Jeg er ensom, men jeg tør ikke si det..

[AnonymBruker]

Jeg er blitt veldig ensom de siste årene. Er altfor mye for meg selv. Jeg liker jo å være alene og ha alenetid, men når man er alene så og si konstant, så blir det litt for mye alenetid for min del.

Jeg liker å være litt alene, men også å være sosial. Den gylne middelvei, kan du si.

Det går greit for meg å være opptatt med mitt, men etter en ukes tid savner jeg å prate med andre eller å finne på noe.

Jeg går på skole, på Bjørknes privatskole, men man går ikke her for å få venner. Jeg har jo prøvd å prate med andre, men de er avvisende og ikke interessert.

Jeg vil si jeg er veldig normal. Kanskje ikke den typiske feste og party-jenta, men jeg er mer den stille og rolige typen.

Så på skolen følger jeg med i undervisningen, og i friminuttene går jeg på do eller fyller på vannflaska. Har en god del fritimer, så da sitter jeg å jobber. Men jeg savner å iallfall ha EN venn å prate med på skolen.

Etter skoletid går jeg kanskje litt i sentrum, eller jeg drar bare rett hjem og spiser middag.

Føler denne ensomheten sliter veldig på meg. Jeg ser jo mennesker her dag, bortsett fra i helger, men jeg føler meg helt usynlig og at jeg blir gående for meg selv dag etter dag.

Jeg har en del venner i en annen by, men vi har mistet kontakten litt. Tør liksom ikke ringe og prate med de, og kanskje fortelle hvor ensom jeg føler meg.

Men det hadde vært godt å prate med noen...men så lever de sine liv, og de tror vel at jeg lever mitt liv her i Oslo.

Hva skal jeg gjøre?

Henger mye på KG, da, føler at det er min sosiale tid.

[Genesis]

Klisjeen er jo å finne seg en hobby.

Eller så kan du dra på et veninnetreff med KG-jentene?

[AnonymBruker]

Klisjeen er jo å finne seg en hobby.

Eller så kan du dra på et veninnetreff med KG-jentene?

Ja, jeg har noen hobbier, men har ikke hatt tid til å drive med de nå. Jo, et par stk, men det er sånn jeg gjør alene hjemme.

De som jeg kan drive med ved å være sosial med andre, tar litt tid og koster, så det må vente nå.

Jeg prøver å tenke at alt blir bedre til høsten. Da skal jeg begynne å studere, og kanskje det er lettere å få seg venner da?

Jeg er forresten 30 ... så det er kanskje derfor det er så vanskelig ...

Jeg skulle ønske at jeg bare kunne si høyt at jeg er ensom og vil ha venner. Vil ha noen å finne på ting med iblant!

Men det er så tabu i min alder, da man skal ha "alt" og ikke være ensom.

[Genesis]

Ja, jeg har noen hobbier, men har ikke hatt tid til å drive med de nå. Jo, et par stk, men det er sånn jeg gjør alene hjemme.

De som jeg kan drive med ved å være sosial med andre, tar litt tid og koster, så det må vente nå.

Jeg prøver å tenke at alt blir bedre til høsten. Da skal jeg begynne å studere, og kanskje det er lettere å få seg venner da?

Jeg er forresten 30 ... så det er kanskje derfor det er så vanskelig ...

Jeg skulle ønske at jeg bare kunne si høyt at jeg er ensom og vil ha venner. Vil ha noen å finne på ting med iblant!

Men det er så tabu i min alder, da man skal ha "alt" og ikke være ensom.

Sørg for å bli en aktiv student, og meld deg på alt som er av kollokvier og gruppearbeid. Da er det umulig å ikke bli kjent med noen! Delta i fadderopplegget, det er der de fleste klikkene dannes.

[AnonymBruker]

Går du i Trondheim eller Oslo?

[AnonymBruker]

Går du i Trondheim eller Oslo?

Hm? ... jeg bor i Oslo.

[AnonymBruker]

Hm? ... jeg bor i Oslo.

Ah, kan ingen ting om kulturlivet der så. Men ting som feks quizkvelder kan jo være interessant, ellers møter du mye fine folk på treningsstudio og sånt. Og når dere går på sånne stedet fast er det lett å ha noe til felles etter en liten stund, bygge videre på det

[AnonymBruker]

Jeg går på Bjørknes, prat med meg! Det er vanskelig å få kontakt med folk på Bjørknes, så det har ikke noe med deg å gjøre. Jeg var veldig heldig og havnet med en sosial gjeng, men det er det ikke alle som er. Folket på Bjørknes er ofte Oslo-folk som allerede har et sosialt nettverk i Oslo. De fleste er jo også i alderen 20-25, så mange vil nok tenke at du er for voksen for dem.

Ellers er det det vanlige: skaff deg en hobby, dra på kg-treff. Jeg vet hvor vanskelig det er, har i perioder vært veldig ensom selv, og da har veien ut av det virket evig! Jeg er sikker på at du finner noen i Oslo med tiden. Garantert når du begynner å studere, sannsynligvis mye før det også. Ikke vær redd for å "mase" på vennene dine fra andre steder. Ring med et optimistisk tonefall, og prøv at det er mer positivt enn negativt i løpet av en samtale, slik at de ikke sitter igjen med en dårlig følelse etterpå. Dette er ikke så viktig med veldig nære venner, men med folk man ikke kjenner så godt, så er det ganske viktig vil jeg påstå.

Det vil ordne seg!

Jeg er blitt veldig ensom de siste årene. Er altfor mye for meg selv. Jeg liker jo å være alene og ha alenetid, men når man er alene så og si konstant, så blir det litt for mye alenetid for min del.

Jeg liker å være litt alene, men også å være sosial. Den gylne middelvei, kan du si.

Det går greit for meg å være opptatt med mitt, men etter en ukes tid savner jeg å prate med andre eller å finne på noe.

Jeg går på skole, på Bjørknes privatskole, men man går ikke her for å få venner. Jeg har jo prøvd å prate med andre, men de er avvisende og ikke interessert.

Jeg vil si jeg er veldig normal. Kanskje ikke den typiske feste og party-jenta, men jeg er mer den stille og rolige typen.

Så på skolen følger jeg med i undervisningen, og i friminuttene går jeg på do eller fyller på vannflaska. Har en god del fritimer, så da sitter jeg å jobber. Men jeg savner å iallfall ha EN venn å prate med på skolen.

Etter skoletid går jeg kanskje litt i sentrum, eller jeg drar bare rett hjem og spiser middag.

Føler denne ensomheten sliter veldig på meg. Jeg ser jo mennesker her dag, bortsett fra i helger, men jeg føler meg helt usynlig og at jeg blir gående for meg selv dag etter dag.

Jeg har en del venner i en annen by, men vi har mistet kontakten litt. Tør liksom ikke ringe og prate med de, og kanskje fortelle hvor ensom jeg føler meg.

Men det hadde vært godt å prate med noen...men så lever de sine liv, og de tror vel at jeg lever mitt liv her i Oslo.

Hva skal jeg gjøre?

Henger mye på KG, da, føler at det er min sosiale tid.

[AnonymBruker]

Takk

Ja, jeg merker at de fleste på Bjørknes er i begynnelsen av 20-årene, men har sett noen som er eldre også.

Jeg ser egentlig veldig ung ut. Alle tror jeg er mellom 18-20 et sted, så det er mange i begynnelsen av 20-årene som tar kontakt med meg på Bjørknes. Men når de får vite at jeg er 30 blir de så sjokkerte, også vil de ikke prate mer med meg ... og jeg vil ikke trenge meg på heller ...

De som er på min alder og eldre tar ikke kontakt fordi de tror jeg er 18 og når jeg tar kontakt med de, så tenker de hvorfor jeg ikke tar kontakt med de på "min alder"

Så jeg får prøve å holde ut til høsten

Skal jobbe i en sommerjobb til sommeren, så kanskje jeg blir kjent med noen da.

[Gjest Gjest]

alt ordner seg, ha troen!

[lulle]

Takk

Ja, jeg merker at de fleste på Bjørknes er i begynnelsen av 20-årene, men har sett noen som er eldre også.

Jeg ser egentlig veldig ung ut. Alle tror jeg er mellom 18-20 et sted, så det er mange i begynnelsen av 20-årene som tar kontakt med meg på Bjørknes. Men når de får vite at jeg er 30 blir de så sjokkerte, også vil de ikke prate mer med meg ... og jeg vil ikke trenge meg på heller ...

De som er på min alder og eldre tar ikke kontakt fordi de tror jeg er 18 og når jeg tar kontakt med de, så tenker de hvorfor jeg ikke tar kontakt med de på "min alder"

Så jeg får prøve å holde ut til høsten

Skal jobbe i en sommerjobb til sommeren, så kanskje jeg blir kjent med noen da.

Det er vell kanskje forklaringen.. Hvis du ser ut som du er 18-20 virker du for ung for de på 30 og dermed tar de ikke kontakt. Likens med de på 20 som kanskje syns du er "for gammel" når de får vite hvor gammel du er ..

[AnonymBruker]

Takk

Ja, jeg merker at de fleste på Bjørknes er i begynnelsen av 20-årene, men har sett noen som er eldre også.

Jeg ser egentlig veldig ung ut. Alle tror jeg er mellom 18-20 et sted, så det er mange i begynnelsen av 20-årene som tar kontakt med meg på Bjørknes. Men når de får vite at jeg er 30 blir de så sjokkerte, også vil de ikke prate mer med meg ... og jeg vil ikke trenge meg på heller ...

De som er på min alder og eldre tar ikke kontakt fordi de tror jeg er 18 og når jeg tar kontakt med de, så tenker de hvorfor jeg ikke tar kontakt med de på "min alder"

Så jeg får prøve å holde ut til høsten

Skal jobbe i en sommerjobb til sommeren, så kanskje jeg blir kjent med noen da.

Du må vel likevel se på det som positivt at du virker ung.

[Gjest aha!]

Du høres ut som noen jeg vet om, bare i en annen alder og i en annen by, men som har akkurat samme historien som deg. Skulle tro det var deg også.. Men, skaff deg en hoddy og hold på den!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Men det er ikke alltid like lett det med hobby har jeg funnet ut. Jeg er sjenert...

Hvordan er det med deg?

Hvordan blir det i julen for deg da?