Er det jeg som er urimelig? Om familie og ferie..

[Gjest]

Kan ikke forvente at de skal være hjemme om sommeren, men samtidig så skjønner jeg jo at du gjerne vil ha dem rundt deg. Trøsten er at de kommer jo tilbake fra ferie og det kommer flere sjanser. La foreldrene dine reise på ferie du og så tar dere det igjen når de er kommet tilbake igjen.

[Glitnir]

Og jeg kan skrive opp at det er sårt å ha blitt mast på om barnebarn i uendelig tid, men så er interessen dalende. Min svigermor maste om barnebarn i 14 år, og presterte å være i en annen verdensdel når terminen var!! Det er ikke stas.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

Hmm, synd at svigermor ikke er så interessert som dere forventet, men synes ikke dette var så ille. Du skulle vel uansett ikke ha henne med på fødestua? Livet til andre kan jo ikke stoppe opp for om dere har termin. Endret 21. juli 2014 av Glitnir

[AnonymBruker]

Hmm, synd at svigermor ikke er så interessert som dere forventet, men synes ikke dette var så ille. Du skulle vel uansett ikke ha henne med på fødestua? Livet til andre kan jo ikke stoppe opp for om dere har termin.

Skulle ikke ha henne på fødestuen nei. Men hun fikk ikke sett barnebarnet før etter to uker pga turen. Samme dama ble sur for at hun ikke fikk ha babyen på 4 uker på overnatting.

Dessuten hadde det vært fint for min mann og meg å ha litt støtte i tiden etterpå. Mine foreldre er døde. Jeg blødde nesten i hjel og fikk blodoverføring og babyen pustet dårlig og ble overvåket.

Så nei, på selve fødselen hadde jeg ikke trengt henne... Men etterpå.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

[AnonymBruker]

Hva med at du og barnet drar dit din familie er, ts?

Jeg er en sånn som ikke har noe stort behov for å tilbringe mye tid med familien min, og i hvert fall ikke mer enn noen timer om gangen. En ukes ferie er uaktuelt. Og vi har et veldig nært forhold. Hadde mine foreldre reist bort hele sommeren hadde det selvsagt vært greit (hvorfor skal de endre sine tradisjoner?). Du får jo være sammen med dem når skoleåret starter

Anonymous poster hash: 7df4a...549

[bush babe]

Jeg syns det er litt rart at du reagerer på dette, det er jo en tradisjon de har hatt i mange år, og som du vet de har. De stiller opp mye i hverdagen, og ser deg og barnet da, så de tenker nok ikke at to mnd uten er rart. Det er annerledes og bli besteforeldre enn foreldre, de kan stille opp det de vil, men mer enn det kan man ikke forvente.

(det er mye man kan ønske seg, men dagens generasjon besteforeldre jobber og har egne liv og økonomi til å gjøre det de vil, og det skal de da få gjøre uten at vi reagerer?)

Og til AB som syns svigermor skulle vært i landet ved fødsel og tiden etterpå blir jeg også litt overrasket. Det er da ikke noe besteforeldrene skal stille opp på? Har vi ikke venner som også kan være der? Stiller dere opp for besteforeldrene hele tiden? Og dere som foreldre skal jo også tåle at en fødsel er tøff uten å forvente hjelp?

Vi er en reiseglad familie (storfamileien) som kan reise bort både lenge og ved høytider/fødlser/konfirmasjoner/bryllup uten at det er verdens undergang for de som blir igjen.

Men viktigst av alt så kan vi snakke om det!! Hvis det er noe jeg virkelig trenger mine foreldre til angående meg eller barna, så spør jeg de, til og med maser litt, og av og til får jeg hjelp, av og til går det ikke slik. Og vi har ikke andre barnevaktmulighetere, og vi får ikke hjelp i hverdagen.

Men å forvente at de skal kanskelere en to måneders sommertradisjon er for mye syns jeg…

[AnonymBruker]

Moren din stiller opp hele året igjennom og du er sur fordi hun prioterer sine egne foreldre på en annen kant av landet i sommerferien? Foreldre som mest sannsynlig ikke har allverdens tid igjen Det skulle være en selvfølge, men er det dessverre ikke for mange Mange gamle sitter helt alene året igjennom. Barn og barnebarn ‹‹har ikke tid›› til å besøke dem. Synes du skulle vært stolt av din mor og reist sammen med henne til dine besteforedre.

Anonymous poster hash: f28f9...bd6

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt rart at du reagerer på dette, det er jo en tradisjon de har hatt i mange år, og som du vet de har. De stiller opp mye i hverdagen, og ser deg og barnet da, så de tenker nok ikke at to mnd uten er rart. Det er annerledes og bli besteforeldre enn foreldre, de kan stille opp det de vil, men mer enn det kan man ikke forvente.

(det er mye man kan ønske seg, men dagens generasjon besteforeldre jobber og har egne liv og økonomi til å gjøre det de vil, og det skal de da få gjøre uten at vi reagerer?)

Og til AB som syns svigermor skulle vært i landet ved fødsel og tiden etterpå blir jeg også litt overrasket. Det er da ikke noe besteforeldrene skal stille opp på? Har vi ikke venner som også kan være der? Stiller dere opp for besteforeldrene hele tiden? Og dere som foreldre skal jo også tåle at en fødsel er tøff uten å forvente hjelp?

Vi er en reiseglad familie (storfamileien) som kan reise bort både lenge og ved høytider/fødlser/konfirmasjoner/bryllup uten at det er verdens undergang for de som blir igjen.

Men viktigst av alt så kan vi snakke om det!! Hvis det er noe jeg virkelig trenger mine foreldre til angående meg eller barna, så spør jeg de, til og med maser litt, og av og til får jeg hjelp, av og til går det ikke slik. Og vi har ikke andre barnevaktmulighetere, og vi får ikke hjelp i hverdagen.

Men å forvente at de skal kanskelere en to måneders sommertradisjon er for mye syns jeg

Min svigermor hadde mast i flere år på å bli bestemor! Og da klare å dra vekk til termin syns jeg er voldsomt. Vi stiller opp for henne.

Venner som stiller opp? Det er da mer vanlig i min omgangskrets at det er familien som hjelper i slike situasjoner. Jeg holdt på å blø i hjel. Og hatt den lille familien vi har der når det skjedde hadde jeg faktisk satt pris på.

Er det virkelig ikke vanlig at familie stiller opp ved fødsler? Hadde min kjære mor vært her så vet jeg hun hadde gjort det hvertfall.

Og som du skjønner, så taklet vi den harde fødselen, men hadde likevel vært fint med støtte.

Og jeg ble ikke forbannet. Men skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

[yxnyx]

Min svigermor hadde mast i flere år på å bli bestemor! Og da klare å dra vekk til termin syns jeg er voldsomt. Vi stiller opp for henne.

Venner som stiller opp? Det er da mer vanlig i min omgangskrets at det er familien som hjelper i slike situasjoner. Jeg holdt på å blø i hjel. Og hatt den lille familien vi har der når det skjedde hadde jeg faktisk satt pris på.

Er det virkelig ikke vanlig at familie stiller opp ved fødsler? Hadde min kjære mor vært her så vet jeg hun hadde gjort det hvertfall.

Og som du skjønner, så taklet vi den harde fødselen, men hadde likevel vært fint med støtte.

Og jeg ble ikke forbannet. Men skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

Hva er det egentlig hun skulle stilt så voldsomt opp med, da?

Siden du skriver at hun har mast om barnebarn regner jeg med det er første barnet. Da har dere ingen flere hjemme dere trenger å bekymre dere for. Du ligger på sykehuset og kommer deg etter blodtapet, nurket ligger til overvåkning pga pusteproblemer. Mannen er til stede for dere. Kort sagt: Alle ble godt tatt vare på.

Og så er det også ganske merkelig når du skriver at svigermor både har en dalende interesse for barnebarnet og ønsker å ha det 4 uker gamle barnebarnet på overnatting... Kanskje det er dine forventninger som gjør at hun er i ferd med å gi opp?

[Gjest Artistina]

Er det virkelig egoistisk å ønske at mine foreldre kanskje ville tilbragt en uke sammen med meg og deres barnebarn? Er ikke det normalt rundt omkring, at man er litt sammen med familien selv om det er ferie? Det er ikke snakk om at jeg vil ha avlastning, jeg har tenkt å være der selv, synes det hadde vært koselig å tilbringe litt tid sammen alle sammen. Og min mor har mast på meg i alle herrens år om å få et barnebarn, så for å være helt ærlig så hadde jeg forventet en liten endring ja.

Hjelpe meg, ikke rart mange familier går til pieces når man skal være så ekstremt individualistiske hele tiden.

Ts

Anonymous poster hash: c6c1d...8b9

Nei, det er ikke egoistisk, mener nå jeg.

Jeg er selv bestemor og ser på mine barn og barnebarn som mine nærmeste som jeg selv ønsker å tilbringe mest mulig tid med. Tid med barnebarna er så verdifullt at det ikke kan måles med noe og jeg forstår veldig godt at du er skuffet.

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig hun skulle stilt så voldsomt opp med, da?

Siden du skriver at hun har mast om barnebarn regner jeg med det er første barnet. Da har dere ingen flere hjemme dere trenger å bekymre dere for. Du ligger på sykehuset og kommer deg etter blodtapet, nurket ligger til overvåkning pga pusteproblemer. Mannen er til stede for dere. Kort sagt: Alle ble godt tatt vare på.

Og så er det også ganske merkelig når du skriver at svigermor både har en dalende interesse for barnebarnet og ønsker å ha det 4 uker gamle barnebarnet på overnatting... Kanskje det er dine forventninger som gjør at hun er i ferd med å gi opp?

Hjemme, etter vi ble skrevet ut av sykehuset. Man kommer seg ikke av et kraftig blodtap på fire dager akkurat.

Hun har interesse for barnet så lenge vi følger hennes pipe. Dette er fire år siden, og hun dropper stadig vekk bursdager, julaften, 17. mai, tilstelninger i barnehagen osv hvis det rokker i hennes rutiner. For gud forbi at hun går glipp av gruppetimen på Elexia hvis det faller sammen avslutning i barnehagen.

Hva vet du om mine forventninger ut fra to-tre innlegg her?

Beklager off topic TS. Ville bare uttrykke at jeg skjønner reaksjonen din.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

[Kattugla]

Skulle ikke ha henne på fødestuen nei. Men hun fikk ikke sett barnebarnet før etter to uker pga turen. Samme dama ble sur for at hun ikke fikk ha babyen på 4 uker på overnatting.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

Damned if you do and damned if you don't...

[AnonymBruker]

Damned if you do and damned if you don't...

En baby som henger i puppen annenhver time har ikke noe på overnatting å gjøre.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

[bush babe]

Hjemme, etter vi ble skrevet ut av sykehuset. Man kommer seg ikke av et kraftig blodtap på fire dager akkurat.

Hun har interesse for barnet så lenge vi følger hennes pipe. Dette er fire år siden, og hun dropper stadig vekk bursdager, julaften, 17. mai, tilstelninger i barnehagen osv hvis det rokker i hennes rutiner. For gud forbi at hun går glipp av gruppetimen på Elexia hvis det faller sammen avslutning i barnehagen.

Hva vet du om mine forventninger ut fra to-tre innlegg her?

Beklager off topic TS. Ville bare uttrykke at jeg skjønner reaksjonen din.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

Men er det så feil at besteforeldre lever sine liv, og at de ikke tilpasser seg dere? At de stiller opp når det passer dere begge, når hun har tid og dere.

Altså for henne er det viktig med trening fek, og da må hun jo få drive med det og heller komme når treninga er ferdig?

Bursdager etc er ikke det viktigste i verden tenker jeg, det viktige er at de er med gjennom oppveksten, at de er godt kjent og kjenner barna, ikke bare når det passer dere.

Jeg ringer mine nærmeste før en bursdag for å sjekke om det passer, og da det passer for flest feirer vi. Det er ikke krise hvis noen tanter eller besteforelder ikke kan, vi sees mange ganger i måneden likevel, og barna er glade i de.

Ikke la slike ting ødelegge for barnas forhold til sine besteforeldre, hygg dere heller sammen når det passer sånn.

[AnonymBruker]

Livet stopper ikke opp selv om man får barnebarn. Det er lov å ønske at de skal være mer hjemme, men når man ser de ofte i hverdagen ellers er vel andre ting som blir prioritert i ferien. Det er 10 andre måneder dere sees tross alt.

Og man kan ikke forvente at foreldre skal utsette hele livet sitt bare fordi noen har termin. So what at de ikke fikk se ungen før etter to uker, den hadde garantert ikke forandret seg så mye eller husker overhode at besteforeldrene var på besøk....

Anonymous poster hash: 5df9b...717

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du er skuffet, men har selv erfart at det vi ser på som viktig kanskje ikke er viktig. Vi har en gutt på 4 år, bor 3 minutter fra svigers og tror kanskje de ser gutten 20 ganger i året. Mannens eks og hans 2 andre barn ser de derimot 2-3 ganger i uka og nå i sommer er de på ferie sammen mens mannen og vårt felles barn er hjemme. Det er supert at de har et godt forhold til de andre 2, misforstå meg ikke men for MITT mammahjerte er det vondt. Og vi har et helt ok forhold så er ikke noe uvennskap.

Anonymous poster hash: 823cf...a35

[Leini]

Pris deg lykkelig for at du har foreldre som stiller opp i hverdagen! Jeg har venner som klager når foreldrene/søsken ikke kan være barnevakt én dag, når de nevnte har vært barnevakt opptil flere ganger i løpet av de to siste ukene. Jeg har aldri hatt noe særlig barnevakt da ungene var mindre. Mine foreldre bor på et annet sted i landet og har aldri vist interesse av å ha barnebarna når de er i området her. Svigermor var gammel allerede da, og hadde mange barnebarn fra før. Alle svogere/svigerinner hadde mer enn nok med seg og sitt. Og du KLAGER på at de ikke vil endre sin ferie pga deg?? Hjelpes..

[AnonymBruker]

Men er det så feil at besteforeldre lever sine liv, og at de ikke tilpasser seg dere? At de stiller opp når det passer dere begge, når hun har tid og dere.

Altså for henne er det viktig med trening fek, og da må hun jo få drive med det og heller komme når treninga er ferdig?

Bursdager etc er ikke det viktigste i verden tenker jeg, det viktige er at de er med gjennom oppveksten, at de er godt kjent og kjenner barna, ikke bare når det passer dere.

Jeg ringer mine nærmeste før en bursdag for å sjekke om det passer, og da det passer for flest feirer vi. Det er ikke krise hvis noen tanter eller besteforelder ikke kan, vi sees mange ganger i måneden likevel, og barna er glade i de.

Ikke la slike ting ødelegge for barnas forhold til sine besteforeldre, hygg dere heller sammen når det passer sånn.

Men de får ikke noe godt forhold siden svigermor sine ting stadig er viktigst. Mitt barn blir skuffet når det gang på gang er den eneste uten besteforeldre på besteforeldre-dag.

Hun er så opptatt av sitt liv at de ikke får noe forhold!

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

[yxnyx]

Men de får ikke noe godt forhold siden svigermor sine ting stadig er viktigst. Mitt barn blir skuffet når det gang på gang er den eneste uten besteforeldre på besteforeldre-dag.

Hun er så opptatt av sitt liv at de ikke får noe forhold!

Anonymous poster hash: b33f6...5e4

Gang på gang med besteforeldredag?!

Kjære vene, hva er det for et sted du bor?

Besteforeldrene til mine barn bor et stykke unna, mellom 1 og 2 times kjøretur. Jeg kan derfor telle på en hånd de gangene de har satt sine ben på barnas barnehage/skole, og da regner jeg både henting og tilstelninger som sommer/juleavslutning osv. Og min eldste er så godt som voksen nå.

Men barna har et supert forhold til sine besteforeldre likevel, for vi har samvær på fornuftige premisser.

[AnonymBruker]

Hva er besteforeldredag?

Anonymous poster hash: 5df9b...717

[AnonymBruker]

Barnet er fire år og barnehagen har besteforeldredag to ganger i året. Og svigermor bor to minutters gange fra oss, likevel har de ikke et godt forhold.

Jeg trodde ærlig talt familie ville stille opp for hverandre. At hun noen ganger kunne fire på egne ting for å stille opp for barnebarnet. Jeg er vant til det. Og det gjør at jeg savner mine foreldre ekstra.

Anonymous poster hash: b33f6...5e4