22år ...

[AnonymBruker]

Hei

Jeg fyller 22 år, om noen dager og jeg har begynt å stresse med hvor lite jeg har fått til. Venninnene mine planlegger bryllup eller bor sammen kjæresten.

Jeg har aldri vært forelsket, er forsatt jomfru og jeg har tenkt å begynne på en studie neste år, mens de på min alder er ferdige eller holder på med en master.

Nå har jeg ikke tenk å krølle meg sammen i en fosterstilling og hylle hvor tragisk livet mitt er. Jeg er ikke så stresset angående utdannelsen. men det med forelskelsen stresser meg litt. Jeg tror jeg ikke har blitt tiltrukket av noen engang. Er dette vanlig ?

Anonymous poster hash: cd0bb...75a

[AnonymBruker]

jeg er 21, og aldri hatt kjæreste, jomfru, aldri datet noen. Jeg begynte på studiet med en gang da og er nå på tredje året på universitetet. Men frem til nå har jeg egentlig takket nei til alle som har spurt meg ut, og jeg skjønner ikke alltid hvorfor jeg trekker meg unna med en gang noen prøver å vise at de liker meg.. Men jeg tenker alltid flere hakk foran, og bare "ser ikke for meg at han kommer til å være personen jeg vil tilbringe resten av livet mitt med, så unødvendig bruk av begges tid". Men jeg har aldri vært sånn kjempeforelsket i noen av de, så lurer litt på når det kommer/om det kommer..

Anonymous poster hash: bef8f...bce

[nattsvermer]

Ikke noe vits i å stresse, du har jo et helt liv foran deg!

Jeg var jomfru til jeg var 21, begynte å studere da jeg var 22 og fikk ikke seriøs kjæreste før jeg var 29.

Jeg forstår at det er vanskelig når det virker som om alle rundt deg får det til, men ting ordner seg for de fleste, altså! Lover!

[Puny]

Hvordan kan de være ferdige med en master når de er 22 år? Det skjønner jeg ikke... Det er ikke om å gjøre å bli ferdig med alt fort, ( de tidlige)20 årene er til for lek, moro, og å lande litt mer i seg selv... Vær glad du ikke er 22 år og gift, det er ikke noe å trakte etter.

[AnonymBruker]

Hvordan kan de være ferdige med en master når de er 22 år? Det skjønner jeg ikke... Det er ikke om å gjøre å bli ferdig med alt fort, ( de tidlige)20 årene er til for lek, moro, og å lande litt mer i seg selv... Vær glad du ikke er 22 år og gift, det er ikke noe å trakte etter.

begynner du å studere rett etter vgs, så vil man være ferdig med master det året man fyller 23.

Jeg hadde valgt ditt liv over gift/kjæreste/utdannelse/ any day TS. En dag blir du forelska, det er ingenting å stresse etter.

Anonymous poster hash: 9c594...6cc

[Summers]

Ønsker ikke å være kjip, men er dere sikker på at alt "ordner seg" om TS er 22 og aldri vært tiltrukket noen? Det er jo noe annet enn å bare ikke hatt kjæreste eller sex.

Edit: når det er sagt så er gjennomsnittsstudenten ved UiO 30 og ganske mange som finner kjæreste når de begynner å studere.

Endret 18. september 2014 av Summers

[Puny]

begynner du å studere rett etter vgs, så vil man være ferdig med master det året man fyller 23. Jeg hadde valgt ditt liv over gift/kjæreste/utdannelse/ any day TS. En dag blir du forelska, det er ingenting å stresse etter. Anonymous poster hash: 9c594...6cc

De må da hvertfall være 23 for å være ferdig? Eller har jeg regnet feil nå? Uansett TS, så er jo dette veldig raskt har virkelig de fleste du kjenner ferdig med master? Gjennomsnittsalderen på universitetet er 28 år, så da ligger isåfall de langt forran...http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/mener-studentene-maa-jobbe-mer/a/178572/

[gjestgjestgjest1]

Hei

Jeg fyller 22 år, om noen dager og jeg har begynt å stresse med hvor lite jeg har fått til. Venninnene mine planlegger bryllup eller bor sammen kjæresten.

Jeg har aldri vært forelsket, er forsatt jomfru og jeg har tenkt å begynne på en studie neste år, mens de på min alder er ferdige eller holder på med en master.

Nå har jeg ikke tenk å krølle meg sammen i en fosterstilling og hylle hvor tragisk livet mitt er. Jeg er ikke så stresset angående utdannelsen. men det med forelskelsen stresser meg litt. Jeg tror jeg ikke har blitt tiltrukket av noen engang. Er dette vanlig ?

Anonymous poster hash: cd0bb...75a

Hvis det er noe du burde stresse over det utdanning og IKKE forelskelse. Mange som driter seg ut på det. Ikke la folk definere hva som er viktig i livet og hva som ikke er. Jeg synes at du er i en veldig grei og heldig livssituasjon!

[MiriamH]

Fyller 20 i dag jeg. Har ligget i fosterstilling i senga hele dagen. Føler at livet ikke er verdt å leve. Sliter utrolig mye med depresjon. Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å bli hele 20 år. Men her ligger jeg da, og skulle ønske jeg bare kunne fått forsvinne ut fra verden. Hadde det bare vært såå lett....

[AnonymBruker]

Nei de fleste jeg kjenner er enten ferdige (sykepleier) eller holder på med master nå. Jeg er som sagt ikke så stressa angående det. Jeg kommer til å være 22 når jeg begynner å studere, men bedre sent en aldri. Jeg har ikke "kastet " bort år for å si det sånn.

Det er heller det med "kjæreste, forelske" tingen jeg er stressa med

Fyller 20 i dag jeg. Har ligget i fosterstilling i senga hele dagen. Føler at livet ikke er verdt å leve. Sliter utrolig mye med depresjon. Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å bli hele 20 år. Men her ligger jeg da, og skulle ønske jeg bare kunne fått forsvinne ut fra verden. Hadde det bare vært såå lett....

Jeg er ikke så glad i bursdager jeg heller. Hvorfor er du så lei deg da ?

Anonymous poster hash: cd0bb...75a

[draug 75]

Jeg kjenner meg litt igjen.

Studier: "Systemet" er beregna på at du skal studere i 20- årene. Det klarte jeg å bli ferdig med. Og det gjør du og. Du vil fremdeles ha alt for mange år igjen til arbeidslivet når du er ferdig.

Kjæreste: Det er noe med det, at når man kommer inn i større forhold, med tilgang på flere jevnaldrende, så ordner det der seg ganske greit. Livet er ikke slutt sjøl om du er 22, sjøl om noen velger å avslutte det med å bli samboere og legge opp til en ganske så middelaldrende livsstil.

Så løft hodet.

[Gjest krokodillen]

Hei

Jeg fyller 22 år, om noen dager og jeg har begynt å stresse med hvor lite jeg har fått til. Venninnene mine planlegger bryllup eller bor sammen kjæresten.

Jeg har aldri vært forelsket, er forsatt jomfru og jeg har tenkt å begynne på en studie neste år, mens de på min alder er ferdige eller holder på med en master.

Nå har jeg ikke tenk å krølle meg sammen i en fosterstilling og hylle hvor tragisk livet mitt er. Jeg er ikke så stresset angående utdannelsen. men det med forelskelsen stresser meg litt. Jeg tror jeg ikke har blitt tiltrukket av noen engang. Er dette vanlig ?

Anonymous poster hash: cd0bb...75a

Tro meg. Om ti år har du mest sannsynlig oppnådd langt mer enn degiftesyke venninnene dine i tidlig 20 årene, mange avdem er garantert skilt også