Du kan ikke spørre om barnet var planlagt! Eller...?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt på at spørsmålet rundt om en kunne tenke seg barn er upassende.

Jeg fikk selv dette spørsmålet når jeg ikke enda hadde fått barn og muligens kom til å slite med saken - men synes ikke det var frekt sålenge det kun ble med det og ikke hadde undertoner av noen mening om jeg burde/ikke burde ønske det.

Anonymous poster hash: 93f77...3b1

[Jolene]

Det er IKKE greit å stille disse spørsmålene. Det er graving i andres privatliv. Dersom man ikke forstår det er man veldig ung eller mangler evnen til å se at det finnes veldig mange vonde svar på slike spørsmål.

Jeg er ufrivillig barnløs, og det ønsker jeg ikke å dele med noen. Så når noen stiller meg det spørsmålet må jeg lyve.

Det å spørre om noen ønsker barn er et veldig privat spørsmål, og sannsynligheten for at den du spør ikke ønsker å prate om det er stor. Enten ønsker de det en gang i fremtiden, de prøver men får ikke til, de er frivillige barnløse som er lei av spørsmålet, eller de kan ikke få barn. Og spørsmålet om hvorvidt det var planlagt har en veldig negativ undertone.

Veldig enig med deg! Jeg innrømmer glatt at jeg i mine yngre dager har stilt spm ang planlagt/ikke planlagt én gang, men ville aldri gjort det i dag! Litt har jeg da lært, tross alt. Dessuten er det som du sier, veldig forskjellige grunner til at man bør tenke litt lenger enn "småprat" når det kommer til barn/ikke barn, planlagt/ikke planlagte barn.

[Skygge]

Kunne aldri falle meg inn å spørre om et svangerskap er planlagt. Det er ikke opplysninger som vedgår meg.

Like lite koslig synes jeg som frivillig barnløs det er å spørsmålet om jeg skal ha barn.

"Skal du ikke ha barn snart da?"

"Nei...."

*Pinlig taushet i det den andre stirrer på meg, føler jeg må si noe mer*

"Nei, altså, det har seg sånn at.... *prøver å komme på en forklaring som er "godkjent" uten å måtte si mer om meg selv en jeg har lyst til*.

Jeg har mine grunner til å velge som jeg gjør. Det er sårt for meg, men jeg mener at jeg har tatt riktig valg. Det betyr at jeg ikke har lyst til å dele mine grunner med alle og en hver, men jeg vil heller ikke lyst til å bli sett på som et egoistisk menneske som bare tenker på meg selv heller (heller det motsatte i virkeligheten) - derfor prøver jeg å forklare. Det er ubehagelig, men jeg prøver å late som ingenting.

[missdior]

Det er jo helt klart mer sårende for noen enn det er for andre. Jeg f.eks syns det var vondt å få spørsmål om ikke vi skulle ha barn snart, nettopp fordi vi prøvde lenge. Samme med spørsmålet om det var planlagt; det gjør litt vondt at folk ikke tror vi har planlagt dette barnet. Jeg kjenner jo ekstra på det, siden som sagt, vi prøvde lenge før det endelig gikk. Har så lyst til å bare fortelle hele historien, men holder meg til at ja, det var planlagt.

Egentlig burde man ikke spørre noen av spørsmålene, men hvis man gjør det, og får svar; så vær fornøyd med det svaret. Gi faen i å grave mer.

[Avalon]

Synes ikke det er greit å stille noen av de spørsmålene.

[Jolene]

I og med at vi alle stort sett er enige, hvorfor er det da så mange som stiller disse spørsmålene i dvl? Den skjønner ikke jeg altså... Hvorfor man skal grave i andres privatliv liksom?!

[Avalon]

Tror ikke folk tenker så mye over at det faktisk er en veldig privat og intim sak de stikker nesa nedi.

Selv om jeg ikke har barn selv, så ser jeg jo at mange virker å tro at når du er gravid, ja da forsvinner alle grenser. Folk graver om det var planlagt, hvor mange er inni magen, hvor mye har du lagt på deg, har du hemeroider, er slimproppen gått, grafser deg på magen osv osv.

Så, tror det er litt det samme med det "skal dere ha barn" også, når det gjelder baby, svangerskap, unnfangelse er det plutselig "allemannseie".

Det er min mening da, og jeg skikkelig trøtt nå så mulig poenget mitt forsvant helt her

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som meget frekt å ta opp/spørre om. Virkelig ufint.

Anonymous poster hash: 5983e...2fc