Gode hagebøker

[Rexina]

Hei!

Vi flyttet til et koselig lite sted i fjor vinter med en vakker liten hage med plen og flere blomsterbed.

Hun som bodde her før var med i hagelaget og perfeksjonist til fingerspissen, og det bærer hagen preg av. I fjor bugnet det av blomster og bær gjennom flere sesonger.

Har klart i identifisee følgende planter: Svartsurbær, klatreroser, "vanlige" roser (?), peoner, krokus, påskeliljer, solhatt, lavndel, gressløk.. Ser også at plenen bugner av skallerkål og annet ugress.

Men hvordan steller man med dette og holder det ved like? Vil helst plante litt selv også, samt så noen grønnsaker/urter i potter.

Hvilke redskaper og bøker trenger man for å stelle med sin første hage, som i utgangspunktet er veletablert og vakker til tusen? Alle tips og råd taes i mot med takk!

[AnonymBruker]

Det er mange gode råd og tips på plantasjen.no, se her

Anonymous poster hash: cf8d0...0c9

[Rexina]

Takk. Mange fine tips der!

Vil gjerne ha noen boktips også. Om ikke de finnes i bokhandel, kan de alltids (fjern)lånes på biblioteket. Har lånt noen få, men de går virker å være mer for den erfarne hageeier eller for de som skal lage hage fra bunnen av..

[Vårsøg]

Gratulerer med hage!

Det viktigste rådet jeg har er å spørre damen du kjøpte av. Dersom hun er så dreven, så har hun sikkert noen tips og råd, og vet garantert hvilke planter som er i hagen. Det er jo lov å spørre. Hun vil sikkert sette pris på at du prøver å ta vare på det hun har stelt så mye gjennom mange år. Dersom hun har vært med i hagelaget lenge, så vet hun sikkert mye annet også. Dersom hun ikke er mulig å få tak i, så vet sikkert noen av de andre i det lokale hagelaget der du bor hvem hun var og mye om plantene hun dyrket.

Det er lurt å gå på noen møter i ditt lokale hagelag. Du trenger ikke være medlem. De har ofte info om møtene på nett, velg de du synes virker interessante. Selv om de fleste som går der antageligvis er godt voksne, så får du tilgang til folk du kan spørre. De fleste svarer villig vekk. Dessuten har noen hagelag utlån av bøker og kanskje større hageredskaper til medlemmene. Medlemmene pleier ofte å bytte planter med hverandre også. Og byr du på en kaffekopp har de sikkert lyst til å komme på besøk til din hage for å se hva du har og hjelpe deg med mange spørsmål du har. Dersom du ser noen fine hager i nabolaget går det an å ringe på og spørre dem litt om hage. De fleste setter pris på det. I tillegg blir du kjent med nye mennesker i området. Dessuten kan du lese og spørre på norske hageforum på nett, de mest seriøse er hagepraten.no eller hagegal.no.

Så over til redskaper. Det du trenger aller mest er faktisk en beskjæringssaks til tynne grener og busker. Den kan også brukes til å klippe ned visne stauder om våren, eller du kan bruke en vanlig saks som du merker for hagebruk. Så trenger du en grensag dersom du må beskjære tykkere grener. En plenrive, de i plast er billige og greie. Du trenger en hagespade som ikke er for stor og tung, for å grave hull til planter. Og du trenger en planteskje, en liten "hagespade" som du lager små hull med. I tillegg er det lurt med hagehansker. Det meste av dette får du faktisk til en god nok kvalitet og en god pris på Biltema. Hagesentrene er dessverre ofte overpriset på slike varer. Dette dekker basisbehovene. Så vil du sikkert spe på med mye annet etter hvert ut fra hva akkurat du trenger.

Når det gjelder hagebøker, vet jeg ikke om det finnes noen konkrete hagebøker som instruerer hvordan du skal ta vare på en veletablert hage. Jeg tror det beste vil være å lese seg opp på planter og planteslag. Det finnes bøker på biblioteket som omhandler kun ett planteslag/plantegruppe, f.eks. roser, klematis, busker og trær, klatreplanter, frukt og bær, grønnsaker, løkplanter, stauder, frø osv. Da vil du etter hvert lære mer om hvordan disse skal stelles. Dyrking i potter og kar finnes det også bøker om, og mye info på nett. Bøkene skal være skrevet for vanlige folk. Litt sjangerstil er det nok, men det kommer du fort inn i. Biblioteket har også ofte hageblader du kan se i når du er der, litt enkel hagelektyre som kan være litt inspirasjon. Jeg fant kjapt fram til noen bøker du kan se om du liker. De fleste av dem finnes på biblioteket, og det finnes mange andre om du søker selv:

Jane Schul, 2012, Stauder.

Jane Schul, 2001, Hvilken plante hvor.

Tonje Bergh, 2014, Vakkert og spiselig i krukker og potter.

Knut Langeland, 2009, Stauder i norske hager.

Dag Lyngar, 2012, 100 av våre beste roser.

Knut Langeland, 1994, Hagens vakreste busker og trær.

Tora Larsen Morset, 2015, Hekketid: plantevalg, vedlikehold og klipping av hekk.

David Squire, 2004, Beskjæring: av busker, roser, hekker og trær.

Ulf Schenkmanis, 2011, Beskjæring av busker og trær.

Tommy Tønsberg, 2012, Hageselskapets løker og knoller, 250 løker og knoller for norske forhold.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg først og fremst ha prioritert å lære meg å vedlikeholde det fine som er der og mestre generelt stell av plantene du har, vanning og gjødsling. Plenen bør gjødsles og klippes lite og ofte, da blir den fin. Å luke ugress ofte om våren gjør at du vil ha veldig lite som kommer opp senere. Dersom du vil dyrke noe selv, kan du i første omgang kjøpe ulike små grønnsakplanter på et hagesenter som du kan sette i potter hjemme. Jordbær og poteter i potte er også greit å prøve på. Om du har tid og lyst til mer, så kan du så frø selv. Salat og sukkererter er enkle ting.

Dersom du ikke har en brennende interesse for hage, kan alt det nye som må læres virke overveldende. Jeg kan trøste deg med at det ikke er noen heksekunst. Ting som kan virke vanskelige i bøker kan være enklere i praksis. Det som kreves er at du regelmessig gjør noe i hagen gjennom hele sesongen. Det går nok tregt i starten, men vil gå mye fortere jo mer dreven du blir. Etter hvert vil du finne ut av hvor mye tid det går til vedlikehold av den hagen du har. Da vil du også kunne vurdere i hvor stor grad du ønsker å bruke mer tid på hagen din og hva du i så fall har mest lyst til å gjøre. Lykke til.

[Rexina]

Wow, Vårsøg! TUSEN TAKK for fantastisk utfyllende og ryddig svar. Nå ble jeg kjempeglad!

Takk for boktips. Skal helt klart sjekke ut noen av disse! Tror også jeg har de fleste redskapene du snakker om, i boden, da forrige eier la igjen en haug med brukbare redskaper fra fiskars. De ser litt skumle ut, men tror jeg skal klare å temme de i løpet av året..

Endret 3. april 2015 av Rexina

[Vårsøg]

Hagen, som været, har ingen fasit. Det er det som gjør det så ulidelig frustrerende, men som også gjør at det aldri blir kjedelig.

Noen praktiske tips:

Du bør finne ut hva slags herdighetssone hagen din har. Det ligger slike kart over H-soner på nettet, i Norge er H8 høyfjellet og H2 de mildeste strøk langs sør- og vestlandet. Så kommer det an på om du har mye sol, hva slags jord du har, hvordan dreneringen er, om det er mye vind, eller om hagen ligger lunt til. Slike faktorer gjør at hagen din får sitt eget spesielle klima, mikroklimaet. Om du bor i et område som f.eks. generelt har sone H4, så kan du i din hage ha både H3, H4 og H5, avhengig av om disse lokale faktorene er gunstige eller ugunstige. Etter hvert vil du lære hvilket mikroklima du har i din hage, noe som er med på å bestemme når man skal gjøre hva i forhold til hagestell og plantevalg.

Roser (og visse andre ting) klipper man normalt sett når bjørka får musører, dvs. fra ca midt i april til midt i mai, avhengig av hvor du bor og hvordan vinteren har vært. Når man klipper en rose, vil den bli stimulert til å skyte nye skudd og få blader. Dersom du klipper for tidlig kan disse få frostskader dersom det kommer perioder med streng nattefrost. Kun de aller mildeste stedene i landet kan/bør man klippe tidligere enn dette.

Alt vissent i blomsterbedene bør fjernes om våren. Men fjerner du det for tidlig kan også nattefrost skade nye blomsterskudd som kommer. I tillegg fjerner du beskyttelsen for marihøner og andre nyttedyr i hagen. Fjerner du det for sent blir det vanskelig å fjerne det uten å skade de nye skuddene og i tillegg lager det også et ynglested for snegler, dersom du er plaget med det.

Så alt er en balansegang. Hvor mye tele det er i bakken og hvor fort snøen smelter vil variere fra år til år. Noen planter kommer opp til samme tid uansett og vil være ekstra utsatt dersom snøen er borte og det visne fra i fjor som beskytter dem er borte og det i tillegg blir sol og varmt om dagen og noen minusgrader om natten. Andre planter er smartere i så måte, og kommer ikke opp før gjennomsnittlig jord- og lufttemperatur er slik de vil ha det for å spire trygt.

Hva slags forhold du har i din hage og hvordan plantene som er der oppfører seg, er noe du må lære for å finne ut når det passer best å fjerne det visne om våren, og når du bør vente en stund til, selv om det klør i fingrene etter å gå i gang.

Det er også viktig å være litt forsiktig når du fjerner det som er vissent. Ikke riv og røsk eller rak i beddene. Da kan du både skade nye, små skudd, samt at du kan rive løs de minste røttene for de sitter ikke så godt fast om våren. Om planten får skadet de minste røttene klarer den ikke å suge nok vann, og da kan den visne og dø. Klipp det som er vissent av med saks så langt ned som mulig. Noen planter kan "snaues helt", andre må du klippe mer nennsomt i.

Hvilke planter som tåler litt og hvilke som må behandles mer forsiktig er også noe man må lære. Det står noen ganger nevnt i bøker, eller du spør andre hagefolk. Du vil uansett lære det av deg selv etter hvert, men da gjerne "the hard way", ved at du ser hvilke planter som overlever og blir fine og hvilke som dør eller ikke vil vokse noe særlig.

Det visne du har klippet bort fjerner du med hendene. Dersom du ikke har mye snegler (særlig brunsnegler), og dersom du har god tålmodighet, kan du klippe det visne opp i småbiter og legge på jorden rundt plantene. Det blir mat for marken og blir skjult når plantene får blader. Ekstra næring og bedre jordkvalitet får du på kjøpet. Eller du kan legge avfallet i en kaldkompost.

Dersom du finner snegler, klipper du dem i to med en saks. Noen synes det er motbydelig, men det er absolutt den raskeste og beste måten å avlive snegler på. Det er viktig å se etter snegler helt fra tidlig vår, de overvintrer og begynner å yngle forbausende tidlig. En snegle legger ca 400 egg og de har flere generasjoner i løpet av en sommer, så da kan du bare tenke deg hvordan det kan bli i hagen etter ett år eller tre. Er du flink og kverker det du ser av snegler helt fra tidlig vår, blir det sjelden et stort problem. Selv om du ikke har snegler nå, så vær obs og se etter dem hvert år så du ikke plutselig får en stygg overraskelse.

Gjødsel er viktig. Gjødsle fra snøen går 1 gang i måneden, 3-4 ganger totalt ((mars), april, mai, juni). Du trenger ikke spesialgjødsel. Kjøp hønsegjødsel og Blåkorn, det holder for 99% av planter. Gjødsle rett før det er meldt en del regn, eller vann godt med hagespreder etter gjødsling. Dette for at ikke bladverket skal bli skadet av gjødselen. Man slutter å gjødsle fra og med juli. Dersom man gjødsler etter dette vil plantene fortsette å vokse for mye på ettersommeren og høsten. Ny vekst trenger å avmodne, dvs. stoppe veksthastigheten og danne en beskyttelse mot kulde, og dersom man gjødsler for sent er sjansen stor for at de får store vinterskader og i verste fall dør.

Fyrer du med ved, kan du (i tillegg til annen gjødsling) strø asken fra veden på snøen om våren (ikke på surjordsplanter). Den inneholder mye næring. Selv om mesteparten forsvinner i snøsmeltingen, så vil det bli noe igjen, og samtidig blir man kvitt all asken som man ellers ville kastet.

Gressplenen er unntaket fra gjødslingsregelen. For å få en grønn og fin plen, bør den gjødsles litt hver 14. dag (husk vanning etterpå eller gjør det når det regner), og klippes ofte. Den kan gjødsles til slutten av august.

Bra at du allerede har prøvd noe av det jeg foreslo. Bare fortsett med å kontakte andre i området som holder på med slikt. Det vil gi deg mye av den kunnskapen du ikke kan lese deg til i bøker.

Håper du fortsetter å trives i hagen. Nyt den for alt den er verdt. Du får frisk luft og sol. Regn i håret er også sunt og godt for huden. Du får brukt hele kroppen og trenger ikke bruke kronasjer verken på yoga eller helsestudio. Ikke minst er det finere ute i Vår Herres stue enn inne i din egen, og kaffen smaker bedre på terrassen eller blant påskeliljer og syriner enn i tv-stolen. Det er mye god helse både i travle og i late hagedager. Lykke til med hageredskapstemmingen! Det tar ikke så lang tid før de hopper på kommando.

[Grønt blad]

Vårsøg kom med mange bra tips!

Jeg vil tipse om bloggen http://www.Moseplassen.com. Den er nok mest for erfarne hageeiere og hageentusiaster, men vi mindre erfarne kan også lære noe og også bli inspirert.

[absinthia]

Vårsøg kom med mange bra tips her.

Eneste jeg vil sette fingeren på er at hagebruks/ planteforskningsprosjekt som foregikk en gang på nittitallet, tilsier at plantene ikke får problemer med avmodning eller å avslutte vekst om man gjødsler svakt etter juli. Det er kraftig nitrogengjødsling som iblant kan lage krøll i vekstavslutning, Tvert i mot viser det at man får en bedre overvintring om man gjødsler svakt feks så seint som godt ute i august i området jeg bor i ( på ca 68-69 grader nord) og i august/ september og kanskje til og med litt uti september lengre sør.

For roser er det svært greit å bruke PK gjødsel ( gjødsel uten nitrogen) seint i sesongen for å få bedre avmodning.

Har brukt høstgjødsling på noen tusen stauder og buskvekster til overvintring utendørs i potter, hadde lite vinterskader og ingen problemer med avmodning.

[Gjest rådyr]

Har ikke greie på hagearbeid, men våre svartsurbær (aronia) klarer seg uten noe stell og gir masse bær til saft og gele. De kunne sikkert med fordel vært klippet ned litt, så det var lettere å plukke alle. De skal visst klippes på denne tiden, så kanskje jeg skal gjøre det i år

[Vårsøg]

Så bra at flere kommer med innspill.

Vårsøg kom med mange bra tips!

Jeg vil tipse om bloggen http://www.Moseplassen.com. Den er nok mest for erfarne hageeiere og hageentusiaster, men vi mindre erfarne kan også lære noe og også bli inspirert.

Det er mye god informasjon på nettet, også på blogger. Bloggen du nevnte er kommersiell, dette er noe som generelt kan påvirke hva slags en blogger skriver om og hva slags informasjon som gis. Selvfølgelig kan det være nyttig info å finne mange steder, men det kan være greit å være obs på slike ting. Personlig liker jeg derfor best å finne informasjon på nettsteder som har liten/ingen mulig slagside pga sponsorer og økonomiske interesser.

Vårsøg kom med mange bra tips her.
Eneste jeg vil sette fingeren på er at hagebruks/ planteforskningsprosjekt som foregikk en gang på nittitallet, tilsier at plantene ikke får problemer med avmodning eller å avslutte vekst om man gjødsler svakt etter juli. Det er kraftig nitrogengjødsling som iblant kan lage krøll i vekstavslutning, Tvert i mot viser det at man får en bedre overvintring om man gjødsler svakt feks så seint som godt ute i august i området jeg bor i ( på ca 68-69 grader nord) og i august/ september og kanskje til og med litt uti september lengre sør.

For roser er det svært greit å bruke PK gjødsel ( gjødsel uten nitrogen) seint i sesongen for å få bedre avmodning.

Har brukt høstgjødsling på noen tusen stauder og buskvekster til overvintring utendørs i potter, hadde lite vinterskader og ingen problemer med avmodning.

Du har helt rett i at det er mye mer innen gjødsling enn hva jeg skrev. Jeg prøvde å forenkle veldig mye av den grunn at det kan bli helt overveldende for en nybegynner innen hage å skulle forholde seg til NPK-prosenter, ulike tidspunkt og metoder for det ene og det andre. Det fører ofte til at folk rett og slett ikke gjødsler i det hele tatt. Det er viktig at plantene får næring, og da er en enkel regel bedre for folk flest å forholde seg til. Den er kanskje ikke helt optimal, men plantene får i hvert fall gjødsel hvert år og man unngår at folk gjødsler med feil type gjødsel for sent i sesongen. Dersom hageinteressen vokser til mer enn basic, vil også den enkelte hageeier også naturlig søke mer informasjon etter hvert og kan begynne å i større grad fininnstille gjødslingstype og -tidspunkt. Jeg svarte ut fra det nivået jeg fikk inntrykk av at TS var på.

Har ikke greie på hagearbeid, men våre svartsurbær (aronia) klarer seg uten noe stell og gir masse bær til saft og gele. De kunne sikkert med fordel vært klippet ned litt, så det var lettere å plukke alle. De skal visst klippes på denne tiden, så kanskje jeg skal gjøre det i år

Dersom du vil redusere høyden på aronia, kan du klippe ca. 20% av de eldste greinene helt ned til bakken. Disse er som regel de tykkeste og lengste. Med aronia kan du gjøre dette hvert år eller annenhvert år, da de ikke trenger voldsom beskjæring generelt. Klipper du av greinene høyere, vil du få "heksekoster" oppover i busken, dvs. den vil bli mer glissen nederst og veldig tett øverst, noe som kan gjøre den enda vanskeligere å komme til bærene.

[Rexina]

Tusen takk for helt fantastiske svar, alle sammen!

Elsker den utfyllende guiden din, Vårsøg. Skal definitivt prøve det du skrev, og heller spe på med mer i kommende år når kunnskap og erfaring er bedre!

Ser at iveren har tatt meg, og at jeg (kanskje) har startet litt tidlig med diverse prosjekt. Får bare håpe det blir milde netter sørpå fra nå av, da bedene er forsiktig raket, klipt og luket. Har også klippet ALT av buskvekster (også roser..), men ser at bladene på disse er i anmars (UTROLIG GØY).

Hva gjelder Aronia fikk vi MASSE bær i gjord (nesten for mye, så både naboer og slekt fikk plukke det de gadd) og disse er også beskåret etter beste evne. Godt å høre at disse gir mye igjen med lite stell. Passer en nybegynner bra!

Da dere er så kunnskapsrike, kan det godt skje at jeg legger ut noen bilder av vekster jeg ikke aner hvordan man steller eller hva er. men foreløpig er det ikke mye å se i hagen.. Tusen takk igjen!

[Grønt blad]

Vårsøg, du virker som en kvinne som virkelig kan hage. Har du noen nettsteder/blogger som du anbefaler?

[Vårsøg]

Tusen takk for helt fantastiske svar, alle sammen!

Elsker den utfyllende guiden din, Vårsøg. Skal definitivt prøve det du skrev, og heller spe på med mer i kommende år når kunnskap og erfaring er bedre!

Ser at iveren har tatt meg, og at jeg (kanskje) har startet litt tidlig med diverse prosjekt. Får bare håpe det blir milde netter sørpå fra nå av, da bedene er forsiktig raket, klipt og luket. Har også klippet ALT av buskvekster (også roser..), men ser at bladene på disse er i anmars (UTROLIG GØY).

Hva gjelder Aronia fikk vi MASSE bær i gjord (nesten for mye, så både naboer og slekt fikk plukke det de gadd) og disse er også beskåret etter beste evne. Godt å høre at disse gir mye igjen med lite stell. Passer en nybegynner bra!

Da dere er så kunnskapsrike, kan det godt skje at jeg legger ut noen bilder av vekster jeg ikke aner hvordan man steller eller hva er. men foreløpig er det ikke mye å se i hagen.. Tusen takk igjen!

Det er det viktigste, at du synes det er gøy! Og med litt innsats vil du lære mye på kort tid. Snart er det du som gir råd til ferskingene. Lykke til.

[Vårsøg]

Vårsøg, du virker som en kvinne som virkelig kan hage. Har du noen nettsteder/blogger som du anbefaler?

Takk, det var hyggelig sagt. Jeg har holdt på med hage hele livet, og det er bare fint om noen har glede av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg. Men man blir jo aldri utlært, og heldigvis for det.

Når det gjelder nettsteder og blogger, er det egentlig vanskelig å svare på. For det kommer helt an på hva du er interessert i og hvordan du er som type.

Hagestell generelt?

En spesiell plantesort?

Bilder å drømme seg bort i?

Lettlest lektyre?

Mer inngående og dyptpløyende stoff?

Hva kan du fra før av?

osv.

osv.

Det finnes så mange steder på nett som er interessante for meg, men de trenger ikke nødvendigvis være interessante for deg. Men utdyper du litt mer, så skal jeg se om jeg har noe relevant å komme med.

Et godt sted å begynne er å lese på de to mest seriøse hageforumene i Norge hagegal.no og hagepraten.no. Det er ikke så stor aktivitet der, men du får som regel relevante svar. Det står mye på informasjons-/temasidene deres, og ellers kan du søke og lese tidligere tråder i forumene for å få mye og god informasjon om alt mulig. Styr unna det meste på facebook dersom du vil ha saklig og korrekt informasjon.

[Grønt blad]

Jeg kan svært lite, men lærer litt og litt. Har sett på noen hageprogrammer og plukker opp litt. Lurer på hvordan man komponerer et pent blomsterbed (utover fargesammensetning og blomstringstid). Hvor tett bør man plante? Hvordan vet jeg om en plante liker sur eller basisk jord? Kan man blande stauder og ettårige planter, eller anbefales det å ha rene staudebed?

Gjødsel. Jeg leser at man bør gjødsle lite og ofte i stedet for mye og sjelden. Men hvor ofte er ofte, og hvor lite er lite?

Jeg har skjønt at man i stor grad bør prøve seg fram, men finnes det likevel noen gode kjøreregler man bør følge?

Dette ble mange spørsmål, men jeg setter veldig stor pris på svar!

[Vårsøg]

Jeg kan svært lite, men lærer litt og litt. Har sett på noen hageprogrammer og plukker opp litt. Lurer på hvordan man komponerer et pent blomsterbed (utover fargesammensetning og blomstringstid). Hvor tett bør man plante? Hvordan vet jeg om en plante liker sur eller basisk jord? Kan man blande stauder og ettårige planter, eller anbefales det å ha rene staudebed?

Gjødsel. Jeg leser at man bør gjødsle lite og ofte i stedet for mye og sjelden. Men hvor ofte er ofte, og hvor lite er lite?

Jeg har skjønt at man i stor grad bør prøve seg fram, men finnes det likevel noen gode kjøreregler man bør følge?

Dette ble mange spørsmål, men jeg setter veldig stor pris på svar!

Hadde det vært et kort og enkelt svar på dette, så hadde det vært flott. Men det går ikke an å gi noe fasit. Det er bra fordi man har mye større spillerom og valgmulighet. Det er dårlig fordi det da blir umulig å sette opp noen veldig konkrete kjøreregler. Hva som er pent vil også variere etter smak og behag.

Det er, som jeg har skrevet en del om over, veldig avhengig av hvor du bor, solforhold, jord, drenering (vått, tørt), herdighetssone, i tillegg kommer hva slags ambisjoner du har for hagen, hva slags planter du ønsker å dyrke, hvor mye tid du ønsker å bruke på hagen, hvor lærevillig du er osv. Man kan jo lage så mye ut fra egne preferanser, og med så mange faktorer inne i bildet, vil man nærmest kunne få svar i n-te potens.

Jeg skal likevel prøve å si noe VELDIG generelt om hva jeg tenker:

* Komponering av blomsterbed:

Det viktigste i et bed er egentlig bladverket på plantene. De fleste hageplanter blomstrer kun 1-3 uker. Før og etter dette er det bladene som gir inntrykket. Dermed bør et bed komponeres først og fremst på basis av hvordan bladene framstår, og så kommer blomstene som en bonus oppå det hele. Det er viktig å finne planter som har bladverk som har stor nok variasjon. Dersom alle plantene i et bed har like blader, vil det fort se kjedelig ut. Derfor er det viktig å ha variasjon i bladverket og sette sammen planter ut fra det til du finner fram til det du synes er pent. Viktige ting å tenke på kan være:

- bladform (små, store, regelmessige, uregelmessige, krusete, bølgete, runde, ovale, spisse, lanseformede, lange osv.)

- bladfarge (mørk grønn, lys grønn, limegrønn, rødnyanser, honningfargede, sølvfargede tofargede, flerfargede osv.) Noen planter forandrer også bladfargen gjennom sesongen.

- bladtekstur (glatte, ru, blanke, dunete osv.)

Tenk mote, stoff, farge, form, siluett osv.

Det lønner seg å plante litt større grupper av hver bladform/-farge slik at du også får dette inntrykket om du står litt på avstand fra bedet.

Så er det også viktig å tenke på spiretidspunkt. Noen planter får tidlig blader, noen får blader veldig sent. Noen planter mister bladene tidlig, noen mister dem sent, noen beholder bladene hele året (dersom du ikke har snø og kan se dem). Noen har lysende vårfarger. Noen blir visne tidlig og faller sammen, andre har gnistrende høstfarger og holder seg oppreist lenge.

Det er også fint å tenke på at det skal være litt forskjellig høyde på plantene i bedet, slik at man får fokuspunkt.

I tillegg bør du tenke litt på lysforhold. Det er greit å sette planter med omtrent samme lysbehov sammen, dvs. ikke sette lyselskende planter i et skyggebed og omvendt.

Det samme gjelder for så vidt også vannbehov. De som ønsker det tørt bør stå sammen, de som ønsker det fuktig bør stå sammen. Men dersom du orker å vanne nok til å gi fuktelskende planter nok vann, så kan de stå mye tørrere enn anbefalt. Det er mye som er mulig dersom du vil bruke ekstra tid og krefter på å legge til rette for de enkelte plantenes behov.

En annen viktig ting er blomstringstidspunkt. Om man alltid på ferie i juli, er det dumt om alle plantene i hagen blomstrer i juli. Det jeg synes er viktig er å ha nok vår- og høstblomstrende planter, dvs. de som blomstrer før og etter majoriteten. Prøv i hvert fall å finne noen tidlige og noen sene som passer til ditt klima.

Det finnes alltids en plante med sånne eller slike egenskaper for de fleste klimasoner, lys- og vannforhold, så det er mulig å få til et bed som er fint gjennom hele sesongen uansett hvor du bor.

* Hvor tett bør man plante:

De fleste plantebøker gir standardsvaret at man bør plante med like stort mellomrom som planten blir høy (kun bladverket, ikke regn med evt. veldig høye blomsterspir). Har du en plante som blir 50 cm høy ferdig utvokst, så skal du plante den 50 cm fra andre planter. Greit råd i og for seg dersom du har stor plass. Men det vil da bli store mellomrom mellom plantene i hele perioden før de blir ferdig utvokst. Fordelen er at det er lettere å komme til mellom plantene og de har nok plass til å vokse så du må ikke dele dem så ofte. Ulempen er at god plass mellom plantene også gir mye jord og lys slik at det blir mye ugress, så da må du belage deg på en del luking.

Du kan plante mye tettere enn dette, det er bare å ha god nok jord og gi nok gjødsel og vann. Og så må du selvfølgelig passe på at plantene får nok sol og ikke blir helt overgrodd av naboene. Så hvor tett vil avhenge av hvilke planter det er snakk om. Fordelen med å plante tett er at det blir mindre plass og lys for at ugress skal spire og vokse. Ulempen er at man må dele plantene oftere.

* Hvordan vet man om en plante liker sur eller basisk jord:

Noen ganger står det på plantelappen. Det står som oftest i plantebøker hva slags jord de liker. Generelt sett har de fleste nøytral jord i hagen, dvs. jord som er noe midt imellom sur og basisk. Det er sjelden noen har ekstremt sur eller ekstremt kalkholdig jord. De fleste planter gror godt i nøytral jord, dvs. at de klarer å hente opp den næringen de trenger. Noen få planter må ha mye kalk i jorden for å klare å hente nok næring. Dette er sjeldent et problem da jord generelt har kalk i seg, men noen få trenger litt ekstra av det for å bli flotte.

Surjordsplanter klarer ikke å hente næring dersom det er for mye kalk i jorden. Disse bør dyrkes i et eget bed, eller i et avgrenset område i det bedet du har slik at de kan få de forholdene de trenger. Det er ikke så veldig mange som absolutt må dyrkes i sur jord. Har du veldig lyst på en spesiell plante, så slå den opp i en plantebok og se hva som står der, eller søk på nett, da helst med det latinske navnet for beste treff.

* Kan man blande stauder og ettårige planter?

Ja, her er det bare å blande så mye du vil. Det eneste du trenger å tenke på er at du må ha plass mellom røttene på staudene så du ikke skader dem når de ettårige graves ned hvert år.

* Gjødsel:

Se hva jeg har skrevet tidligere i tråden. Generelt sett trenger stauder, roser, hekker osv. gjødsel 1 gang pr måned i (mars) april-juni, dvs. 3-4 ganger totalt, for å få nok. Sommerblomster trenger oftere gjødsel da de bruker mye mer krefter på blomstring. Da må du evt. vanne dem ekstra med gjødsel i vannkanne. Tenk på stueplantene dine, de vil helst ha litt gjødsel 1 gang i uka i sommerhalvåret, det samme gjelder de sommerblomstrende plantene, enten de er i krukke eller i bed. Eller du kan legge i langtidsvirkende gjødselkuler der du planter sommerblomster. Det står på alle gjødselpakkene hvor mye gjødsel som skal til, dette vil variere med hvilken type gjødsel du bruker. Både for mye og for lite gjødsel vil føre til dårlig vekst. Bare tenk på maten du spiser selv, både for mye og for lite mat gjør deg skranten og syk. Sånn er det med planter også, gjødselen er plantenes mat.

Til sist:

Det er nærmest umulig å skulle svare noe mer spesifikt på så generelle spørsmål. Det er for mange forhold å ta hensyn til, dermed blir det for omfattende og tar for lang tid. Det viktigste er at du finner ut hvilke forhold du har i hagen din. Lån deg et par bøker om generelt hagestell på biblioteket for å få inn generelle anbefalinger, råd, metoder og begrep. Etterpå er det lettere å søke mer om dette på nett.

Det handler om å opparbeide seg en liten basiskunnskap. Men ikke bli mismodig, det er ikke så vanskelig, det bare krever litt innsats. Når du har fått litt formening om basisen, blir alt mye enklere etterpå. Ikke minst har du kunnskap nok til å stille mer spesifikke spørsmål som er relevant for deg og din hage, og da har du mye større sjanse til å få nyttige og mer konkrete svar. Ikke minst har du et bedre utgangspunkt for å prøve deg fram i din egen hage, til å være så kreativ som du ønsker.

Det er hva jeg har å komme med. Det er sikkert mange andre som kan ha nyttige innspill på dette også, men jeg tror du har størst sjanse til å få flere svar fra erfarne hagefolk på de rene hageforumene jeg har nevnt. Håper det hjalp litt likevel.

[Grønt blad]

Tusen takk for utfyllende svar, Vårsøg! Jeg ble litt klokere nå :-)

[Grønt blad]

Fant du hagebøker, Rexina?

Jeg har kjøpt to hage bøker som jeg liker godt: "Hjelp, vi har fått hage" og "Den store hageboken".

På tross av litt teit tittel, synes jeg "Hjelp, vi har fått hage" er en god bok. Boka retter seg mot nybegynnere i hagen, både de som har arvet en hage, de som har en hage de vil gjøre noe med og de som skal anlegge hage. Boka er lettlest, men uten å bli flåsete, og selve innholdet er godt og konkret slik at man klarer å gjøre ting i praksis. Boka inneholder ikke mange vanskelige fagbegreper, og de begrepene som er der, forklares på en enkel og forståelig måte. Forfatteren er opptatt av at man må prøve seg fram, og ikke må være redd for å gjøre feil. Dette begrunnes også, og blir ikke stående som en tom setning. For min del har dette vært viktig, da jeg får høye skuldre og mister nesten motet av mange hagebøker fordi det oppleves som lista legges høyt. Det er fine og illustrerende bilder. Boka ble gitt ut i år på Pax forlag, men er opprinnelig svensk. Jeg liker at den er nordisk.

"Den store hageboken" er også en grunnbok, men den er litt mer omfattende enn "Hjelp vi har fått hage", og den er ikke like lettlest (men den er heller ikke vanskelig). Den er litt grundigere og detaljert , og tar for seg litt mer. Boka kommer opprinnelig fra Royal Horticultural Society, og her er de nok litt mer opptatt av at man skal gjøre ting rett. Da er det veldig greit å først ha lest "Hjelp, vi har fått hage", slik at man ikke blir stresset og mister motet. Den store hageboken er utgitt på Cappelen Dammen.

For min del utfyller bøkene hverandre, og jeg har lest mye i begge to, og jeg har også brukt det jeg har lært i tillegg til at forstår hagen bedre.

[Rexina]

Fant du hagebøker, Rexina?

Jeg har kjøpt to hage bøker som jeg liker godt: "Hjelp, vi har fått hage" og "Den store hageboken".

For min del utfyller bøkene hverandre, og jeg har lest mye i begge to, og jeg har også brukt det jeg har lært i tillegg til at forstår hagen bedre.

Hei!

Hjelp vi har fått hage virker som den perfekte bok! Hvordan er den utformet da?

Ja, var innom biblioteket for å se etter hagebøker, og jammen hadde de ikke endel fine! Lånte en staudebok (for identifisering av blomster i egen hage), Late hager av Smaaland og Den store hageboken fra Faktum forlag.

Kan vel egentlig betegnes som lat i hagen, da jeg først gjør alt og så ingentong på flere uker.. I late hager sto det mest om hvordan man lager seg en lettstelt hage og kanskje ikke så mye om vedlikeholdet av denne., Kanskje han har noen andre bøker som passer bedre? I den store hageboken står alt, og gjerne veldig grundig. Den er litt overveldende å lese, men har utrolig mange bra tips. Den er kankje mest en bok som forklarer hvordan man gjør hagearbeid grundig og "riktig", og det trengs jo også!

Det største problemet i hagen vår er egentlig ugress.. For nå har det kommet opp veldig mye vakkert i bedene, mens ugresset overtar nesten hele plenen emkelte steder. Ser de dukker opp i bedene også, men ser for meg at plenen kan by på hodebry! Plenen strekker seg fra hagen vår og rundt hele bygget som vi deler med fem andre leiligheter og de er vel kanskje ikke helt hagefrelst.

Hva gjør dere i hagen på denne tiden da? Er sikkert masse å gjøre, bare jeg som ikke kommer i gang om dagen..

Endret 24. april 2015 av Rexina

[Grønt blad]

Vi har også en trøblete plen med masse ugress og mose. I fjor dro vi opp et stort antall løvetann. Orket ikke ta alle, men knep av blomstene på de vi ikke tok opp. Det har gitt gode resultater, men forsatt er det en del løvetann. I år har jeg derimot oppdaget hvor mye mose vi har, og det la jeg utrolig nok ikke merke til i fjor..

Jeg har raket plenen flere ganger, klippet gresset/mosen og raket plenen igjen. Har tatt opp uttallige løvetann, alle jeg har sett, men groblad, kløver o.l. får stå.Har også gjødslet plenen med hønsegjødsel og vannet. Vurderer å kalke plenen, men tror vi først bør ta en ph-test av jorda (har skjønt at det er lurt for å finne ut om det faktisk er sur jord som er problemet).

Det var ett bed her tidligere, og der har jeg klippet ned fjorårets stauder, fylt på jord, gjødslet og plantet nytt. Har også anlagt et nytt bed og plantet der. Det var mer jobb enn jeg trodde, men det gikk på en dag, og jeg er veldig spent på hvordan det blir.

Aner ikke om jeg er tidlig ute, men her jeg bor er det nå ganske mildt, og både hestehov og hvitveis blomstrer for fullt. Praktgullbuskene(?) står også for full blomst i hagene i området (Praktgullbusk: http://www.plantasjen.no/sortiment/dyrke_ute/lovfellende_prydbusker/52a861d5b61822f1b5001057/praktgullbusk).

Du kan lese om "Hjelp, vi har fått hage" i et blogginnlegg her: http://bentebing.com/2015/04/23/hjelp-vi-har-fatt-hage/(ikke min blogg, og jeg kjenner ikke hun som driver bloggen)