Disse stebarna

[Gancider]

Nå føler jeg meg rimelig hjelpesløs.. min mann har to barn fra før. Og vi har en på tur sammen - noe både jeg og han forresten er superhappy med. 

Men disse barna han har fra før av er det bare kaos med. Ikke selve barna, men foreldrene.. det er jo selvfølgelig samværet di aldri blir enige om. Far går skift og kan derfor ikke ha dem 50/50. Men hver gang vi faktisk skal ha di, er det noe mor er misfornøyd med, lager en krangel, og samværet blir ikke noe av. Min mann er konfliktsky og orker ikke krangle. Jeg har prøvd å sette ned foten flere gang og det hjelper, men det er en kamp.. jeg kjenner jeg er så sliten og lei, spesielt nå som jeg selv er gravid. Jeg vil ikke sette mitt eget barn til verden i dette kaoset og vil bare få ei ordning som fungerer.. 

Men hvor kan jeg ta tak? Vi har vært sammen i snart to år og jeg syns aldri det blir bedre. Virker som mor bare tenker på å gi far ett surt liv og gir en lang f i hvordan barna har det. De begynner å bli ganske preget av dette. 

Samtidig var det veldig sånn i begynnelsen at far bare bytta meg ut og trodde automatisk at jeg skulle overta mors oppgaver fult ut. Da ble jeg sint og måtte få han til å forstå at det var ikke mine barn, at han måtte ha hovedansvar så skulle jeg selvfølgelig hjelpe til. 

Nå vil jeg egentlig bare hente ungene å gjøre den foreldrerollen for at far og barn skal få treffe hverandre. Jeg har mer tid til overs siden jeg går dagtid.. men jeg slipper ikke til! Hva kan jeg gjøre? Håper på at vi kan fikse annenhver helg samværsmessig uavhengig av hvordan far jobber, bare for å få mer rutine både for barna og oss. Vi bor ett stykke unna nå og jeg syns det blir vanskelig med 50/50. Da blir det jeg som må innom bgh til mitt barn, bhg til minste hans og skolen til største. Det er ca 45 min kjøring hver vei til skole og bhg for hans barn. Kan jeg ta kontakt med moren til barna? Far er veldig imot at jeg skal prate med henne.. han tror det gjør ting verre og det kan sikkert stemme.. 

 

[Tanuki]

56 minutter siden, Gancider skrev:

Nå føler jeg meg rimelig hjelpesløs.. min mann har to barn fra før. Og vi har en på tur sammen - noe både jeg og han forresten er superhappy med. 

Men disse barna han har fra før av er det bare kaos med. Ikke selve barna, men foreldrene.. det er jo selvfølgelig samværet di aldri blir enige om. Far går skift og kan derfor ikke ha dem 50/50. Men hver gang vi faktisk skal ha di, er det noe mor er misfornøyd med, lager en krangel, og samværet blir ikke noe av. Min mann er konfliktsky og orker ikke krangle. Jeg har prøvd å sette ned foten flere gang og det hjelper, men det er en kamp.. jeg kjenner jeg er så sliten og lei, spesielt nå som jeg selv er gravid. Jeg vil ikke sette mitt eget barn til verden i dette kaoset og vil bare få ei ordning som fungerer.. 

Men hvor kan jeg ta tak? Vi har vært sammen i snart to år og jeg syns aldri det blir bedre. Virker som mor bare tenker på å gi far ett surt liv og gir en lang f i hvordan barna har det. De begynner å bli ganske preget av dette. 

Samtidig var det veldig sånn i begynnelsen at far bare bytta meg ut og trodde automatisk at jeg skulle overta mors oppgaver fult ut. Da ble jeg sint og måtte få han til å forstå at det var ikke mine barn, at han måtte ha hovedansvar så skulle jeg selvfølgelig hjelpe til. 

Nå vil jeg egentlig bare hente ungene å gjøre den foreldrerollen for at far og barn skal få treffe hverandre. Jeg har mer tid til overs siden jeg går dagtid.. men jeg slipper ikke til! Hva kan jeg gjøre? Håper på at vi kan fikse annenhver helg samværsmessig uavhengig av hvordan far jobber, bare for å få mer rutine både for barna og oss. Vi bor ett stykke unna nå og jeg syns det blir vanskelig med 50/50. Da blir det jeg som må innom bgh til mitt barn, bhg til minste hans og skolen til største. Det er ca 45 min kjøring hver vei til skole og bhg for hans barn. Kan jeg ta kontakt med moren til barna? Far er veldig imot at jeg skal prate med henne.. han tror det gjør ting verre og det kan sikkert stemme.. 

 

Skjønner at du er frustret og sliten, men det eneste du kan gjøre er å kreve at faren kontakter fmvernkontoret. Om eksen hans er så vanskelig som du skriver her så nytter det neppe å snakke med henne, hun vil sikkert ta det som et angrep og bare bli enda vanskeligere å ha med å gjøre. Men jeg ville virkelig krevd at mannen din tar tak i dette, dokumenter at mor saboterer samvær og kontakt familievernkontoret, han må da skjønne at dere ikke kan ha det slik som dette når dere i tillegg snart får et til barn?? han virker tafatt, jeg ville krevd handling fra hans side asap!

[AnonymBruker]

13 av 12 som har det sånn?

Anonymkode: d8bc6...52e

[AnonymBruker]

Er litt seint å begynne å ordne opp i kaoset nå som du er gravid. Dette burde dere jo hatt en skikkelig ordning på før dere skulle starte en ny familie. Nå er løpet kjørt. Er så lite gjennomtenkt at folk bare hiver seg rundt etter et samlivsbrudd å starter på nytt, barna klarer jo ikke å henge med.

Anonymkode: d3228...96e

[regine]

Her er det mye som skurrer og du må ta et langt skritt tilbake, TS. Det er far som må på banen, det er han som skal ta tak i situasjonen. Hvis du begynner å "ta over" så lager du bare mye mer bråk, noe som vel ikke gavner barna overhode.

Det er jo positivt at du har satt ned foten ifht at barna er fars og ikke ditt ansvar, men det sier dessverre en del om denne mannens holdning til sitt ansvar for sine barn. Du sier han er konfliktsky, det kan og virke som han syns det er helt greit at mor tar det meste av ansvaret og gjør det hun mener er best. Og det kan vel tenkes at hun gjør det nettopp pga tidligere erfaring med at han ikke er så veldig ansvarsbevisst.

Du skriver ingenting om dagens samværsordning, kun at det blir bråk og kaos, samtidig som du hevder at "alt" er mors skyld og at hun ikke er interessert i sine barns beste. En eller annen avtale/ordning har de helt sikkert, men det kan jo tenkes at denne er moden for revurdering.

Det er MOR og FAR som skal inngå samværsavtale. Denne avtalen skal ta utgangspunkt i det som er BARNAS beste. I en situasjon hvor 1) far jobber skift 2) foreldrene bor langt fra hverandre og 3) samarbeidet er dårlig, er 50/50 helt umulig. Barna skal selvsagt ikke måtte være borte fra mor halve tiden for å være sammen med deg.

Når det virker som om foreldrene ikke har en velfungerende samværsavtale, så tenker jeg at følgende kan prøves: Far lager et konkret forslag for samvær for de neste 6 mnd. Dette bør han begrunne ut fra at barna har krav på samvær med begge foreldrene, men samtidig med forståelse for at hans skiftjobbing faktisk gjør ting mer kompliserte enn de ellers hadde vært, også for mor. Han bør nok ta dette via familievernkontoret (hvor du selvsagt ikke har noen rolle) fordi det ofte er enklere å få til en saklig dialog dersom man har en nøytral tredjeperson tilstede. Da viser far at han ønsker å finne en løsning og forsøker å tilrettelegge for dette. Samtidig betyr ikke dette at mor MÅ gå med på fars forslag, hun er ikke automatisk vrang om hun ikke gjør det. Men det kan være et utgangspunkt for å finne en løsning som er til beste for barna, uten at det blir full krig. Og hvis man setter opp en avtale for ex 6 mnd så kan man evaluere den etterpå, og se om dette er en måte å fortsette videre på.

Hvis du skal bidra med noe positivt i denne situasjonen, TS, så passer du deg for å snakke stygt om mor, forsøke å "ta over" konflikten og situasjonen. Forsøk heller å komme med konstruktive forslag til hva din samboer kan gjøre, ut fra situasjonen dere er i (hans skiftjobbing og avstand mellom foreldrene) og ikke ha som utgangspunkt at mor ønsker sine barn vondt. Far har tatt et valg mht bosted og jobb, og dette har konsekvenser for hvordan en samværsordning kan bli.

 

 

[stemorrollen]

2 timer siden, Gancider skrev:

Nå føler jeg meg rimelig hjelpesløs.. min mann har to barn fra før. Og vi har en på tur sammen - noe både jeg og han forresten er superhappy med. 

Men disse barna han har fra før av er det bare kaos med. Ikke selve barna, men foreldrene.. det er jo selvfølgelig samværet di aldri blir enige om. Far går skift og kan derfor ikke ha dem 50/50. Men hver gang vi faktisk skal ha di, er det noe mor er misfornøyd med, lager en krangel, og samværet blir ikke noe av. Min mann er konfliktsky og orker ikke krangle. Jeg har prøvd å sette ned foten flere gang og det hjelper, men det er en kamp.. jeg kjenner jeg er så sliten og lei, spesielt nå som jeg selv er gravid. Jeg vil ikke sette mitt eget barn til verden i dette kaoset og vil bare få ei ordning som fungerer.. 

Men hvor kan jeg ta tak? Vi har vært sammen i snart to år og jeg syns aldri det blir bedre. Virker som mor bare tenker på å gi far ett surt liv og gir en lang f i hvordan barna har det. De begynner å bli ganske preget av dette. 

Samtidig var det veldig sånn i begynnelsen at far bare bytta meg ut og trodde automatisk at jeg skulle overta mors oppgaver fult ut. Da ble jeg sint og måtte få han til å forstå at det var ikke mine barn, at han måtte ha hovedansvar så skulle jeg selvfølgelig hjelpe til. 

Nå vil jeg egentlig bare hente ungene å gjøre den foreldrerollen for at far og barn skal få treffe hverandre. Jeg har mer tid til overs siden jeg går dagtid.. men jeg slipper ikke til! Hva kan jeg gjøre? Håper på at vi kan fikse annenhver helg samværsmessig uavhengig av hvordan far jobber, bare for å få mer rutine både for barna og oss. Vi bor ett stykke unna nå og jeg syns det blir vanskelig med 50/50. Da blir det jeg som må innom bgh til mitt barn, bhg til minste hans og skolen til største. Det er ca 45 min kjøring hver vei til skole og bhg for hans barn. Kan jeg ta kontakt med moren til barna? Far er veldig imot at jeg skal prate med henne.. han tror det gjør ting verre og det kan sikkert stemme.. 

 

Les mitt siste innlegg! Vi er i sykt like situasjoner. Du må huske å tenke først og fremst på barna. Moren høres ut som moren til stesønnen min, ikke helt stabil. 

[AnonymBruker]

Nr 1: IKKE snakk med barnas mor. Iallefall når hun allerede er vrang. Det vil bli hundre ganger værre. Overlat dette til far.

Nr 2: Overtal faren til å dra på familievernkontoret for å få en skriftlig samværsavtale med mor.

Nr 3: Følg den.

Anonymkode: cc6e6...a3b

[xinnia]

Skjønner virkelig ikke hva som er så utrolig sexy eller tiltalelende med slike tafatte såkalte konflikskye menn som ikke tar ansvar for barna, er det noe tiltrekkende med balleløse menn?

Min x og hans nye kone drev også i alle år og sa at jeg var en meget ustabil person som ikke ville samarbeide, bare lagde kvalme og ja egentlig bare var ett forferdelig menneske som lot barna mine gå for lut og kaldt vann. Min x gikk faktisk så langt at han flere ganger la inn bekymringssmelding hos BV -  ofte til mekling på familievern kontoret, hadde vær vår advokat, ja hele smøla.

Greia var den at HAN aldri ville ha samvær med barna- han ville bare ha kontroll over meg. Han kunne komme for å hente barna til samvær, men oppdaget han at jeg hadde planer for helgen, så dro han avsted UTEN barna. Så klart det var min skyld! 

Ja det finnes helt klart drittsekker til mødre- men det finnes også utrolig mange drittsekker til fedre også.. og spesielt når de har fått seg nye samboer/partner- og selvfølgelig er det mor som er den grusomme.. 

 

[stemorrollen]

44 minutter siden, xinnia skrev:

Skjønner virkelig ikke hva som er så utrolig sexy eller tiltalelende med slike tafatte såkalte konflikskye menn som ikke tar ansvar for barna, er det noe tiltrekkende med balleløse menn?

Min x og hans nye kone drev også i alle år og sa at jeg var en meget ustabil person som ikke ville samarbeide, bare lagde kvalme og ja egentlig bare var ett forferdelig menneske som lot barna mine gå for lut og kaldt vann. Min x gikk faktisk så langt at han flere ganger la inn bekymringssmelding hos BV -  ofte til mekling på familievern kontoret, hadde vær vår advokat, ja hele smøla.

Greia var den at HAN aldri ville ha samvær med barna- han ville bare ha kontroll over meg. Han kunne komme for å hente barna til samvær, men oppdaget han at jeg hadde planer for helgen, så dro han avsted UTEN barna. Så klart det var min skyld! 

Ja det finnes helt klart drittsekker til mødre- men det finnes også utrolig mange drittsekker til fedre også.. og spesielt når de har fått seg nye samboer/partner- og selvfølgelig er det mor som er den grusomme.. 

 

Folk er forskjellige. Man blir ikke sammen med en konfliktsky mann fordi han er det, naturligvis. Men vil heller ha det som et "problem" enn en man som er utro, kranglete og bare slem.. Folk er som de er for en grunn, og noen har ikke blitt lært hvordan man håndterer konflikt. 

Det er veldig vanskelig om ikke umulig for ustabile mennesker å merke selv at de er det. Jeg kjenner ikke deg, og sier ikke at du er det.. Men det kunne ha vært lurt å sjekke om du har hørt det ifra fler. 

Faren høres ikke så bra ut heller om han lar barne være hos deg for å ødelegge.. Det finner naturligvis tilfeller der far/svigermor/barn osv er problemet. Jeg kjenner til flere tilfeller der faren er problemet. 

[Gancider]

Takk for svar dere. Jeg tror forresten jeg tar deres råd og holder meg unna. Har fått far til å ringe fvkontoret for en ny avtale.. vi har selvfølgelig en avtale som vi trodde skulle fungere, men da har det blitt slik at mor vil vi skulle hente flere dager før enn avtalt, da dette ikke gikk pga han jobbet fikk han ikke ha dem i det hele tatt. Neste gang han skulle ha dem var ei helg.. når barna skulle hentes var det tydligvis ikke rett helg. Det er veldig mye mer men jeg er redd jeg blir avslørt om jeg skriver mer.

Skal innrømme at far er litt tafatt og det har irritert meg og. At han er komfliktsky er nok mor også klar over, hun vet hvordan hun skal gjøre det for at han skal gi opp og hun får det som hun vil. (Det har gått begge veier. Før var ungene mest hos oss, og da måtte vi sende dem hit og dit for bv da vi begge jobbet skift) barna var helt utslitt og sinna når di måtte forholde seg til så mange ansvarspersoner.. derfor fikk vi ny avtale som skulle gjøre at di hadde hovedhjem hos mor. Hvor di fikk rutiner i hverdagen osv. Men dette slo jo ut helt feil.. jeg sier ikke at mor er en dårlig mor, men hun prøver å gjøre livet surt for far, og ser nok ikke at det er sine egne barn det går ut over.. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Gancider skrev:

Takk for svar dere. Jeg tror forresten jeg tar deres råd og holder meg unna. Har fått far til å ringe fvkontoret for en ny avtale.. vi har selvfølgelig en avtale som vi trodde skulle fungere, men da har det blitt slik at mor vil vi skulle hente flere dager før enn avtalt, da dette ikke gikk pga han jobbet fikk han ikke ha dem i det hele tatt. Neste gang han skulle ha dem var ei helg.. når barna skulle hentes var det tydligvis ikke rett helg. Det er veldig mye mer men jeg er redd jeg blir avslørt om jeg skriver mer.

Skal innrømme at far er litt tafatt og det har irritert meg og. At han er komfliktsky er nok mor også klar over, hun vet hvordan hun skal gjøre det for at han skal gi opp og hun får det som hun vil. (Det har gått begge veier. Før var ungene mest hos oss, og da måtte vi sende dem hit og dit for bv da vi begge jobbet skift) barna var helt utslitt og sinna når di måtte forholde seg til så mange ansvarspersoner.. derfor fikk vi ny avtale som skulle gjøre at di hadde hovedhjem hos mor. Hvor di fikk rutiner i hverdagen osv. Men dette slo jo ut helt feil.. jeg sier ikke at mor er en dårlig mor, men hun prøver å gjøre livet surt for far, og ser nok ikke at det er sine egne barn det går ut over.. 

Hvordan kan du vite dette? 

 

Som den øverste situasjonen du nevner så kunne det skjedd her også. Hvis jeg skulle på noe, og spurte far om å ta barnet noen dager før, og han ikke hadde mulighet så kan det hende barnet hadde hatt det bedre av å være fem dager i strekk hos barnevakt (feks. besteforeldre) enn to dager hos besteforeldre for så tre dager hos far. 

Og ting kan endres. Nå er barnet mitt så stort at ofte kan det dukke opp en invitasjon torsdag kveld til noe som skjer i helga, da blir selvsag samvær avlyst. 

Anonymkode: 49b6c...8a1

[Gancider]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du vite dette? 

 

Som den øverste situasjonen du nevner så kunne det skjedd her også. Hvis jeg skulle på noe, og spurte far om å ta barnet noen dager før, og han ikke hadde mulighet så kan det hende barnet hadde hatt det bedre av å være fem dager i strekk hos barnevakt (feks. besteforeldre) enn to dager hos besteforeldre for så tre dager hos far. 

Og ting kan endres. Nå er barnet mitt så stort at ofte kan det dukke opp en invitasjon torsdag kveld til noe som skjer i helga, da blir selvsag samvær avlyst. 

Anonymkode: 49b6c...8a1

Hvorfor skulle hun ellers holde på slik? Mulig det er mitt liv hun vil gjøre surt, eller barnas. Men jeg nekter å tro det siste.

Di var annerhver uke hos far. Som betydde som regel hele uka hos bestemor eller halve uka. Når hun ikke kunne, tok far seg fri fra jobb. 

Det er selvfølgelig naturlig for deg, som jeg antar er i posisjon som mor her, å forsvare henne. Jeg skjønner det. Og jeg tar ikke alle mødre under en kam. Jeg er en innmari forståelsesfull person og jeg har mer enn en gang forsvart mor ovenfor far når han er sint og lei. 

Men hvorfor kan man ikke klare å legge sjalusi og egoisme fra seg ett lite sekund og si ja det er greit?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Gancider skrev:

Hvorfor skulle hun ellers holde på slik? Mulig det er mitt liv hun vil gjøre surt, eller barnas. Men jeg nekter å tro det siste.

Di var annerhver uke hos far. Som betydde som regel hele uka hos bestemor eller halve uka. Når hun ikke kunne, tok far seg fri fra jobb. 

Det er selvfølgelig naturlig for deg, som jeg antar er i posisjon som mor her, å forsvare henne. Jeg skjønner det. Og jeg tar ikke alle mødre under en kam. Jeg er en innmari forståelsesfull person og jeg har mer enn en gang forsvart mor ovenfor far når han er sint og lei. 

Men hvorfor kan man ikke klare å legge sjalusi og egoisme fra seg ett lite sekund og si ja det er greit?

Hva om du ble alene? Legger du fra deg sjalusi og egoisme da? Hva om mannen gikk fra deg nå gravid og greier. Eksen her er nok ikke kommet over bruddet så det er naturlig at hun da setter seg opp mot dere. Du overtok jo hennes kjæreste. Hadde bare alle par som får barn holdt sammen lengst mulig, om så for barnas skyld. Tenk så fint barna hadde hatt det da. Får man barn sammen så burde de vært sammen og. De fleste par får det kjedelig og får sure dager. Men tenk på barna. Ingen vil bo i to hjem!!!!

Anonymkode: 9d47c...1b7

[stemorrollen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om du ble alene? Legger du fra deg sjalusi og egoisme da? Hva om mannen gikk fra deg nå gravid og greier. Eksen her er nok ikke kommet over bruddet så det er naturlig at hun da setter seg opp mot dere. Du overtok jo hennes kjæreste. Hadde bare alle par som får barn holdt sammen lengst mulig, om så for barnas skyld. Tenk så fint barna hadde hatt det da. Får man barn sammen så burde de vært sammen og. De fleste par får det kjedelig og får sure dager. Men tenk på barna. Ingen vil bo i to hjem!!!!

Anonymkode: 9d47c...1b7

Men det er verre for barn å bo i et hjem der foreldrene krangler konstant, enn to hjem der begge er lykkelige og klarer å fokusere på barnets beste om det går. Selvfølgelig vil mor være bitter, det er forstålig.. Men hun er jo ikke et barn og må jo skjønne hvordan det påvirker barna, i tillegg til å forstå at det ikke er stemor sin skyld at hun falt for hennes ex. Det var jo ikke for å være kjip mot henne regner jeg med. Hun er heller ikke alene.

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep, persondebatt og spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Den Friday, February 05, 2016 at 9.17, xinnia skrev:

Skjønner virkelig ikke hva som er så utrolig sexy eller tiltalelende med slike tafatte såkalte konflikskye menn som ikke tar ansvar for barna, er det noe tiltrekkende med balleløse menn?

Min x og hans nye kone drev også i alle år og sa at jeg var en meget ustabil person som ikke ville samarbeide, bare lagde kvalme og ja egentlig bare var ett forferdelig menneske som lot barna mine gå for lut og kaldt vann. Min x gikk faktisk så langt at han flere ganger la inn bekymringssmelding hos BV -  ofte til mekling på familievern kontoret, hadde vær vår advokat, ja hele smøla.

Greia var den at HAN aldri ville ha samvær med barna- han ville bare ha kontroll over meg. Han kunne komme for å hente barna til samvær, men oppdaget han at jeg hadde planer for helgen, så dro han avsted UTEN barna. Så klart det var min skyld! 

Ja det finnes helt klart drittsekker til mødre- men det finnes også utrolig mange drittsekker til fedre også.. og spesielt når de har fått seg nye samboer/partner- og selvfølgelig er det mor som er den grusomme.. 

 

Nei! I dette tilfellet er det absolutt ingen (håper jeg) som ville sett på deg som den grusomme. Absolutt at fedre kan være hevngjerrige. 

Vet om en som har samvær med barnet og skaper kvalme kun fordi han har en del bitterhet mot eksen. Han ønsket ikke barn, men hun ble gravid, og siden hun ikke ville ta abort, så han på det som sin livs oppgave å passe på at livet som mor skulle være så jævlig som mulig

De finnes på begge sider, og alle situasjoner der foreldrene oppfører seg dårlig, går det ut over barna. Og jeg forstår ikke hvordan sinne på et voksent menneske kan overgå kjærligheten for sine barn og hvorfor man må skape problemer i stedet for å gjøre det så enkelt som mulig. Ja, man har uenigheter, men det ER ikke vanskelig å se hva som er best for et barn. Og om uenigheten er for stor, er FVK der. 

Anonymkode: a30c2...fa4

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mor eller bonusmor men har nære mennesker i begge kategoriene. Mitt inntrykk er ganske delt.

Jeg ser jo tafatte fedre, stae mødre. Sjeldent jeg hører om en bonusmor eller bonusfar som blander seg"for mye", men vil støtte der det trengs.

Det er vanskelig å legge de emosjonelle egenbehovene til side og bare tenke på barna. 

De fleste situasjonene jeg ser ting går bra, er når mor og far Respekterer hverandre og ikke prøver å diktere eller fjernstyre hverandre. Jeg kjenner to venninner som fortsatt tenker at de er barnefarens Store Kjærlighet flere år etter brudd og nye giftemål etc. Kjenner en kamerat som er så tafatt med å ha ungen sin at han kanskje ser barnet 1 gang hver 3 måned..... 

Om man skal få til 50/50 må man være ferdige med hverandre og fokusere på barnet. Være dedikerte uten å fjernstyre livene til hverandre.

Anonymkode: 2beed...906

[AnonymBruker]

Hvorfor må de absolutt ha 50/50 samvær da? Må jo bare bli kaos ut av det, og ønsker ungene det slik? For alle parter så tror jeg det er best at barn har ett hjem, og heller samvær med faren.

Anonymkode: b4e5c...d6f

[Gancider]

Den Saturday, February 06, 2016 at 13.28, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må de absolutt ha 50/50 samvær da? Må jo bare bli kaos ut av det, og ønsker ungene det slik? For alle parter så tror jeg det er best at barn har ett hjem, og heller samvær med faren.

Anonymkode: b4e5c...d6f

100% enig med deg. Beklager at jeg har meldt meg ut av min egen tråd i en uke, men det var noen som tok over her. Ser det er fjernet nå. 

For barn og for oss vil ikke 50/50 være en bra ting. Med en "tafatt" pappa ser jeg at om det blir 50/50 i denne gården er det mor og jeg som deler omsorgen.. 

Den Friday, February 05, 2016 at 18.19, AnonymBruker skrev:

Hva om du ble alene? Legger du fra deg sjalusi og egoisme da? Hva om mannen gikk fra deg nå gravid og greier. Eksen her er nok ikke kommet over bruddet så det er naturlig at hun da setter seg opp mot dere. Du overtok jo hennes kjæreste. Hadde bare alle par som får barn holdt sammen lengst mulig, om så for barnas skyld. Tenk så fint barna hadde hatt det da. Får man barn sammen så burde de vært sammen og. De fleste par får det kjedelig og får sure dager. Men tenk på barna. Ingen vil bo i to hjem!!!!

Anonymkode: 9d47c...1b7

Eksen fant seg ny mann og heiv derretter ut min nåværende mann. Dette er nå noen år siden. 

- og NEI. Jeg vil aldri la min sjalusi og egoisme gå fremfor mitt barn. 

[MapleSirup]

I disse "mine, dine,våre"-trådene som handler om konflikter rundt hans barn så synes jeg kvinner må åpne opp øynene sine når det gjelder mennene.

Der er ikke "konfliktsky". De er feige som ikke rydder opp og setter grenser både for eksen og den nye dama.

O.T, men fortsatt relevant.

Endret 11. februar 2016 av MapleSirup