Hva skulle du ønske du viste før du fødte?

[AnonymBruker]

Er ute etter erfaringer fra dere som har født før; var det noe som kom veldig uventet og som du gjerne skulle ønske noen hadde fortalt deg på forhånd?

 

Blir takknemlig for alle som deler sine erfaringer, store eller små  

Anonymous poster hash: b80c6...65b

[AnonymBruker]

Selve fødselen var mindre smertefull enn jeg hadde sett for meg, men jeg hadde også blitt fortalt at all smerte er over i det barnet er ute. For meg stemte ikke dette, det gjorde MER vondt etter han var ute enn mens jeg presset han ut. Og det var vondt lenge, i mange uker.

Anonymous poster hash: 76d75...6eb

[AnonymBruker]

Jeg hadde rier i over 40 timer. Jeg trodde at når riene startet så var det i gang på en måte, noe det ikke var. Så vær forberedt på at det kan ta tid. 

 

Det tok mindre enn 2 timer fra 4cm åpning til 10cm åpning, så på slutten gikk det fort, jeg rakk ikke epidural en gang. Jeg var forberedt på at fødselen skulle være uutholdelig og at jeg skulle føle at jeg kom til å dø, det stemte ikke for meg. Jeg ser nå på de laaange timene før den aktive fødselsfasen som de værste timene. Jeg syntes det var veldig deilig å endelig kunne begynne å presse, og for meg gikk smertene over rett etter at babyen var ute. Med unntak av noen etterrier når jeg ammet, dette varte i omtrent to døgn.

 

Et tips er å ikke se for deg noe som helst egentlig. Det blir uansett helt annerledes enn du tror. 

Anonymous poster hash: ac148...04a

[needinspiration]

For meg så var det verste forstoppelsen man fikk etter fødsel! Om man bearbeider magen rett før fødsel så skal det gå bra.

[AnonymBruker]

Hvor forjævlig vondt det var å presse ut ungen og hvor sykt lang tid hele greia tok fra første ri... At det er noe som heter lang latensfase skulle jeg gjerne likt å visst.

Anonymous poster hash: 75472...abc

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Jeg ble litt tatt på senga at at kroppen skalv så ukontrollert og at det føltes som om hoftene/lårene brant, litt som noen hadde satt fyr på meg innvendig liksom.

Men det var forsåvidt ikke noe verre eller bedre enn noe annet. Jeg hadde bare ikke hørt om dette før, og hadde ikke noen teknikker på forhånd til å redusere mentalt den intense følelsen det var. Pusting virket liksom ikke

[Nautika]

At smertene i etterkant overgår smertene under fødsel. Hvor hjelpesløs man blir når man må ta seg av et lite barn når man svimler og såvidt klarer å reise seg fra sittende stilling.

Jeg ble også veldig overrasket over at smertene fra riene satt på yttersiden av lårene, det virker så lite logisk...

[FantasDick]

Jeg har hatt fødselsangst hele livet på grunn av redsel for smertene, men fødselen var mye mindre vond enn jeg hadde sett for meg. Det verste var at jeg revnet overalt der nede da de tok henne med vakuum. Jeg var også veldig overrasket over hvor lite vondt jeg hadde etterpå og hvor fort kroppen kom seg igjen.

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg visste hvor umenneskelig, ubeskrivelig vondt det var når hodet stod i åpningen, og når resten av henne kom ut. I tillegg til at det var helt hinsides vondt i rundt en uke etterpå, kunne ikke sitte, tisse, kunne nesten ikke gå. (jeg revnet ikke noe særlig, og ingen vakuum/tang). Jeg hadde lett tatt to uker i strekk med rier, mot den smerten der. Jeg kommer aldri til å føde igjen - 1,5 år siden første. 

Dette er dog ikke for å skremme deg, mange syns utdrivningsfasen er enklere/mindre smertefull enn åpningsfasen.

 

I tillegg skulle jeg ønske jeg visste at det var normalt at den overveldende morsfølelsen ikke kom med en gang. Husker de slengte jenta vår opp på brystet mitt, men jeg var så sliten/hadde så vondt i underlivet at jeg klarte ikke se henne en gang. Ba dem bare om å ta henne bort, med en gang. Det gjorde de, og la henne på brystet til far (uten klær). Jeg var bare veldig nedstemt, mutt og stille i de første timene etter fødsel. Men etter jeg hadde fått dusjet, stelt meg og sovet litt kom den overveldende, fantastiske morsfølelsen og beskytterinnstinktet over dette lille nurket - og jeg ville ikke gi henne fra meg for veiing en gang 

Poenget er, at jeg følte meg lenge som verdens værste mor for at jeg ikke taklet å se på henne en gang de første timene. Jeg bare hadde så vanvittig vondt og var så sliten, og fikk en forvrengt tankegang om at jenta vår hadde utsatt meg for dette. Gikk heldigvis fort over, og JM fortalte meg at dette var helt fullstendig normalt, og baby ikke har tatt noe skade av dette. Det skulle jeg virkelig ønske noen fortalte meg - at det gikk ann å få en slags svært akutt, veldig veldig kortvarig fødselsdepresjon... 

Anonymous poster hash: 6f295...21c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ønskt noen fortalte meg at musklene i tarmen kan bli litt lammet og st man da ikke har kontroll på luftavgang noen dager etter fødselen:)

Anonymous poster hash: 99e80...ae0

[AnonymBruker]

Er ute etter erfaringer fra dere som har født før; var det noe som kom veldig uventet og som du gjerne skulle ønske noen hadde fortalt deg på forhånd? Blir takknemlig for alle som deler sine erfaringer, store eller små   Anonymous poster hash: b80c6...65b

Dramatikken, folkene og kaoset når barna blir født for tidlig.

Anonymous poster hash: f240b...bd0

[AnonymBruker]

skulle ønske jeg var mer forberedt på at ungen ikke kom ut når jeg presset. at ungen faktisk kan sitte fast i bekkenet..

det hele ente i hastekeisersnitt, å alt gikk bra med ungen, men det er greit å være klar over at det kan skje.

Anonymous poster hash: c4747...8ee

[Nepenthe]

Etterriene! Jeg hadde omtrent ikke hørt om det engang, og det er visstnok ikke vanlig å få så mye av det når man er førstegangsfødende, så ingen hadde fortalt meg om det... De var nesten like vonde som selve fødselen, og kom hver eneste gang jeg ammet, og noen ganger utenom det også. I en uke.

Endret 5. oktober 2015 av Nepenthe

[AnonymBruker]

Hvor vanvittig slafsete glufsa blitt forhold til før. Nå skal jeg ta en pussy-job og neste unge tar jeg md keisersnitt!

Anonymous poster hash: d2d38...245

[needinspiration]

Jeg har hatt fødselsangst hele livet på grunn av redsel for smertene, men fødselen var mye mindre vond enn jeg hadde sett for meg. Det verste var at jeg revnet overalt der nede da de tok henne med vakuum. Jeg var også veldig overrasket over hvor lite vondt jeg hadde etterpå og hvor fort kroppen kom seg igjen.

Gledelig å høre. Samme her.

[Macro]

Fødselen var ikke så ille som forventet.

Dessuten skulle jeg ønske at folk hadde fortalt at fødebag bare er tull

[AnonymBruker]

Det gjorde mye mindre vondt enn forventet.

Anonymous poster hash: 47d0a...c89

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg var klar over at en epidural som fungerte faktisk kan falle ut og få null effekt og at den aldri vil fungere igjen.

Skulle også ønske jeg var klar over at de heller sydde deg sammen igjen på operasjonsstue uten ordentlig smertestillende og mens jeg lå å hylte enn å ta narkose pga risikoen ved det.

Anonymous poster hash: 087d2...3f2

[Macro]

Skulle ønske jeg var klar over at en epidural som fungerte faktisk kan falle ut og få null effekt og at den aldri vil fungere igjen.

Skulle også ønske jeg var klar over at de heller sydde deg sammen igjen på operasjonsstue uten ordentlig smertestillende og mens jeg lå å hylte enn å ta narkose pga risikoen ved det.Anonymous poster hash: 087d2...3f2

Det siste der, er jeg glad jeg ikke visste, for da hadde jeg bare hatt mer å grue meg til. Var fort gjort da, sammelignet med alt man har vært igjennom.

[AnonymBruker]

Det siste der, er jeg glad jeg ikke visste, for da hadde jeg bare hatt mer å grue meg til. Var fort gjort da, sammelignet med alt man har vært igjennom.

Synes den halvannen timen jeg lå på operasjonsstuen var lenge nok hehe, men er fortsatt ikke redd for å gjøre det igjen

Anonymous poster hash: 087d2...3f2