Når man ikke har råd til å flytte fra samboer ...

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke bo her mer. Blir deprimert av det og greier ikke ha glede av mitt eget hjem. Men problemet er at jeg har fryltelig dårig råd. Har nettopp fått meg deltidsjobb og får ikke første lønn utbetalt Før mars. Jeg har fortalt en venninne alt dette, men samboer vet ikke noe.

Jeg bare lurer på om det er stygt av meg å fortelle ting til venninner om forholdet vårt og på en måte planlegge utflyttingen bak hans rygg? For det er jo det jeg Gjør. Når jeg har fått lønn neste mnd og er rustet til å bo alene så flytter jeg ut herfra. På dagen. Orker ikke å slå opp og samtidig Være nødt til å bo her sammen med han I ukesvis. 

Eller det er iallfall drømmen. Virkeligheten er en annen. Det er dyrt å bo alene. Vet egentlig ikke om jeg har råd til det selv om jeg får lønn. Jeg har et barn fra Før. Jeg kjører samboeren min sin bil og har ingen egen. Om jeg greier å betale husleie er usikkert fordi deltidsjobben er ikke fast men vikarjobb på sykehjem. Jeg står liksom på var bakke med 200kr på konto. Også skal jeg nå flytte for meg selv. Det går jo ikke. Egentlig Bør jeg holde ut og bo her til jeg er ferdig utdannet altså I 2,5 år til. Vet jeg kommer til å ødelegge meg selv om jeg Gjør det. Kommer til å klikke. Men hva er alternativet.... jeg har ingen til å hjelpe meg. Kanskje mamma. Men det sitter langt inne å skal spørre henne om hjelp når jeg snart er 30 år gammel. Føler meg rett og slett ubrukelig. 

Anonymkode: acaba...bcb

[Gjest Carrie_]

Har du mulighet til å flytte inn hos ei venninne eller foreldre? Hvis ja, så gjør det! Selv om du er 30 år og har barn. Det er bedre at du bor litt hos noen andre til du kommer deg på bena, enn sammen med en mann du ikke vil være sammen med lengre. Det må i tillegg føles veldig ubehagelig å bo sammen med han slik som følelsene dine er nå? Jeg for min del ville ha flyttet ut så fort som mulig! 

[Million]

Det sier seg selv at du ikke kan flytte når du ikke har penger overhodet. Hva skal du leve av og hva skal du betale mat og husleie med? Det går jo ikke. De fleste som leier ut leiligheter ber også om et depositum, normalt er det tilsvarende tre månedsleier, så der har du et mål og spare mot. Bli værende en stund til og spar penger i smug. Opprett en sparekonto som du fører over penger til, så mye du klarer.

Du bør bite tenna sammen og holde ut, og sette i gang med å spare så mye penger som mulig. Har du forresten en gang møbler, seng, sofa, tv, sånne ting? Hvis du flytter, trenger du jo møbler også. Jeg håper du innser hvor umulig det er for deg å bo alene, at du skal betale mat og alle utgifter samt husleie, på en deltidsinntekt. Alt dette greier du jo ikke på en deltidsinntekt. Folk sliter i blant på en heltidsinntekt!

Har du foreldre du kan spørre om å få bo hos, som en kriseløsning?

Endret 6. februar 2016 av Million

[Frøkenfryd30]

Du sier at du kun har en deltidsjobb, pluss et lite barn å forsørge. Men du havner ikke på gata her i Norge, er du alene om ansvaret får du vel dobbelt barnetrygt, evt. må vel far betale noen bidrag, du kan også søke om bostøtte, samt å få dekt deler av barnehageregningen.

Jeg synes det blir feil å holde samboeren din for narr, du utnytter han jo dersom du blir boende kun pga. økonomiske årsaker. :/

[Ananas.]

Jeg ville heller bodd hos mamma (eller fått hjelp av mamma) enn å leve på en samboer jeg ikke har noen interesse av å være sammen med, om jeg var helt nødt til å velge. Det første er i alle fall en ærlig sak, mens det siste er å leve på en løgn, og å inkludere andre i den. 

[SørVestlandsJentå]

Sykehjem kaster vakter etter folk....

Men ja det er nok tøft. Men det høres ut som du ikke er glad der du er nå

:-)

[Bayla]

Jeg synes ikke det er stygt av deg å snakke med venninner før du tar en avgjørelse. 

Venninner er som psykologer og er gode å kunne betro seg til, få forståelse fra og støtte.

At du planlegger dette bak hans rygg, må på en måte være greit for han også. Det måtte vært dumt for han å bodd sammen med en som han vet ikke liker han på den måten lenger. 

[Uhørt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke bo her mer. Blir deprimert av det og greier ikke ha glede av mitt eget hjem. Orker ikke å slå opp og samtidig Være nødt til å bo her sammen med han I ukesvis. 

Eller det er iallfall drømmen. Virkeligheten er en annen. Det er dyrt å bo alene.

Jeg kjører samboeren min sin bil og har ingen egen. Egentlig Bør jeg holde ut og bo her til jeg er ferdig utdannet altså I 2,5 år til. Vet jeg kommer til å ødelegge meg selv om jeg Gjør det. Kommer til å klikke. Men hva er alternativet.... jeg har ingen til å hjelpe meg.

Anonymkode: acaba...bcb

Du har ikke glede, men gubben har vel glede av sitt eget hjem? Er han gubben en sånn dust om har behandlet deg så dårlig at han fortjener at du stjeler 2,5 år av livet hans, mens du utdanner deg? Han blir jo ikke noe yngre, og er han ikke over gjennomsnittet så vil han nok slite mer enn deg når det gjelder å få en ny start med en ny partner. Du har jo gubben som hjelper deg i livet nå. Så er det jo nok av menn her i landet som betaler inn skatt på inntekten sin til at de kan hjelpe deg gjennom Staten når du drar fra gubben, og betaler for utdanningen din. Så at ingen hjelper deg er jo ikke riktig.

Synes du skal synke så lavt at du går til mor å får hjelp i mellomtiden om dere har et godt mor datter forhold.

Dere er 2 om denne situasjonen. Og den andre her han gubben fortjener en fremtid uten løgner med en ny start på livet snarest. Ser ut som ingen tenker på mannen her så da for jeg tale saken hans. Håper det løser seg for dere begge.

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du reagert hvis det var din samboer som gjorde dette bak din rygg ts? Synes du skal være ærlig her. Det er dårlig å leve på andre, når du vet at du ikke orker å bo mer med den personen. Jeg regner med at forholdet er dødt? Vil han få kjærlighetssorg og bli overrasket tror du?

Anonymkode: 05959...dda

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan hadde du reagert hvis det var din samboer som gjorde dette bak din rygg ts? Synes du skal være ærlig her. Det er dårlig å leve på andre, når du vet at du ikke orker å bo mer med den personen. Jeg regner med at forholdet er dødt? Vil han få kjærlighetssorg og bli overrasket tror du?

Anonymkode: 05959...dda

Han kommer til å bli lei seg. Men jeg har "truet" med utflytting to ganger tidligere men ingenting endrer seg. Så han Bør ikke bli alt for overrasket, men tror nok han blir det likevel. Han har sett på alt jeg har sagt som tomme trusler og trodd jeg ikke var istand til å faktisk gå fra han. Men det er jeg altså. Den siste dråpen falt igår og valget er nå tatt. Jeg skal fra nå av begynne å ta vare på meg selv og ta mine følelser på alvor. Samtidig finne meg en partner en dsg som faktisk gjør det samme og som ikke slår seg til ro med å få tilfredsstilt kun sine egne behov i et forhold.   

Vel. Jeg haner snakket med en voksen singel venninne og vi vurderer å flytte inn sammen. Men hun har 3 mnd oppsigelsestid og det betyr at enten må jeg bo her frem til vi skal flytte inn eller jeg må bite i det syre eplet og spørre henne om jeg og barnet mitt kan få bo hos henne frem til da. Det hadde Vært utrolig greit om vi hadde fått det til. Hadde spart en del penger på å bodd sammen. Samtidig hadde tiden etter bruddet kanskje ikke blitt så tung, siden jeg har en god venn å komme hjem til hver dag.  

Hilsen ts 

Anonymkode: acaba...bcb

[AnonymBruker]

Jeg ønsker også å tale mannen sin sak her. Han har ett liv han også, og han fortjener at du flytter ut nå, kontra å vente i 2,5 år. Det blir feil ovenfor deg seg, mannen og barnet ditt. 

Å komme seg på bena igjen klarer du. Du må rett og slett bare kaste deg uti det, og bruke mor/venninner som støttespillere. 

Sjekk rundt hva du har krav på av hjelp (støtte) + bidrag og regn ut hvordan dette vil bli. Jeg tror dette kommer til å gå bra. Ingen kvinne med barn blir dumpet i samfunnet. Jeg betaler gledelig skatt for å kunne bidra til å hjelpe de som er i en midlertidig vanskelig situasjon tilbake på beina! 

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 260eb...d6b