hvordan vil menn reagere - arr nedetil

[Colargol]

Ble helt satt ut her jeg også...kniv?? Det gikk frysninger nedover ryggen min...fy faen det er ondskap. Jeg beklager som menneske at det eksisterer andre som kan være så fryktelige.

Men vet du hva, om du sliter med Ptsd og andre ting, så begynn å tenk over at det finnes flere måter å overleve på, både fysisk, psykisk og emosjonelt. Og den siste er den hardeste.. å tørre å være intim med noen, vise frem alle sine sår, det er ikke lett. Men finn ut av det andre først, sørg for at du har det godt med deg selv og at du blir den du vil bli, er den du vil være. Om du har lyst til å finne deg en bare for å få det overstått så råder jeg deg til å ikke nevne grunnen til arret. Men det høres ut som om du hadde hatt mye, mye bedre av å vente til du fant en som også hadde tid og lyst til å være din en stund, om enn ikke for alltid. En du stoler på og som er kul og bryr seg.

Ingen i hele verden som lytter til hjertet vil bry seg mer enn at det etterhvert vil bli glemt i gode, digge følelser, og småkleine episoder etterfulgt av latter.

[AnonymBruker]

Ordentlige menn bryr seg ikke om det, det er jo ikke din feil uansett. Bare fortell hva som har skjedd, og da vil du ikke bli dømt.

Kjæresten min ble også voldtatt da hun var yngre, og det hender noen ganger at vi må avbryte sexen hvis det blir litt "for mye" for henne, men det har jeg full forståelse for. Og i det siste har det gått mye bedre fordi nå stoler hun på meg og tør å være åpen om det som skjedde med henne.

Dette går bra, trust me

Anonymous poster hash: 71944...f81

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig lettet, gruet meg ihjel til å poste dette innlegget! Men takk for svarene, det var godt å lese.

ja det ble brukt kniv, er dessverre mange syke og onde mennesker der ute.

det går bra med meg i dag, men har aldri hatt kjæreste eller i det hele tatt kysset en gutt. Har totalt ignorert den delen av meg selv, og får litt noia av å tenke på det egentlig.

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[Sura]

Det står respekt av at du postet dette innlegget. Jeg håper inderlig du finner en flott gutt som klarer å se deg for den du er og er hensynsfull mot deg. Du har vært gjennom nok her i livet.

[Teita]

Fikk samboeren min til å lese det, og han

Svarte at det ikke hadde gjort noe

[AnonymBruker]

Jeg er tilbake, og jeg er forelsket.

Tusen takk for alle svarene jeg fikk i fjor, det var fint å lese.

Jeg føler meg ferdig med hendelsen, selv om jeg gjerne ville vært foruten minnene selvfølgelig. Men ellers går det bra med meg.

Som sagt er jeg forelsket, for første gang på 24 år, og det skremmer vannet av meg. Vi har kysset en gang, og han vil møtes til helgen. En del av meg er så keen og spent at jeg omtrent rister, mens en annen del skriker ut at "du er brukt opp, glem det". Dessverre skriver den siste delen høyest Det ser jo ikke fint ut der nede, du ser veldig godt arrvev på den ene leppen rundt og i skjedeåpningen, og generelt litt skjevhet på det hele. Føler meg oppbrukt og ødelagt, og ikke sexy i det hele tatt. Livredd for hva han hadde sagt om det gikk til det stykket at vi hadde ligget sammen. Han vet ingenting om det som skjedde, for det virker like unaturlig å prate om som mine dorutiner. Altså noe veldig ekkelt og turnoff å fortelle noen.

Men han er flott, og tror nok han hadde tatt det fint der og da. Det er hva han egentlig tenker og synes jeg er redd for.

At det er turnoff, at jeg virker "brukt" i hans øyne fordi du så tydelig kan se at jeg faktisk ble grovt brukt.

Bør jeg fortelle han det før jeg ligger der uten klær? (Å herlighet, bare den tanken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min.)

Jeg mener, tenk om han ser meg nedentil, mister tenningen totalt. Og når jeg forteller hvorfor det ser sånn ut, så er tenningen borte for alltid?

Ts (kanskje med en annen kode, men det er meg)

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[Gjest norah]

Det blir vanskelig å unngå noen former for informasjon.

Kan du kanskje bare være helt ærlig om hva du føler og hva du er engstelig for at han skal tenke?

Han ønsker helt sikkert vite om det er noe spesielt du ønsker unngå, eller foretrekker.

Jeg tror du trenger litt tid og hjelp til å komme forbi følelsen av at voldtekten skal definere hele ditt seksuelle "jeg".

Dette var en isolert hendelse, og det har ingenting med din seksualitet å gjøre. Dessverre for deg og de fleste andre så er det utrolig vanskelig å faktisk føle- men det er noe som krever mye øvelse. Både mentalt, men også at du faktisk tør eksponere deg både fysisk og snakke om det.

Slik jeg ser det har du ingenting å tape, unngår du ham så går du jo uansett glipp av muligheten. Han får heller aldri anledning til å slippe innpå deg.

Jeg ville bare lagt alle kortene på bordet uten å fortelle masse detaljer.

Du opplevde grov voldtekt, det ble brukt kniv som gav arr, det gir deg ikke fysiske smerter nå(?) men du sliter skikkelig med frykt for hva noen du blir forelsket i skal tenke.

Når det er sagt er det mange kvinner der ute som har fått fysiske endringer i underlivet. Noen av samme grunner som deg, andre ved omskjæring.

Så har man alle de som ikke har opplevd noe grusomt, men som har arr i forbindelse med fødsel.

Nesten ingen har symmetriske underliv, og mange jenter som ikke har opplevd fysiske endringer skjems veldig over utseende.

Av alle disse tror jeg det er veldig få, om noen som blir avvist.

Prøv å huske på at utseendemessig så er det veldig store variasjoner, og mange har synlige arr i underlivet uten at tilsvarende har skjedd.

Det er ikke sikkert det ser estetisk ille ut for andre selv om det representerer noe veldig traumatisk for deg.

Endret 25. juni 2015 av norah

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til han hva du har vært utsatt for. Ikke rett før sex, men når du blir trygg på han. Ta det rolig, det er lurt uansett. Og ofte så stirrer ikke mannen inn i vagina i fullt dagslys under sex. Han må jo ikke gå ned på deg. Ta det gradvis. Jeg tror ikke han kommer til å kjenne noe spesielt uvanlig under samleie. Lykke til!!

Anonymous poster hash: 8b2fb...6f6

[hog]

...

At det er turnoff, at jeg virker "brukt" i hans øyne fordi du så tydelig kan se at jeg faktisk ble grovt brukt.

Bør jeg fortelle han det før jeg ligger der uten klær? (Å herlighet, bare den tanken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min.)

Jeg mener, tenk om han ser meg nedentil, mister tenningen totalt. Og når jeg forteller hvorfor det ser sånn ut, så er tenningen borte for alltid?

 

 

Hadde satt pris på å bli advart på forhånd, hvis ikke kunne det nok blitt et lite følelsesmessig sjokk når jeg forsto hva du har vært utsatt for. Utover det tror jeg absolutt ikke du har noe å bekymre deg for.  

[AnonymBruker]

Jeg hadde virkelig ikke brydd meg, synes ikke underlivet til jenter er attraktivt uansett. Er en grunn til at det naturlig sett er dekket med hår

Anonymous poster hash: 4885e...c53

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid etter en voldtekt og jeg beholdt barnet. Når jeg 1.5 år etter jeg fikk barnet mitt skulle ha sex med den nye kjæresten min skremte det meg! Smertene fra voldtekten og fødselen, det at fødselen hadde forandret underlivet mitt... men det gikk bra, litt anstrengt de første gangene men så gikk det bedre. Sex var ikke fysisk no serigrafi godt den første tiden men det mentale, nærheten var god og det var koslig:) nå er jeg gift og har fått et barn til. Jeg har selvtillit og er fornøyd med både kroppen min, underlivet mitt og sex livet mitt! faktisk var fødsel nr to og sex første gang etter en kjempe fin opplevelse pga forholdet var så bra:)

Anonymous poster hash: b0fe1...f98

[AnonymBruker]

.

Tusen takk norah, dette fikk meg til å tenke.

Jeg klarer ikke helt å se for meg selv i en seksuell handling, og jeg sliter med å koble sex til noe bra. Har bare den ene erfaringen, og selv om jeg vet at det var langt ifra sånn som sex skal være, så er det allikevel min eneste erfaring. Så det er kanskje derfor jeg er så usikker på at noen skal se utseende der nede, fordi jeg blir konfrontert med voldtekten, og siden det er en annen person involvert, så blir alt skummelt og usikkert. Jeg vet ikke.

Takk til dere andre også.

Hadde det så greit noen år etter overgrepet, men nå når sex er kommet mer på banen, føler jeg meg liten igjen.

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[AnonymBruker]

Jeg kan jo ikke utsette det for alltid. Vil ha et forhold og nærhet, og barn en dag! Sex er liksom litt viktig har jeg funnet ut :/

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[AnonymBruker]

Takk! Jeg er nok bekymret for det rent "visuelle", men også det faktum at jeg føler voldtekten til stirre dem i trynet. Skjønner om det blir ekkelt for noen menn. Er faktisk mer redd for at det siste skal skje, at det blir for mye. Æsj, føler meg faktisk ekkel som bare lager denne tråden!

Ts

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

 

Er mann. Nei, det ville ikke plaget meg overhode. Du trenger ikke bekymre deg.

Du er ikke ødelagt eller har noe som helst å skamme deg over. I den grad du feilaktig skulle føle det.

 

Det eneste ville vært at jeg ikke ville legge sten til byrde ved at jeg gjorde ting som du muligens ikke var komfortabel med. Men det gjelder vel alle med en historie.

 

 

Anonymous poster hash: 0c9c7...3c2

[Gjest norah]

Tusen takk norah, dette fikk meg til å tenke.

Jeg klarer ikke helt å se for meg selv i en seksuell handling, og jeg sliter med å koble sex til noe bra. Har bare den ene erfaringen, og selv om jeg vet at det var langt ifra sånn som sex skal være, så er det allikevel min eneste erfaring. Så det er kanskje derfor jeg er så usikker på at noen skal se utseende der nede, fordi jeg blir konfrontert med voldtekten, og siden det er en annen person involvert, så blir alt skummelt og usikkert. Jeg vet ikke.

Takk til dere andre også.

Hadde det så greit noen år etter overgrepet, men nå når sex er kommet mer på banen, føler jeg meg liten igjen.

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

 

Det er riktig at du ikke kan utsette det totalt, men jeg synes heller ikke du skal kaste deg rett i "full action".

Det første du er redd for er jo hva han skal synes om utseende. Du kan jo begynne med å fortelle det, og bare si at du gir ham en sjanse til å tenke litt over om han ønsker gå videre med deg generelt.

Så kan du jo kanskje komme over barriere nummer 1 - nemlig at han får se hvordan det ser ut, aller helst i en setting som ikke skal føre til fullendt sex der og da.

Om det skjer fordi begge vil, så¨gjør det jo ingenting - men her må du avgjøre om du vil vente litt til.

Og da kan det sikkert være lurt å ha i bakhodet at det står hundre andre jenter der ute med samme usikkerhet på utseende, og er helt overbevist om at noe er feil. DU har bare en mye kjipere grunn til det enn endel av de andre. Og så mange kvinner har opplevd voldtekt og overgrep - og er veldig engstelige for hvordan partneren skal se på dem rent mentalt. 

 

Så kan du jo tenke litt over hva du kunne tenke deg: hva har du lyst til - uavhengig av hva du tror han føler eller synes? 

Voldtekten var ikke "din første gang"(jeg forstod det sånn at du ikke hadde hatt sex før hendelsen skjedde). Voldtektsmenn bruker ofte sex kun som et maktmiddel, det er jo ingenting rent seksuelt over det sånn egentlig i form av gjensidig samtykke i en positiv setting(lyst, kjærlighet, ønske om nytelse etc). Det han gjorde var et maktovergrep, og definerer absolutt ingenting ved deg og din seksualitet uansett hvor vondt og traumatisk det var. Det har ingenting med deg å gjøre.

Så kanskje du kan forsøke å trene på å tenke at den neste personen du skal ha sex med, det blir din start på å utforske hva du har lyst til seksuelt.

Har du ikke hatt sex før etter eget ønske og lyst, så har du faktisk ikke det. 

 

Sex er ikke bare samleie, og man ser sjeldent rett på underlivet til den andre på en "betraktende" måte. Sannsynligheten for at han ser noe sørlig er igrunnen ganske liten.

 

Hovedpoenget her er jo at du er forelsket og faktisk har lyst på sex med denne personen - og det er jo det du egentlig vil formidle til ham.

Det er kanskje det du må prøve å fokusere på også når de vanskelige tankene kommer.

Istedetfor "tenk om han synes" så prøv å snu det til "jeg har lyst til å".

 

Det du egentlig gjør nå er jo å ta kroppen og hodet ditt tilbake igjen - og den greieste måten å gjøre det på er å gjøre ting du har lyst til på den måten du har lyst.

Eksponering i trygge, stabile former kan man kanskje si

 

Det kan forøvrig hende at han tar dette litt tyngre enn du ønsker - så du bør forvente at han og eventuelle andre i fremtiden trenger litt tid til å fordøye det. Det handler om at det er vanskelig når noen man er glad i har opplevd noe vondt, og man ønsker ikke gjøre noe feil.

Endret 25. juni 2015 av norah

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste menn bare vil være lykkelige over å få se underlivet ditt i det store og det hele. Jeg tror de fleste menn driter langt i hvordan det ser ut, bare de får leke med det. 

 

 

Anonymous poster hash: 26878...6d6

[AnonymBruker]

Jeg ble faktisk medlem for å svare på denne.

Jeg er en mann på over 40, og jeg hadde blitt så ufattelig lei meg for at jenta jeg var glad i hadde opplevd noe så jævlig. Du hadde ikke vært noe annerledes for meg, verken pga arr eller voldtekt. Ekte menn(esker) voldtar IKKE. Feige, syke jævler gjør det.

 

Ingen av delene er din feil, og jeg håper du klarer å legge deg det på minnet. Alle har arr, synlige, eller usynlige. En voksen person vil se på det som en forhøyning i huden, og ikke noe mer. Muligens en konstant påminnelse om å behandle deg ordentlig, fordi du har opplevd nok tristhet for flere personer.

 

Ikke bekymre deg over det visuelle. En person som elsker deg, vil ikke bry seg om det. Det kan nok være klokt å være åpen om det, dog. For det første, fordi å ikke la de tankene koke rundt i hodet alene, kan gjøre samlivet deres lettere. For det andre, hvis du møter en ordentlig gutt, vil kunnskapen om det du har opplevd, kunne gjøre at han slår fra seg en del egoistiske tanker, som jo alle mennesker kan ha.

 

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du møter en fin gutt, som kan få disse triste tankene i bakgrunnen.

 

Klem fra meg.

Anonymous poster hash: e79b0...a90

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere alle.

Nei, har aldri hatt sex verken før eller etter hendelsen. Sex ble liksom aldri en sånn naturlig nysgjerrighet i tenårene, da alle andre begynte å prate om det/ha det. For meg lukket jeg ørene, og tenkte for meg selv at sex kom når jeg ble eldre, og sexlyst generelt kom når jeg ble voksnere og klarte å skjønne forskjellen på vond sex og god(og samtykkende). Denne kunnskapen dukket dessverre aldri opp av seg selv, og jeg har jo skjønt at sånne ting ikke kommer automatisk med alderen. Iallefall ikke hos meg.

Jeg tenker å prate med han. Skulle gjerne gjort det før jeg besøker han til helgen (vi skal til en liten og skjønn hytte midt i skogen utfor byen, og vil ikke gjøre hele stemningen rar mens vi er der).

Til deg som laget en ny bruker bare for å svare, takk! Det hadde du ikke trengt å gjøre, men jeg er ekstremt glad for du gjorde det allikevel. Fint innlegg, takk

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[AnonymBruker]

Oi! Det er jo fredag i morgen! Verste tidspunktet å bli døgnvill på. Var så skråsikker vi enda var på onsdagen. Nei da kan jeg nok ikke få tid til å si noe. Vi drar jo i morgen. Oi...

Anonymous poster hash: 8ae17...a2a

[Gjest norah]

Et annet tips jeg tenker er viktig er at du kanskje bruker litt tid på å akseptere kroppen din, og ikke knytter din seksualitet så veldig opp til spesifikke personer.

Første steg for alle er jo å bli kjent med egen kropp.

Mange jenter/kvinner der ute som synes det er vanskelig å skru av hodet og slappe nok av pleier bruke et veldig "praktisk" verktøy som er å gradere kroppslige sensasjoner fra 1-10(1 er kjenner ikke noe spesielt, 10 er høyest) når de blir berørt enten av seg selv eller partneren.

Det blir ofte brukt for de som har vanskelig for å få orgasme, men generelt er det veldig lurt for å få konsentrasjon om nytelse fremfor "alt annet".

Jeg synes forøvrig du virker veldig reflektert rundt dette og har tatt hensyn til dine egne behov, så jeg tror det går bedre enn du frykter.

Lykke til med samtalen og koselig hyttetur