Barnefar er død...

[AnonymBruker]

Ja, som tittelen sier så har faren til barnet mitt gått bort og jeg trenger litt råd/tips. Føler meg veldig på villspor i hvordan jeg på best mulig måte kan hjelpe sønnen min.

Jeg ble gravid i ung alder, og det ble slutt mellom meg og barnefar da sønnen vår var 2 år. Årsaken til bruddet var at han var veldig umoden og stilte lite opp for oss/prioriterte ikke familielivet. Det var veldig tungt for meg, og jeg skal innrømme at selv om jeg aldri ville ha spolert samvær med vilje, så var ingen av oss flinke til å samarbeide.

Først hadde vi delt omsorg, men innen sønnen min fylte 3 år så var jeg i praksis eneste forelder da barnefar over tid ble mindre og mindre engasjert i sønnen vår/å ha samvær. Han hadde ikke et stabilt liv, så i og med at han sjeldent hadde råd eller en leilighet til å ha sønnen vår i, så gav han opp å prøve å skaffe seg samvær. Da sønnen vår fylte 4 fikk jeg en ny kjæreste som ble veldig involvert med meg/sønnen min og dessuten veldig stabil og familiekjær. Tidligere hadde jeg mast på barnefar om at han burde ta seg sammen for sønnen sin, men på dette tidspunktet så gav jeg egentlig opp.

Tiden gikk og kontakten med barnefar ble mye mer sporadisk. Han dukket opp nå og da - kanskje 1-2 ganger i halvåret, hadde noen telefonsamtaler med sønnen, men etterhvert som sønnen vår ble eldre så var det veldig tydelig at han glemte faren sin mer og mer. Han har alltid visst hvem som er biologisk far, men han kaller f.eks. stefaren sin for pappa, og de få gangene når barnefar ville ha kontakt, så var sønnen vår veldig sjenert og innesluttet.

Nå er sønnen min 7 år og barnefar har dødd. Barnefar har hatt et problematisk forhold til rus/narkotika helt siden den tiden vi gikk fra hverandre omtrent, men det har nok eskalert hvert år. Det siste året har han vist tegn på at han ville bedre seg: vært mer åpen om problemet sitt, kontaktet hjelp og fått seg jobb, men nå har han tydeligvis hatt et tilbakeanfall, havnet i koma og døde.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men lurer på om noen her har noen kloke ord å si i denne situasjonen. Sønnen min sover nå, og han får vite om dødsfallet i morgen. Så blir det jo litt begravelse og diverse med barnefars familie fremover. Er veldig usikker på hvordan min sønn vil reagere. På den ene siden så har han jo familien sin i meg, stefar og nå en nyfødt lillebror, men på en annen side så vil jeg jo tro at det biologiske har stor betydning også. Han er som sagt syv år nå, og kommer sikkert til å ha spørsmål både om dødsårsak og kanskje etterhvert om hvorfor han har hatt lite kontakt med far. Jeg har selvfølgelig tenkt å være så ærlig som mulig, men det er vanskelig å vite. Sønnen min har aldri vært særlig nysgjerrig på far tidligere, men nå så regner jeg med at det kommer noen spørsmål og sikkert en slags sorgprosess også.

Anonymous poster hash: dee4c...793

[Gjest constance90]

Kondolerer

Uansett hva, så er han forsatt guttungens far. Snakk med han og la han sørge. Hvis de ikke har hatt så mye kontakt så kan det godt være at reaksjonen ikke kommer med en gang men vil tro den treffer han før eller senere.

Kanskje det kan være greit å ta han med til en psykolog så han har noen andre å snakke med? Bare for et par samtaler og som gjerne gir deg veiledning hvordan du kan gjøre det senere.

[lilljan]

Det hørtes ikke kjekt ut. Jeg tror kanskje ikke jeg har noen gode råd til deg. Det kommer kanskje an på hvor moden barnet er i forhold til å vite om dødsårsak og farens bakgrunn, men jeg tror det er klokt at barnet får vite det på et eller annet tidspunkt og du er nok den som vet når det er best.

Kondolerer til dere

[Pysa]

Det var leit å høre! Kondolerer!

Barn reagerer så ulikt på sorg, og går inn og ut av sorgen. La ham finne sin måte å reagere på, og bare vær der når han vil snakke om faren sin. Fortell ham om faren senere også, så han får en følelse av å kjenne ham selv om han er borte. Senere i livet tror jeg sønnen din vil sette pris på å vite mye om faren sin. Jeg ville også sendt læreren hans beskjed, slik at skolen vet hva som har skjedd når den starter opp igjen. Ikke fordi de skal markere det på noe vis, men fordi sønnen din kan oppføre seg annerledes fra tid til annen, og da kan de hjelpe ham bedre.

[AnonymBruker]

Min nevø hadde en lignede far. Han hadde også disse problemene, gikk på avrusning, og var ren ei stund for å så havne på kjøret igjenn.

Kontakten der også var i perioder fraværende, andre ganger sporadisk.

Nå var nevøen min mye eldre når pappan hans døde enn det din sønn er.

Fordi han hadde en sånn far var han uansett veldig glad i pappan sin tross alt. Så han tok det selvsagt tungt da han døde.

Så vær forberedet på at sønnen din kommer til å sørge over sin pappa. Kan være han er veldig glad i han fordi han har vært fraværende.

Trur jeg hadde fortalt sannheten, men en enkel versjon.

Kondolerer.

Anonymous poster hash: 83f8e...9e2

[AnonymBruker]

Jeg har flere i familien dessverre som har opplevd det samme med sine fedre når de var barn.

Den ene var for liten til å forstå noe, og moren fant etterhvert på for mange halvsannheter. Det var ikke spesielt bra.

De andre fikk vite en mild versjon av sannheten; pappa slet med rus, det blir man syk av og han tok for mye(han tok selvmord).

Jeg synes du skal fortelle sannheten, men tilpasse til en 7åring og h s slags informasjon han faktisk trenger.

Jeg synes han kan få vite at det gikk gjelder rusmidler, at han i perioder gjerne ville være frisk og en bra pappa men dessverre så gjør mye rusmidler at mange ikke får til det. Og at han døde som følge av for mye. Presiser at han var kjempeglad i sønnen din, men ar han samtidig var syk og ikke alltid klarte leve ordentlig.

Dersom tilbakefall og overdose av den grunn var årsaken.

Kondolerer så mye.....dette blir nok veldig trist for barnet, og det er viktig at han kan få se pappaen sin som nettopp det. At det ikke dekkes over.

Anonymous poster hash: 193a0...ca8

[AnonymBruker]

Takk for tanker og råd, dere!

Det hjelper å ha noen som lufter tanker/bare å prate litt om det. Takk for gode råd. Jeg skal selvsagt ta en god prat med sønnen min og fortelle han sannheten så langt jeg vet den (i og med at barnefar har levd et ustabilt liv de siste årene, så vet ikke jeg så mange detaljer selv heller). Sønnen min vet at pappa har slitt med rus - men han har aldri spurt eller virket særlig nysgjerrig tidligere, så jeg kommer nok til å ta det litt i hans tempo. Hvis han spør så skal han få svar, men hvis han ikke vil spørre så skal jeg ikke sitte og utbrede detaljene heller.

Noen som har tips på hva jeg bør prate om ang. det praktiske? Sønnen min har aldri vært i en begravelse før, så jeg antar at det kan være lurt å snakke litt om hva som skal skje i kirken og ved kistenedsettelsen? Jeg går jo ut i fra at han nok vet hva det går ut på grovt sett, men det er kanskje greit å forberede han litt?

Da jeg snakket med farmoren tidligere i kveld så hintet hun til at sønnen min er velkommen til å bidra under sermonien i kirken hvis han føler for det. Jeg tenker at det kanskje kan være et fint minne for han å ha senere? At jeg kan hjelpe han med å finne et fint dikt han kan lese? Eller blir det kanskje verre av å legge press på han under begravelsesdagen?

Forresten så bor vi på et lite sted, så jeg tenker at det kanskje kan være en fordel å be sønnen min om å være åpen om dødsfallet? Jeg regner med at de fleste vennene både på skolen og fotballen vil få høre om dette fra sine foreldre innen kort tid, og at det kan være godt for han å heller være åpen enn å unngå temaet?

Jeg har også tenkt å be farmoren og farfaren til gutten om å få låne bilder og kopiere sånn at jeg og sønnen min kan lage en minnebok. Men det får nok bli etterhvert som ting roer seg. De har jo tross alt mistet sønnen sin.

Ang. forslaget om profesjonell hjelp, så har vi tidligere funnet god støtte hos barne- og familieteamet (ikke fordi min sønn har hatt problemer - men med tanke på min bakgrunn som ung mor og problemer med barnefar). Vi har hatt familiesamtaler der tidligere, og jeg vet at de har en sorggruppe. Så i første omgang så kommer jeg til å henvende meg til dem + snakke med skolen og ta det derifra. Jeg regner med at enten skolen eller barne- og familieteamet kommer til å hjelpe med videre henvisninger hvis det blir nødvendig.

Anonymous poster hash: dee4c...793

[AnonymBruker]

Min far døde og brått tidlig.

Var jeg i din situasjon, ville jeg alt nå funnet frem et fint bilde av guttens pappa. Laget et lite "minnested" i huset med et eller flere lys, som dere tenner i morgen, sammen. Gutten vil se bildet og lure, han vil kjenne at noe er annerledes i huset i morgen tidlig, og vite lenge før noen sier no at det har vært en forandring.

Når gutten våkner i morgen tidlig, enten du vekker han eller han står opp selv, så sier du til han at pappaen hans er død. Ikke bruk ord som gått bort, sammenligning med å sove, el. Da kan du gi håp om at han kommer tilbake...

Ta gutten med i begravelsen el. Bisettelsen. Forklar han hva som skal skje, slik at han vet. Skal det være oe etterpå, la han velge om han vil være med på det.

Snakk om pappaen så myesom mulig den første tiden og svar på alle spørsmål ærlig, kan du ikke svare si at du ikke vet, finn ut om noen andre kan svare. Det værste er ubesvarte spørsmål.

Når gutten begynner på skolen igjen, sier du fra til gutten at det kan være bra at læreren hans vet at faren er død, og spør hvordan dere skal fortelle dette til læreren.

Det værste jeg husker er hvordan voksne sa helt hjelpesløse ting, jeg vil helst slippe å komme med eks. De trodde de trøstet, men jeg som barn følte mer synd på dem som ikke forstod mer enn at de sa det de sa.

La og gutten få lov til å reagere slik han trenger i den situasjonen han er i. Når gutten er moden for ddt, kan du spørre han etter å ha snakket med stefar, om gutten vil at stefar skal adoptere han og bli faren hans på ordentlig.

Jeg går utifra at gutten vil få oppnevnt setteverge, slik som er vanlig når foreldrene er gifte, men er ikke sikkerpå det. Så dette bør du og tenke igjenom hvem du vil skal føres opp i papirene.

Vær ærlig, åpen og oppriktig, barn vet når voksen prøver å sjule noe.

Jeg tror jeg ville vekket han nå go fortalt det, han kan bli sint fordi du lot han sove og ikke få vite det straks, men denne avgjørelsen må du selv ta.

Anonymous poster hash: eb499...1a2

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: e2783...5e2

[AnonymBruker]

Du har postet mens jeg har skrevet...

Når dere er på et lite sted, synes jeg du skal ta kontakt med presten i morgen. Spør om dere kan få komme og snakke med presten i kirkerommet, og om presten kan forklare gutten hva som skal skje.

Gutten kan tegne tegninger som pappa får med seg i kisten, det har vi vært med på har blitt gjort.

Pass og på at detikke blir viskesnakking når dere tror at gutten ikke hører, det er utrolig hva barn kan oppfatte.

Kanskje du alt i morgen skal gi de nærmeste kompisenes foreldre beskjed om dødsfallet? Da unngår han at noen har hørt noe og kommer og spør.

Anonymous poster hash: eb499...1a2

[Polly Ester]

Kondolerer.

Sønnen min mistet pappan sin da han var 8 år. Vi hadde ikke vært sammen siden gutten var 1 år og bodde ca en times tid fra hverandre. Det var omtrent samme situasjon for han som du skisserer for sønnen din, selv om de hadde fått litt mer kontakt det siste året før faren døde plutselig av en overdose.

Enig med siste AB...1a2. Vær ærlig og åpen og unngå tisking og visking som gutten kan overhøre. De kan få med seg noe av det som blir sagt og så lager de sine egne historier for å få en sammenheng. Bedre at de får sannheten tydelig og får sjansen til å spørre dersom det er noe de lurer på.

Når det gjelder sorg; jeg leste/hørte da dette gjaldt oss at all sorg er riktig sorg. Uansett om de sørger eller om det ser ut som de ikke sørger, så er alt riktig og greit.

Jeg ville at sønnen min skulle skjønne at dette var døden og at faren var helt borte og aldri kom tilbake, så han ble med på likskue. Han hadde med seg et par ting som fikk være med i kisten. Han hadde heller aldri vært med i begravelse noen gang, men jeg kan ikke huske at vi snakket om hva som kom til å skje, vi tok det som det gikk den samme dagen.

[AnonymBruker]

Lag en minnebok.

Anonymous poster hash: 729d6...16a