61 svar på dette emnet

[AnonymBruker]

Det virker som om toppen av vellykkethet i dag er å være gift, ha 2-3 barn, stort hus og stasjonsvogn innen en er ca 30 år. Jeg er selv 30 år, og da jeg var 18-19 ble kvinner som levde familielivet tidlig sett på som "kjerringer" som ikke hadde opplevd så mye annet i livet enn å føde barn. Det var mye "kulere" å reise verden rundt og studere i utlandet i 20-årene for eksempel.

Når en leser disse mammabloggene er det jo nesten som å komme tilbake til 50-tallet (med en litt ny moderne vri), barna kles opp i søte nostalgiske klær slik at mor kan vise dem frem, kakeboksene er fulle av lekre småkaker og cupcakes og huset minner mest om en interiørkatalog fra bohus..

Her om dagen var jeg en tur på kjøpesenteret og da fikk jeg også litt følelsen av at barn er blitt det store nye statussymbolet. Mødrene kommer trillende på rekke og rad med babyene sine i den siste emmaljunga barnevogna med storesøster/bror på 3 år kledd som en liten moteprinsesse/prins ved siden av..

På tv er programmer som unge mødre, ulike graviditetsprogrammer, supernanny og annet i den sjangeren blitt veldig populære.

Er barn blitt det nye accesoriet vårt?

[Tropic]

Altså: Mitt tantebarn og hennes venner sier nå de ikke vil ha barn og familie innen 30, de vil leve fritt og bruke penger på hva de vil når de blir voksne. Hun er 14.

Jeg og mine venner ønsker familie, barn, hus og bil, og har dette som 'mål'. Men vi er 24.

Hva som er trendy avhenger av alder ser det ut som. Når jeg var ung (ehm, yngre) drømte jeg ikke om familie jeg heller, da var det bare kjerringer som hadde det. Nå drømmer jeg om det.

[AnonymBruker]

Eg har merket at det er supertrendy å ha barn,men også i tilleg ha tusen aktiviteter di må på,hobbyer,trening,skinnende rent hus og alt på stell.Jo travlere man er jo bedre er det.Eg barer lurer på hvordan enkelte har tid til barna di absolut sku ha.

[chiki]

Tror det avhenger litt av hvor man bor osv:)

Jeg er 23 og samboeren min er 26. vi har 1 barn og hus. Mens tvillingbroren min vil ikke ha barn på leenge. Fra klassen min fra grunnskolen er vi bare mellom 5-10 av 90 som har fått barn hittil:)

er ikke så mange av vennene våre som har hverken barn eller eget hus

[Kosemose]

Ja, mitt inntrykk er at et vellykket familieliv er høyst trendy.

Det vil i ytterste konsekvens si to voksne og tre barn, fin enebolig som er smakfullt dekorert i feminin shabby chik/nordisk/hvit fransk landstil, og med en Mor som jobber redusert, kler seg i tovede ullkjoler med blondekant nederst, baker cupkakes og dekorerer med sikker, smakfull hånd, samtidig som hun gir det hele gyldighet og mening ved å dokumentere familielivet for hele verden gjennom å blogge om det.  

Mat lages fra grunnen, fra økologiske, kortreiste råvarer, barna rydder rommene sine på egenhånd, og heter noe med "-gullet" eller "-prinsessa/prinsen".

Så er det selvsagt ikke alle som makter å oppnå denne graden av vellykkethet, men jeg tror at for veldig mange så er dette malen og målet. Og er man ikke der at man har en blogg man kan bekrefte seg selv og sin families identitet gjennom, så har man alltids "Face".

Og på sett og vis så er det jo mye bra her. Det er jo fint å flytte fokus fra byliv, tant og fjas og over på kjerneverdier som barnas oppvekst og familiens trivsel, hus og hjem. Det ER virkelig bra med fokus på kosthold og sunn mat. Og det er ingen ting i veien for å ha landlig interiør, eller å skrive "LOVE" med store trebosktaver i bokhylla, hvis man har litt få bøker og det derfor er litt tomt der.

Det jeg syns er litt dumt med denne trenden, er at det legges opp til et press som er få forunt å klare å leve med. Jeg tror det ligger mange utbrente, utslitte kvinner strødd i kjølvannet, som depper fordi de ikke klarer å leve opp til forventingene om det perfekte familielivet der Mor er primus motor, samtidig som hun trener fem ganger i uken og drar på veninneturer støtt og stadig. Det legges også opp til at vellykkede kvinner bør  finne en mann med mye penger slik at hun kan forsørge alle interiør-innkjøpene sine samtidig som hun jobber redusert, for å få tid til å dekorere og blogge. Og jeg har i utgangspunktet ikke noe i mot deltidsarbeid, men jeg stusser over at det er så mange familier som løser klemma på den måten, når de må vite at skilsmissestatistikken er på 50% og at deltidsarbeid gir frytkelig lite pensjonspoeng.

Og jeg er grunnleggende skeptisk til at så mange barn vokser opp med prinsesse-titler. Jeg skjønner at det bare er på moro, men jeg klarer ikke å fri meg fra å lure på om det ikke reflekterer litt av identiteten deres lell, og jeg lurer på hvordan det blir når alle disse prinsene- og prinsessene skal lære seg om dugnadsarbeid og behovsutsettelse.

Men joda, slik jeg ser det er familieliv høyst populært

Dette innlegget har blitt redigert av Kosemose: 13 mai 2012 - 13:17

[Ciara]

Haha, signerer innlegget ditt, Kosemose.

[AnonymBruker]

Ja dette er helt klart en trend.

Er 23, og føler meg ung og på langt nær klar for barn. Er i gang med høyere utdannelse, har vært ute og reist og skal ut og reise mer.

Hadde et 3-åring forhold som tok slutt for ett år siden med en litt eldre mann. Men aldri var det snakk om barn. Huffa meg, bare tanken til å måtte ofre all min tid til en unge gjør meg helt svimmel.

Over de neste årene har jeg følgende planer:
- Gjøre ferdig utdannelsen min.
- Reise mer.
- Engasjere meg fullt ut i jobben jeg får etter endt utdannelse.
- Drive med sport.

...så får alle de andre venninnene mine bare poppe ut unger i hytt og pine i mellomtiden

Er sikkert 20-30 prosent av de jeg gikk med på ungdomsskolen som har blitt foreldre. Og jeg vokste opp i en middels stor by.

[Sansi]

For å svare på spørsmålet i tittelen - JA, det er blitt en trend med familie, og det som følger med. Hvertfall for veldig mange.

Sex og singelliv epoken er over. Det var veldig ukult å gifte seg da jeg vokste opp. Da var det grava neste. Nå er det blitt veldig inn igjen, gifte seg, hus/rekkehus med noe hage og alt dekorert i fransk landstil såklart, masse bilder av unger i søte klær, hjemmelagde muffins, cupcakes og rawfood, lavkarbo brød - u name it.

Er enige med kosemose at det i og for seg ikke er noe negativt med dette, det virker jo koselig på mange måter, men det gir nok mange et urealistisk bilde, og man skal hele tiden fremstå så lykkelig - det blir et fasade samfunn.

[AnonymBruker]

Venter barn selv snart og er bare 20 år sammen med mann og eget hus, men det var absolutt ikke planen. Det siste ble bare sånn fordi vi ikke har plass til et barn der vi bor nå.

Syns det bare virker veldig slitsomt å skulle ha perfekte hus, masse barn og en haug av aktiviteter + hobbyer å holde på med. Men jeg ser jo at det er fler og fler unge som "får" dette.

[SmallTalk]

Jeg er så glad for at jeg aldri har hatt et veldig stort behov for å være trendy...  

For all del... Jeg har villa, et vræl på vei og ender forhåpentligvis også opp med en voff og en V70 etter hvert, men allikevel så kan jeg ikke fatte og begripe at dette er noe som liksom skal være trendy! Hvordan kan stasjonsvogn, vræl og gulpekluter være trendy?!?

Jeg må vikelig si at jeg er glad for at jeg ikke er spesielt opptatt av hva som defineres som trendy, ikke eier husmoregenskaper og ser et større behov for komfortable klær på barn fremfor de som nødvendigvis ser penest ut. Og ikke minst så er jeg glad for at jeg anser meg selv som et såpass selvstendig individ at jeg ikke trenger å realisere meg selv gjennom mann, barn, baking og interiør.

[frøkna]

Jeg føler alt som er moderne og mote har en syklus. 50- tallets husmor er på en måte in igjen på samme måte som 50 tallet er retro. Mange andre holdninger går ofte også gjerne i bølger og det er spennende å følge med på, som for eksempel religion. Fortiden vår viser at menneskene bare gjentar seg selv

[Kosemose]

norah skrev 13 mai 2012 - 18:55:

Disse har ikke store hus, men de bor i hagebyer relativt sentralt. Moderat med plass, men til gjengjeld åndssvakt dyrt - og dette fyller de med reiseminner og bruktkupp de bare "tilfeldigvis har funnet".

Haha, ja ikke sant!

Men glem nå ikke den klassiske:  "design-godbiten som de fant kastet i en container"

Hvor i alle dager er alle disse containerne med designgodbiter i?

[Loppe]

norah skrev 13 mai 2012 - 18:55:

Kosemose:  

Forskning på temaet støtter faktisk akkurat og nøyaktig de beskrivelsene du kommer med.

Men det er ikke helt en ny trend, den har pågått en stund.
Det har jo allerede kommet motbevegelser med disse bloggene som viser normalt rotete hjem, breddefotballfrue og så videre.
Men også de har jo barna som sitt statussymbol - det er kult med baby selv uten medfølgende shabby chic stil.
Disse har ikke store hus, men de bor i hagebyer relativt sentralt. Moderat med plass, men til gjengjeld åndssvakt dyrt - og dette fyller de med reiseminner og bruktkupp de bare "tilfeldigvis har funnet".

For disse trendy by-mødrene/fedrene er det mest kult når man kan trille den nyfødte rundt i kul dypvogn samtidig som poden på 2 år har sin egen sparkesykkel - noe som jo er ufattelig praktisk over gangfeltet når alle bilene har grønt lys og 2åringen fortsatt står midt i veien fordi "alle barn jo skal utfolde seg fritt"

Og ja, så har de trendy bymammaene/pappaene også, i tillegg til den kule dypvogna og 2åringen på egen sparkesykkel midt i rushtrafikken i gangfeltet også en hund på slep, helst av typen mops eller bull terrier.

Jeg er sånn bymamma med babyer og mops, og har da ingen planer om å selge bikkja. Har hatt henne i årvis, og hun er på ingen måte no tilbehør. Jeg har loppismøbler også, og nei jeg ha ikke tilfeldigvis funnet dem, det krever hardt arbeid og spisse albuer faktisk.
Den selger de forøvrig på Finn.no etter 2 år fordi de simpelthen ikke orker mer.

[AnonymBruker]

Cosette skrev 13 mai 2012 - 20:25:

Du beskrev akkurat mitt verste mareritt. Helt alvorlig ment, jeg hadde vantrivdes så i en slik tilværelse at jeg nok hadde blitt deprimert og suicidal. Personlig forstår jeg ikke hva som tiltaler, men jeg har forlengst innsett at jeg ikke er spesielt trendy..

Men dere har nok rett. Selv jeg som stort sett lever i en boble av fullstendig barnløshet og ikke omgås slike typer mennesker i særlig grad har lagt merke til dette fenomenet. Ville en blogg som Fotballfrue ha slått an for ti-tyve år siden? Jeg tror ikke det. Returnerer vi gradvis til en kvinnerolle som tatt ut av Mrs. Dalloway? Handler det om kontroll? At det å kreve sin rett som kvinnelig yrkeslivsdeltager, kaste seg på flyet og oppleve verden med en sekk på ryggen eller å i det hele tatt bo og leve alene oppleves som svimlende skummelt og umulig for mange? Har de som føler de ikke kan leve opp til denne sterke, erobrende kvinnerollen funnet andre måter å hevde seg på?

Kan man ikke oppfylle forventningene om å være den interessante, uavhengige, beleste, bereiste kvinnen så skal man i alle fall lykkes på annet vis, helst gjennom å ha et strøkent, innbydende hjem, et fantastisk, harmonisk familieliv og en glødende sosial sirkel - og når sosiale medier for alvor entrer våre liv styrkes forestillingen om at det som ser bra ut, er bra. Er den sterke, beleste, bereiste kvinnen sjeldnere og sjeldnere vare, kanskje var hennes popularitet bare et blaff i tiden, før det ble for vanskelig å opprettholde henne for kvinner flest og de ønsket seg tilbake til hjemmets trygge skjød? Eller kanskje mange genuint synes det er rasende festlig å putle med interiørartikler og bake jordbærcupcakes? Jeg vet ikke, men jeg synes det er interessant å observere denne utviklingen.

Og jeg synes det er forbausende at det tydligvis er kun rom for den frigjorte karrierekvinnen i det norske samfunnet og alle andre er fritt vilt til å hakke på... Jeg irriterer meg grønn over at siden jeg er glad og interessert i å lage mat så er det fordi jeg er indoktrinert i en gammeldags kvinnerolle og ikke fordi det faktisk er noe jeg er genuint intresserrt i og samtidig forventes det mer eller mindre at kvinner lager mat! Når en mann derimot hobbykokker så er det ikke måte på hvor fantastisk det er. At jeg kan skifte dekk og klippe gresset er ikke noe som høster applaus dog. Er mannen interessert i hus og interiør eller har andre "feminine interesser" så er han versatil og interessant, men jeg som kvinne kan ikke ha slike hobbyer uten at jeg ses på som "enkel" eller indoktrinert.

Kvinnefrigjøring my ass, sier jeg bare. Vi er ikke blitt frigjorte bare dyttet inn i nye roller og forventninger...