Desperat - frokost og lunch til trettenåringen

[Gjest Badebuksa]

Sulten én dag, ja, hva med tre dager? Han er TRETTEN ÅR, du kan faktisk kreve at han eter matpakka si.

[Celtic Heart]

Sulten én dag, ja, hva med tre dager? Han er TRETTEN ÅR, du kan faktisk kreve at han eter matpakka si.

Fin oppskrift på spiseforstyrrelser. DET vil man ikke slenge ungene sine ut I.

Problemet med disse ungene er at de gjerne ikke kjenner sultfølelse og går uten mat til de besvimer.

[Gjest Badebuksa]

Fin oppskrift på spiseforstyrrelser. DET vil man ikke slenge ungene sine ut I.

Problemet med disse ungene er at de gjerne ikke kjenner sultfølelse og går uten mat til de besvimer.

Du kaller det å kunne gå en dag uten mat, og det å spise så lite (fordi man er en kresen ..unge) ikke er en spiseforstyrrelse altså? Neimen, hva er da problemet? Greit at han går på en diett de fleste kroppspressede damer i Norge idag også går på, men man kan faktisk snakke til en trettenåring.

Men neeeida, alle skal dulle og dille så til de grader med ungene sine. Hadde de hatt respekt for foreldrene sine, hadde de ett det de fikk. T.o.m ertene og rosenkålen.

[AnonymBruker]

Du kaller det å kunne gå en dag uten mat, og det å spise så lite (fordi man er en kresen ..unge) ikke er en spiseforstyrrelse altså? Neimen, hva er da problemet? Greit at han går på en diett de fleste kroppspressede damer i Norge idag også går på, men man kan faktisk snakke til en trettenåring.

Men neeeida, alle skal dulle og dille så til de grader med ungene sine. Hadde de hatt respekt for foreldrene sine, hadde de ett det de fikk. T.o.m ertene og rosenkålen.

1800-tallet ringte og ville ha deg tilbake.

Anonymous poster hash: b9ae6...f49

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig med de som sier at han faktisk bare må lære seg å spise. Han er 13, det er ikke sånn at det er snakk om et lite barn. Å slite ræva av seg for å lage mat han kanskje spiser om han gidder, vel... Fakta er at sultfølelse også er noe som må trenes opp etter så lang tid med spising kun til middag. La han spise etter klokka og faktisk drite i om han har LYST til å spise. Etterhvert vil han få en normal sultfølelse, det handler om å programmere hjernen og det er ikke noe som skjer uten litt hjelp..

Når det kommer til spiseforstyrrelser så er det faktisk en vanlig del av behandlingen å spise etter klokka. I tillegg kommer jo også samtaleterapi, men om ts' sønn fakisk ikke har en spiseforstyrrelse, men bare ikke gidder spise, så er det ikke behov for det. Men snakk fornuft med gutten, det er ikke skadelig å spise etter klokka.....

Anonymous poster hash: 6c307...235

[AnonymBruker]

Jeg tenkte bare jeg skulle komme med noen innspill om middagsrestematpakker: Det meste går helt utmerket i matpakka og holder seg fint i romtemperatur i maaange timer. Stekt laks og litt grønnsaker fungerer kjempefint! Eller så kan du sende med han litt tacorester? Kylling går også bra, så lenge du er sikker på at den er gjennomstekt. Wok? Omelett? Matmuffins? Wraps av noe slag? Kunne det funket med havrelapper/rislapper/søtpotetlapper?

Jeg synes ikke det gjør noe at maten er romtemperert, men det finnes matbokser med kjøleelementer hvis det er et poeng at den skal være kald. Ellers kommer man langt med lufttette bokser. Mange av boksene med ulike rom er ganske store, kan det bli et problem at han føler seg "overveldet" av mengden lunsj? Hvis ikke det er et problem at maten ligger inntil hverandre, så ville jeg nok sett etter noen mindre. Jeg har noen på 0.4L jeg er veldig fornøyd med. Da kan jeg ta med litt forskjellige ting også, hvis jeg vil.

Det går jo for så vidt an å lage muslibarer selv også. Ved å tilsette mer nøtter kan du jo få opp næringsinnholdet litt, i hvert fall.

Anonymous poster hash: 3e644...241

[SiMa]

Å starte dagen med litt frukt kan gi mer matlyst. Skjær frukt i biter og legg på et fat. Og ikke vent at han skal spise alt, bare noen biter.

For å løse dette problemet må du jo snakke med gutten. Han er stor nok til å kunne si noe om hva han TROR vil hjelpe/ikke hjelpe, og han må jo også være innstilt på å gjøre noe med problemet selv. Å spise etter klokka kan være lurt, han har vel mistet litt kontakt med følelsen av å være mett/sulten. Det er ikke viktig hva eller hvor mye han spiser (i første omgang i alle fall), men at han faktisk spiser litt. Eller i hvert fall får i seg noe næringsrik drikke.

[Cinder]

Hei Jeg er 21 nå, men har gitt min mor samme bekymringer helt siden 3-4 klasse. Frokost har jeg nektet på hverdager siden barnehagen og matpakke har jeg aldri likt. I perioder gikk det så langt at min mor betalte meg for å spise på skolen.

Jeg har aldri likt kald mat noe særlig, bare kald mat som har blitt lunken som er verre. Så i ferier osv gikk det mye i nystekte rundstykker, boller (varmet i mikroen) og pannekakefrokoster ett par timer etter jeg sto opp.

Tror dessverre ikke press funkier, han må selv komme til punktet der han har lyst på mat. For min del ble det at jeg ved overgangen til å flytte helt for meg selv ikke hadde lyst å skille meg ved å være hun rare som aldri spiste frokost eller lunsj. Nå har jeg utviklet meg til at det er krise om jeg ikke får alle måltidene mine...

Det jeg spiste under tvang/økonomisk fristelse var knekkebrød. Hadde en pakke ståendes på skolen sammen med en flaske flytendes honning. Kan det være en ide å la han ha mat (som ikke trenger kjøleskap) stående lett tilgjengelig så han kan ta av om han vil?

Men ikke fokuser så mye på det en periode, ha mat lett tilgjengelig (dekk på frokostbordet til alle, så tar han om han vil?) og godta at han har migrene uten å alltid kommentere at det kommer av at han ikke spiser, da kan du rote deg borti tenåringstrass (selvom det ikke er årsak i utgangspunktet) om at han vertfall ikke skal spise når dere kommenterer det. Ved å la han styre selv så forstår han forhåpentligvis selv og prøver seg frem til å spise litt selvom det ikke smaker supert.

Anonymous poster hash: cfc2f...7ff

Takk for kloke råd 🙏

[Cinder]

Takk for masse gode svar og ideer. Jeg tror at det viktigste jeg kan gjøre er å lage en mer avslappet frokoststund om morgenen, ksnskje introdusere gutten til cafe au lait :-) Så skal vi eksperimentere litt med middagsinpirerte lunchpakker. Godt å høre historiene deres om at det ordnet seg når dere ble eldre. Det gjør nok det her også :-)

[AnonymBruker]

Kanskje teit å si, men jeg lurer på hvorfor en trettenåring ikke kan lage matpakken sin selv? Du lager den sikkert fordi du vil sikre at han faktisk har med seg mat, men kanskje du gjør ham en bjørnetjeneste? Høres ut som han trenger å lære å ta ansvar for sin egen helse...

Anonymous poster hash: 85d56...2e4

[Cinder]

Kanskje teit å si, men jeg lurer på hvorfor en trettenåring ikke kan lage matpakken sin selv? Du lager den sikkert fordi du vil sikre at han faktisk har med seg mat, men kanskje du gjør ham en bjørnetjeneste? Høres ut som han trenger å lære å ta ansvar for sin egen helse...

Anonymous poster hash: 85d56...2e4

Du har helt rett. Men han klarer det bare ikke ennå. Konklusjonen på ungdomspsykiatrisk var også at han hadde tendens til autisme, men at "problemet" hans akkurat nå er at han ikke er så moden som en 13 åring burde være. Den gode nyheten da er jo at dette blir bedre :-) Men er helt enig, og jeg er definitivt ikke noen dullenamma på andre områder. Men dette med maten stresser meg ganske mye. Han er en herlig og positiv gutt når han er mett og har sovet godt.

[AnonymBruker]

Et annet råd jeg har ut fra egen erfaring. Ikke mas på han når det gjelder mat! Nå hadde jeg depresjon ved siden av da og ble veldig mobbet. Samtidig som jeg hadde en mor som var syk og masse masse mer. Jeg klarer rett og slett ikke spise hvis folk skal kommentere maten min. Enten hvordan den ser ut, hvor mye/lite jeg spiser, hva jeg spiser, osv. Jeg snakker gjerne om hyggelig ting når jeg spiser, men ikke om maten min.

Som 26 åring i dag så klarer jeg å spise selv om noen sier at maten jeg spiser ser ekkel ut, er ekkelt osv. Likevel får jeg litt problemer og av og til kan jeg stoppe å spise pga det.

Jeg hadde/har en form for spiseforstyrrelse. Brukte også maten litt for å "straffe" foreldrene mine, men det var ubevisst.

Håper uansett at det løser seg for sønnen din At dere finner et bra alternativ. Jeg må likevel si at jeg lurer litt på om det kan være mobbing inni bildet som han ikke vil fortelle noen om. I og med at det virker som om problemet er relatert til skolen. Lykke til

Anonymous poster hash: 0144b...ca4

[Cinder]

Et annet råd jeg har ut fra egen erfaring. Ikke mas på han når det gjelder mat! Nå hadde jeg depresjon ved siden av da og ble veldig mobbet. Samtidig som jeg hadde en mor som var syk og masse masse mer. Jeg klarer rett og slett ikke spise hvis folk skal kommentere maten min. Enten hvordan den ser ut, hvor mye/lite jeg spiser, hva jeg spiser, osv. Jeg snakker gjerne om hyggelig ting når jeg spiser, men ikke om maten min.

Som 26 åring i dag så klarer jeg å spise selv om noen sier at maten jeg spiser ser ekkel ut, er ekkelt osv. Likevel får jeg litt problemer og av og til kan jeg stoppe å spise pga det.

Jeg hadde/har en form for spiseforstyrrelse. Brukte også maten litt for å "straffe" foreldrene mine, men det var ubevisst.

Håper uansett at det løser seg for sønnen din At dere finner et bra alternativ. Jeg må likevel si at jeg lurer litt på om det kan være mobbing inni bildet som han ikke vil fortelle noen om. I og med at det virker som om problemet er relatert til skolen. Lykke til

Anonymous poster hash: 0144b...ca4

Takk for gode råd og at du deler erfaringene dine :-)

[AnonymBruker]

Du har helt rett. Men han klarer det bare ikke ennå. Konklusjonen på ungdomspsykiatrisk var også at han hadde tendens til autisme, men at "problemet" hans akkurat nå er at han ikke er så moden som en 13 åring burde være. Den gode nyheten da er jo at dette blir bedre :-) Men er helt enig, og jeg er definitivt ikke noen dullenamma på andre områder. Men dette med maten stresser meg ganske mye. Han er en herlig og positiv gutt når han er mett og har sovet godt.

Jeg tenkte autisme da jeg leste innlegget ditt. Har to aspergersønner. Kjenner ikke sult. Kjempekresne til å begynne med, men det har blitt bedre og bedre. Men må minnes på å spise. 14åringen har laget alle måltider (frokost, lunch, kvelds) unntatt middag selv i mange år. Sosial umodenhet hører til autisme.

Anonymous poster hash: 30d4f...1b7

[AnonymBruker]

Du har helt rett. Men han klarer det bare ikke ennå. Konklusjonen på ungdomspsykiatrisk var også at han hadde tendens til autisme, men at "problemet" hans akkurat nå er at han ikke er så moden som en 13 åring burde være. Den gode nyheten da er jo at dette blir bedre :-) Men er helt enig, og jeg er definitivt ikke noen dullenamma på andre områder. Men dette med maten stresser meg ganske mye. Han er en herlig og positiv gutt når han er mett og har sovet godt.

Da skjønner jeg. Håper det går bedre etterhvert!

Anonymous poster hash: 85d56...2e4

[AnonymBruker]

La han gjøre det, og så får han oppdage det at om han hadde spist så hadde han unngått det.

Neste gang han får migrene så er det bare å si: Ja sånn går det når du ikke spiser skikkelig i løpet av en dag. Hadde du spist frokost/lunsj så hadde du sluppet dette.

Anonymous poster hash: d0479...a89

Dette er da ikke den rette måten å gjøre det på. Jeg synes det er viktig at han spiser fordi han har lyst til å spise. Ikke fordi han blir skremt av migrene. Han er nok uansett klar over at mangel på næring fører til migrene, så dette vil nok ikke utgjøre noe særlig.

Jeg var også kresen som barn, og jeg er vel det litt i dag også. For min del ble jeg påtvunget mat da alle måtte sitte ved bordet til jeg var ferdig. Dette er ikke noe særlig gode minner. Dersom barn føler at de blir påtvunget mat kan man nok evt. utvikle et litt anstrengt forhold til mat. Å tvinge ned mat om morgenen fordi man ikke vil få migrene høres ikke særlig bra ut.

Men jeg må jammen gi ros til TS som lager så mye forskjellig og prøver å finne en løsning på dette her!

Anonymous poster hash: 584a6...8a0

[AnonymBruker]

Kanskje teit å si, men jeg lurer på hvorfor en trettenåring ikke kan lage matpakken sin selv? Du lager den sikkert fordi du vil sikre at han faktisk har med seg mat, men kanskje du gjør ham en bjørnetjeneste? Høres ut som han trenger å lære å ta ansvar for sin egen helse...

Anonymous poster hash: 85d56...2e4

De fleste trettenåringer lager vel ikke matpakken sin selv og har heller ikke ansvar for egen helse. Det sistnevnte blir for mye å forlange av en 13-åring. Da må i alle fall motivasjonen være der fra begge sider og 13-åringen må bli grundig informert, hvis ikke blir det jo bare sukker og digg. Da går man jo ikke i riktig retning.

Anonymous poster hash: 584a6...8a0

[Muscae]

Jeg er selv ofte litt "frokostkresen" i den forstand at jeg sjeldent har lyst på frokost, men jeg vet at jeg må ha noe før lunsj, ellers blir jeg slapp. For min del er det tyggingen som er "problemet". Jeg orker ikke noe som må lages og tygges, og dermed er det ingenting som frister. Jeg løser det med å ta en spiseskje av diverse frø om morgenen, som jeg svelger med vann. De sveller i magen, og metter lenge. Mange frø er også veldig næringsrike. Chiafrø som en kjøper på helsekosten er fulle av næring og omega 3. Om du får ham til å svelge disse, så er det faktisk et nesten fullgodt måltid i en spiseskje. Linfrø er også greie.

Får du ham til å drikke litt næringsrikt? Som juice, melk osv? Kanskje du kan lage saftis med litt gode og sunne juicer? Så kan han få en til frokost?

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig med de som sier at han faktisk bare må lære seg å spise. Han er 13, det er ikke sånn at det er snakk om et lite barn. Å slite ræva av seg for å lage mat han kanskje spiser om han gidder, vel... Fakta er at sultfølelse også er noe som må trenes opp etter så lang tid med spising kun til middag. La han spise etter klokka og faktisk drite i om han har LYST til å spise. Etterhvert vil han få en normal sultfølelse, det handler om å programmere hjernen og det er ikke noe som skjer uten litt hjelp..

Når det kommer til spiseforstyrrelser så er det faktisk en vanlig del av behandlingen å spise etter klokka. I tillegg kommer jo også samtaleterapi, men om ts' sønn fakisk ikke har en spiseforstyrrelse, men bare ikke gidder spise, så er det ikke behov for det. Men snakk fornuft med gutten, det er ikke skadelig å spise etter klokka.....

Anonymous poster hash: 6c307...235

Nei, det er det ikke. Dette er en god oppskrift på å få en krass tenåring som utvikler et anstrengt forhold til mat.

Behandling av spiseforstyrrelser er ikke relevant i denne tråden. Jeg ser heller ikke hvorfor man skal behandle en frisk ungdom som en person som sliter med psykisk sykdom, spiseforstyrrelser. Når man har et slikt spiseregime er spiseforstyrrelser nettopp det en står i fare for å utvikle.

Anonymous poster hash: 584a6...8a0

[Jade]

De fleste trettenåringer lager vel ikke matpakken sin selv og har heller ikke ansvar for egen helse. Det sistnevnte blir for mye å forlange av en 13-åring. Da må i alle fall motivasjonen være der fra begge sider og 13-åringen må bli grundig informert, hvis ikke blir det jo bare sukker og digg. Da går man jo ikke i riktig retning.

Anonymous poster hash: 584a6...8a0

Her tenker jeg at en vanlig 13-åring må kunne lage matpakken sin selv, men at foreldre har et overordnet ansvar for å sette føringer på hva slags mat han skal /ikke skal ha med seg (sunn mat, ikke nugattiskiver, en viss mengde osv). Om TS sin gutt har vansker med matlaging, så er det flott at TS har mulighet til å hjelpe så mye som hun gjør, men etterhvert bør nok gutten lage maten selv om det ikke er umulig for han.