Gå til innhold


dumpet på en ufin måte?hvordan har det foregått i praksis?


  • Please log in to reply
22 svar på dette emnet

#1 Gjest_jarle_*

Gjest_jarle_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 28 desember 2010 - 21:57

Jeg har opplevd å bli dumpet etter å ha vært sammen ganske seriøst i ett år, møtt hverandres foreldre etc, uten helt å vite grunnen. Er 30 år, hun er 24. Den siste kontakten var en telefonsamtale, hun har flyttet, påstår at hun ikke har truffet noen andre og ellers svarer hun kun på sms at hun ikke er interessert i noe mer kontakt. Begynner å lure, er dette liksom helt greit?

Hvis du har tatt initiativ til å slå opp, hvordan har du gått frem?
Og hvis du har blitt dumpet, hvordan har beskjeden blitt overbrakt, har dere pratet litt seriøst eller har partneren bare stukket av med halen mellom beina?
  • 0

#2 Kosemose

Kosemose

    Moderator

  • Global moderator
  • 10 119 innlegg
  • Ble med 10. feb. 07
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 28 desember 2010 - 22:05

Hvis man blir dumpet mot sin vilje, er det vel like jævli' uansett hvordan det skjer, tror du ikke?
  • 0

#3 Gjest_Gjester nå_*

Gjest_Gjester nå_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 28 desember 2010 - 22:07

Jeg ble faktisk dumpet på sms etter 5 år! ( vi er begge i 3o årene) Jeg fikk ikke muligheten til å skrike og kjefte engang..bortsett fra på sms..og det blir ikke akkuratt det samme nei.
Han kom med mange ting som egetlig ikke var noe grunner i det hele tatt. Så ja, min ex stakk virkelig med halen mellom beina!
  • 0

#4 L. Kennedy

L. Kennedy

    Sosial

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 463 innlegg
  • Ble med 8. des. 10
  • Kjønn: Mann

Skrevet 28 desember 2010 - 22:35

Han kom med mange ting som egetlig ikke var noe grunner i det hele tatt. Så ja, min ex stakk virkelig med halen mellom beina!


Ikke uvanlig at man ikke selv ser hva som er et problem for den andre. Eksen min forstod heller ikke det.
  • 0

#5 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 28 desember 2010 - 22:48

Dumpet via sms og hun var ikke egentlig engang interessert i å ta en siste samtale for å snakke ut forholdet over telefon. Ganske respektløst syntes jeg. Men har sterke mistanker om at hun hadde en annen bak ryggen min en liten stund før jeg ble dumpet.

Det gjorde det både lett og vanskelig på samme tid. Der og da er det ganske jævlig å bli utelatt såpass kontant, men over tid var det også enklere å kommer over henne fordi det er lettere å kommer over noen som er så totalt drittsekk ved bruddet. Det gjorde det også lettere å ta valget om vi skulle forsette å være venner eller ikke. Jeg ble forsøkt lagt til som venn på FB noen ganger i etterkant, hun ble slettet.

Til ts. Meget mulig hun har møtt noen andre siden hun også helt plutselig ikke vil ha kontakt med deg. Kvinner går ofte og tenker og vurderer forholdet over lang tid før slutten og leter gjerne etter en utvei, da helst i form av en annen mann og tar ikke fem flate øre for å innlede et forhold med han før hun har avsluttet med nåværende mann. Kvinner er feige sånn sett og har som regel ikke egenskapen til å være ærlig ovenfor nåværende partner.
  • 0

#6 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 720 109 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 28 desember 2010 - 22:48

Jeg ble dumpet big time.....

Mens jeg lå på føden og hadde satt vårt barn til verden flyttet han tilbake til eksen! Vi hadde vært sammen i flere år, felles leilighet, stabile jobber, i slutten av 20åra begge to....Jeg ante VIRKELIG ikke noe muffens på forhånd.

Han kom på alle pappavisittene, hentet meg og gutten hjem fra føden...også slapp han bomba. Han tok ikke av seg skoene engang, hadde flyttet ut alle tingene sine mens jeg og babyen var på sykehuset.

Men; jeg klarte meg! Han angret noen mnd etterpå, ville tilbake. Men; ærlig talt, kunne aldri ha stolt på en sånn fyr en gang til..

Han er en super pappa for barnet da.....jeg hadde virkelig bitre følelser og hadde mest lyst til å be han gi faen og glemme hele barnet, "straffe" han på den måten. Men; jeg tok til fornuft, ville jo bare ha straffet barnet....Så nå har han regelmessig samvær med sønnen, stiller opp på alt og er blitt en voksen og fornuftig kar.

Jeg møtte mannen i mitt liv noen år etter dette, er gift og har flere barn.

P;s....Ble slutt mellom han og eksen som han flyttet inn til etter ei stund......
  • 0
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#7 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 720 109 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 28 desember 2010 - 23:59

Uff, blir irritert på at folk kan behandle andre slik som dere skriver her!! Blir selv dumpet nå ved at han ikke tar noe kontakt. Ingenting fine ord, ikke lange samtaler vi hadde bare for 2-3 uker siden. Dette er jo helt ferskt da, men han kan jo heller si at hann ikke er interessert i mer kontakt, enn å gi meg små forhåpninger inni mellom! Slitsomt og vondt, og ikke minst feigt!
  • 1
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#8 Cata

Cata

    Drivanker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 19 624 innlegg
  • Ble med 1. okt. 04

Skrevet 29 desember 2010 - 23:47

Ble dumpa ved at eksen uteble fra en avtale. Fikk omsider vite pr. telefon at han aldri ville se meg mer. 2 uker før hadde jeg hjulpet ham med å vaske ned huset (hans) :kjefte: og fått nøkkel til selvsamme hus.

Fikk aldri noen troverdig forklaring på hvorfor.
  • 0
 
weight.png
 

#9 Gjest_"kari"_*

Gjest_"kari"_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 14:49

Han jeg var sammen med i ti år gjorde følgende.....

Jeg flyttet pga skole, og han ble igjen "hjemme" pga skole. Vi hadde mye kontakt via telefon, helt til det kom opp en stemme da jeg ringte som sa: Nummeret er ikke i bruk .....

Hva i alle dager tenkte jeg, og fikk ikke tak i han. Regnet med å få en telefon, så jeg ventet. Så ringte søstra mi meg og spurte om "han" hadde fått seg ny kjæreste...Hæ, tenkte jeg fortsatt....men det stemte det gitt! :sjenert:

Ti år....og takk for den :fnise:
  • 0

#10 sophiaM

sophiaM

    C-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPip
  • 1 539 innlegg
  • Ble med 16. mai 10
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 30 desember 2010 - 15:14

Han jeg var sammen med i ti år gjorde følgende.....

Jeg flyttet pga skole, og han ble igjen "hjemme" pga skole. Vi hadde mye kontakt via telefon, helt til det kom opp en stemme da jeg ringte som sa: Nummeret er ikke i bruk .....

Hva i alle dager tenkte jeg, og fikk ikke tak i han. Regnet med å få en telefon, så jeg ventet. Så ringte søstra mi meg og spurte om "han" hadde fått seg ny kjæreste...Hæ, tenkte jeg fortsatt....men det stemte det gitt! :sjenert:

Ti år....og takk for den :fnise:


fyfaen den var stygg.. takk for å knekke selvtilliten i tillegg liksom.
  • 0

#11 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 720 109 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 30 desember 2010 - 15:24

Det verste jeg har opplevd ang dumping, er at jeg måtte ta valget for han å gjøre det slutt. Han var ikke mann nok til å inrømme eller tørre gjøre det selv. Sa masse fine ord, men det var null handlinger. Det å bli såret over en så lang periode er noe av det verste jeg har opplevd. Glad jeg lyttet til magefølesen min og gjorde det slutt selv.
  • 1
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#12 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 720 109 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 30 desember 2010 - 16:19

Lurer veldig på hvorfor folk må ha SVAR på hvorfor det ble slutt.

Greit nok at det noen ganger er et godt svar. Men ofte er det rett og slett ting som går på personen man dumper som er problemet, og det sier man jo ikek til vedkommende.

Da blir det "jeg er ikke klar for et seriøst forhold" eller "jeg føler dette går altfor fort" for å spare følelsene til partneren. Jeg tror aldri jeg har sagt rett ut hvorfor jeg har dumpet noen, ever!!

Så til dere som MÅ vite hvorfor dere ble dumpet, vit at det er meeeget sannsynlig at grunnen dere får, ikke er den faktisk grunnen!
  • 0
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#13 Gjest_Ine17_*

Gjest_Ine17_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 16:29

Som siste Anonymbruker skrev. Jeg dumpet en gutt som jeg ikke en gang var blitt sammen med(!!) og han ville ha svar på hvorfor.

Greia var det at han hadde en helt utrolig ræva humor og svarte altfor seriøst når jeg kødda, humoren hans matchet ikke min. Dessuten var han åpen om problemene sine. Første daten fikk jeg høre at eneste måten han kunne bli lykkelig på var hvis han fikk dø. Men den virkelige killeren var at han på andre daten sa at han var glad i meg. Da spydde jeg inni meg, for jeg hadde så vidt begynt å like han og delte virkelig ikke de følelsene. Også fortalte han at han hadde skjev penis, det ville jeg heller funnet ut selv enn å få vite i en by the way setning. Hadde antakeligvis ikke brydd meg om jeg hadde oppdaget det lenger ute i forholdet, men jeg klarte ikke slutte å tenke på det. Så jeg løy for at han ikke skulle få dårligere selvtillit, jeg sa at det bare var følelsene mine, at jeg ikke var klar for ett forhold(... med han) enda. Noen ganger tror jeg man bare skal slå seg til ro med at det ikke ble dere to, for den virkelige sannheten vil knekke deg. Det er en for deg der ute. En som vil elske deg som den du er, så da er det ikke vits at du graver mer. Såklart hadde det hjulpet han videre om jeg hadde fortalt han hva han kunne gjort bedre neste gang, men jeg orker ikke være den som gjør det. Lettere å bare stikke.
  • 0

#14 Gjest_Dainty_*

Gjest_Dainty_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 16:44

Lurer veldig på hvorfor folk må ha SVAR på hvorfor det ble slutt.

Greit nok at det noen ganger er et godt svar. Men ofte er det rett og slett ting som går på personen man dumper som er problemet, og det sier man jo ikek til vedkommende.

Da blir det "jeg er ikke klar for et seriøst forhold" eller "jeg føler dette går altfor fort" for å spare følelsene til partneren. Jeg tror aldri jeg har sagt rett ut hvorfor jeg har dumpet noen, ever!!

Så til dere som MÅ vite hvorfor dere ble dumpet, vit at det er meeeget sannsynlig at grunnen dere får, ikke er den faktisk grunnen!


Kanskje det er greit å få vite hva man evt. gjorde galt, slik at man er obs på det i neste forhold? Livet er en læringskurve, også når det gjelder kjærlighetsrelasjoner.

Jeg kunne aldri ha forlatt noen som var glad i meg uten å gi et skikkelig svar på hvorfor. Enten det nå var sånn eller slik. Jeg synes man har "krav" på å få en skikkelig avslutning på et forhold man har lagt tid og følelser i.
  • 3

#15 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 18:26

Skal man gå spørre hva en gjorde galt? synes det blir å undergrave det som er en selv, man skal ha selvtillit og vite sin egenverdi, andre vil alltid finne noe som er "gale" med deg...skal man høre på det mister en seg selv totalt.

På en annen side skal man ha respekt nok til å gi beskjed om at man ikke vil mer, ikke bare
stikke eller bytte lås ol, mener det skal avsluttes på en finest måte som mulig.

Jeg kastet min eks på hovve ut, men han bare løp da jeg sa jeg ville ut av forholdet, drakk seg
dritings hver dag og truet med selvmord, det dreper de fleste følelser...
  • 0

#16 AnAngel

AnAngel

    Husvarm

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 204 innlegg
  • Ble med 10. des. 10
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 30 desember 2010 - 19:33

Vi hadde vært sammen i nesten 1 år. Vi var sammen nesten hver dag/natt. Han overnattet mye hos meg. Etter en helg han hadde vært med datteren, kom han som vanlig til meg søndag ettermiddag da han hadde levert datteren hos sin mor. Han var som vanlig kjærlig og sa han var glad i meg, da han plutselig kom på at han hadde glemt å levere matboksen til datteren. Jeg bare kjører ut med den, så kommer jeg tilbake. Siden har jeg ikke sett ham, og det er 17 år siden! :gjeiper:
Jeg husker jeg ble livredd for det var litt glatt på veiene den kvelden. Jeg hadde ikke tlf den gangen (mobilene hadde ikke gjort sitt inntog heller) og måtte løpe i tlf-kiosken og ringte ham. Ingen svar...Dagen etter prøvde jeg igjen..men ingen svar...jeg ringte faktisk sykehuset for å høre om han var innlagt!

3 uker senere står brudebildet hans i avisen. Og det var ikke med eksen, men en han sannsynligvis har truffet parallelt med meg..

Jeg er jo over det nå, men synes absolutt det er på sin plass og oppgi en grunn/forklaring til brudd. Om det er følelser som dabber av, eller andre ting. Såpass voksen bør man være om man synes man er voksen nok til å være i et forhold.
  • 0

#17 Gwen

Gwen

    Ivrig skribent

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 556 innlegg
  • Ble med 22. des. 10
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 30 desember 2010 - 19:45

Hehe dette skjedde i sommer og jeg er 20 år, og hele greia var utrolig barnslig. Hadde holdt på med en snill og hyggelig fyr i 3 uker, så var vi uoffisielt sammen i 1 uke, men den uka var han veldig rar, avvisende, uinteressert.. Var alltid opptatt når jeg ville finne på noe, og ville heller aldri overnatte selv om ingenting stod i veien for det. Men han lovde meg å treffe meg en dag, og han kom, vi kjøpte mat, gikk hjem til meg og koste litt. Jeg tok initiativ til sex og han lå stiv som en stokk, men han var crappy til å både å kose og kysse så jeg tenkte ikke over det, men så tok han plutslig tak i håndleddene mine og sa på en stressa måte: JEG KLARER DET IKKE! Jeg satt oppå han, var bare helt stum.. OOk?? sa jeg..
Vi passer ikke sammen! Og jeg har ingen følelser! Og jeg ble skikkelig skuffa og ville ikke snakke med han, så ble han sur og gikk. Etter det har han kalt meg et dumt kvinnfolk til venninene mine osv.. Alt kom seriøst helt plutselig, men ser jo nå at vi ikke passa sammen.
  • 0

#18 Gjest_Troja_*

Gjest_Troja_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 20:29

Lurer veldig på hvorfor folk må ha SVAR på hvorfor det ble slutt.

Greit nok at det noen ganger er et godt svar. Men ofte er det rett og slett ting som går på personen man dumper som er problemet, og det sier man jo ikek til vedkommende.

Da blir det "jeg er ikke klar for et seriøst forhold" eller "jeg føler dette går altfor fort" for å spare følelsene til partneren. Jeg tror aldri jeg har sagt rett ut hvorfor jeg har dumpet noen, ever!!

Så til dere som MÅ vite hvorfor dere ble dumpet, vit at det er meeeget sannsynlig at grunnen dere får, ikke er den faktisk grunnen!


Ja, det er jo smart... Har ikke slått deg at det å si i fra(så skånsomt som mulig), gir en person anledning til å endre på væremåte f.eks.? Det hjelper kanskje ikke noe ifht. deres brudd, men kanskje kan man gi en person bedre forutsetninger for et nytt forhold? Hva man mener om utseende er uvesentlig, for der har vi alle forskjellig smak uansett, så å si noe mht. det (med mindre det dreier seg om dårlig hygiene ol) er å såre unødvendig...
  • 2

#19 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 desember 2010 - 20:32

Jeg ble dumpet big time.....

Mens jeg lå på føden og hadde satt vårt barn til verden flyttet han tilbake til eksen! Vi hadde vært sammen i flere år, felles leilighet, stabile jobber, i slutten av 20åra begge to....Jeg ante VIRKELIG ikke noe muffens på forhånd.

Han kom på alle pappavisittene, hentet meg og gutten hjem fra føden...også slapp han bomba. Han tok ikke av seg skoene engang, hadde flyttet ut alle tingene sine mens jeg og babyen var på sykehuset.

Men; jeg klarte meg! Han angret noen mnd etterpå, ville tilbake. Men; ærlig talt, kunne aldri ha stolt på en sånn fyr en gang til..

Han er en super pappa for barnet da.....jeg hadde virkelig bitre følelser og hadde mest lyst til å be han gi faen og glemme hele barnet, "straffe" han på den måten. Men; jeg tok til fornuft, ville jo bare ha straffet barnet....Så nå har han regelmessig samvær med sønnen, stiller opp på alt og er blitt en voksen og fornuftig kar.

Jeg møtte mannen i mitt liv noen år etter dette, er gift og har flere barn.

P;s....Ble slutt mellom han og eksen som han flyttet inn til etter ei stund......


GOdt at du ikke brukte barnet ditt til å straffe ham. Interesant at du innrømmer at du var sterkt fristet til å ødelegge samværet mellom far og barn bare for å straffe faren for det han hadde gjort mot deg ikke fordi han var en dårlig far. Jeg tror dette er ekstremt utberedt blant kvinner. Gang etter gang ser jeg kvinner som rett etter skillsmissen snakker om at de vil få fjernet hans samværsrett fordi han er en så dårlig far osv. Et halvt år senere etter at de værste følelsene har lagt seg så er han plutselig blitt en kjempebra far igjen. Dette er en ekstremt grov form for misbruk av både barn og far. Faktisk vil jeg si at det å frarøve et barn samværet med far på grunn av eget hevnbehov, som er akkurat like alvorlig som å frarøve det samværet med mor, er en form for barnmisbruk som i prinssippet burde hatt en streng fengselssraff på linje med annet barnemisbruk som vold, seksuelle overgrep etc. men jeg ser at i de aller, aller fleste tilfeller vil det være umilig å bevise. Uansett er det utrolig at kvinner fritt får holde på med å slenge rundt seg med slike annklager uten at det er i hvert fall sterke moralske sanskjoner ovenfor den som kommer med slike annklager useriøst. HVis for eksempel en vennine av meg først prøver å ødelegge samværet med faren i forbindelse med brudd og så senere innrømmer at det egenltig bare handlet om å straffe ham ikke om at han var en dårlig far vill jeg skjelle henne ut og kalle henne et monster, avslutte vennskapet og fortelle felles kjente hva hun har gjort.
  • 0

#20 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 720 109 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 30 desember 2010 - 21:07

GOdt at du ikke brukte barnet ditt til å straffe ham. Interesant at du innrømmer at du var sterkt fristet til å ødelegge samværet mellom far og barn bare for å straffe faren for det han hadde gjort mot deg ikke fordi han var en dårlig far. Jeg tror dette er ekstremt utberedt blant kvinner. Gang etter gang ser jeg kvinner som rett etter skillsmissen snakker om at de vil få fjernet hans samværsrett fordi han er en så dårlig far osv. Et halvt år senere etter at de værste følelsene har lagt seg så er han plutselig blitt en kjempebra far igjen. Dette er en ekstremt grov form for misbruk av både barn og far. Faktisk vil jeg si at det å frarøve et barn samværet med far på grunn av eget hevnbehov, som er akkurat like alvorlig som å frarøve det samværet med mor, er en form for barnmisbruk som i prinssippet burde hatt en streng fengselssraff på linje med annet barnemisbruk som vold, seksuelle overgrep etc. men jeg ser at i de aller, aller fleste tilfeller vil det være umilig å bevise. Uansett er det utrolig at kvinner fritt får holde på med å slenge rundt seg med slike annklager uten at det er i hvert fall sterke moralske sanskjoner ovenfor den som kommer med slike annklager useriøst. HVis for eksempel en vennine av meg først prøver å ødelegge samværet med faren i forbindelse med brudd og så senere innrømmer at det egenltig bare handlet om å straffe ham ikke om at han var en dårlig far vill jeg skjelle henne ut og kalle henne et monster, avslutte vennskapet og fortelle felles kjente hva hun har gjort.



Meg som ble dumpet big time..

Jeg tror den følelsen jeg hadde om å be han drite og dra, og aldri få ha noe med barnet å gjøre er ganske normal i en sånn situasjon jeg var i.... Førstegangsfødende, relativt "ung", fikk bombesjokk, hele livsgrunnlaget ble revet under beina på meg på et sekund... Men; en ting er hva en føler og tenker, en helt annen ting er hva en fysisk gjør....tankene våre rår vi ikke med, handlingene derimot...

Uansett, så hadde han ikke mye med barnet å gjøre i begynnelsen. Den første måneden ringte han ikke engang (han innrømte i etterkant at han var for skamfull). Deretter ringte han, jeg hadde "landet" litt, og tilbød han å komme på besøk for å møte barnet. Jeg fullammet i 6mnd, så vi begynte i det små, med jevnlige besøk der han koste og stelte barnet, deretter trilleturer, deretter faste timer hos meg mens jeg stakk på trening.. Da barnet ble ca halvåret hadde han barnet med hjem til seg selv, ga han et grøtmåltid osv osv.. Når gutten var ca et år sov han over hos far første gang. Deretter økte vi sakte, men sikkert opp til annenhver helg. Nå har vi faktisk 50/50, etter barnets ønske. Bor i nærheten av hverandre, og samarbeider godt. Far er og gift, og har fått et barn med sin nye kone. Vi er faktisk alle ganske så gode venner, har bl.a passet hverandres barn endel.

Men; mange tenker nok ikke som meg,, og bruker barna for å straffe den andre parten. Det kan og liksågodt være far som gjør det. F,eks når han vet mor skal noe ei helg barnet er hos han, så avlyser han samvær for å sabotere for mor. Dette VET jeg skjer, da jeg har ei vennine som sliter med at hun aldri kan planlegge noe i "frihelgene" sine, og hele tiden må holde kortene tett til brystet.
  • 0
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere