Hund hopper opp i senga vår når han er alene

[Gjest Evans]

Jeg ville ikke brydd meg. Jeg ville gjort det til en vane å slenge et sengeteppe over senga når sistemann står opp, så blir det ikke hundehår i sengetøyet.

Er det svært kritisk å unngå at hunden hopper opp i senga av en eller annen grunn, så ville jeg sørget for å legge noe i senga slik at det blir ugunstig å hoppe opp. Et par sånne grønne kompostgrinder for eksempel. Dette er egentlig hverken belønning eller straff, men tilrettelegging av miljøet for å sannsynliggjøre at hunden velger ønsket adferd. Gjør dette i en periode slik at hunden får etablert vanen å ligge i sin egen seng eller andre steder på gulvet. Fjern så én kompostgrind og la den andre ligge, som en overgangsperiode. Etter en stund fjernes den andre kompostgrinden også slik at senga egentlig er grei å ligge i igjen - men hunden har sannsynligvis etablert vanen å være på gulvet, og vil la være å hoppe opp i sengen likevel. Ved tilbakefall er det bare å gjenta i en kortere periode.

Sørg naturligvis også for å rose hunden når den holder seg på gulvet.

Et av de viktigste prinsippene i hundetrening er: "Ta hunden på fersken når den gjør noe rett!"

Anonymous poster hash: 6c7ef...e03

Tusen takk for godt råd! Det var mye bedre enn hva jeg selv tenkte på å bygge noe rundt selve senga. Takk

[WazzUpKitty]

Hm, ja da blir det som en stor hundeseng? Han er en ganske så fin seng i dag også, men senga vår er tydeligvis best. Forstår jo det, den er jo veldig god og myk.

Jeg tenkte at om vi går for dette med å sette opp gjerde rundt senga vår, må vi fjerne det når vi er hjemme. Etter at Tøyentigeren posta tipset om hundegård kom jeg at jeg leste om noen som hadde laget en hundegård til valpen sin av kompostholdere fra plantasjen. De kunne vi kanskje brukt. Bedre enn papp som jeg tenkte på, som han fort kan spise. Forhåpentligvis så vil han kanskje da lære at senga vår ikke er et sted han skal være, og etter en stund slutte å hoppe opp der selv når gjerdet er borte? Hm. Eller at vi klarer å få bukt med bjeffinga på folk i gangen, så vi kan ha han i gangen eller på kjøkkenet når vi er borte. Det ville jo løst mye, men det ser ikke ut til at det er noe vi i hvert fall får til i løpet av nærmeste fremtid.

Jeg tror det er bedre med kompostholdere som hundegård, ja. Men jeg ville regnet med at den hopper over. Hunder klarer det helt fint. Spesielt når den har hele dagen til å øve seg.

[Tøytigern]

Jeg ville ikke brydd meg. Jeg ville gjort det til en vane å slenge et sengeteppe over senga når sistemann står opp, så blir det ikke hundehår i sengetøyet.

Er det svært kritisk å unngå at hunden hopper opp i senga av en eller annen grunn, så ville jeg sørget for å legge noe i senga slik at det blir ugunstig å hoppe opp. Et par sånne grønne kompostgrinder for eksempel. Dette er egentlig hverken belønning eller straff, men tilrettelegging av miljøet for å sannsynliggjøre at hunden velger ønsket adferd. Gjør dette i en periode slik at hunden får etablert vanen å ligge i sin egen seng eller andre steder på gulvet. Fjern så én kompostgrind og la den andre ligge, som en overgangsperiode. Etter en stund fjernes den andre kompostgrinden også slik at senga egentlig er grei å ligge i igjen - men hunden har sannsynligvis etablert vanen å være på gulvet, og vil la være å hoppe opp i sengen likevel. Ved tilbakefall er det bare å gjenta i en kortere periode.

Sørg naturligvis også for å rose hunden når den holder seg på gulvet.

Et av de viktigste prinsippene i hundetrening er: "Ta hunden på fersken når den gjør noe rett!"

Anonymous poster hash: 6c7ef...e03

Det der syns jeg var et smart trekk.

Jeg tror jeg ville latt være å fjerne dem, også. Bare slengt dem på hver gang jeg dro hjemmefra.

Også tenker jeg det du sier om å lære den av med å bjeffe, så kan den være et annet sted. Men det er jo viktig at den har det comfy.

På kjøkkenet kan det hende den begynner å spise fra søplebøtta, osv. Så har du et nytt problem..

Endret 23. februar 2015 av Tøytigern

[Gjest Evans]

Jeg tror det er bedre med kompostholdere som hundegård, ja. Men jeg ville regnet med at den hopper over. Hunder klarer det helt fint. Spesielt når den har hele dagen til å øve seg.

Om vi setter de på gulvet rundt senga, er jeg ganske sikker på at han vil klare å hoppe over ja. Men oppi senga, altså mellom sengekanten og madrassen, da tror jeg det blir for høyt. Men jeg syns tipset fra AB e03 med å legge de i stede, og fjerne en etter en litt hvert hørtes veldig lurt ut. Det tror jeg vi skal prøve på

[WazzUpKitty]

Om vi setter de på gulvet rundt senga, er jeg ganske sikker på at han vil klare å hoppe over ja. Men oppi senga, altså mellom sengekanten og madrassen, da tror jeg det blir for høyt. Men jeg syns tipset fra AB e03 med å legge de i stede, og fjerne en etter en litt hvert hørtes veldig lurt ut. Det tror jeg vi skal prøve på

Det syns jeg også.

Å gjøre sengen deres ubehagelig og gi den sin egen gode seng med madrass vil sikkert hjelpe.

[Gjest Evans]

Det der sysn jeg var et smart trekk.

Jeg tror jeg ville latt være å fjerne dem, også. Bare slengt dem på hver gang jeg dro hjemmefra.

Også tenker jeg det du sier om å lære den av med å bjeffe, så kan den være et annet sted. Men det er jo viktig at den har det comfy.

På kjøkkenet kan det hende den begynner å spise fra søplebøtta, osv. Så har du et nytt problem..

Han er gudselov ikke så flink til å åpne dører med magnet, så det tror jeg skal gå bra Tror nok kjøkkenet og gangen ville vært fint, om han ikke var så glad i å si i fra at det kom noen i oppgangen, men samtidig er han jo godt vant med at plassen hans faktisk er på soverommet, så vi får se.

Likte svaret til ABe03, så tror vi skal prøve på det. Og fortsett med avledning når han bjeffer, og håpe at det på sikt funker.

[Gjest Evans]

Det syns jeg også.

Å gjøre sengen deres ubehagelig og gi den sin egen gode seng med madrass vil sikkert hjelpe.

Håper på det

[Tøytigern]

Han er gudselov ikke så flink til å åpne dører med magnet, så det tror jeg skal gå bra Tror nok kjøkkenet og gangen ville vært fint, om han ikke var så glad i å si i fra at det kom noen i oppgangen, men samtidig er han jo godt vant med at plassen hans faktisk er på soverommet, så vi får se.

Likte svaret til ABe03, så tror vi skal prøve på det. Og fortsett med avledning når han bjeffer, og håpe at det på sikt funker.

Lykke til

Jeg skulle tro det er lettere og (mer realistisk) å lære den å ikke bjeffe på lyder i gangen enn å ikke ligge i en god seng

La den få belønning når den ikke bjeffer, så lærer den etterhvert å overse naboer i gangen.

[Gjest Evans]

Lykke til

Jeg skulle tro det er lettere og (mer realistisk) å lære den å ikke bjeffe på lyder i gangen enn å ikke ligge i en god seng

La den få belønning når den ikke bjeffer, så lærer den etterhvert å overse naboer i gangen.

Tusen takk, og takk for tips!

Ja, men vi har nok gjort noen feil underveis når det gjelder dette.

Da han begynte med det var det bare i det helt små, litt knurring og ett boff. Da var han så liten så vi så ikke på det som noe problem egentlig, og vi trodde at han kom til å gi seg med det ganske så raskt. Hundetreneren vi hadde på det tidspunktet så det heller ikke som noe negativt og mente at han kom til å gi seg. Og det var jo heller ikke noe plagsomt, ettersom det var så lite, og han var så ung. Så var vi på en hyttetur langt uti skogen langt bort fra folk og fe en uke. Helt stille og rolig i en hel uke. Da vi kom tilbake eskalerte det, sikkert fordi det nå plutselig var mange lyder igjen.

Jeg føler også at vi også er alt for sent ute med å avlede, ettersom vi ikke klarer å avlede på forhånd. Han hører alltid folk før oss. Men jeg håper at om vi bare fortsetter med avledningen, og ros når han ikke bjeffer, vil det etter hvert hjelpe på. Om han ikke gir seg helt, så i hvert fall at det minsker en del

Det som er litt interessant er at han aldri bjeffer på unger som løper og skriker i gangen. De får herje så mye de bare ønsker utenfor døra vår uten at han bryr seg. Det er når det kommer voksne mennesker, som bare labber oppover han sier i fra. Han er ikke redd for voksene folk på noen måten, men han er jo spesielt glad og begeistra for unger så kanskje det er grunnen for dette skillet.

Endret 23. februar 2015 av Evans

[AnonymBruker]

Og så ville jeg sørget for at hans seng er så god som overhodet mulig - hvis det er plass gjerne en barneseng, en divan eller en gammel to-seters sofa. Min hund sin seng er toseteren vår, og den rer jeg opp omtrent som vår, med laken over og noen pledd i som hun kan rote med, og så bytter jeg laken på den og vasker pleddene omtrent like ofte som jeg skifter på vår egen seng.

Angående bjeffing kan det være lurt å sette på radio når han er alene (ikke så høyt at det blir plagsomt for sensitive hundeører, bare som bakgrunnsstøy for å dekke over litt av lydene utenfra), og når dere er hjemme er det lurt å sette opp treningsøkter der dere har kontroll på forstyrrelsene. Ansett en venn til å komme tråkkende forbi, frem og tilbake, på tidspunkter dere er klare og allerede er godt i gang med å belønne hunden for å være stille. Gjenta noen dager i uken. Når hunden bjeffer utenom, ikke lag noe oppstyr, men bare avled rolig. Det er litt forskjell på formålet med bjeffingen - for noen hunder kan det være mest effektivt at dere går bort til den og liksom formidler "ok, fint at du sa fra, men nå har jeg sjekket dette ut og det er ikke noe å hisse seg opp for". For noen kan det være mest effektivt at dere ignorerer hunden fullstendig. Men bjeffing er selvforsterkende, så den kan være litt risky. For noen vil det fungere bedre at dere flytter hunden ut av situasjonen, dvs få den vekk fra der den hører lyder best.

Husk konseptet med ekstinksjonsburst: hvis en hund gjør en adferd fordi den er vant til en eller annen konsekvens den setter pris på - og konsekvensen plutselig blir borte, så er det normalt at adferden først ØKER i intensitet, hunden prøver hardere for å få "belønningen", før den (hvis man klarer å trene konsekvent) avtar og etterhvert forsvinner. Derfor skal man holde seg til en treningsmetode over tid.
Det er som om jeg tar heisen opp til tiende etasje for å komme meg på jobb hver morgen. Jeg har, flere tusen ganger, kommet på jobb om morgenen, trykket på heisknappen, og fått som resultat at heisknappen begynner å lyse og heisen dukker opp. Plutselig virker ikke heisknappen lengre, det skjer ingenting når jeg trykker - og da vil jeg gjerne få et ekstinksjonsburst der jeg trykker irritert og hardt på knappen flere ganger, inntil jeg innser at heisen ikke virker, og tusler molefonkent bort til trappene.

Lær dere også å se etter tegn, de aller færreste hunder hiver seg rett i bjeffing fra ingenting - som regel spisser de et øre, stivner litt, fokuserer blikket mot lyden eller lignende før de setter i gang å bjeffe. Vær obs på disse tegnene, og så snart dere ser antydning til dem, BELØNN! Det dere da belønner er nettopp fraværet av bjeffing, til tross for tilstedeværelsen av triggere (dvs lyder utenfra). Akkurat det dere ønsker. Ha små skåler med godbiter tilgjengelig rundt omkring i huset så dere kan belønne umiddelbart.

Anonymous poster hash: 6c7ef...e03

[Gjest Evans]

Og så ville jeg sørget for at hans seng er så god som overhodet mulig - hvis det er plass gjerne en barneseng, en divan eller en gammel to-seters sofa. Min hund sin seng er toseteren vår, og den rer jeg opp omtrent som vår, med laken over og noen pledd i som hun kan rote med, og så bytter jeg laken på den og vasker pleddene omtrent like ofte som jeg skifter på vår egen seng.

Angående bjeffing kan det være lurt å sette på radio når han er alene (ikke så høyt at det blir plagsomt for sensitive hundeører, bare som bakgrunnsstøy for å dekke over litt av lydene utenfra), og når dere er hjemme er det lurt å sette opp treningsøkter der dere har kontroll på forstyrrelsene. Ansett en venn til å komme tråkkende forbi, frem og tilbake, på tidspunkter dere er klare og allerede er godt i gang med å belønne hunden for å være stille. Gjenta noen dager i uken. Når hunden bjeffer utenom, ikke lag noe oppstyr, men bare avled rolig. Det er litt forskjell på formålet med bjeffingen - for noen hunder kan det være mest effektivt at dere går bort til den og liksom formidler "ok, fint at du sa fra, men nå har jeg sjekket dette ut og det er ikke noe å hisse seg opp for". For noen kan det være mest effektivt at dere ignorerer hunden fullstendig. Men bjeffing er selvforsterkende, så den kan være litt risky. For noen vil det fungere bedre at dere flytter hunden ut av situasjonen, dvs få den vekk fra der den hører lyder best.

Husk konseptet med ekstinksjonsburst: hvis en hund gjør en adferd fordi den er vant til en eller annen konsekvens den setter pris på - og konsekvensen plutselig blir borte, så er det normalt at adferden først ØKER i intensitet, hunden prøver hardere for å få "belønningen", før den (hvis man klarer å trene konsekvent) avtar og etterhvert forsvinner. Derfor skal man holde seg til en treningsmetode over tid.

Det er som om jeg tar heisen opp til tiende etasje for å komme meg på jobb hver morgen. Jeg har, flere tusen ganger, kommet på jobb om morgenen, trykket på heisknappen, og fått som resultat at heisknappen begynner å lyse og heisen dukker opp. Plutselig virker ikke heisknappen lengre, det skjer ingenting når jeg trykker - og da vil jeg gjerne få et ekstinksjonsburst der jeg trykker irritert og hardt på knappen flere ganger, inntil jeg innser at heisen ikke virker, og tusler molefonkent bort til trappene.

Lær dere også å se etter tegn, de aller færreste hunder hiver seg rett i bjeffing fra ingenting - som regel spisser de et øre, stivner litt, fokuserer blikket mot lyden eller lignende før de setter i gang å bjeffe. Vær obs på disse tegnene, og så snart dere ser antydning til dem, BELØNN! Det dere da belønner er nettopp fraværet av bjeffing, til tross for tilstedeværelsen av triggere (dvs lyder utenfra). Akkurat det dere ønsker. Ha små skåler med godbiter tilgjengelig rundt omkring i huset så dere kan belønne umiddelbart.

Anonymous poster hash: 6c7ef...e03

Tusen takk for veldig godt, langt og forklarende svar!

Tipset med å få noen han ikke kjenner skrittene til godt var veldig smart. Vi har bare prøvd med oss selv, men han forstår at det er vi som labber oppover, og bjeffer ikke på oss.

Han hører på radioen når vi er borte, men kanskje vi skal begynne å ha på radioen så og si hele tiden mens vi er hjemme også, for å se om det kan hjelpe litt på?

Når det gjelder å tyde tegnene hans syns jeg det er litt vanskelig, for han kan gå fra sovende og rett over til bjeffende tilstand. Men å følge ennå mer nøye med på han, er nok veldig lurt, og noe vi kan gjør mer av. Kanskje særlig i kombinasjon av innleid gang-gåer

Igjen, takk for godt svar

PS: Hva mener du om å gi han ros og godbit etter avledning? Altså at han har bjeffa på folk i trappa, vi avleder og får han til å komme til oss og roser han? (for de gangene vi ikke rekker å avlede før han bjeffer). Jeg er litt redd for at det kan bli for kort tid mellom bjeffingen og rosen, og at han kan tro at han får ros for selve bjeffingen. Selv om det har vært en avledningsmanøver innimellom her.

Endret 23. februar 2015 av Evans

[AnonymBruker]

HVORFOR kan ikke hunden få ligge i senga?

Anonymous poster hash: 115df...f94

[Hectine]

HVORFOR kan ikke hunden få ligge i senga?

Anonymous poster hash: 115df...f94

Det er faktisk ikke alle som ønsker at hunden skal ligge i senga, jeg skjønner ikke at folk ikke fatter dette! Det er uhygienisk og ekkelt!

[Gjest Evans]

Jeg ønsker ikke en diskusjon om det er greit å ha hunden i senga eller ikke. Hadde det vært greit å ha han i senga hadde vi hatt det, og da hadde det ikke vært noe problem. Vi har satt oss i den vanskelige situasjonen at det rommet som er best egna å være for han alene er soverommet, og der står senga vår. Derfor trenger jeg noen gode tips, og det har jeg fått – både i forhold til senga og på bjeffinga

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke alle som ønsker at hunden skal ligge i senga, jeg skjønner ikke at folk ikke fatter dette! Det er uhygienisk og ekkelt!

Det er ikke uhygienisk. Vil du ha gjennomslag for påstanden din så får du komme med dokumentasjon på at hund i senga fører til større andel sykdom hos menneskene.

Det er likevel helt ok å velge å ikke ha hunden i senga, men det kan like gjerne løses ved å slenge et sengeteppe over senga så hunden ikke kommer borti sengetøyet.

Anonymous poster hash: 63a00...0d8

[AnonymBruker]

Sorry, TS, jeg skrev mens du skrev.

Anonymous poster hash: 63a00...0d8