Hva er din rolle som stemor / stefar

[AnonymBruker]

Vi har begge barn fra før og felles barn. Mitt barn bor fast hos oss og hans 50/50 ( 2 stk) Han klager at jeg tar meg mer av mitt eget barn og hjelper ham ikke når det gjelder hans barn.

Vi er litt forskjellige når det gjelder krav og forventinger. Feks jeg kan si til mitt eget barn at han skal gå på rommet og gjøre lekser, at han skal tomme oppvaskamskin, brette klær, rydde rommet, støvsuge osv. Hvis han protesterer så må han gjøre det likevel. Når det gjelder hans barn så føler jeg at jeg kan si det på en fin måte eller spørre om hjelp, men hvis de nekter så kan jeg ikke presse dem til å gjøre det.

Jeg lager lunsj hver dag de kommer fra skolen, vasker klær, rydder hjemme, passer på at alle er klar over hvilken lekse er for hver dag, kjøper alt de mangler av klær, sko, skoleutstyr, baker bursdagskaker etter ønske, lager matpakker. 

Hva er deres rolle som steforelder ?

Anonymkode: 4fef4...56a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har begge barn fra før og felles barn. Mitt barn bor fast hos oss og hans 50/50 ( 2 stk) Han klager at jeg tar meg mer av mitt eget barn og hjelper ham ikke når det gjelder hans barn.

Vi er litt forskjellige når det gjelder krav og forventinger. Feks jeg kan si til mitt eget barn at han skal gå på rommet og gjøre lekser, at han skal tomme oppvaskamskin, brette klær, rydde rommet, støvsuge osv. Hvis han protesterer så må han gjøre det likevel. Når det gjelder hans barn så føler jeg at jeg kan si det på en fin måte eller spørre om hjelp, men hvis de nekter så kan jeg ikke presse dem til å gjøre det.

Jeg lager lunsj hver dag de kommer fra skolen, vasker klær, rydder hjemme, passer på at alle er klar over hvilken lekse er for hver dag, kjøper alt de mangler av klær, sko, skoleutstyr, baker bursdagskaker etter ønske, lager matpakker. 

Hva er deres rolle som steforelder ?

Anonymkode: 4fef4...56a

Dere må bli enige om felles oppdragelse så ungene kan behandles likt. Likt hjem, like regler.

Anonymkode: ce781...1a3

[AnonymBruker]

Min rolle som stemor er likestilt med fars rolle i huset. Felles regler. Vi venter barn, hvor jeg er veldig opptatt av at alle barna (felles og ikke) skal behandles likt under vårt tak. 

At ditt barn oppdras annerledes enn mannens i felles hjem, synes jeg faktisk blir feil. Det blir en skjevfordeling som kan skape sjalusi og stebarn lider ingen nød av å få beskjed om å hjelpe til med noe. Jeg kan fint sette i gang mitt stebarn til å rydde rommet, støvsuge eller bidra med andre ting. Til min fordel synes hun det er gøy å hjelpe til. 

 

Anonymkode: 70ca2...051

[AnonymBruker]

De er vant at foreldre hjelper dem og gjør ting for de. Jeg har snakket med far og har sagt at jeg kan hjelpe, men at han må snakke med dem sånn at de vet hva er kravene og forventningene. Eller at vi gjør det sammen. Det også at vi må akseptere at de blir sure, klager og er ikke alltid fornøyd pga de må gjøre tingene selv. Han synes at det går an å gjøre det på en annen måte sånn at barna gjør det med glede. 

Hvis jeg prøver å sette ting i gang så løper de til faren med en gang.

ts

Anonymkode: 4fef4...56a

[AnonymBruker]

Vi har to ungdommer hver som bor her alle 50/50. Når vi flyttet sammen så vi raskt at vi hadde forskjellig syn på oppdragelse og håndtering av dette. Mine barn er nok strengere oppdratt av meg og deres far, og det har alltid vært enklere å få mine til å gjøre ting enn å få stebarna mine til å bidra litt. Vi har vel endt opp med at jeg har slakket på kravene og min mann har strammet inn. Vi har vært veldig opptatt av å behandle barna likt, slik at jeg har hjelpt like mye til med stebarnas lekser som mine egne. På samme måte har min mann bidratt med feks øvelseskjøring for alle. Det fungerer mer som jeg har tradisjonel morsrolle og han farsrolle. Regler om leggetider og innetider har vært relativt lik hos far til mine barn og hos moren til mine stebarn. Diskusjon om feks bruk av konfirmasjonskonto, venneturer osv tar jeg med min eks og min mann med sin eks. 

Barna har sett at de blir behandlet som en søskenflokk hos oss, og ikke som mine og dine barn. De vet også at vi ikke kan styre det som skjer i deres andre hjem, eller at mine barn får en ekstra ferietur hos sin far osv. 

Anonymkode: c05d9...564

[AnonymBruker]

Vel, jeg er så heldig at jeg har et enormt godt forhold til mine stebarn,. eller bonusbarn for det er det de er. Jeg og mor har samme rolle for de, når de er hos oss er det jeg som gjør det hun ville gjort, og de valgte selv å si mamma 2, da de stadig kalte meg for mamma og da ble det naturlig. Nå har vi jo kun hans barn som da jeg traff de var 10 og 11 år. De kommer like gjerne til meg og ber om råd og de tar like godt beskjeder fra meg som faren.

Nå må jeg si at når faren og jeg giftet oss var hun ( moren) forloveren min, så vi er ofte sammen, reiser på ferier sammen, feirer jul sammen med henne og hennes mann.

Anonymkode: b4280...6ef

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg er så heldig at jeg har et enormt godt forhold til mine stebarn,. eller bonusbarn for det er det de er. Jeg og mor har samme rolle for de, når de er hos oss er det jeg som gjør det hun ville gjort, og de valgte selv å si mamma 2, da de stadig kalte meg for mamma og da ble det naturlig. Nå har vi jo kun hans barn som da jeg traff de var 10 og 11 år. De kommer like gjerne til meg og ber om råd og de tar like godt beskjeder fra meg som faren.

Nå må jeg si at når faren og jeg giftet oss var hun ( moren) forloveren min, så vi er ofte sammen, reiser på ferier sammen, feirer jul sammen med henne og hennes mann.

Anonymkode: b4280...6ef

Wow! ALL ære til dere som familie

Skulle gitt mye for at eksen til min mann kunne komme innom for en kaffe når barnet skal leveres. De har null kommunikasjon over det absolutt nødvendige, og mor unngår øyekontakt med meg for alt i verden om jeg er der når barnet leveres.  

Jeg har prøvd å være hyggelig, vise at det hadde vært hyggelig for alle parter om man hadde noe kontakt. Min mann sa at det var helt greit, så lenge det var greit for meg, men hygge ble byttet ut med konflikt, krangling, advokater og dårlig kommunikasjon.

Dere er heldige som kan skape en så god oppvekst for barna. 

Anonymkode: 70ca2...051

[AnonymBruker]

Hjemmet består av et bonusbarn (det er ikke jeg som har utnevnt meg selv som bonusmor, det var far og mor som på forhånd kalte meg det når jeg kom inn i bildet) som er her ved 50/50 ordning og to barn som vi har fått sammen. Både jeg, han og mamman snakker om viktigheten i at barna våre får gode bånd som halvsøsken og har et varmt hjem på begge kanter. Hvis vi forskjellsbehandler barna så vil barna føle det med engang, noe vi ikke ønsker. Opplever at vi alle er opptatt av at hver av oss har gode viktige roller som voksne. Dagene går ut på leksehjelp, middag, matpakker, kvelds, spill, treninger, barnehage, hygge osv. For to uker siden hadde bonusbarnet sitt første overnattingsbesøk av en fra klassen, det var koselig

Anonymkode: cdd7b...7a2

[AnonymBruker]

For meg er det ikke naturlig å ha noe forhold til x'n til mannen min... Vi er hyggelig mot hverandre å prater sammen om vi ser hverandre men hadde aldri hatt noe vennineforhold til henne. Samme gjelder stemor til mine barn! Hva skal vi snakke om lissom? "Javel.. Holder gubben ut mer en 2 minutter i senga nå eller?"

 

Men over til spørsmålet: jegbehandler stebarna likt som jeg behandler mine egne!  

Anonymkode: f31ec...da7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har begge barn fra før og felles barn. Mitt barn bor fast hos oss og hans 50/50 ( 2 stk) Han klager at jeg tar meg mer av mitt eget barn og hjelper ham ikke når det gjelder hans barn.

Vi er litt forskjellige når det gjelder krav og forventinger. Feks jeg kan si til mitt eget barn at han skal gå på rommet og gjøre lekser, at han skal tomme oppvaskamskin, brette klær, rydde rommet, støvsuge osv. Hvis han protesterer så må han gjøre det likevel. Når det gjelder hans barn så føler jeg at jeg kan si det på en fin måte eller spørre om hjelp, men hvis de nekter så kan jeg ikke presse dem til å gjøre det.

Jeg lager lunsj hver dag de kommer fra skolen, vasker klær, rydder hjemme, passer på at alle er klar over hvilken lekse er for hver dag, kjøper alt de mangler av klær, sko, skoleutstyr, baker bursdagskaker etter ønske, lager matpakker. 

Hva er deres rolle som steforelder ?

Anonymkode: 4fef4...56a

Hvorfor forventer din mann at du skal styre med HANS barn?

Han bør virkelig fikse det selv!!!

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow! ALL ære til dere som familie

Skulle gitt mye for at eksen til min mann kunne komme innom for en kaffe når barnet skal leveres. De har null kommunikasjon over det absolutt nødvendige, og mor unngår øyekontakt med meg for alt i verden om jeg er der når barnet leveres.  

Jeg har prøvd å være hyggelig, vise at det hadde vært hyggelig for alle parter om man hadde noe kontakt. Min mann sa at det var helt greit, så lenge det var greit for meg, men hygge ble byttet ut med konflikt, krangling, advokater og dårlig kommunikasjon.

Dere er heldige som kan skape en så god oppvekst for barna. 

Anonymkode: 70ca2...051

Forstår barnets mor. Hvorfor skal hun bruke energi på deg og anstrenge seg for deg?

 

Hva som er viktig for mor er barnet og samarbeid/kommunikasjon med barnets far.

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har begge barn fra før og felles barn. Mitt barn bor fast hos oss og hans 50/50 ( 2 stk) Han klager at jeg tar meg mer av mitt eget barn og hjelper ham ikke når det gjelder hans barn.

Vi er litt forskjellige når det gjelder krav og forventinger. Feks jeg kan si til mitt eget barn at han skal gå på rommet og gjøre lekser, at han skal tomme oppvaskamskin, brette klær, rydde rommet, støvsuge osv. Hvis han protesterer så må han gjøre det likevel. Når det gjelder hans barn så føler jeg at jeg kan si det på en fin måte eller spørre om hjelp, men hvis de nekter så kan jeg ikke presse dem til å gjøre det.

Jeg lager lunsj hver dag de kommer fra skolen, vasker klær, rydder hjemme, passer på at alle er klar over hvilken lekse er for hver dag, kjøper alt de mangler av klær, sko, skoleutstyr, baker bursdagskaker etter ønske, lager matpakker. 

Hva er deres rolle som steforelder ?

Anonymkode: 4fef4...56a

Rollen er å bli omtalt ved navn og er en som holder seg unna fars og mors barn. Er hyggelig men holder en viss avstand. Man er ikke "forelder" men fars nye kjæreste. 

Anonymkode: b4005...9b4

[Sol-2]

Hos oss skiller vi ikke på biologiske og stebarn. Vi har også fosterbarn.

Det er like naturlig for meg eksempelvis å handle, kjøpe klær, kjøre på aktiviteter og delta på foreldresamtaler/ møter for mine stebarn som det er for min mann. 

Vi er en familie, alle er like viktige og alle får den samme omsorgen og kjærligheten, uten at det er satt et skille på om du er biologisk eller ikke. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår barnets mor. Hvorfor skal hun bruke energi på deg og anstrenge seg for deg?

 

Hva som er viktig for mor er barnet og samarbeid/kommunikasjon med barnets far.

Anonymkode: b4005...9b4

Å hilse på hverandre kan man jo hvertfall gjøre mener jeg. Barnet har fint merket at mor ikke liker meg, og synes det er ubehagelig (klemmer ekstra i hånden) når vi møtes. 

Det er jo ikke på grunn av meg at jeg ønsker at mor skal kunne komme inn på kaffe, det er jo for å kunne ha en hyggelig tone og snakke sammen med barnet til stedet.

Ja, jeg synes brukeren jeg siterte er heldig som har god relasjon til mor. Ikke at jeg hadde forventet at noe slikt skulle skje i vår situasjon, men etter 4 år har moren fremdeles ikke vist noen form for kommunikasjon når barnet er til stedet. Skjønner jo veldig godt at barnet reagerer. Nå er det forøvrig 0 kommunikasjon mellom mor og far heller, så skulle for barnets del ønske at samarbeidet gikk bedre... 

Anonymkode: 70ca2...051

[FantasDick]

Jeg deltar like mye som far - vi har barnet 100% og mor er ikke i bildet så det ble ganske naturlig slik. Jeg drar på foreldrekonferanse istedet for far om det passer best, jeg følger opp reglene vi alle tre har blitt enige om, jeg tar med barnet på bytur og shopping - jeg gjør alt for at vi skal være en velfungerende familie. Nå som vi også har fått et felles barn føler jeg at det er spesielt viktig. 

Det hadde aldri funket for oss om jeg skulle holdt meg unna barnet og kun vært fars nye kjæreste, som jeg ser én (?) bruker gjentar i hver eneste stemor-tråd.  

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rollen er å bli omtalt ved navn og er en som holder seg unna fars og mors barn. Er hyggelig men holder en viss avstand. Man er ikke "forelder" men fars nye kjæreste. 

Anonymkode: b4005...9b4

Man er mer enn fars nye kjæreste når man er gift og har barn med mannen jo.... At en stemor/stefar får en form for foreldrerolle, det gjør man når man blir en del av familien.

Jeg ser ikke på mitt stebarn bare som mannens barn. Vi er alle en familie, og det er slik det skal være

Anonymkode: 70ca2...051

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å hilse på hverandre kan man jo hvertfall gjøre mener jeg. Barnet har fint merket at mor ikke liker meg, og synes det er ubehagelig (klemmer ekstra i hånden) når vi møtes. 

Det er jo ikke på grunn av meg at jeg ønsker at mor skal kunne komme inn på kaffe, det er jo for å kunne ha en hyggelig tone og snakke sammen med barnet til stedet.

Ja, jeg synes brukeren jeg siterte er heldig som har god relasjon til mor. Ikke at jeg hadde forventet at noe slikt skulle skje i vår situasjon, men etter 4 år har moren fremdeles ikke vist noen form for kommunikasjon når barnet er til stedet. Skjønner jo veldig godt at barnet reagerer. Nå er det forøvrig 0 kommunikasjon mellom mor og far heller, så skulle for barnets del ønske at samarbeidet gikk bedre... 

Anonymkode: 70ca2...051

Ikke la deg provosere av denne brukeren. Hun forpester hver eneste stefamilietråd.

Anonymkode: ce781...1a3

[AnonymBruker]

1 time siden, FantasDick skrev:

Jeg deltar like mye som far - vi har barnet 100% og mor er ikke i bildet så det ble ganske naturlig slik. Jeg drar på foreldrekonferanse istedet for far om det passer best, jeg følger opp reglene vi alle tre har blitt enige om, jeg tar med barnet på bytur og shopping - jeg gjør alt for at vi skal være en velfungerende familie. Nå som vi også har fått et felles barn føler jeg at det er spesielt viktig. 

Det hadde aldri funket for oss om jeg skulle holdt meg unna barnet og kun vært fars nye kjæreste, som jeg ser én (?) bruker gjentar i hver eneste stemor-tråd.  

 

Jeg synes dette er en litt annen situasjon enn der man har 50/50 eller helgesamvær. Jeg håper virkelig at hvis noe skjer meg at mitt barns far får en ny dame i hus som behandler barnet slik du skriver. At barnet da faktisk kan få en ny mor i henne.

 (Og jeg er en av de som mener at fars kjæreste er bre fars kjæreste. Min kjæreste hadde aldri noen farsoppgaver ovenfor mitt barn, det hadde blitt helt unaturlig synes jeg.) 

Anonymkode: 5e8a6...7b6

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles barn, men nå bor tre barn hjemme, 2 mine og 1 hans. De eldre barna er voksne og har flyttet ut. Vi har fast ukeplan med plikter, og det kan like gjerne være jeg som ham som minner ungene på pliktene sine. Det som er litt irriterende, er at det stort sett er JEG som følger opp og "maser" og da føler jeg meg litt som bitchy stemor. "Store" ting diskuterer jeg med min eksmann og han med sin ekskone.

Det går stort sett greit, kanskje enklest for mine barn som har samme regler og struktur i sine to hjem, mens stedatter har det veldig ulikt i sine to hjem. (Noe av ulikhetene skyldes praktiske ting som mors arbeidstid; middag blir dermed ikke til samme tid hver dag for eksempel, men noen ulikheter skyldes at mor ikke gidder lære dattera å lage mat, vaske, støvsuge osv. Hun trenger mye instruksjoner og mange mange påminninger om hvordan gjøre ting pga lærevansker, og her øver vi mye for å få henne klar til et selvstendig liv om få år).

Det som IKKE føles greit, er at far her har høyere forventninger til min omsorg og ansvarsfølelse overfor hans datter enn det han forventer av jentas biologiske mor...

Anonymkode: c8953...483

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke felles barn, men nå bor tre barn hjemme, 2 mine og 1 hans. De eldre barna er voksne og har flyttet ut. Vi har fast ukeplan med plikter, og det kan like gjerne være jeg som ham som minner ungene på pliktene sine. Det som er litt irriterende, er at det stort sett er JEG som følger opp og "maser" og da føler jeg meg litt som bitchy stemor. "Store" ting diskuterer jeg med min eksmann og han med sin ekskone.

Det går stort sett greit, kanskje enklest for mine barn som har samme regler og struktur i sine to hjem, mens stedatter har det veldig ulikt i sine to hjem. (Noe av ulikhetene skyldes praktiske ting som mors arbeidstid; middag blir dermed ikke til samme tid hver dag for eksempel, men noen ulikheter skyldes at mor ikke gidder lære dattera å lage mat, vaske, støvsuge osv. Hun trenger mye instruksjoner og mange mange påminninger om hvordan gjøre ting pga lærevansker, og her øver vi mye for å få henne klar til et selvstendig liv om få år).

Det som IKKE føles greit, er at far her har høyere forventninger til min omsorg og ansvarsfølelse overfor hans datter enn det han forventer av jentas biologiske mor...

Anonymkode: c8953...483

Så nå er det ille at mor jobber også?

.. vet ikke hvor gml den jenta er, men er det helt sikker på at mor ikke gidder å lære jenta liksom? eller kan det være at jenta er tenåring og mor velger sine kamper også får dere ta deres?

Anonymkode: 097a2...77c