1,5 år og sover ikke om natta

[AnonymBruker]

Min 1,5 åring våkner mellom 20 - 35 ganger per natt. Ofte kan han holde det gående i lange perioder av gangen, men som oftest er det at han våkner med 5 minutters mellomrom, 10 minutters mellomrom osv. Han reiser seg og begynner å hylskrike.

Han har aldri vært noen sovebaby og jeg har vel strengt tatt ikke sovet noe særlig siden fødselen (jeg og barnefar er ikke sammen lenger), men nå begynner dette å tære litt. Han begynte i barnehagen i august og jeg begynte i jobb igjen, og studerer. Jeg klarer ikke hverdagen lenger uten noe søvn. Det går utover studiene og jeg er helt zombie på jobb. Merker at jeg begynner å miste tålmodigheten rundt gutten min også.. Har vært hos lege, ingenting er galt. Han får en del tenner nå, men det har han gjort lenge.. Han trives i barnehagen. Sover fra 45 min - 1,5 time i barnehagen.. Noen tips til en som er desperat etter søvn? Har funnet ut at jeg ikke er et supermenneske og at jeg faktisk trenger søvn selv om jeg har barn..

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45

[AnonymBruker]

Min 1,5 åring våkner mellom 20 - 35 ganger per natt. Ofte kan han holde det gående i lange perioder av gangen, men som oftest er det at han våkner med 5 minutters mellomrom, 10 minutters mellomrom osv. Han reiser seg og begynner å hylskrike.

Han har aldri vært noen sovebaby og jeg har vel strengt tatt ikke sovet noe særlig siden fødselen (jeg og barnefar er ikke sammen lenger), men nå begynner dette å tære litt. Han begynte i barnehagen i august og jeg begynte i jobb igjen, og studerer. Jeg klarer ikke hverdagen lenger uten noe søvn. Det går utover studiene og jeg er helt zombie på jobb. Merker at jeg begynner å miste tålmodigheten rundt gutten min også.. Har vært hos lege, ingenting er galt. Han får en del tenner nå, men det har han gjort lenge.. Han trives i barnehagen. Sover fra 45 min - 1,5 time i barnehagen.. Noen tips til en som er desperat etter søvn? Har funnet ut at jeg ikke er et supermenneske og at jeg faktisk trenger søvn selv om jeg har barn..

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45

Samsoving?

Ellers har jeg dessverre ingen gode ideer...

Anonymous poster hash: 96875...75f

[AnonymBruker]

Dette høres brutalt ut! ''Begynner å tære litt'' må vel være en skikkelig underdrivelse, jeg hadde ihvertfall blitt helt gal - og jeg trodde jeg fikk lite søvn, liksom.

Uansett...jeg ville tatt kontakt med en skikkelig søvnekspert! En i barselgruppen til min yngste var (og er vel til en viss grad enda - ting tar tid!) sånn, og der har familien fått ekstremt god hjelp av søvneksperter hos PPT. De så på gutten én gang og kunne med én gang fortelle hvorfor ingenting - fra opp-ned til Ferber - hjalp. Han har visst ett eller annet rastløshetsgreier oppi hodet, uten at jeg kan fortelle akkurat hva det er på stående fot - det er ikke noe alvorlig da! Men det fungerer visst slik at han aldri klarer å falle i skikkelig søvn pga. denne uroligheten.

Anonymous poster hash: 67e56...2ff

[AnonymBruker]

Vi har det helt likt, også det samme siden fødselen av. Jeg blir fortalt at det går over og at det er normalt. Evt bruke skrikekur. Har prøvd, men det hjelper ikke på mitt barn. (Andre har også prøvd for meg med samme resultat). Samsoving er litt bedre, men ikke mye. Noen barn er visst bare sånn.

Anonymous poster hash: bb4d7...75e

[Ava Mae]

Når legger barnet seg?

[AnonymBruker]

Min var akkurat slik! Plutselig begynte han å sove natten gjennom når han var 19 mnd. Jeg gjorde ingenting. Det bare plutselig skjedde. Jeg er også alene, og det ble ekstremt slitsomt etterhvert. De går helt klart over tålmodigheten med barnet. Har du prøvd å samsove? Det fungerte ikke for oss, men kanskje dere har andre resultater? Klem!

Anonymous poster hash: ff78c...df2

[AnonymBruker]

Dette høres brutalt ut! ''Begynner å tære litt'' må vel være en skikkelig underdrivelse, jeg hadde ihvertfall blitt helt gal - og jeg trodde jeg fikk lite søvn, liksom.

Uansett...jeg ville tatt kontakt med en skikkelig søvnekspert! En i barselgruppen til min yngste var (og er vel til en viss grad enda - ting tar tid!) sånn, og der har familien fått ekstremt god hjelp av søvneksperter hos PPT. De så på gutten én gang og kunne med én gang fortelle hvorfor ingenting - fra opp-ned til Ferber - hjalp. Han har visst ett eller annet rastløshetsgreier oppi hodet, uten at jeg kan fortelle akkurat hva det er på stående fot - det er ikke noe alvorlig da! Men det fungerer visst slik at han aldri klarer å falle i skikkelig søvn pga. denne uroligheten.

Anonymous poster hash: 67e56...2ff

Tusen takk for tips! Skal sjekke ut dette. Min er egentlig også en voldsomt rastløs "type", kan hende det er en sammenheng.

Han legger seg ca 19.30, da er han trøtt. Noenganger er han klar for senga kl 19.00.

TS

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45

[AnonymBruker]

Samsoving fungerer ikke på min, så fort han kommer opp i min seng er det i gang med turning og hopp og sprell, han klarer ikke å ligge å sove sammen med meg annet enn når han er syk..:/

TS

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45

[Ava Mae]

Har du forsøkt å legge h*n tidligere i en periode og se om det fungerer bedre? Vi har en på 3,5 som legger seg mellom 19.00 og 19.30. Drøyer vi seinere enn det blir søvnen hans mye mer urolig og han våkner flere ganger i løpet av natten enn om vi legger han tidligere. Man skulle nesten tro at når ungen er trøtt så sovner han og sover godt, men hvis barnet rekker å "bikke over" før det sovner så kan det desverre gjøre bare vondt værre.

[Stjernenatt]

Uff, føler virkelig med deg. Jeg har akkurat lagt bak meg en slik periode som varte 2 år, det var helt grusomt. Nå er jo alle forskjellige og det spørs jo hva grunnen er.

Her er i hvertfall det jeg gjorde til slutt og som virket. Jeg la min lille på rommet sitt om kvelden. Da sov h*n gjerne til da jeg skulle legge meg. Da h*n våknet la jeg meg inn på rommet til barnet på en gjesteseng. Sa tydelig at nå er jeg her, jeg sover i denne sengen og du sover der (i sprinkelseng) god natt. De første nettene stod barnet og grein og prøvde å få min oppmerksomhet. Jeg la meg med ryggen til for å ta mentalt avstand. Etter 3 netter skjønte min lille at jeg mente alvor og syntes ikke det var gøy å være våken alene. Dette snudde vårt barns dårlige søvnmønster. Jeg var tilstede, det var trygt men barnet fikk ingen service og oppmerksomhet.

Masse lykke til hilsen ei som virkelig føler med deg. Klem

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å legge h*n tidligere i en periode og se om det fungerer bedre? Vi har en på 3,5 som legger seg mellom 19.00 og 19.30. Drøyer vi seinere enn det blir søvnen hans mye mer urolig og han våkner flere ganger i løpet av natten enn om vi legger han tidligere. Man skulle nesten tro at når ungen er trøtt så sovner han og sover godt, men hvis barnet rekker å "bikke over" før det sovner så kan det desverre gjøre bare vondt værre.

Har forsøkt å legge han allerede klokken 18.00, men det hadde ingen effekt.. har også forsøkt en ekstra lur på dagtid, for å se om det hjalp og at han ikke ble overtrøtt, men det hjalp heller ikke. Har forsøkt opp-ned metoden siden han var baby, også uten effekt.. Tenkt på mat/kosthold og testet ut litt, uten effekt.. Så føler det er så håpløst:/

Men skal følge tipset lenger opp om søvneksperter som kanskje kan ha noen idé om det er en årsak eller om han bare er en av dem som ikke sover så bra de første årene..

TS

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45

[AnonymBruker]

Uff, føler virkelig med deg. Jeg har akkurat lagt bak meg en slik periode som varte 2 år, det var helt grusomt. Nå er jo alle forskjellige og det spørs jo hva grunnen er.

Her er i hvertfall det jeg gjorde til slutt og som virket. Jeg la min lille på rommet sitt om kvelden. Da sov h*n gjerne til da jeg skulle legge meg. Da h*n våknet la jeg meg inn på rommet til barnet på en gjesteseng. Sa tydelig at nå er jeg her, jeg sover i denne sengen og du sover der (i sprinkelseng) god natt. De første nettene stod barnet og grein og prøvde å få min oppmerksomhet. Jeg la meg med ryggen til for å ta mentalt avstand. Etter 3 netter skjønte min lille at jeg mente alvor og syntes ikke det var gøy å være våken alene. Dette snudde vårt barns dårlige søvnmønster. Jeg var tilstede, det var trygt men barnet fikk ingen service og oppmerksomhet.

Masse lykke til hilsen ei som virkelig føler med deg. Klem

Takk for svar og tips

Hvor lenge gråt barnet ditt når du lå på samme rom da? Jeg føler min kan holde på i all evighet hvis jeg forsøker å overse det:s er ikke lett, søvn er virkelig noe jeg tok for gitt før jeg fikk barn..

TS

Anonymous poster hash: 8d9c9...a45