Hjelp! Jeg overspiser...

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Disse overspisingskikkene kommer oftere og oftere. 2-3 ganger daglig eller 1 stort på gjerne flere timer.

Jeg vil så inderlig slutte! Er det noen som har slitt med overspising og kommet seg ut av det på egenhånd?

Hvordan?

[Gjest huff]

Disse overspisingskikkene kommer oftere og oftere. 2-3 ganger daglig eller 1 stort på gjerne flere timer.

Jeg vil så inderlig slutte! Er det noen som har slitt med overspising og kommet seg ut av det på egenhånd?

Hvordan?

så lei meg for deg, jeg er der nemelig selv. kan være bedre i noen månder av gangen, da har jeg streng dresur på meg selv, og er hele tiden i aktivitet. men er ikke frisk nei.

stå på

[Gjest Gjest]

Jeg overspiste mye i et par-tre år. Svært mye. Likevel klarte jeg ved harde sulteperioder å holde meg normalvektig, selv om jeg gikk mye opp i vekt, og til sist lå på grensen til overvekt.

Hvordan jeg kom meg ut av det, er ikke lett å si. Hver eneste gang jeg skrev planer og bestemte meg for å skjerpe meg, sprakk jeg. Men plutselig var jeg bare ingen overspiser lenger. Jeg har absolutt ingen oppskrift på hvordan man skal komme seg ut av det helvetet som overspising er, men for meg kom helbredelsen med et skifte av omgivelser. Jeg hadde begynt å bli bedre allerde før livssutuasjonen forandret seg, nesten som om overspisingen var i ferd med å brenne ut av seg selv, men ved dette skiftet kom de friske spisevanene. Man bør ikke undervurdere sin tidligere eller nåværende livssituasjons innvirkning på spisemønsteret.

Dessverre er enkelte dager fortsatt en liten kamp, og jeg spiser langt mer enn jeg egentlig orker en gang eller to i måneden, men i forhold til slik jeg var tidligere, er jeg nå en person uten spiseforstyrrelser. Og det har vart minst like lenge som overspisingen varte.

Jeg beklager at det ikke er noen egentlig hjelp i innlegget mitt. At "det gikk over" for meg, er jo ingen hjelp for deg. Men det viser i det minste at det er mulig, selv om jeg nok ville rådet deg til å søke hjelp. Selv var jeg aldri tøff nok til det.

[Gjest Gjest_sanna_*]

Hei.

Jeg overspiser ikke, men sliter med andre spiseforstyrrelser.

å komme seg ut på egen hand er svært vanskelig (for meg umulig, og jeg har derfor søkt hjelp). Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege og forhøre deg om muligheter for behandling, hvis de mulighetene du får ikke passer deg kan du bare takke nei og/eller høre om andre alternativ. Tenk på fremtiden din, hvor vil du være om ett år med overspisinng og hvor vil du være uten... tenk på fremtida og hvor mye spiseforstyrrelsen ødelegger livet ditt.

å kontakte legen har før meg vært både positivt og negativt. jeg får hjelp, men tilstandet er for tiden forverret. Jeg har innsett at jeg er mye sykere enn jeg i utgangspunktet trodde jeg var...

jeg har kjøpt meg noen bøker om spiseforstyrrelser, ser også at det finnes en del bøker om overspising, søk på internett (eks. bokkilden.no). vil anbefale ei bok av Finn Skårderud som heter Sterk/svak.

Kanskje kan psykolog være et aternativ? som regel er det noe som ligger "bak" spiseforstyrrelsen. Noe som utløser overspisingene... Er du trist for noe? sørger du? har du angst eller er deprimert?

Lykke til!

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Jeg har det egentlig ganske bra. Dvs selve overspisingen gjør meg stresset og trist og fortvilet! Ingen som kjenner meg kan se noe eller skjønne hva som skjer.Det har "bare" pågått i 2 mnd. Jeg føler at det defor ikke er SÅ alvorlig.

På en annen side har jeg nå begynt å få hjertebank og gråter mye fordi denne situasjonen er så fotvilende. Det eneste jeg omtrent klarer å tenke på er hvordan jeg skal klare og slutte og hvordan jeg kan gå ned i vekt til slik jeg var.

Allikevel er det noe som bare bestemmer at jeg må spise, spise, spise...

Blir så sliten av hele tiden skuffe meg selv med å ikke klare å slutte.

[Gjest Gjest]

Hvordan bor du; alene eller hjemme hos foreldre? Overspiser du på hva som helst, eller er det bare godsaker?

Jeg har alltid vært en storspiser som innimellom overspiser. For meg har det vært avgjørende å fjerne alt i skapene som kan trigge overspisingen. Ingen fristelser, ingen overspising.

Hvis du bor hjemme enda kan kanskje foreldrene dine bli informert og fjerne alle godsakene?

Jeg er en voksen dame, og hvis moder'n setter frem de riktige sakene når jeg kommer på besøk, så blir det overspising de luxe. Ikke gøy nei.

[Gjest Gjest]

Ikke gøy å høre at det er flere som sliter. Har selv slitt med overspising/tvangspising i over et halvt år, og det blir bare værre og værre. har spist i hele dag også :gråte:

For et år siden var jeg svært undervektig, jeg slet med anorexi. for meg ble overspisingen en hjelp ut av anoreksien, problemet er at når vekta ble bra så ville ikke overspisingen stoppe. jeg ville på en måte ikke miste maten igjen.

sist jeg var å sjekket fettprosenten min var jeg på grensa til overvektig, mens jeg for ett år siden hadde en fettprosent på under 3%!!!

vekta mi varierer 5kg+- hele tiden og det er svært frustrerende. For noen uker siden hadde jeg en bra periode hvor jeg spiste normalt i 3 uker! ny rekord siden i høst en gang! jeg tenkte at nå var det endelig over, jeg hadde klart å spise normalt igjen. Men så plutselig en kveld satt jeg der og plutselig var flere brødskiver, sjokolade, potetgull, is og mye mer bare forsvunnet ned i magen min :gråte:

Jeg vet altså ikke hva som skal til for å komme seg ut av dette tullet, ja det er jo egentlig bare tull at jeg holder på sånn. Er jo bare for mitt eget værste!!!

De gangene jeg har klart å ikke sprekke har jeg derimot planlagt alle måltider, gitt meg selv en liten belønning i ny og ned og holdt meg i aktivitet. men det er når disse kosedagene i nattdrakten kommer at sprekken som regel kommer...

Prøv å finn ut når du får sprekkene dine, hva du føler, og hvordan situasjonen er ellers...

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Jeg bor hjemme hos foreldre. Jeg overspiser omtrent alt. Det gjør det ekstra vanskelig for meg at vi omtrent alltid har masse kake, sjokolade, potegull kjeks, nøtter, is, og veldig masse pålegg(overspiser veldig ofte masse brødskiver med masse pålegg eller masse pålegg rett fra kjøleskapet)! Noenganger kjøper jeg selv også.

Synes ikke jeg kan be de kutte ut å kjøpe mat pga meg.

Som oftes kommer sprekken i det jeg begynner å spise. Først spiser jeg en normal posjon også er karusellen i gang. Det er faktisk akkurat som om noe tvinger meg til å spise, og det gir seg ikke før jeg må legge meg ned fordi jeg er så mett. Og da sliter jeg med dårlig samvittighet resten av dagen.

Unner ingen å ha det slik! Føler at ingen forstår hvordan jeg har det, selv om jeg har prøvd å snakke med noen.

[Ethereal]

Slet selv med spiseforstyrrelser før. Kom ut av det på egen hånd, men jeg anbefaler å kontakte en lege og få hjelp. Det er et helvete å skulle gå gjennom det alene, og jeg tror det i tillegg er mindre sjanse for å få tilbakefall hvis du har fått ordentlig behandling for det. Lykke til

[Gjest Gjest]

Er du sikker på at du har det bra? Ok, det kan virke som et provoserende spørsmål, men jeg har, i likhet med en som svarte tidligere, vært inne i en overspisingsfase som så "gikk over av seg selv". I ettertid ser jeg at jeg i samme tidsrom tok tak i mye av det som ikke var bra i livet mitt, og nå som jeg har det mye bedre, har behovet for overspising forsvunnet.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Er du sikker på at du har det bra? Ok, det kan virke som et provoserende spørsmål, men jeg har, i likhet med en som svarte tidligere, vært inne i en overspisingsfase som så "gikk over av seg selv". I ettertid ser jeg at jeg i samme tidsrom tok tak i mye av det som ikke var bra i livet mitt, og nå som jeg har det mye bedre, har behovet for overspising forsvunnet.

Det er akkurat det jeg synes er så rart! Har veldig gode venner og nært forhold til familie, ikke noe alvorlig sykdom hos mine nærmeste osv

Det eneste er at jeg sliter med lav selvtillitt. Men dette har jeg slitt med i flere år!

Jeg kan ikke skjønne at det er derfor?

[Gjest Gjest_Mee_*]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser begge veier. Når jeg var liten så "Kjede spiste" jeg. hver gang jeg kjedet meg eller hver gang jeg deppet så spiste jeg. Dette foregikk i fleir år. Men slik jeg kom ut av det var og bytte tingene jeg spiste. Fra snop til bær. Druer,jordbær og alle di andre søte bærene. og da sleit jeg ikke så mye lengre. Jeg har små perioder der eg forsatt spiser snop men nå er det så begrenset at det så og si er bare under mensen.

MEN!! familien din forstår deg når du sier fra at du vil kutter ut. Du ber ikke di om og kutte ut og spise søtsaker. Men du ber di om og holde det vekke fra deg fordi det frister for mye og fordi vist du setter deg ned og sier slik som det er så vil di støtte deg. Når eg kuttet ut tok moren min alt søtsaker vekk fra huset. Men betyr ikke at hun ikke spiste det fordi Hun gjorde det bare ikke foran meg.

[Gjest Blomst83]

Tråden er fra 08,så håper ts har oppsøkt hjelp innen nå.