Barnerom i annen etasje enn foreldresoverommet...

[AnonymBruker]

Det som skal bli barnerom her i huset er en etasje opp fra soverommet vårt. Hvor lenge ville dere ventet med å legge barnet på eget rom i en slik situasjon?

Vi har selvsagt røykvarslere som er koblet sammen, og det er to trapper opp til andre etasje + rømningsvei fra vindu, sånn med tanke på brann.

Det er jo ikke lange veien opp, og vi har babycall, men jeg kjenner jeg nøler litt rett og slett på grunn av den trappa! Noen som har en lignende romløsning som kan berolige meg litt?

[*Frida*]

Me vil ikkje ha ungane i egen etasje ennå, eldste er 3. Ho får ikkje flytte opp åleine det kommande året i alle fall. Me har nytt hus med moderne brannsikring og sånn, men små ungar er uansett ikkje pålitelige til å bruke rømningsveien. Små barn kan finne på å gjømme seg om brannalarmen går.

[AnonymBruker]

Vi har et soverom i 2. etg og ett nede på "bakkenivå", vi sover oppe og sønnen vår på 2 sover nede. Vi er istand til å hoppe ut vinduet/komme oss ut på annet vis ved brann, og knuse ruten på rommet til barnet.

[Gjest Annaires]

Ville drøyd lengst mulig, og når det ble nødvendig ville jeg som over her hatt voksne i det øverste soverommet, av samme grunn som nevnt over.

[Gjest uAnonymBruker]

Venninnen til moren min hadde ungen sovende i 2. etasje da det ble brann og pappan endte opp med å måtte kaste ham ut av vinduet fordi de ikke rakk ned igjen. Så ja, ha ungen i første.

[AnonymBruker]

Ingen av soverommene er på bakkeplan, og kun det øverste soverommet har brannstige. Men som sagt er det to trapper opp, så om det skulle brenne i den ene trappa kan man gå andre veien, og klatre ned brannstigen med barnet.

TS

[Gjest Marmot]

Jeg vurderte dette selv, da jeg har et soverom nede og to oppe. Men jeg kjenner at det er helt uaktuelt før han er gammel nok til å kunne komme seg ut vinduet selv.

[Arkana]

Jeg ville ikke hatt barnerom i en annen etasje enn foreldrene så lenge barnet er så lite at det ikke selv kan ta seg ut ved evt brann.

[AnonymBruker]

Det blir jo veldig lenge å dele rom, men samtidig er jeg jo skeptisk til å flytte henne når hun bare er et år (før det er det uansett ikke aktuelt) Vanskelig dette.

Men hva er egentlig grunnen til at dere ikke ville gjort det før, når ingen av rommene uansett er på bakkeplan? Det er jo ikke lenger å gå enn om det skulle vært i hver sin side av huset, bare på samme plan...

[Hedda-78]

Her flyttet barna på eget rom i undertasjen da de var rundt 1 år. De har rom på bakkeplan, vi har rom i 2. etg med en slags platting utenfor (skrå tomt).

Aner ikke hva jeg hadde gjort hvis foreldresoverommet var i underetasjen og barnerommet i 2. etasjen... Uaktuelt å ha de på vårt soverom til de blir konfirmanter...

[Zoë Castillo]

I ditt tilfelle ville jeg ha hatt barnet øverst. Da vil du i tilfelle brann løpe opp den tryggeste trappa og ta brannstigen ned (finnes det seler til sånt noe?) Jeg anser faktisk din soveromsplassering som tryggere enn min, siden dere har to veier opp til rommet. Vi må gjennom stua for å komme til barnas rom, og hvis det brenner der er vi jo stuck. Trygghet/følelsen av nærhet er jo sånn sett ofte bare en illusjon.

[lille katt]

I ditt tilfelle ville jeg ha hatt barnet øverst. Da vil du i tilfelle brann løpe opp den tryggeste trappa og ta brannstigen ned (finnes det seler til sånt noe?) Jeg anser faktisk din soveromsplassering som tryggere enn min, siden dere har to veier opp til rommet. Vi må gjennom stua for å komme til barnas rom, og hvis det brenner der er vi jo stuck. Trygghet/følelsen av nærhet er jo sånn sett ofte bare en illusjon.

Enig (og ja, det finnes seler til brannstige). Det er ikke alltid man får gjort noe med planløsningen, og et branntilløp kan jo blokkere tilgangen til barnerommene selv om de er i samme etasje. Hos oss vil et branntilløp i gangen blokkere tilgangen til begge barnerommene, der det ene er i samme etasje som vårt soverom.

Sett bort fra brannsikkerhet, så er det upraktisk å ha barnerommene i en annen etasje. Vi prøvde det et halvår, og løp opp og ned trappa ørten ganger hver natt. Til slutt ble vi drittlei og flyttet barnet inn igjen til oss. Neste hus skal ha alle soverom på ett plan .

[helenaa]

Jeg hadde ikke selv tenkt på dette med brann, kanskje fordi jeg alltid hadde rom i øverste etg. da jeg var barn.

Men å løpe opp og ned trappa ved barnegråt hadde jeg ikke ønsket. Så hvis barnet er av den urolige typen, ville det være uaktuelt for meg. Nå har vi minsten på naborommet, og jeg synes det er langt nok...

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det blir slitsomt å gå opp og ned, men det er det jo ikke noe å gjøre med. Men vi deler nok rom så lenge det er praktisk mulig, og så satser vi på at knøttet blir av den rolige typen når hun får eget rom.

Seler til brannstigen var forresten et godt tips.

[liv]

Vi har valgt å ha rommet oppe og ungene i første etasje, for dit kommer vi inn fra utsiden om det er noe

[AnonymBruker]

Vi har valgt å ha rommet oppe og ungene i første etasje, for dit kommer vi inn fra utsiden om det er noe

Ja, jeg er enig i at det er en god løsning, men det hjelper lite når ingen av rommene er i 1. etg. Der er det naboen som bor

TS