Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Endelig er det tid for meg å lage dagbok på KG også! Har vært bruker på forumet noen år, men er nå i ny og gravid utgave. Fikk positiv test i går, etter første prøveperiode.

Jeg er 27 år, bor i Trondheim med min mann. Jeg har vært klar for barn en stund, men forholdene har ikke ligget til rette for det før nå, og min mann har da villet vente. Nå har jeg kontrakt gjennom vikarbyrå i en datajobb ut 2009, så det er kanskje ikke helt optimalt, men føler ikke jeg kan vente i evigheter på å få fast jobb før vi starter familie heller.

Nå ser det altså ut til at vi skal bli foreldre i september!

Endret 7. mars 2010 av Alice i Eventyrland

[Gjest imli]

Gratulerer!

Vi skal også ha bebis i september

Kom deg inn i september/oktober-klubben

[Skrållan]

Gratulerer med spire! Vi fikk en gutt i september i fjor, herlig måned å få barn!

[Gjest Arhirwen]

Gratulerer så mye med spiren!!

Lykke til videre, og nyt tiden!

[effy]

Gratulerer med spire

Jeg er også 27 år, fra Trondheim og gravid for første gang!

[Norbertine]

Takk for besøk!

Jeg merker at jeg ikke helt greier å stole på dette ennå, så venter litt med å melde meg inn i terminklubb tenker jeg, i hvert fall til jeg har vært hos legen. Jeg er vel nå ca 4 og en halv uke på vei om jeg forstår dette riktig, så det er mye som kan skje ennå.

Jeg har da altså greid å drikke alkohol før jeg testet positivt, men må nesten satse på at det går bra. Saken var at jeg fikk litt blødning den 10. januar, og tolket det som at jeg ikke var gravid. Men det kom nesten ikke noe friskt blod, så til slutt testet jeg likevel, og det var positivt. Vet at dette ikke er så unormalt altså, men både alkoholen, blødningen og det at det er så tidlig bekymrer meg.

[Gjest Yihaa]

Lykke til med rugingen!

[Norbertine]

Takk for det Yihaa! Hyggelig med besøk!

[Norbertine]

Vi fortalte til svigermor og svigerstefar i går. Tidlig, men jeg tenker at det er greit å ha noen å snakke med. Svigermor holdt på å begynne å gråte, og det gjorde i grunnen jeg også.

Jeg vet de håper litt på jente da, de har fem barnebarn fra før som er gutter (hans barnebarn), og svigermor har tre gutter selv. Jeg håper vel egentlig litt på jente selv også, mens mannen håper på gutt. Men vi blir garantert glade alle sammen uansett.

Har akkurat ringt til lege, skal ha første time der den 23. februar. Så har jeg ringt til helsestasjonen, skal ha gruppetime med andre som skal føde samme måned den 2. mars.

Mannen har fått i oppgave å snakke med banken om huslån, vi burde jo helst flytte innen september. Han skal også ringe kjøreskolen, så kanskje han får tatt den fordømte lappen. Som han har snakket om i årevis, men jeg har mine tvil. Men det er mye som skjer framover nå da. Mens jeg egentlig bare blir mer og mer redd for at det ikke skal gå bra. Hva er egentlig sjansen når man er 5 uker på vei?

[Norbertine]

Nå har vi bestemt at vi skal bestille privat ultralyd i ca uke 12. Mannen er veldig redd for at alt ikke skal stå bra til der inne. Og det er jo i grunnen jeg også. Men samtidig er det jo skummelt å ha ultralyd, for jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite. Det hadde jo vært fint å få vite at alt er bra (i den grad man får vite det), men tenk om det ikke er det da? Hva gjør man da liksom? Jeg har aldri vært for at man bare skal plukke bort uperfekte barn heller. Men tanken på å bli sittende med et multihandikappet barn frister jo ikke akkurat så veldig det heller.

Jeg får vel bare ignorere disse tankene, og gå ut fra at alt går bra til det motsatte evt. blir bevist. Er det bare jeg som tenker slike tanker?

Tenker jeg skal fortelle mamma i morgen. Har ikke snakket med henne på et par uker, vi smeller på noen skikkelige uenigheter i blant. Vanskelig å forholde seg til henne, men jeg prøver å forvente minst mulig. Hun blir nok glad nå da, hun har snakket om å bli bestemor lenge. Og storebroren min ser ikke ut til å ville være behjelpelig med det første, så da blir det opp til meg.

[Gjest Arhirwen]

Det er ganske så vanlig å tenke slike tanker - jeg klarer ikke å slippe de tankene ennå. De kommer nok alltid til å ligge i bakgrunnen. Men bare prøv å gled deg og tenk fremover, for jeg opplevde å få ganske hysteriske tanker rundt uke 8-10. Da fikk jeg for meg at alt var bare innbilning og at jeg slettes ikke var gravid.. Hvis du ser litt bakover i dagboken min så finner du noen innlegg om det. Så prøv å ikke tenk så mye på hva som kan skje. (Selv om det er vanskelig)

Så moro at dere forteller det allerede! Og godt at kommende besteforeldre blir glade!

Når det gjelder alkohol og sånt før man vet at man er gravid.. Jeg testet positivt når jeg var ca 4 uker på vei. To uker før hadde jeg vært på et seminar i Bergen der det ble litt alkohol - det var i moderate mengder siden vi hadde starta prøvingen, men det falt meg jo ikke inn at jeg kanskje var gravid.

Vi er nok ikke de eneste som har hatt en større eller mindre fyllekule før positiv test!

[Norbertine]

Godt å høre at det ikke bare er meg som tenker slik, og jeg vet jo at det er mange som har drukket alkohol før de testet positivt. Mamma gjorde også det da hun var gravid med broren min, og det gikk jo fint. Bare litt ekkelt likevel, all den tid man får så mange innprentninger om hvor utrolig farlig alkohol er for barnet ("Verre enn heroin!" osv). Jeg føler også litt at jeg bare innbiller meg dette, hadde ventet å føle meg mye mer gravid enn jeg gjør.

Angående fortelle eller ikke, om dette går galt trenger jeg noen å snakke med uansett, og jeg tror ikke det er noe lettere å komme da og si at "jeg var gravid, men mistet", enn det er å si at "jeg mistet". Vi kommer ikke til å fortelle noen flere enn mødrene våre da, fedrene får vente minst en måned til tenker jeg.

[Norbertine]

Graviditetssymptomer så langt:

- litt kvalm i helgen og i dag tidlig

- stikkinger og "menssmerter" som varer i veldig kort tid

- er sliten, har en tendens til å sovne etter jobb (og deretter sove lite om natta). Merker at dette kommer til å ta på om det fortsetter

-hva i svarte h... er på gang med puppene mine?! De er skikkelig ømme, og har vokst (!?), spesielt brystvortene.

[Gjest Yihaa]

Nå har vi bestemt at vi skal bestille privat ultralyd i ca uke 12. Mannen er veldig redd for at alt ikke skal stå bra til der inne. Og det er jo i grunnen jeg også. Men samtidig er det jo skummelt å ha ultralyd, for jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite. Det hadde jo vært fint å få vite at alt er bra (i den grad man får vite det), men tenk om det ikke er det da? Hva gjør man da liksom? Jeg har aldri vært for at man bare skal plukke bort uperfekte barn heller. Men tanken på å bli sittende med et multihandikappet barn frister jo ikke akkurat så veldig det heller.

Jeg er usikker, hva ser man på en slik ultralyd?

Kan man se om et barn er multihandikappet på ultralyd?

Mitt yngste barn antok de ville være handikappet - muligens i svært alvorlig grad. Jeg tok ultralyd hver dag de siste tre ukene før han ble født i uke 26, men til tross for hyppig UL kunne de altså ikke fortelle meg nope sikkert.

Vanlig ultralyd er jo i uke 19 - 20, jeg trodde ikke man kunne se så mye fornuftig før det.

Er det pga at du har drukket alkohol du vil ha ekstra UL?

[Norbertine]

Jeg er usikker, hva ser man på en slik ultralyd?

Kan man se om et barn er multihandikappet på ultralyd?

Mitt yngste barn antok de ville være handikappet - muligens i svært alvorlig grad. Jeg tok ultralyd hver dag de siste tre ukene før han ble født i uke 26, men til tross for hyppig UL kunne de altså ikke fortelle meg nope sikkert.

Vanlig ultralyd er jo i uke 19 - 20, jeg trodde ikke man kunne se så mye fornuftig før det.

Er det pga at du har drukket alkohol du vil ha ekstra UL?

Vet ikke helt, ekstra ul er vel kanskje først og fremst fordi mannen er bekymret. Det er ikke pga av alkoholen, han er bare generelt bekymret for at det skal være noe galt med barnet (alkoholen tar han det helt med ro med, han sier at det skjer med så mange likevel).

Jeg antar han (vi) føler oss tryggere bare vi kan se at det har ett hjerte som banker, og har bein og armer og rører på seg. Om det egentlig er noe vits i er ikke jeg sikker på heller, som sagt først og fremst for hans skyld. Men det er jo mange som tar tidlig ultralyd hvis det er noen grunn til å tro at det er noe galt, vet av ei som tok i uke 7 eller noe, pga at hun hadde spiral da hun ble gravid, og det er jo andre her på forumet som også skal tidlig hvis de har tatt CT el. Så noe må man jo se? Det kommer jo helt sikkert an på hva som evt. er galt da.

Din yngste er vel frisk han? Hvorfor trodde de han kanskje var syk?

[Gjest Arhirwen]

Graviditetssymptomer så langt:

- litt kvalm i helgen og i dag tidlig

- stikkinger og "menssmerter" som varer i veldig kort tid

- er sliten, har en tendens til å sovne etter jobb (og deretter sove lite om natta). Merker at dette kommer til å ta på om det fortsetter

-hva i svarte h... er på gang med puppene mine?! De er skikkelig ømme, og har vokst (!?), spesielt brystvortene.

Det med puppene kjenner jeg igjen! Har vært så og si flat i alle år, og de begynte å vokse når jeg var rundt 4 uker på vei. Så nå har jeg endelig kløft!

Kan berolige (?) deg med at den ømheten kommer og går ganske lenge - jeg har fortsatt superømme brystvorter, og har "voksesmerter" innimellom. Men synes det er bare artig jeg da! Men syyykt vondt å komme borti dem!

Vi satser på at det ikke utvikler seg til noe ordentlig kvalme hos deg!

Trøttheten er nok vanskelig å gjøre noe med.. Men lytt til kroppen De siste ukene har jeg overhørt trøttheten, og jeg har endt opp med forferdelig hodepine hver kveld. Så jeg skal gå tilbake til å sove midt på dagen/etter jobb.

[Gjest Yihaa]

Vet ikke helt, ekstra ul er vel kanskje først og fremst fordi mannen er bekymret. Det er ikke pga av alkoholen, han er bare generelt bekymret for at det skal være noe galt med barnet (alkoholen tar han det helt med ro med, han sier at det skjer med så mange likevel).

Jeg antar han (vi) føler oss tryggere bare vi kan se at det har ett hjerte som banker, og har bein og armer og rører på seg. Om det egentlig er noe vits i er ikke jeg sikker på heller, som sagt først og fremst for hans skyld. Men det er jo mange som tar tidlig ultralyd hvis det er noen grunn til å tro at det er noe galt, vet av ei som tok i uke 7 eller noe, pga at hun hadde spiral da hun ble gravid, og det er jo andre her på forumet som også skal tidlig hvis de har tatt CT el. Så noe må man jo se? Det kommer jo helt sikkert an på hva som evt. er galt da.

Jeg vet ikke. Men jeg trodde ikke det egentlig var noe vits i det, og da tenker jeg at det er unødvendig å utsette babyen for ultralyden. Hjertelyden kan dere jo høre likevel hos jordmor/lege. Men som sagt, jeg vet ikke.

[Gjest Yihaa]

Din yngste er vel frisk han? Hvorfor trodde de han kanskje var syk?

Morkaka løsnet og vannet gikk i uke 22, så jeg lå tre uker på sykehuset med blødninger og for lite fostervann i tre uker før han ble født. Når det er for lite fostervann, får han ikke rørt armer og ben skikkelig, og de antok det for mer enn sannsynlig at han ville utvikle Celebral Parese. Dessuten var de også redd for alvorlige hjerneblødninger og om han fikk nok surstoff (det var for lite vann rundt hodet også).

UL ble tatt hver dag (noen ganger flere ganger pr dag) av helsemessige årsaker for å se om de måtte ta keisersnitt.

Han ble født 14 uker for tidlig, og vi hadde deretter to år ut og inn av sykehusene. I dag er han 9 år - skoleflink, aldersmessig moden og fysisk aktiv uten mèn. Vi har vært kjempeheldige!

Endret 20. januar 2009 av Yihaa

[Gjest Yihaa]

Uansett: Ultralyd er jo veldig koselig og veldig "virkelig". Plutselig går det opp for en at "Hey, jeg/hun har en baby i magen"!

[Norbertine]

Oi, såpass! Fantastisk at det gikk så bra. Da snakker man om å ha virkelig grunn til å være bekymret for barnet.

Jeg og mannen virker jo veldig hysteriske i forhold til sånt. Men samtidig har både han og den ene broren hans vært nære ved å dø ved fødselen. Mannen ble vel gitt omtrent en 50% sjanse (men ble helt frisk). Broren hans har en del ettervirkninger den dag i dag, bl.a med balanse og koordinasjon, og nonverbale læringsvansker. Sånt er vel grunnen til at mannen er litt ekstra redd.

Jeg er forsåvidt enig i at man ikke skal ha alt for mye ultralyd. Men nå er det jo vanlig med to ultralyder i andre land, og om det blir en eller tre tilsammen i løpet av et svangerskap tenker jeg at det umulig kan spille noen rolle. Mange som har en medisinsk grunn tar jo en hel haug med ultralyd, uten at de har kunnet påvise noen skader av det (bortsett fra en økt tendens til å få ventrehendte gutter).