Adoptere 17 åring, når jeg så vidt er fylt 30?

[AnonymBruker]

Hei, vi har en litt spesiell situasjon på gang.

For ca. 10 år siden døde vår kjære svigersøster i en tragisk bilulykke. Hun etterlot seg mann og en sønn på da 7 år (jeg og svigersøster er begge inngifte i den aktuelle familien). Etter ulykken stoppet min svigerbror og fungere. Han drakk mye, isolerte seg, fulgte ikke opp verken sønnen eller daglige plikter, og etterhvert mistet han jobben. BV ble koblet inn, og jeg og min mann (som da var hhv. 22 og 25 år) tilbød oss og ta vare på han. BV var i utgangspunktet skeptisk pga. alder, naturligvis, men siden vi hadde vært sammen lenge (6 år på tidspunktet), akkurat hadde giftet oss, eide hus og hadde stabile jobber og god økonomi sa de ja, med ekstra oppfølging fra dem da. Tror dette hadde mye med at de ikke ville rive barnet bort fra hele familien og alt han kjente, og vi hadde god kontakt med han fra før av. Faren til gutten ble kjempeglad for at vi tok han inn, og hele familien var utelukkende positiv (også mors familie). Så alt har egentlig godt som smurt. Faren til gutten har blitt mye bedre, men han får fortsatt tilbakefall med alvorlig depresjon og alkohol. Faren har også sagt at han vil at gutten fremdeles skal bo hos oss, siden han har bodd der mesteparten av livet han husker. Det er nok lurt, siden det er oss han stoler på, våre regler han kjenner og oss han kommer til hvis det er noe. Han kaller meg ''mor'', moren hans var ''mamma''. Gutten sa også selv til BV når han var 15: ''jeg vil helst bo hos X og Y, siden jeg aldri vet 100% sikkert om Z (far) er edru når jeg trenger han, og de stiller alltid opp for meg''. Han har også fått to småsøsken på 3 og 4 år som han elsker. De både leker og krangler som søsken skal.

Saken er at på fredag kom 16-åringen (snart 17) og satt seg ned med meg og mannen min. Han fortalte da at han veldig gjerne ønsket at vi skulle adoptere han. Han hadde lest å adoptere barn etter 18 år var veldig vanskelig, og han hadde tenkt på lenge at han ønsket at vi adopterte han. Mannen min ble veldig glad, og jeg ble vanvittig både glad og rørt. Vi svarte at vi skulle sjekke opp i det, og hvis det lot seg gjøre vil vi veldig gjerne adoptere han. Det er jo helt sant. Søndag luftet vi det både for faren hans og mors familie. Faren var utelukkende positiv til forslaget, så lenge han fortsatt får møte gutten. Og det får han selvsagt, vi har ingen intensjoner om å utelukke hverken far eller mors familie. Adopsjonen vil for vår del bare være en formalitet, ingenting vil forandres. Mors familie var litt skeptisk i starten, men de skjønte hvorfor både gutten og vi vil dette. Jeg og min familie vil selvsagt aldri prøve å erstatte dem. Jeg, mannen og 16-åringen sitter ofte å forteller koselige historier om moren hans, og han har masse bilder av henne han har fått av far/besteforeldre. Han er også ofte på besøk hos mormor/morfar. Det er veldig viktig for meg å la han både huske, savne og sørge over moren sin, når han trenger det og vil det. Jeg var tross alt bare tanten hans, i 6 år. 

Så, er det noen som har erfaring med å adoptere nesten voksne fosterbarn? Jeg syns bufdir sine nettsider er ualminnelig kronglete og vanskelig. Jeg skal høre med BV på neste møte om et par uker, men er det noen her som vet? Står jo at barnets mening veier tungt når det er så gammelt, men kan han bare si at han vil adopteres av oss? Har det betydning at vi har hatt ansvar for han i 10 år?  Vi er jo tross alt ganske unge for å ha et så gammelt barn, men BV har jo bare hatt positive tilbakemeldinger etter at vi fikk han. Og dersom adopsjon blir avslått, blir han da tatt fra oss?

 

Beklager at dette ble langt, men føler at bakgrunnshistorien var relevant.

Anonymkode: 6fae8...fdc

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvorfor han/dere ønsker adopsjon? Det har jo mye å si for bl.a arverettigheter mm. 

Anonymkode: 8e2d9...362

[AnonymBruker]

Dette er nok ingen på kg kompetente nok til p gi råd om, spesielt siden deres eneste minus her er en vurderingssak. Jeg ville snakket åpent med saksbehandlere og spurt om regelverk. 

Anonymkode: 06a44...6df

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke lagt ut en så detaljert historie, det er veldig lett gjenkjennelig. 

Anonymkode: 0cf0c...8d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor han/dere ønsker adopsjon? Det har jo mye å si for bl.a arverettigheter mm. 

Anonymkode: 8e2d9...362

Fordi han føler at vi er foreldrene hans. Han vil være i slekt med oss og søskenene sine ''på papiret'', han vil ha alt i orden sier han. 

Nå tror jeg ganske sikkert at han ikke tenker på penger/arv, men det vil ikke ha noe å si tror jeg. Arv fra mor har han fått som vi kontrollerer som hans verger. Det får han når han er 18. Ellers blir det ikke store forskjeller, arv fra farmor/farfar vil han jo da få uansett siden dette også er min manns foreldre. 

Anonymkode: 6fae8...fdc

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fordi han føler at vi er foreldrene hans. Han vil være i slekt med oss og søskenene sine ''på papiret'', han vil ha alt i orden sier han. 

Nå tror jeg ganske sikkert at han ikke tenker på penger/arv, men det vil ikke ha noe å si tror jeg. Arv fra mor har han fått som vi kontrollerer som hans verger. Det får han når han er 18. Ellers blir det ikke store forskjeller, arv fra farmor/farfar vil han jo da få uansett siden dette også er min manns foreldre. 

Anonymkode: 6fae8...fdc

Ja, men ved en adopsjon sier han jo også fra seg en evt arv fra besteforeldrene på mors side og i tillegg vil det gå utover deres biologiske barns arv når den tiden kommer. Men jeg mener ikke å være kynisk og kun tenke penger og økonomi, men en adopsjon av en som er nesten voksen vil ikke ha noen praktisk betydning i det daglige liv og så lenge han har far og besteforeldre i livet så ville nok de færreste anbefale adopsjon. 

Vi har selv adoptert to nieser som mistet begge foreldrene i en bilulykke da de var veldig små, så vi har gått noen runder med dette som tema både innad i familien og med det offentlige. 

Anonymkode: 8e2d9...362

[Gjest Jaana77]

Tviler sterkt på at det er noen her som vet noe særlig om det. Blir nok mest synsing og mening. Beste må være å ta det opp med folk som har kunnskap om det. Jeg ville kontaktet advokat før møtet med BV. Lykke til!

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi han føler at vi er foreldrene hans. Han vil være i slekt med oss og søskenene sine ''på papiret'', han vil ha alt i orden sier han. 

Nå tror jeg ganske sikkert at han ikke tenker på penger/arv, men det vil ikke ha noe å si tror jeg. Arv fra mor har han fått som vi kontrollerer som hans verger. Det får han når han er 18. Ellers blir det ikke store forskjeller, arv fra farmor/farfar vil han jo da få uansett siden dette også er min manns foreldre. 

Anonymkode: 6fae8...fdc

Lever ikke morfar, og mormor?  Han mister arveretten etter de, men han vil da altså arve deg og mannen din, og deres familie.

Hvis det er dette gutten ønsker, ønsker jeg dere og han lykke til.

Anonymkode: e4c34...b65

[MapleSirup]

Arv fra mormor og morfar er jo vesentlig. Dine barn vil også dele arve med en ekstra.

Spørsmålet er jo om han er gammel nok til å vite hva det innebærer og om dere virkelig har lyst?

Far lever vel også? Da mister han arveretten til far også.Han har så absolutt noe han skulle ha sagt. Det må være frivillig fra hans side. Ingen domstol fratar han retten til å være far selv om han er skakkjørt.

Jeg må innrømme at jeg synes det er en dårlig ide, basert på følelser og ingen fornuft. Men jeg synes selvfølgelig det er supert at dere har det som dere har det:) 

 

Endret 9. februar 2016 av MapleSirup

[AnonymBruker]

Vel, arven kan fort komme til å bli et sårt tema. Så det er ikke helt uproblematisk.

Anonymkode: f75ca...b4f

[Nafiaa]

Nå må dere kutte ut med denne arve praten! Dette handler jo om så mye mer. Leste dere egentlig hovedinnlegget? 

 

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd her TS, men dette rørte meg å lese. Trist og godt på en gang. Han ønsker å bli ett fullverdig familiemedlem av dere, og det forstår jeg. Jeg håper dere finner ut av det. Lykke til

[AnonymBruker]

Dine egne barn vil måtte dele arven med han. Han mister arveretten til sin far.mjeg ville ikke adoptert, men heller fortsatt slik dere har gjort til nå. Og jo, arv er viktig. Arvekrangler splitter mange familier, og det er viktig å være forutseende for å unngå slike. Og det kan man unngå ved å ikke adoptere.

Anonymkode: 17dd8...db9

[Gjest Aye]

En 17 åring klarer seg selv nå. Et år til han er 18 år og voksen! Hva er da poenget med å adoptere en snart voksen mann? 

[AnonymBruker]

Han er jo like mye sønnen deres uansett om dere adopterer han eller ikke. Jeg var i samme situasjon som sønnen din, men jeg ville ikke bli adoptert fordi jeg da ville få arv jeg følte jeg ikke hadde rett på. Arven etter (foster)foreldrene mine var det (foster)søsknene mine som skulle ha. 

Anonymkode: 352af...18f

[AnonymBruker]

Ja, arv spiller en stor rolle fysisk i denne situasjonen. Men jeg må si at det er veldig nydelig at dere har vært en slik god trygghet for dette barnet og sender dere en stor virtuell blomsterbukett for at det finnes slike som dere. I en alder av 22 og 25 var det virkelig stort å ta på segdet ansvaret. Om det føles riktig for dere og gutten selv at han blir adoptert, så synes jeg dere skal gjøre det. 

Har dessverre ikke noe å komme med av hvordan dette er i praksis, men dere virker som svært gode mennesker. 

Ett tips, usikker på om faren vet hva han sier ja til. Anbefaler å sette dere ned sammen med guttens andre familie for å diskutere alle sider ved adopsjon. 

Klem <3

Anonymkode: 53818...bc8

[MapleSirup]

1 time siden, Nafiaa skrev:

Nå må dere kutte ut med denne arve praten! Dette handler jo om så mye mer. Leste dere egentlig hovedinnlegget? 

 

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd her TS, men dette rørte meg å lese. Trist og godt på en gang. Han ønsker å bli ett fullverdig familiemedlem av dere, og det forstår jeg. Jeg håper dere finner ut av det. Lykke til

Arverettigheter er en helt vesentlig del av adopsjon av fosterbarn. Især når det er folk å arve fra, aller andre arvinger i live. Man skal ikke adoptere på grunnlag av sentimentalitet. Gutten har det nå slik som han har det uavhengig av adopsjon. Han står ikke i fare for å bli bortvist.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, MapleSirup skrev:

Arverettigheter er en helt vesentlig del av adopsjon av fosterbarn. Især når det er folk å arve fra, aller andre arvinger i live. Man skal ikke adoptere på grunnlag av sentimentalitet. Gutten har det nå slik som han har det uavhengig av adopsjon. Han står ikke i fare for å bli bortvist.

Hva med guttens ønsker da?

Anonymkode: 851e1...c62

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med guttens ønsker da?

Anonymkode: 851e1...c62

Er det et informativt valg fra guttens side? Det er da ikke sikkert at denne gutten har full innsikt i dette valget. 

Anonymkode: bdcea...bed

[Frøken Smilla]

Det er meget mulig at jeg er over snittet naiv, men jeg tviler vel på at en 17 år gammel gutt har arv i tankene i en situasjon som denne. Derimot vil jeg tippe at det begynner å gå opp for ham at som 18-åring er han egentlig på egenhånd som fosterbarn og under barnevernet. Da har sistnevnte ikke lenger noe med saken hans å gjøre (i alle fall mye mindre enn i dag), og så vidt jeg vet kan fosterforeldre rent juridisk si i fra seg videre ansvar for voksne barn. Da må han klare seg selv, ev. ved hjelp fra nav. Han har kanskje en slags eksistensiell krise på gang, der han frykter tiden som kommer, og ønsker en sikkerhet, visshet, som han føler at en adopsjon kan gi?

Prosessen rundt en ev. adopsjon vet jeg ikke noe om, men ønsker dere lykke til med veien videre -uansett hva det ender med! Synes det er flott å høre om ansvaret dere tok på dere i så ung alder

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det et informativt valg fra guttens side? Det er da ikke sikkert at denne gutten har full innsikt i dette valget. 

Anonymkode: bdcea...bed

Nå grunner det nok mere ut i det å ha kegitim tilhørighet til fosterforeldre og barn enn det det har å gjøre med arv. Hadde jeg vært i ts sin situasjon så hadde jeg adoptert ungen på flekken. Jeg hadde informert han om arverettighetene som forsvant og om han ennå ville bli adoptert hadde jeg gjort det.

For de aller fleste av oss så er tilhørighet i en kjærlig familie mere verdt enn all verdens arv.

Anonymkode: 851e1...c62