Kvantitativ forskningsmetode, HJELP!

[AnonymBruker]

Hei!

Noen som kan hjelpe meg med dette? 

Jeg føler meg kjempedum, men er virkelig ikke anlagt for å skjønne dette her! :/

Anonymkode: 5df64...4d6

[annebanane]

Akkurat hva trenger du hjelp til innenfor det? Generelt sett er jo det en metode hvor en samler inn informasjon, samler de i datasett, for så å analysere via forskjellige analyser for å finne sammenhenger. 

[AnonymBruker]

I tabellen nedenfor presenteres noen av resultatene fra en analyse av hvordan regjeringsslitasje har utviklet seg fra 1945 til 2015 i fem europeiske land (Norge, Sverige,  Danmark, Tyskland og Storbritannia). Begrepet regjeringsslitasje handler om at regjeringer vanligvis mister oppslutning

i valg, med andre ord opplever de en såkalt elektoral slitasje. Regjeringsslitasje er i denne undersøkelsen målt som endringen i valgoppslutning for regjeringen i hvert enkelt valg. F eks: hvis regjeringspartiene i valg nr1 fikk til sammen 40 % av stemmene, og deretter i valg nr 2 til sammen 38 % av stemmene så vil variabelen få verdien -2 (minus 2). Dersom regjeringspartiene i stedet hadde fått 42 % av stemmene i valg nr 2 så ville regjeringsslitasjevariabelen få verdien 2.

 

Tabellen under viser regjeringsslitasje, og standardavvik, før og etter 1970:

Tabell 1.  

Gjennomsnittlig regjeringsslitasje i 5 europeiske land, før og etter 1970.

 

	Gjennomsnitt	Standardavvik	N
1945-1969	0.00	3.57	32
1970-2015	-2.34	5.02	65

 

 

a) Hva er enheter, variabler og verdier i denne undersøkelsen? Hvilket målenivå er variablene på?  

b) Hva forteller målene på sentraltendens (gjennomsnitt) og spredning (standardavvik) oss

om hvordan regjeringsslitasjen har endret seg over tid?

c) En signifikanstest av forskjellen mellom de to gjennomsnittene i tabell 1 ga en p-verdi på 0.010. Fortolk resultatet.

 

Dette er en oppgave vi har hatt, noe som jeg regner med vi vil få noe lignende av igjen. For det første forstår jeg ikke helt dette med eheter i denne undersøkelsen. Enhetene antar jeg er landene som er inkludert. Men i tabellen er (N) enhetene 32 i første periode og 65 i andre periode?

Gjennomsnittet er 0.00 i første periode, og her stopper jeg helt opp. Hvordan kan gjennomsnittet for endring være 0.00? Det vil si at det ikke har vært endring? Isåfall, har det altså ikke vært endring i valgoppslutning i perioden 1945 til 69? 

Generelt er denne oppgaven en gåte for meg, så hvis noen klarer å forklare det til en idiot så hadde jeg vært evig takknemlig.

 

Anonymkode: 5df64...4d6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Moonwalker skrev:

Akkurat hva trenger du hjelp til innenfor det? Generelt sett er jo det en metode hvor en samler inn informasjon, samler de i datasett, for så å analysere via forskjellige analyser for å finne sammenhenger. 

Glemte å sitere deg

Anonymkode: 5df64...4d6

[Gjest Sunhands]

Nå er ikke jeg så sterk på de norske uttrykkene, siden jeg er vant med Andy Field. Skjønner ikke helt hva du ikke forstår med enheter, men jeg skal prøve å forklare uten å gi deg svarene direkte.

Enheter pleier å være antall observasjoner. Hva tror du da at det er i oppgaven her? Enheter er det du prøver å undersøke, f.eks. antall personer du har stilt spørsmål i en spørreundersøkelse. 

Variabler er det som påvirker eller det som påvirkes. Man pleier å ha en avhengig variabel og en uavhengig variabel. I tillegg kan du ha konfunderende variabler (støy) som påvirker, og som du vil utelukke at har noe med svarene/verdiene du får.

Verdier er det du måler. For eksempel hvor fornøyde noen er med et produkt, fra 1-10.

Når det gjelder b og c må du nesten lese hva sentraltendens og standardavvik er. Og p-verdi og konfidensintervall. P-verdi sier noe om hvor sannsynlig det er at det du undersøker og svarene du får er et resultat av tilfeldighet. På forhånd har man gjerne satt et konfidensintervall. Hva tenker du at det betyr når p-verdi er 0.010. Kan du da si at svarene er statistisk signifikante?

 

Jeg er ikke akkurat noen lærer, så jeg håper du forstod noe av dette. Si gjerne fra om du lurer på noe mer.

[AnonymBruker]

For å gjøre det helt banalt (det er selvsagt mye variasjoner, og mye litteratur på område men i all enkelhet):

Kvantitativ forskning: mange. Typisk metode er spørreskjema / spørreundersøkelse. Her bruker man oftest statistikk til å måle.

Kvalitativ forskning: få. Typisk er intervjuer, studerer case.
Her er det opp til problemstillingen / oppgavens utgangspunkt hva  man "måler". Ofte kan man ende med å gå i sirkel: Ha et løst problem --> gjøre intervju --> knytte opp mot teori --> spørre intervjuobjektene mer for å gå dypere opp mot hva man har funnet i teorien --> mer teori osv.

 

Anonymkode: ac51e...526

[Gjest Sunhands]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

For å gjøre det helt banalt (det er selvsagt mye variasjoner, og mye litteratur på område men i all enkelhet):

Kvantitativ forskning: mange. Typisk metode er spørreskjema / spørreundersøkelse. Her bruker man oftest statistikk til å måle.

Kvalitativ forskning: få. Typisk er intervjuer, studerer case.
Her er det opp til problemstillingen / oppgavens utgangspunkt hva  man "måler". Ofte kan man ende med å gå i sirkel: Ha et løst problem --> gjøre intervju --> knytte opp mot teori --> spørre intervjuobjektene mer for å gå dypere opp mot hva man har funnet i teorien --> mer teori osv.

 

Anonymkode: ac51e...526

Tror ikke du så det egentlige spørsmålet hennes litt lenger ned i tråden.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

I tabellen nedenfor presenteres noen av resultatene fra en analyse av hvordan regjeringsslitasje har utviklet seg fra 1945 til 2015 i fem europeiske land (Norge, Sverige,  Danmark, Tyskland og Storbritannia). Begrepet regjeringsslitasje handler om at regjeringer vanligvis mister oppslutning

 

i valg, med andre ord opplever de en såkalt elektoral slitasje. Regjeringsslitasje er i denne undersøkelsen målt som endringen i valgoppslutning for regjeringen i hvert enkelt valg. F eks: hvis regjeringspartiene i valg nr1 fikk til sammen 40 % av stemmene, og deretter i valg nr 2 til sammen 38 % av stemmene så vil variabelen få verdien -2 (minus 2). Dersom regjeringspartiene i stedet hadde fått 42 % av stemmene i valg nr 2 så ville regjeringsslitasjevariabelen få verdien 2.

 

 

 

Tabellen under viser regjeringsslitasje, og standardavvik, før og etter 1970:

 

Tabell 1.  

 

Gjennomsnittlig regjeringsslitasje i 5 europeiske land, før og etter 1970.

 

 

 

	Gjennomsnitt	Standardavvik	N
1945-1969	0.00	3.57	32
1970-2015	-2.34	5.02	65

 

 

 

 

a) Hva er enheter, variabler og verdier i denne undersøkelsen? Hvilket målenivå er variablene på?  

 

b) Hva forteller målene på sentraltendens (gjennomsnitt) og spredning (standardavvik) oss

 

om hvordan regjeringsslitasjen har endret seg over tid?

 

c) En signifikanstest av forskjellen mellom de to gjennomsnittene i tabell 1 ga en p-verdi på 0.010. Fortolk resultatet.

 

 

 

Dette er en oppgave vi har hatt, noe som jeg regner med vi vil få noe lignende av igjen. For det første forstår jeg ikke helt dette med eheter i denne undersøkelsen. Enhetene antar jeg er landene som er inkludert. Men i tabellen er (N) enhetene 32 i første periode og 65 i andre periode?

Gjennomsnittet er 0.00 i første periode, og her stopper jeg helt opp. Hvordan kan gjennomsnittet for endring være 0.00? Det vil si at det ikke har vært endring? Isåfall, har det altså ikke vært endring i valgoppslutning i perioden 1945 til 69? 

Generelt er denne oppgaven en gåte for meg, så hvis noen klarer å forklare det til en idiot så hadde jeg vært evig takknemlig.

 

Anonymkode: 5df64...4d6

Dersom du faktisk leser pensum, går på forelesning og seminarer så klarer du dette selv.

 

Anonymkode: e4acb...608

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

I tabellen nedenfor presenteres noen av resultatene fra en analyse av hvordan regjeringsslitasje har utviklet seg fra 1945 til 2015 i fem europeiske land (Norge, Sverige,  Danmark, Tyskland og Storbritannia). Begrepet regjeringsslitasje handler om at regjeringer vanligvis mister oppslutning

i valg, med andre ord opplever de en såkalt elektoral slitasje. Regjeringsslitasje er i denne undersøkelsen målt som endringen i valgoppslutning for regjeringen i hvert enkelt valg. F eks: hvis regjeringspartiene i valg nr1 fikk til sammen 40 % av stemmene, og deretter i valg nr 2 til sammen 38 % av stemmene så vil variabelen få verdien -2 (minus 2). Dersom regjeringspartiene i stedet hadde fått 42 % av stemmene i valg nr 2 så ville regjeringsslitasjevariabelen få verdien 2.

Tabellen under viser regjeringsslitasje, og standardavvik, før og etter 1970:

 

Tabell 1.  

 

Gjennomsnittlig regjeringsslitasje i 5 europeiske land, før og etter 1970.

	Gjennomsnitt	Standardavvik	N
1945-1969	0.00	3.57	32
1970-2015	-2.34	5.02	65

 

a) Hva er enheter, variabler og verdier i denne undersøkelsen? Hvilket målenivå er variablene på?  

 

b) Hva forteller målene på sentraltendens (gjennomsnitt) og spredning (standardavvik) oss

 

om hvordan regjeringsslitasjen har endret seg over tid?

 

c) En signifikanstest av forskjellen mellom de to gjennomsnittene i tabell 1 ga en p-verdi på 0.010. Fortolk resultatet.

 

 

 

Dette er en oppgave vi har hatt, noe som jeg regner med vi vil få noe lignende av igjen. For det første forstår jeg ikke helt dette med eheter i denne undersøkelsen. Enhetene antar jeg er landene som er inkludert. Men i tabellen er (N) enhetene 32 i første periode og 65 i andre periode?

Gjennomsnittet er 0.00 i første periode, og her stopper jeg helt opp. Hvordan kan gjennomsnittet for endring være 0.00? Det vil si at det ikke har vært endring? Isåfall, har det altså ikke vært endring i valgoppslutning i perioden 1945 til 69? 

Generelt er denne oppgaven en gåte for meg, så hvis noen klarer å forklare det til en idiot så hadde jeg vært evig takknemlig.

 

Anonymkode: 5df64...4d6

Det er riktig at du har en endring i antall enheter (N) - det kan for eksempel hende at man har fått tilgang til data fra flere land etter hvert som årene har gått.

Gjennomsnittlig endring i første periode kan helt fint være 0, men det betyr ikke at det ikke har vært noen endring hos noen av landene. Gjennomsnittet er jo bare summen av endring (delt på antall land, selvfølgelig), så hvis et land har hatt en nedgang på -2 og et har hatt en oppgang på 2, så vil jo snittet av de to være null, selv om begge har endret seg.

Hvis du ser på standardavviket for perioden, på 3.57, så kan det fortelle deg noe om hvordan resultatene i de ulike landene har vært i forhold til gjennomsnittet. Et standardavvik er et mål på gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet, i dette tilfellet et mål på hvor langt unna gjennomsnittet de ulike landene i gjennomsnitt ligger. (Ja, jeg vet det er mange gjennomsnitt å holde styr på ) Når du vet dette, vil det derfor være rimelig å anta at et tilfeldig valgt land fra gruppen har hatt en endring på 3.57 prosent (enten i positiv eller negativ retning).

Hvis man antar en normalfordeling, kan man også si noe om hvor mange av de ulike landene som befinner seg en gitt avstand fra gjennomsnittet. Statistisk sett vil nærmere 70% av resultatene som utgjør en normalfordeling befinne seg +/- 1 standardavvik fra gjennomsnittet (legg merke til at det er statistisk sett - det er ikke garantert, og det betyr ikke at det nødvendigvis vil være slik i akkurat dette utvalget). I dette tilfellet betyr det at vi kan anta at 70 % av de 32 landene i den første perioden har opplevd en endring mellom +/- 3.57. Det betyr ikke at de har nøyaktig denne endringen i verdi, men at de statistisk sett vil befinne seg mellom disse verdiene.

Hvis du tenker på samme måte om resultatene fra den andre perioden, hva tror du har skjedd? Kan det se ut som om det er noen generelle tendenser? Hvordan har valgoppslutningen endret seg med tiden?

Og angående c): Det at man ser en forskjell mellom to forskjellige grupper, betyr ikke nødvendigvis noe annet enn at det tilfeldigvis var en forskjell blant de to gruppene. Hvis snittkarakteren i metode er C for en seminargruppe og A for en annen, så kan det selvfølgelig hende at den ene gruppen hadde en god seminarleder og den andre hadde en dårlig, men det kan også hende at mange av de beste studentene tilfeldigvis endte opp i samme gruppe og at seminarlederen ikke hadde noe å si. Det er derfor man bruker signifikanstester, og en p-verdi kan`i dettte tilfellet fortelle deg noe om hvor sannsynlig det er at du hadde funnet den forskjellen du har funnet ved en tilfeldighet. Med litt andre ord: hvor sannsynlig er det at du hadde funnet en gjennomsnittlig endringsøkning mellom de tidsperiodene, hvis det i virkeligheten ikke egentlig var noen økning?

Hvis du tar utgangspunkt i hva dere har lært om p-verdier og verdier på disse, hva tror du? Betyr de ulike resultatene noe, eller kan det like gjerne ha vært en tilfeldighet?

Anonymkode: 3cc9d...07d

[AnonymBruker]

Så jeg var litt i overkant rask i forrige innlegg - skal selvfølgelig være gjennomsnittlig nedgang i siste avsnitt. Får håpe at det ikke har sneket seg inn for mange slurvefeil der.

Anonymkode: 3cc9d...07d

[Siri_H]

UiS? Denne eksamenen så veldig lik ut som den jeg hadde før jul.... Når skal du ha eksamen? 

[AnonymBruker]

Den 6.2.2016 at 22.13, Siri_H skrev:

UiS? Denne eksamenen så veldig lik ut som den jeg hadde før jul.... Når skal du ha eksamen? 

UiS ja 22 februar, jeg trakk meg fra den før jul så dette er konten! 

 

Anonymkode: 5df64...4d6