ordentlig ut på håret og pusse tennene? Det handler om respekt, selvrespekt og respekt for den personen du skal møte som har tatt seg tid og flid med å møte akkurat deg. Jeg fatter det ikke, eier ikke mennesker litt klasse i dag? 

[jabx]

Den 2/9/2016 at 22.05, Villan skrev:

Så hyggelig med positive tilbakemeldinger da!

Har særlig bitt meg merke i kommentaren om at dersom jeg er like reflektert i virkeligheten som jeg framstår her, så vil ikke dette bli noe problem i det hele tatt. Dessverre er det akkurat dette som kan være min største utfordring, og en problemstilling som bør belyses.

5. Samtaleemner

Selv om jeg til nå ikke har vært den beste til å plassere meg selv i situasjoner der jeg har kunnet initiere samtaler med kvinner, har det jo hendt. Utfordringa mi da har ofte vært at jeg har sluppet opp for samtaleemner litt for tidlig. Jeg tar med sjeldent (aldri) tid til å følge med på programmer som Paradise Hotel eller luksusfellen. Jeg er opptatt av å bruke tiden min mest mulig fornuftig (prioritering av kjæreste-tid er i høyeste grad å anse som fornuftig, bare så det er klart), så dersom jeg først skal se på tv går jeg for en episode av en Netflix-serie. Å bare sveipe og/eller vente på at noe skal dukke opp er ikke min greie. Livet er for kort. Jeg liker å anse dette som en positiv egenskap, selv om det medfører at jeg står svakere når det kommer til dette med samtaleemner

Men hva er det ellers folk snakker om egentlig? 

Kanskje du må trene mer på smalltalk?

[Maleficenta]

Den 8.2.2016 at 21.48, Villan skrev:

Gode kvinner!

Jeg er en mann som alt for lenge har lurt meg selv til å tro at jeg er selvvalgt singel og at det er eneste aktuelle livssituasjon for meg. Om jeg eeegentlig har trodd på det selv er usikkert, men det er ihvertfall det jeg har fortalt alle rundt meg. Nå nærmer jeg meg 29 år med stormskritt, og har bestemt meg for å få ut finger'n og gjøre en innsats for å finne personen jeg forhåpentligvis kan dele resten av livet med. For noen måneder siden var jeg i et bryllup til en venn av meg, og var der vitne til en form for lykke jeg også vil oppleve. Kanskje var dette øye-åpneren.

Utfordringene på veien dit er imidlertid mange, men det blir forhåpentligvis også spennende. Mye handler om noe så enkelt som å ta litt flere sjanser og utfordre egne komfortsoner noe mer. Nedenfor vil jeg punktvis beskrive mine innledende tanker om "prosjektet", og tilbakemeldinger er så absolutt velkomne. Jeg kan ikke tenke meg mange plasser med mer samlet ekspertise enn dette forumet.

1. Ikke prøv å finne kjæreste, det skjer automatisk.

Det sies at man vil virke desperat dersom man prøver å finne kjæreste, og at dette i stedet er noe som vil skje automatisk, og når mn minst venter det. Det har ihvertfall ikke vært tilfellet så langt. Dessverre tror jeg at det i dagens samfunn, hvor stadig mer av livet leves digitalt og hvor mer fokus rettes enten mot musikken man har plugget i øret og/eller på mobilskjermen, er  mindre sjanse for å plutselig innlede spennende samtaler med ukjente mennesker. Jeg er derfor overbevist om at jeg må foreta meg noe aktivt dersom jeg skal ha håp om å nå målet.

2. Møteplasser.

Dette er kanskje min største utfordring. Jeg har fryktelig vanskelig for å komme på gode møteplasser for å treffe kvinner (nei, jeg kommer ikke til å melde meg på dansekurs).

Byen
Ute på byen en fredag eller lørdag kveld er håpløst. Forståelig nok har dere kvinner guarden ganske godt oppe i slike settinger. Kanskje burde jeg oftere dra med meg en kompis eller to på en øl eller to en torsdag i stedet? Eller burde vi tenke på utsiden av boksen å dra på andre steder enn det lokale vannhullet? Jeg ser ikke akkurat for meg å sitte alene på café og vente på muligheter til å innlede samtaler...

Sosiale happenings på hjemmefronten
Det er mange år siden det ble slutt på den klassiske "hjemmefesten" for min del. Det konseptet forsvant med studietida. Som vennegjenger flest har vi av og til et vorspiel før vi stikker ut og blir fulle, men det er ikke et sted å treffe kvinner. Ikke kjenner jeg noen som har noen flåte av single kvinner på stand by som kan inviteres heller for den saks skyld. 

Arbeidsplassen
Uaktuelt. Kan fort gjøre mer skade enn godt.

Brettspillmania
En av mine interesser er å samles over en kopp kaffe og et godt brettspill. Én gang i måneden deltar jeg derfor på brettspillmania på en lokal bar/pub. Overraskende nok er kvinneandelen her relativt høy, og mange deltakere er også nokså søte. Kanskje jeg skal ta det lange steget bort fra mitt vante bord og spørre om å få bli med på et spill med mennesker jeg ikke allerede kjenner? Absolutt mulig.

Treningsstudio.
Nei. Kvinner liker ikke å bli snakka til på treningsstudie. Ikke lurt. Fokus på trening. Bedre det.

Engasjere meg den lokale fotball-fanskaren?
Dette har jeg vurdert lenge. Mulig å møte likesinnede.

Bryllup
Jeg må sørge for at flere av vennene mine får ut fingern og gifter seg. Bryllup var hyggelig, og viste seg å være en finfin arena for å møte nye mennesker. Innleda noen gode samtaler forrige gang. Dessverre ble det ikke mer ut av det den gangen.

3. Online dating

Treffer jeg noen online vil jeg ikke skamme meg over det. Hvorfor skulle jeg vel det?

Jeg har Tinder. Tinder fungerer ikke for meg. Det første og største problemet er at jeg ikke bor i Oslo (hvilket begrenser søkte betraktelig). Ei heller har jeg noen framtid som modell. Det betyr ikke at jeg selv mener jeg er stygg. Faktisk er jeg veldig fornøyd med hvordan jeg ser ut, og jeg gjør også det jeg kan for å se bra ut, både i form av å ta regelmessige turer til frisøren, trene og holde meg i god form (også fordi jeg liker å delta i løpe-konkurranser) og generelt sørge for alltid å være velstelt (yep, jeg er av den gamle skolen og stryker faktisk skjortene mine før bruk). Allikevel må jeg bare anerkjenne at dette ikke er nok i våre dager. Likes uteblir, og jeg vurderer nå å slette hele greie for ikke å risikere at det bidrar til tap av selvtillitt.

Jeg har derfor registrert meg på Sukker, og selv om online dating er en plan B, prøver jeg å sende ut en personlig melding om dagen. Velformulert og med referanser til mottakerens egne beskrivelser. Så langt har jeg ikke fått noen svar her heller, men antar at det er et spørsmål om tid (mens vi er inne på det, jenter/kvinner, så vit at det er mer humant med en hyggelig avvisning enn å bli ignorert, ta gjerne det til dere).

4. Attraktivitet

Jeg trener, jeg spiser sunt, jeg sørger for alltid å være velstelt. Jeg bryr meg også om at en eventuell framtidig partner ser bra ut (og bryr seg om å ta vare på seg selv og sitt utseende). Jeg skulle ønske jeg var tilstrekkelig politisk korrekt til å kunne si at utseende ikke teller for meg, men det ville være å ljuge. Er jeg en grusom person på grunn av dette?  Vi lever i et samfunn hvor utseende har mye å si. Sånn er det bare, og jeg alene hadde ikke kunnet endre på det om jeg hadde villet aldri så mye. Det betyr heller ikke at jeg krever av en framtidig partner at hun ser ut som kvinnen på "Det nye"-magasinet det reklameres for på siden her. Bare at hun har et normalt godt utseende og ønsker å gjøre en liten innsats for å ivareta dette. På samme måte som at jeg gjør det samme for henne.

Jeg ønsker å svare deg på punkt 1. Date og kos deg. Ikke let. Det er faktisk sant at om du slutter å lete aktivt og viser at du lengter etter et forhold så virker du desperat. Men det er ikke dermed sagt at du ikke kan treffe jenter. Men bare ha det gøy og kos deg. Og plutselig går du på date med ei det bare sier pang med. Skjedde med meg. Jeg traff han på en datingapp på mobilen. Alt går. Bare ikke planlegg til minste detalj at du vil ha kjæreste. En annen ting som hjelper er å jekke på krava. 

[Maleficenta]

Og med krav mener jeg ubetydelige detaljer som høyde og hårfarge og sånne tulleting som ikke betyr noe

[Gjest Franke Ann]

9 timer siden, Villan skrev:

På grunn av systemsvikt oppstod litt dødtid på jobben, så jeg tok meg tid til å lese litt i den "verste dater"-tråden. Jeg veit virkelig ikke om jeg skal le eller grine. Har nok mest lyst til å le, for hvis det som framkommer der er i nærheten av representativt for hva som kan forventes av men på date, bør jeg stille sterkt. Jeg trodde virkelig grensa for umodenhet (ihvertfall når man kommer opp i tjueåra) gikk ved ustrøkne skjorter (ja, jeg mener en pen skjorte er på sin plass på date, og selvfølgelig skal den strykes først).

Strøkne skjorter er allikevel bare bagateller i forhold til hva som framkommer av den tråden. Skitne leiligheter, ustelt skjegg, vond lukt, røykånde, urydda/skitne bilseter (riktignok ikke et problem for meg som bor i sentrum og ikke har bil, men hadde jeg skulle henta en kvinne på date ville jeg da vaska bilen først), kebab-middager, fyll, pappagutter som skryter av seg sjøl, manglende betalingsvilje osv. osv. osv... Jeg gremmes!

Hva går det av menn (gutter er vel mer riktig begrep) i våre dager? Hva skjedde med det å i det minste opprettholde et minimum av personlig stil? Sinatra hadde snudd seg i graven om han hadde visst hvilket manne-forfall verden har sett siden hans glansdager.

Et lite tips: Ikke legg ut på sånne "jeg skjønner ikke hva som feiler alle andre menn enn meg selv" - monologer når du omsider har skaffet deg en deit. Om dama er oppegående, så gjennomskuer hun den slags med en gang. Det er greit å ville imponere, men ikke gjør det så åpenbart som du gjør det her.

Endret 10. februar 2016 av Franke Ann

[Filippa90]

Er i samme situasjon, men jeg har datet en del og er 25. Føler likevel at tiden renner ut mellom hendene mine  Syns ikke Tinder eller Sukker tar av i Oslo heller jeg, men det er vel kanskje fordi jeg er så høy(184 cm, jente). Menn liker tydeligvis ikke det..

Masse lykke til, du virker som en bra fyr

[palamina]

Den 9. februar 2016 at 22.05, Villan skrev:

5. Samtaleemner

 Å bare sveipe og/eller vente på at noe skal dukke opp er ikke min greie. Livet er for kort. Jeg liker å anse dette som en positiv egenskap, selv om det medfører at jeg står svakere når det kommer til dette med samtaleemner i

Men hva er det ellers folk snakker om egentlig? 

Vet du hva, jeg har aldri noen sinne diskutert TV-programmer med et mannfolk tror jeg, så handicapet er nok ikke så voldsomt stort altså.  

Hva er det du egentlig har lyst å vite om ei dame da? Foreslår at du bare er deg selv jeg. Som du sier, livet er for kort. Prat om ting som faktisk interesserer deg. Og vis henne at du har lyst til å finne ut hva mennesket foran deg er laget av, hvem som bor inni der. Svada om TV og sånt dill er bare kjedelig uansett.

[palamina]

Den 9. februar 2016 at 22.05, Villan skrev:

5. Samtaleemner

 Å bare sveipe og/eller vente på at noe skal dukke opp er ikke min greie. Livet er for kort. Jeg liker å anse dette som en positiv egenskap, selv om det medfører at jeg står svakere når det kommer til dette med samtaleemner i

Men hva er det ellers folk snakker om egentlig? 

Vet du hva, jeg har aldri noen sinne diskutert TV-programmer med et mannfolk tror jeg, så handicapet er nok ikke så voldsomt stort altså.  

Hva er det du egentlig har lyst å vite om ei dame da? Foreslår at du bare er deg selv jeg. Som du sier, livet er for kort. Prat om ting som faktisk interesserer deg. Og vis henne at du har lyst til å finne ut hva mennesket foran deg er laget av, hvem som bor inni der. Svada om TV og sånt dill er bare kjedelig uansett.

[Gjest incognita]

Jeg synes du virker som en reflektert og oppegående type, men du fremstår noe statisk og litt i overkant "fremoverlent". Du trenger ikke fortelle oss 10 ganger at du stryker skjorta di liksom. 

Når det gjelder samtaleemner tror jeg at dersom du må jobbe så hardt for at samtalen skal holde seg flytende, ja da prater du med feil jente. Ingenting er så turn-off som foruttenkte samtaleemner. Det virker bare påtatt, så dropp det.

Mitt tips til deg er å gi litt mer f. Ser du en jente du synes er søt på togstasjonen en ettermiddag så SI NOE til henne. Begynn med et "Hei". Hvis det går av seg selv derfra da har du kanskje truffet blink, og hvis ikke så var det vel ikke så farlig? 

 

[Okapi]

45 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jeg ønsker å svare deg på punkt 1. Date og kos deg. Ikke let. Det er faktisk sant at om du slutter å lete aktivt og viser at du lengter etter et forhold så virker du desperat. Men det er ikke dermed sagt at du ikke kan treffe jenter. Men bare ha det gøy og kos deg. Og plutselig går du på date med ei det bare sier pang med. Skjedde med meg. Jeg traff han på en datingapp på mobilen. Alt går. Bare ikke planlegg til minste detalj at du vil ha kjæreste. En annen ting som hjelper er å jekke på krava. 

Nå er sikkert ikke trådstarter full så snål som meg, men han virker jo forsåvidt både litt nerdete og litt sosialt usikker, så kan jo være det treffer: For "sånne som oss" er ikke egentlig tradisjonell dating kos. Det blir mer som jobbsøking; noe man må gjøre fordi man vil oppnå noe annet. Når smalltalk blir kjedelig og stressende er det liksom ikke så lett.

Jeg mistenker at de som opplever at det "bare skjer" ikke helt forstår dette at mange av de som sliter er annerledes enn dem på dette punktet. Jeg merket jeg reagerte litt på svaret jeg fikk på forrige side, for eksempel. Å snakke med det samme mennesket jeg nettopp hadde møtt, i tre timer på et bråkete utested, høres nesten uoverkommelig ut.

[Summers]

7 timer siden, Franke Ann skrev:

Et lite tips: Ikke legg ut på sånne "jeg skjønner ikke hva som feiler alle andre menn enn meg selv" - monologer når du omsider har skaffet deg en deit. Om dama er oppegående, så gjennomskuer hun den slags med en gang. Det er greit å ville imponere, men ikke gjør det så åpenbart som du gjør det her.

Nå ønsker ikke jeg å tillegge TS noen motiver, men generelt tror jeg at det å fortelle kvinner hva man tror de ønsker å høre er en grei strategi uavhengig av om det blir gjennomskuet av andre menn.

Endret 11. februar 2016 av Summers

[Villan]

7 timer siden, Franke Ann skrev:

Et lite tips: Ikke legg ut på sånne "jeg skjønner ikke hva som feiler alle andre menn enn meg selv" - monologer når du omsider har skaffet deg en deit. Om dama er oppegående, så gjennomskuer hun den slags med en gang. Det er greit å ville imponere, men ikke gjør det så åpenbart som du gjør det her.

Hehe, det ville jeg heller aldri gjort. Den posten du referer til var nok mest av alt en sjokkreaksjon på det jeg leste i den nevnte "verste dater"-tråden. 

Uansett har jeg ingen problem med å se at det å snakke nedlatende om andre i en date-situasjon vil være utrolig lite tiltrekkende. Først og fremst fordi en da framstiller seg selv som i overkant hovmoden, men også fordi det trekker fokus vekk fra den gode samtalen som er er ment å skulle finne sted.

[merett2]

De fleste damer ELSKER HUMOR! Hva slags humor har du? Tillater du deg selv å tulle og tøyse litt i møte med damer, både online og ellers? 😊

[Villan]

7 timer siden, incognita skrev:

Jeg synes du virker som en reflektert og oppegående type, men du fremstår noe statisk og litt i overkant "fremoverlent". Du trenger ikke fortelle oss 10 ganger at du stryker skjorta di liksom. 

Når det gjelder samtaleemner tror jeg at dersom du må jobbe så hardt for at samtalen skal holde seg flytende, ja da prater du med feil jente. Ingenting er så turn-off som foruttenkte samtaleemner. Det virker bare påtatt, så dropp det.

Mitt tips til deg er å gi litt mer f. Ser du en jente du synes er søt på togstasjonen en ettermiddag så SI NOE til henne. Begynn med et "Hei". Hvis det går av seg selv derfra da har du kanskje truffet blink, og hvis ikke så var det vel ikke så farlig? 

Til det første så er det nok sånn at enkelte ubetydelige detaljer om meg kan ha kommet fram I overkant mange ganger her, men det er kun for å gi en best mulig beskrivelse av meg selv i håp om å få tilbake best/mest mulig tilpasset respons. Ser nå at det kanskje kan virke mot sin hensikt ved at jeg maler et bilde av meg selv som i overkant overfladisk. Kan berolige med at jeg verken ville skrytt av egne strykevaner eller rakka ned på andre men I en date-setting. Takker imidlertid for tilbakemelding

Når det gjelder det med å gi mer faen er det nettopp det jeg må jobbe mer med. Utfordre egen komfortsone. Et problem med det er allikevel som jeg har vært inne på at de fleste som venter på et tog eller noe i den duren har musikk på øret, og da føler jeg det blir upassende å skulle avbryte...

[AnonymBruker]

Du som liker brettspill og bor i Drammen - ta en tur til colonel mustard i Oslo. Det er et utested med masse brettspill. Her kan du nok bli kjent med nye mennesker lett. Ta med en kamerat og slå deg ned med noen andre.   vil tro det er et utested som passer deg godt! 

Anonymkode: 3afc6...5fc