Min bestemor døde i dag. 95 år gammel, så det var ingen overraskelse.
Hun hadde blitt gradvis svakere den siste uka før hun sovnet rolig og fredfullt inn i ettermiddag.
Jeg bor langt unna, og hver gang jeg har reist fra hjemstedet mitt de siste tre-fire årene har jeg tenkt at dette kan være siste gang, så jeg har passet på å få vært innom henne, snakket litt med henne og fått gitt klem og sagt hadet hver gang jeg har vært hjemme.
Har tenkt mye på henne de siste dagene og visst at det kom, så hvorfor gjør det alikevel så utrolig vondt? Jeg vet at hun var mett av dage som man sier, hun var fornøyd, og hun skulle hjem til Gud. Så hun hadde det bra på sine siste dager. Jeg vet jo, og har visst lenge, at jeg kommer til å savne henne sykt, men fortsatt.. hvorfor gjør det så vondt når man har hatt så lang tid på å forberede seg og innsett at det går den veien...?
-
Derfor gir karbohydrater økt vekt
-
- Det er like ille for frisøren som det er for kunden
-
Du kan lære 1000 desimaler på ti timer
-
- Nei, du får ikke «modellmus»
Hvorfor gjør det så vont når det er så ventet?
Startet av
Gjest_loren_*
, juli 09 2012 21:30
4 svar på dette emnet
#1 Gjest_loren_*
Skrevet 09 juli 2012 - 21:30
#2
Skrevet 09 juli 2012 - 22:12
Er kanskje ikke et riktig tidspunkt å si det, men kanskje det er en god ting at vi sørger? Ikke at selve følelsen er bra, men da viser det at du brydde deg om bestemoren din og var glad i henne?
Anonym poster: d01f64c4db31f67c45b22d4c6426fd9e
Anonym poster: d01f64c4db31f67c45b22d4c6426fd9e
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
#3 Gjest_loren_*
Skrevet 09 juli 2012 - 22:14
AnonymBruker skrev 09 juli 2012 - 22:12:
Er kanskje ikke et riktig tidspunkt å si det, men kanskje det er en god ting at vi sørger? Ikke at selve følelsen er bra, men da viser det at du brydde deg om bestemoren din og var glad i henne?
Anonym poster: d01f64c4db31f67c45b22d4c6426fd9e
Anonym poster: d01f64c4db31f67c45b22d4c6426fd9e
#4
Skrevet 10 juli 2012 - 00:25
Døden er alltid alvorlig, men vi vet at den kommer til alle, -så det er jo noe som hører livet til. Hun har det bra hos Gud. På skyfrie kvelder skal du se mot himmelen, etter stjernen der hun nå har fått fred.
Fortell meg, og jeg glemmer. Vis meg, og jeg husker. La meg gjøre det, og jeg lærer.
#5
Skrevet 10 juli 2012 - 20:13
Det gjør alltid like vondt hver gang man mister noen som står deg nær loren, det er en av de bitre sidene ved livet. Spesielt når man savner stemmene, øyeblikkene eller bare de varme klemmene.
Men hun vil alltid leve videre i dine gode minner, og i ditt hjerte.
Jeg føler med deg.
Men hun vil alltid leve videre i dine gode minner, og i ditt hjerte.
Jeg føler med deg.
0 bruker(e) leser dette emnet
0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere









