Psykiatriske legemidler, ødelegger hjernen?

[AnonymBruker]

http://www.sciencedaily.com/releases/2014/09/140918121436.htm?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily%2Ftop_news%2Ftop_science+%28ScienceDaily%3A+Top+Science+News%29

Fikk denne på mail i dag (abonnerer på science daily)

takk! proves my point så er spørsmålet om den endringen jeg opplever er dårlig eller bra, jeg mener den ikke er bra foreløpig, altså antipsykotisk ikke skaper bra endringer.

Anonymous poster hash: a1d3e...137

[AnonymBruker]

men at det heller er skadelig og ødelegger hjernen, nå var jo dette om antidepressiva, men regner med at det samme gjelder antipsykotisk.

Anonymous poster hash: a1d3e...137

[AnonymBruker]

takk! proves my point så er spørsmålet om den endringen jeg opplever er dårlig eller bra, jeg mener den ikke er bra foreløpig, altså antipsykotisk ikke skaper bra endringer. Anonymous poster hash: a1d3e...137

Du har ikke en mistanke om at konklusjonen din er litt enkel nå?

Anonymous poster hash: d6c0b...49c

[Version 2.0]

Selv om du er erklært psykisk syk så er du fortsatt et menneske som har nokså mange rettigheter. Dersom du virkelig ikke er blitt noe bedre av medisineringen, så kan det jo tenkes du får feil medisin eller du har fått feil diagnose. Er det lenge siden du ble diagnostisert? Hvem er det som har gitt deg diagnose? Går du på en medisin eller flere, og hvor lenge har du gått på de? Hvordan var du før medisineringen, og er du fortsatt likt(utenom vektøkning, manglende menstruasjon og økt hårvekst)?

Det går an å klage til kontrollkommisjoner som f.eks pasientombudet eller fylkeslegen.

[Gjest Riskjeks]

Jeg er ikke tilregnelig fordi jeg er syk. Det er ikke noe rettsvern ang det med sykiatriske legemidler. Man kan klage til kontrollkommisjonen som består av forskjellig samling av "sivile" mennesker som jeg tror skal ha erfaring fra jus? eller er leger eller noe? jeg vet ikke hvordan de blir oppnevnt. Så må man møte disse og så diskuterer de sykehusets representanter sin side og min.

Det er vanskelig å bli hørt ettersom dette er ting jeg føler på min egen kropp, ikke noe evidensbasert som jeg kan vise til annet enn at jeg følte det sånn og sånn den og den gangen, og tilstanden min forbedres og forverres ujevnt gjennom dagene/ ukene.

Jeg sier jo selv i tråden tidligere her at jeg ser selv at jeg er syk- altså utilregnelig, men at jeg bare ikke føler det hjelper det spor å gå på antipsykotisk medisin.

Vel, uansett så idag så var jeg på bipolarkurs og jeg begynner å lure på om jeg har blitt feildiagnostisert i åresvis og at jeg her bipolar 2 med rapid cycling, en ekstrem variant av den.

Anonymous poster hash: a1d3e...137

Man er jo vanligvis tilregnelig selv om man er syk.

Jeg vet jo selvsagt ingenting om deg, men jeg har jo vært innom psykiatrien selv (selv om "utgangspunktet" mitt er en alvorlig nevrologisk sykdom), og der fikk jeg informasjon om at legemidler var noe jeg var i min fulle rett til å si nei til. Det eneste jeg har fått under "tvang", er antipsykotika, men det var under akutt psykose, og da er man jo selvsagt ikke tilregnelig. Men hvis du ikke er psykotisk, ikke suicidal og generelt ikke utgjør noen fare for menneskene rundt deg, er du jo tilregnelig?

[AnonymBruker]

Forstår at du har de tankene du har, TS.

Samtidig ønsker jeg å nevne noen ting:

* Det er ikke mulig å vite sikkert om du ville blitt(/fortsatt ville vært) psykotisk dersom du hadde stoppet å ta medisinene dine f.eks. i morgen. Det er tilnærmet umulig å vite. Men én ting er rimelig sikkert - og det er at det å bråslutte på antipsykotika medfører kjipe effekter, fordi kroppen ikke får en medisin den er vant til. Sånn er det med mange typer medikamenter - også hvis en som har drukket kaffe hver dag plutselig slutter å drikke kaffe. Å avslutte antipsykotika må gå sakte og gradvis for å minimere sjansen for ubehagelige symptomer og ny psykose.

* Når man går på medisiner som er ment til å virke mot en type symptomer, er det ikke rart om man begynner å tvile på om symptomene fortsatt vil være der(/kommer tilbake) dersom man avslutter medisineringen. Ved lidelser som f.eks. schizofreni er det dessverre veldig ofte slik at de gjør det - stoppes medisineringen, kommer psykosen tilbake. Det betyr likevel ikke at du må regne med å ta antipsykotika hele livet. Mange blir mye friskere og kan trappe ned på dosen, og noen kan slutte helt etterhvert (f.eks. Lauveng, som du nevner). Når/dersom man blir helt frisk av en sykdom (f.eks. lungebetennelse+antibiotika eller psykose+antipsykotika), betyr ikke det at man ikke trengte å gå på medisin før bare fordi man nå er blitt frisk/bedre igjen.

* Det er ikke mulig å bli frisk av en psykose ved å bare endre maten du spiser. Men - det er likevel slik at du kan bedre sjansene for å bli frisk hvis kroppen får alt det den trenger av næring - en frisk og sunn kropp er en kropp som tåler mer! Det gjelder alle sykdommer, det være seg influensa, schizofreni eller depresjon.

* Jeg har søkt litt på ulike forskningsdatabaser, og kan ikke finne noe forskning som sier at antipsykotiske medisiner kan fremkalle psykose. Tror du må sjekke kildene, og ikke bare tro på noe noen har sagt fordi du ønsker at det skal være sant. Jeg har derimot funnet mye forskning som understøtter at mange schizofrene ser ut til å ha for mye dopamin, og at dét bidrar til å utløse/opprettholde psykosen.

Personer med f.eks. parkinson(de har for lite dopamin) som går på medikamentet L-dopa (en medisin som gjør at man får mer dopamin enn kroppen klarer å lage selv) faktisk blir psykotiske, særlig hvis dosen blir for høy. - Det finnes med andre ord beviser fra andre felt enn psykiatrien som tilsier at for mye dopamin faktisk kan føre til psykose, og ikke omvendt.

* Det er vanskelig å vite om symptomer som oppleves (f.eks. dårligere hukommelse, konsentrasjonsevne, mindre energi, eller lignende) er forårsaket av lidelsen man har, eller medisinen man går på. Hva fører til hva? Her er det viktig å være klar over at mange psykiske lidelser faktisk fører med seg kognitive og kroppslige symptomer, uavhengig av om man går på medisiner eller ikke. Og det er ikke rart; for en psykisk lidelse som f.eks. depresjon eller psykose krever energi og masse mentale ressurser, og det må jo ha en effekt på hvordan man føler hodet fungerer.

* Dersom du tror du opplever bivirkninger på grunn av medisinene, burde du fortelle det til behandleren din. Hvis han/hun også tror at symptomene dine er der som bivirkning av medisinen, kan du kanskje få bytte til en annen type som kanskje ikke har samme bivirkninger? Det er lov å spørre behandleren om det finnes en annen type som kanskje fungerer bedre for deg.

Litt på siden:

Etterhvert som du gradvis blir friskere, kan du antagelig få trappe ned på mengden medisin. Det er vanlig at man sammen med behandleren sin prøver å finne en så lav vedlikeholdsdose som mulig, som gjør at du ikke blir psykotisk, men at du samtidig får så lite bivirkninger som mulig (f.eks. minimerer vektoppgang).

Psykotiske trenger medisin. Men trenger ikke å la medisinbruken definere hvem de er, og ikke lidelsen heller. Det du må fokusere på nå, er å bli bedre, og få mest mulig ut av livet ditt! Når har du det best mulig?

Anbefaler trening, normalt og sunt kosthold, søk støtte hos familie og venner, og våg å sette deg delmål for fremtiden, som du oppdaterer underveis når du oppnår dem. Hvis du bare fokuserer på medisinen din og alt som er kjipt, så tar det mye lenger tid før du kommer deg videre, og kan fokusere på viktigere ting.

Anonymous poster hash: 729db...837

[Kosemose]

Da vi ikke har mulighet til å vite noe om hvilke kunnskap som ligger til grunn for svarene du måtte få, stenger jeg tråden.

Kosemsoe, mod