Hvorfor får folk mer enn et barn hvis det er så forjævlig?

[AnonymBruker]

Ja, og ALLE som har kjærester er dypt ulykkelige og alt pga utroskap.

Det er et forum. Ingen "lufter" sine positive tanker..

Anonymous poster hash: 8b35b...bbc

Vel, jeg mener ikke bare i forumet. Jeg snakker om folk jeg møter...

Anonymous poster hash: f92b8...caf

[AnonymBruker]

Ofte er det vel det negative man hører og leser om. Men det er da mest glede med barn. Kjenner ingen som kun klager og mener barn er en byrde. Men selvsagt blir de fleste veldig slitne til tider, det er normalt.

Kan også da lure på hvorfor folk beholder jobben sin, finnes få som aldri sier et negativt ord om jobben eller sjefen, men de aller fleste liker likevel å jobbe.

Anonymous poster hash: 456d6...0dd

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage og syte over hvor slitsom de hadde det, men det var først da jeg fikk barn selv at jeg forstod hvorfor de klagde så voldsomt.

For meg var det veldig vanskelig å forestille seg hvor slitsomt og hvor stor omveltning det faktisk var å få barn. Så når noen sier at det er forjævelig, så skjønner jeg det også. Jeg forstår at forhold ryker og skilsmisser tas ut, for det er en ekstrem påkjenning for et forhold. Det betyr ikke at jeg ville gått tilbake til livet uten barn, for ja det er som de sier, det positive veier opp for det negative!

Anonymous poster hash: 4a965...a9e

[AnonymBruker]

Å få/føde barna er jo bare en kortvarig smerte. Men så setter hælvetet i gang og det varer leeeeenge!

Det går ikke en dag uten at jeg angrer på at jeg har fått barn!

Tenk så deilig livet må være uten.

Anonymous poster hash: c86ee...2c6

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage og syte over hvor slitsom de hadde det, men det var først da jeg fikk barn selv at jeg forstod hvorfor de klagde så voldsomt.

For meg var det veldig vanskelig å forestille seg hvor slitsomt og hvor stor omveltning det faktisk var å få barn. Så når noen sier at det er forjævelig, så skjønner jeg det også. Jeg forstår at forhold ryker og skilsmisser tas ut, for det er en ekstrem påkjenning for et forhold. Det betyr ikke at jeg ville gått tilbake til livet uten barn, for ja det er som de sier, det positive veier opp for det negative!

Anonymous poster hash: 4a965...a9e

Ja det er noe i det. Mange forhold ryker nettopp når de får barn nummer 2 og foreldrerollen spiser opp tiden man også kan være kjærester.

Anonymous poster hash: 456d6...0dd

[Mafalda]

På forum er jeg enig i teorien om at mange henger her nettopp for å lufte problemer, så det gir nok et litt skjevt bilde av hvordan folk har det til hverdags

Sånn ellers i tilværelsen, så kan jeg forstå ts- til en viss grad. Altså, det må være lov til å lufte problemer, og alt er ikke rosenrødt. Men jeg blir også lei av, og ganske forundret over, folk som KUN kommer med klaging, og gjerne ikke gjør noe som helst for å bedre på sin egen situasjon. Men da på mange flere områder enn akkurat dette med barn. De som klager over jobben sin i årevis, men å finne seg ny jobb er liksom uaktuelt... og mannen som er så håpløs og dum og fæl, ikke ett j****a positivt ord, men å vurdere å gjøre noe med det kan man bare glemme. Eller hvor slitsomt det er med barn, om igjen og om igjen og om igjen. Nå er det jo ikke slik at du kan bytte bort ungene den dagen du ikke orker dem, men som TS ville jeg også klødd meg i hodet dersom bekjente som bare klaget over hvor forferdelig masete og styrete det var med barn, kom og annonserte en til. Ville nesten vært fristet til å spørre hvorfor, jeg også.

Som sagt, det er ikke det at det ikke er lov å klage eller ha dårlige dager/perioder.

Men det blir så himla negativt, og all denne praten hjelper ikke akkurat til å holde et konstruktivt og positivt fokus heller. Jeg blir veldig sliten av mennesker som insisterer på å rulle seg i egne problemer til enhver tid og ikke evner å ta seg selv i nakken og være litt bevisste på sin egen oppførsel.

(og så synes jeg veldig synd på barna som tydeligvis bare er slitsomme og til bry, Håper de ikke overhører hvordan foreldrene omtaler dem!)

[AnonymBruker]

Ja, og ALLE som har kjærester er dypt ulykkelige og alt pga utroskap.

Det er et forum. Ingen "lufter" sine positive tanker..

Anonymous poster hash: 8b35b...bbc

Vel, jeg snakket om mine venner som jeg møter og kollegaer i lunchen på jobb. Er svært sjelden man hører noe positivt. Er alltid hvor lite man har sovet, hvor kresent barnet er, hvor mammadalt, trass, sykdom og mas. Hadde vel vært like naturlig å fortelle stolt at hun tok sine første skritt, syklet for første gang, lærte å svømme, overnattet borte for første gang så foreldrene fikk sovet ut... Hvis man sier "huff, får ikke så lyst på barn når man bare hører dt negative" får man bare il svar at det er jo koselig også da. Problemet er bare at det er 10 negative ting på 1 "det er jo hyggelig også da". Og vi som ikke har fått barn greier ikke å veie dette opp mot hverandre

Anonymous poster hash: c598c...92c

[AnonymBruker]

Vel, jeg mener ikke bare i forumet. Jeg snakker om folk jeg møter...

Anonymous poster hash: f92b8...caf

Det er vel det samme der. Det er sjeldent folk sier det som er positivt. For det blir sjeldent godt mottatt.

Anonymous poster hash: 8b35b...bbc

[Gjest Vevila]

Helt enig med deg TS, jeg forventet meg det aller verste da jeg var gravid med sønnen min. Ble heldigvis positivt overrasket og syns det er langt fra så slitsomt som mange ville ha det til. Det har nok en del med forventninger å gjøre. Når det gjelder fødsel så er jo det noe som varer forholdsvis kort så det er da ingen problem

[AnonymBruker]

Dessuten virker det som folk bare klager og forteller barnløse at de bør vente lenge fordi livet blir så vanskelig, kjedelig, man kan ikke gå ut lengre, det romantiske kjærlighetsforhold ødelegges, økonomien blir på trynet, man har ingen frihet... osv

Man hører jo nesten aldri folk si noe positivt om barn.

Anonymous poster hash: f92b8...caf

Forskning viser at frivillig barnløse er lykkeligere enn de med barn.

( ....venter på protester fra foreldre)

Anonymous poster hash: 30a60...c07

[Mafalda]

Forskning viser at frivillig barnløse er lykkeligere enn de med barn.

( ....venter på protester fra foreldre)

Anonymous poster hash: 30a60...c07

Tja, jeg kan jo prøve meg, selv om det er en stund siden jeg leste faglitteratur om dette emnet

Men så vidt jeg husker, så er det sånn at lykkeopplevelsen i det enkelte øyeblikk ganske riktig er lavere ved samvær med barn. Målingene fra situasjon til situasjon viser at samvær med egne barn gjør deg omtrent like lykkelig som å reise med kollektivtransport

Hvis du derimot tenker på lykke som en helhet, og spør folk om å se sitt liv i fugleperspektiv, vil de fleste derimot mene at barna gjør dem lykkeligere. Så spørs det jo hva man velger å fokusere på, summen av enkeltøyeblikk eller den totale oppfattelsen av eget lykkenivå Dette henger jo også på greip med mye av det som står i denne tråden, eller det TS hører: "Åh, jeg er så sliten, Petter er så masete, jeg må bare rydde hele tiden, vi har aldri fri, vi får aldri sove, men jeg er veldig glad for å være mamma".

Min personlige kjepphest er jo at de fleste er omtrent så lykkelige som de vil være, uavhengig av både barn og jobb og andre omstendigheter. Da snakker jeg selvsagt ikke om de som har ualminnelig utfordrende livssituasjoner, men alle oss "på normalen", med good bits and bad bits. Da kan du velge: fokusere på det som er slitsomt og vanskelig, eller se etter det som faktisk funker bra og du er fornøyd med. Det er faktisk til en viss grad sånn at ord er med på å forme virkeligheten, så hvis du til stadighet kjører på repeat om hvor fælt du har det, så ender du sjelden opp med å føle deg bedre...

[AnonymBruker]

Igjen blir forskingsresultat disset til fordel for egen opplevelse/forklaring. Jeg er fortsatt ikke imponert.

Anonymous poster hash: 30a60...c07

[Tabris]

Vel, jeg snakket om mine venner som jeg møter og kollegaer i lunchen på jobb. Er svært sjelden man hører noe positivt. Er alltid hvor lite man har sovet, hvor kresent barnet er, hvor mammadalt, trass, sykdom og mas. Hadde vel vært like naturlig å fortelle stolt at hun tok sine første skritt, syklet for første gang, lærte å svømme, overnattet borte for første gang så foreldrene fikk sovet ut... Hvis man sier "huff, får ikke så lyst på barn når man bare hører dt negative" får man bare il svar at det er jo koselig også da. Problemet er bare at det er 10 negative ting på 1 "det er jo hyggelig også da". Og vi som ikke har fått barn greier ikke å veie dette opp mot hverandre

Anonymous poster hash: c598c...92c

Dette er nøyaktig min erfaring også. Helt lik. Foreldre med små barn klager over nattevåk og trassing. Folk med eldre barn klager over late tenåringer som ikke gidder eller orker å hjelpe til.

Etter masse klaging har det hendt at jeg også sier det samme - det frister virkelig ikke å få barn når jeg hører på den klagingen. Og da er de fort på banen med hvor koselig og flott det er med barn. Er jo rart, da, at de aldri uoppfordret forteller om det koselige og flotte. Alt jeg hører er syting over det negative i hverdagen.

[Mafalda]

Igjen blir forskingsresultat disset til fordel for egen opplevelse/forklaring. Jeg er fortsatt ikke imponert.

Anonymous poster hash: 30a60...c07

Forskningen viser nettopp det at det er flere former for lykke, og mange forskjellige måter å beregne lykken på. Forskning som setter øyeblikksfølelser i fokus viser at barn ofte oppleves negativt, undersøker du derimot evalueringskomponenten eller domenelykken vil de fleste vekte samvær med barn positivt. Begge deler er vitenskapelig dokumentert.

Min personlige synsing strekker seg egentlig ikke lenger enn til å konstatere at de som sutrer fælt over å ha barn, kanskje er de som har lett for å synes synd på seg selv i utgangspunktet. Og at de kanskje ikke er klar over hvor negative de høres ut.... Det kan jo virke slik når de iler til med "Jammen det er jo det største i livet" når de blir konfrontert med at livet med barn virker lite tiltrekkende etter å ha hørt på lange tirader med klaging.

[AnonymBruker]

Er det så forjævelig å ha barn mener du? Jeg har barn og jeg kan ikke forestille meg livet uten, det virker så meningsløst i forhold. Anonymous poster hash: 6450d...c2d

Meningsløst å ikke ha barn? Ingen menneskerett å ha dem.

Anonymous poster hash: 68d49...84e

[Gjest Riskjeks]

Det er ikke "forjævlig" å få barn, men til tider slitsomt. Når man er veldig sliten, klager man gjerne eller er åpenbart fortvilet, og da kan andre få inntrykk av at dette er normalen, men det er det jo ikke. De fleste har perioder der barna er slitsomme (spesielt når de er babyer), men det blir bedre.

Noen liker jo å klage, uansett hva som er tema, da.

[AnonymBruker]

Forskning viser at frivillig barnløse er lykkeligere enn de med barn.

( ....venter på protester fra foreldre)

Anonymous poster hash: 30a60...c07

Jeg trodde et øyeblikk du skrev Ufrivillige barnløse og tenkt det kom til å bli krig

Men det er sant at de som er frivillige barnløse er mer lykkelige.

Anonymous poster hash: 8b35b...bbc

[Gjest Riskjeks]

Ja, undersøkelser viser at (frivillig) barnløse er lykkeligere enn de med barn, men bare som forholdsvis unge voksne. De med barn er visst lykkeligere som eldre, mener jeg å ha lest.

Jeg synes ikke dette er rart i det hele tatt. Med små barn å ta vare på og alt det innebærer, er det logisk at man er mindre lykkelig enn en jevnaldrende med bare seg selv å ta vare på. Det er også logisk at som gammel har man større sjanse for å være lykkelig hvis man har barn, med det nettverket/sosialiseringen det innebærer.

[Stinelin]

Jeg er en av dem som ikke trives veldig godt med babyer, men digger litt større barn. Jeg synes babytiden er skikkelig utfordrende, og har nok klaget mye, selv om jeg prøver å begrense det ute blant folk.

Vi har to unger og ønsker oss en til.

Svaret på spørsmålet til TS er derfor at om vi klager er det fordi vi har det krevende akkurat nå, men ønsker oss flere fordi vi vet at det snart blir bedre, og da vil vi gjerne ha tre barn!

[AnonymBruker]

Jeg syns det til tider var fryktelig utfordrende, særlig de første to årene. Men det positive veier opp, og for å være helt ærlig, man går glipp av de største følelsene og meningen med livet om man dropper å få barn. Vi skal hvertfall ha en til om et par år:)

Anonymous poster hash: 3834d...00d