Typen har lagt på seg veldig mye

[AnonymBruker]

TS her.
Takk for mange gode svar. Jeg har forstått til nå at for at han skal klare å gå ned, må jeg også legge om min livsstil der vi spiser sunnere og trener/går tur. Vi har en aktiv hund, og den får mye tur fra før av, men det skader jo ikke om jeg spør om vi skal begynne å ha som mål å gå f.eks. minst 1 time på den lange turen hunden får hver dag. Tror det kan hjelpe. Skal prøve ikke kjøpe sjokolade osv, kanskje en gang i blandt i helgene. Synes det er litt kjipt at jeg må begynne med dette her også, men må man så må man. Og det har aldri vært et spørsmål om jeg skal gå fra han pga dette, jeg elsker han jo!

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg og denne mannen i et forhold lenger, men min tidligere kjæreste gikk opp 30 kg etter vi flyttet sammen. Han la på seg noe helt vilt og ble større enn han noen gang har vært. Han trivdes ikke og hadde det fælt med seg selv, men snakket ikke ofte om det. Likevel elsket jeg han over alt på jord og syns han var den deiligste mannen i to sko. Jada, litt for mye var det, men jeg hadde ingenting imot det, han var fortsatt den samme, flotte mannen som jeg var forelsket i, og tro det eller ei, sexen ble jo faktisk bedre. Skal sies at jeg selv gikk opp i vekt, men jeg gikk "bare" opp 10 kg.

Du må jo ta litt grep selv. Det er din bedre halvdel, du kan ikke sitte å knaske sjokolade og drikke cola mens han sitter med salaten og et glass vann. Du må jo selv se at det er urettferdig. Du kan ikke spise fem stykker pizza til middag og han bare ett, når han vanligvis kunne tenke seg å spise fem selv. Skal han ned i vekt, må du hjelpe, det handler om endring av livsstil og som et par må man inn i dette sammen, det er ingen hjelp i at den ene prøver mens den andre sitter der foran TV'en med kjeften stappfull av potetgull og sier "så flink du er kjære, ta deg en joggetur på 5 km nå".

Om du nekter å gjøre noen endringer selv, så kan du i det minste motivere han på det sterkeste og vise at du støtter han, elsker han uansett hvor mange kilo opp og ned det er. Gjør du derimot ikke det, så kommer han seg ingen vei. Støtte og kjærlighet fra et partner er viktig i et forhold hvor man har gått opp mye i vekt, med tanke på hvor uendelig stor fokus det er på slikt i dag. Eksen min var veldig opphengt i dette - ALLE trener, ALLE spiser salat, ALLE skipper poteter, ris og pasta og spiser bare grønnsaker og "clean food". Men sånn er det ikke, man trenger ikke være 100% ren + vegetarianer for å gå ned i vekt. Små endringer som skal til, med bare noen få endringer kan mye skje - men så er det noe som heter tålmodighet, og man må ha en god porsjon av det om man bare kutter ut godteri, bytter ut brus med kalorifattig saft eller vann og går en liten tur i ny og ne. Om man gjør drastiske endringer kan det nok gå litt fortere, men sjansen for å sprekke er enorm.

Og spørs hvor lenge typen din hadde greid seg om du ikke gidder å hjelpe til. Husk at du ikke hjelper til med bare ord. Akkurat det samme som om du sier til han at han kan stole på deg, men så stikker du tunga i kjeften på en annen kar noen timer etterpå. Handlinger viser mest. Lykke til.

Anonymous poster hash: 873db...016

[Marie90]

TS her.

Takk for mange gode svar. Jeg har forstått til nå at for at han skal klare å gå ned, må jeg også legge om min livsstil der vi spiser sunnere og trener/går tur. Vi har en aktiv hund, og den får mye tur fra før av, men det skader jo ikke om jeg spør om vi skal begynne å ha som mål å gå f.eks. minst 1 time på den lange turen hunden får hver dag. Tror det kan hjelpe. Skal prøve ikke kjøpe sjokolade osv, kanskje en gang i blandt i helgene. Synes det er litt kjipt at jeg må begynne med dette her også, men må man så må man. Og det har aldri vært et spørsmål om jeg skal gå fra han pga dette, jeg elsker han jo!

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

Nå har vel folk litt ulike perspektiver på det der - jeg er slank, men for å holde meg slank må jeg spise sunt, så det er aldri sjokolade og brus på meg. I tillegg gir det meg dårlig hud.

Uansett er jo ikke sukker godt for kroppen, selv om man er normalvektig. Folk idag spiser altfor mye sukker - jeg har lest forskere si at dersom sukker ble lansert for forste gang idag, ville det blitt klassifisert som dop.

Problemet er mest mentaliteten mange har. At usunn mat er assosiert med "kos" og man har ikke skikkelig "hygge" uten noe dårlig mat. Dersom en selv har den mentaliteten smitter det over på samboer, og ikke minst barn dersom man har dem. Jo mer det er "viktig å unne seg noe" jo storre blir jo offeret å gi det opp, slik din mann må.

Jeg har tidligere hatt dette forholdet til alkohol, der et glass vin om kvelden ble viktigere og viktigere. Og jeg unnskyldte dette med at å kutte det helt ut var "fanatisk".

Jeg ser ikke noe problem i litt aerlighet her. Det trenger ikke bety at du klyper tak i fettet hans og ber ham komme i form. Men at dere handler sunn mat og dersom han vil ha sjokolade sier du at du synes det er blitt for mye. Hvis han sier at han har lyst på, kan du si "Er du sikker? En slik plate har over 500 kalorier og vi spiser hver eneste helg". Det er å vaere direkte uten å peke på kroppen hans.

30 kilo er betydelig og jeg synes det er et punkt der man kan tillate seg å demonstrere det. Vekt kan gå litt opp og ned og ingen vil vel sette partner i skammekroken over noen få, spesielt hvis de har lagt på seg over en kortere periode. Men her har det jo gått lang tid og han har ikke tatt tak i det.

Endret 10. juli 2014 av Marie90

[Marie90]

For meg er det det samme, men jeg er mannen.

Hun er 20kg mer enn da vi traff hverandre.

Hun "vil" slanke seg, men gjør det aldri. For 2 år siden trodde jeg løsningen var at "nå gjør vi det sammen". Jeg kuttet snop, chips, brus, is osv tvert. Hun stod på sidelinjen og sa hun skulle følge etter når....(sett inn unnskyldning, de har det vært mage av).

Etter 6mnd hadde jeg gått ned 13 kg. Ingen ville beskrevet meg som kraftig eller tjukk før, men nå er jeg i en alder av 35 tilbake på vekten jeg hadde på videregående/i millitæret.

Hun hadde seget opp noen kg til.

Nå 1.5 år senere holder fremdeles min vekt og hun fremdeles sin. Vi har gått fra at jeg var 20kg tyngre enn henne da vi traff hverandre til at hun nå er 3-4 kg tyngre enn meg. Hun går til daglig med holdintopper og posete klær for å skjule valker. Jeg HATER disse klærne,

Hun har 3 ganger blitt spurt av kolleger eller fremmede hvor langt hun er på vei. Hver gang vi skal på fest har hun "ingenting jeg ikke ser tjukk ut i!", så er det grining og styr med det og jeg må trøste.

Men kjøper hun sjokolade så vet jeg det at det jeg ikke spiser av den sjokoladen kommer hun til å spise, om det så er hele.

Jeg har resignert. Vi har hatt noen diskusjoner rundt dette, men de ender med at hun blir sint på meg fordi jeg mener hun burde gjøre noe, blir lei seg, jeg må trøste, hun kommer med noen løse planer om hva hun skal gjøre - men ingenting forandrer seg.

Det har gått ganske hardt ut over forholdet vårt. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke tenner på henne lengre, noe som går utover sexlivet, som igjen går utover forholdet. Jeg elsker henne og kommer ikke til å gå fra henne, men det er ikke slik det skal være.

Anonymous poster hash: ccdde...2ff

Det der er ille. Jeg synes faktisk du burde si ifra. Og at du kan ta det med roten med en gang.

Snakk med henne vennlig men si det som det er. "Du er ikke fornoyd med kroppen din, og du klager stadig over at klaerne ikke passer. Jeg ser det går utover selvtilliten din og det er frustrerende når du klager og jeg skal stotte deg men jeg vet at mine ord ikke betyr noe når du vet sannheten. Hvis du vil at vi skal trene sammen kan vi gjore det. Men jeg elsker deg og du er min partner og vi må kunne prate sammen uten at du går i selvforsvar eller blir forbanna. Du sier du vil ned i vekt men du tar ingen av skrittene som leder i den retningen".

Ikke la henne argumentere at "hvis det var deg ville jeg ikke hatt problemer med det". Det er lett å si slikt hypotetisk - du er jo i form så det er ikke noe problem.

[krøllekrall]

Jeg synes dere burde snakke mer sammen, selv om dette er et følsomt og sårt tema for mange. Men som par bør man jo være så nære at slike samtaler kommer naturlig, bør man ikke?

Å legge på seg 30 kg er ekstremt. Det er en kjempebelastning for kroppen, og hadde min bedre halvdel gjort det hadde jeg blitt oppriktig bekymret for helsen hans. Hva med risiko for diabetes, hjertesykdom, muskel-skjelettlidelser og uføretrygd? Om dere ikke har barn ennå kan du også legge til infertilitet på lista. Og da synes jeg du har mer enn nok argumenter til å faktisk ta dette opp som et seriøst problem som du krever at han tar på alvor - om ikke annet av respekt for deg som elsker ham!

Ikke pakk det inn som at "vi burde legge om livsstilen". Vær ærlig. "Du har lagt på deg 30 kg, jeg er oppriktig bekymret for hva dette vil gjøre med helsen din på sikt. Jeg ønsker et langt liv sammen med deg med god helse - og om dette fortsetter så får vi ikke det." Det er han som må legge om livsstilen, men du må selvsagt være med på det. Dere må spise samme mat, og skal du spise mat han bør unngå bør du gjøre det uten at han er tilstede.

En annen mulighet er jo å sende ham til legen for en reality check med veiing og blodprøver. Kanskje er det det som skal til for at han innser alvoret i situasjonen?

Og til mann som har gitt opp sin overvektige kones vektnedgang anbefaler jeg det samme. Kanskje litt vanskeligere siden damer ofte er mer følsomme på alt som har med kropp og vekt å gjøre - men det er så viktig! Klart man kan elske noen uavhengig av størrelse og vekt - men det er ikke det det handler om her. Det handler om helse, å ta vare på seg selv og å gjøre noe med det før det er for sent!

[AnonymBruker]

Hei,

Har vært sammen i noen år nå, og han har klart å gå opp i vekt med ca. 30 kg. Jeg synes at det begynner å bli noen kg for mye nå, men vet ikke helt hvordan jeg skal si til han at han bør slanke seg. Han sier det selv også, at han er blitt så stor, men gjør ingenting med det. Om vi kjøper en sjokoladeplate en helg, og jeg ikke har lyst på akkurat da, kan han finne på å spise hele greia. Vil jo ikke såre han, men jeg synes det rett og slett er for mye nå, og det irriterer meg at han klager på at han har gått opp i vekt, men samtidig spiser endel sjokolade osv.

Jeg har ikke gått opp noe i vekt, så jeg har ikke lyst å begynne med det der "skal vi ikke begynne å spise sunnere og trene sammen?". Jeg vil ikke spise sunnere (vi har et helt normalt kosthold), og jeg hater å trene, trenger det egentlig heller ikke. Men hvordan få han til å faktisk innse at han må slutte å spise dritt og gå litt ned i vekt?

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

Altså, han er stor, og han klager på vekten, så er det er til hans fordel om han gjør noe med dette både av helsemessige og trivselsmessige årsaker.

Du kan si at han hadde hatt godt av å gå ned noen kilo, men det eneste du gjør da er å bekrefte det han allerede vet, og jeg tror ikke du oppnår noe utover å tilføre skam og skyldfølelse med å kommentere vekten.

Men min mening er at du kan ikke kreve noe av ham som du ikke er villig til å gjøre selv.

Livsstilsendring er noe han selv må ville ha, og også noe han selv må gjøre.

Du kan si at du er bekymret for helsen hans.

Hvis han klager kan du be ham slutte med det, og heller gjøre noe med problemet, og du kan oppmuntre til livsstilsendring ved å gå foran med et godt eksempel, men ut over det er det veldig lite du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 34c40...c95

[Pringle]

Hvis han klager kan du be ham slutte med det, og heller gjøre noe med problemet, og du kan oppmuntre til livsstilsendring ved å gå foran med et godt eksempel, men ut over det er det veldig lite du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 34c40...c95

Jeg tror dette er det eneste som hjelper.

[juliane]

Jeg mener du faktisk må si det som det er , at du er bekymret for helsa hans på grunn av overvekten. Legg vekt på at du fremdeles elsker ham og at det ikke har noe å si for deres forhold sånn sett, slik at han ikke blir usikker på deg.

Det er helt umulig å skulle slanke en voksen mann i hemmelighet. Begynner du å fore ham med kun mager mat i små porsjoner ender det jo bare opp med at han spiser mer i hemmelighet eller når han selv lager mat. Skal man slanke seg må man selv være skikkelig motivert, og det må du forberede deg på at det kommer til å ta tid før han blir.

Og du må selvfølgelig støtte ham ved å lage sunn og skikkelig mat, og ikke gnafse i deg grandis og sjokolade foran ham. Da får du heller fråtse i alt du har lyst på når du er alene hjemme eller ute og spiser.

[Gjest princess123]

Du kan jo foreslå at dere går tur/ løper/ sykler osv. et par ganger i uka sammen, og sparer usunne ting til helgene. Om han lurer på hvorfor kan du si at du vil ha mer energi, overskudd osv, og at du vil ha med han som støtte. Blir jo ikke helt sant, men hvis du ikke tør å si til han at han er feit, men vil at han skal gjøre noe med det, så kan dette være en god løsning.

[Gjest princess123]

Du kan også kjøpe inn sunne fristelser. Bytt ut sjokkisen med frukt og grønt, kanskje gulrøtter med dip eller vannmelon? Det smaker like godt spør du meg, i tillegg til at man ikke blir doven av å ha spist det, slik som mange blir av snop

[Gjest SoccerPlayer]

Trening er det beste

[Gjest Allergikeren]

TS her.

Takk for mange gode svar. Jeg har forstått til nå at for at han skal klare å gå ned, må jeg også legge om min livsstil der vi spiser sunnere og trener/går tur. Vi har en aktiv hund, og den får mye tur fra før av, men det skader jo ikke om jeg spør om vi skal begynne å ha som mål å gå f.eks. minst 1 time på den lange turen hunden får hver dag. Tror det kan hjelpe. Skal prøve ikke kjøpe sjokolade osv, kanskje en gang i blandt i helgene. Synes det er litt kjipt at jeg må begynne med dette her også, men må man så må man. Og det har aldri vært et spørsmål om jeg skal gå fra han pga dette, jeg elsker han jo!

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

Hadde det vært like kjipt hvis han sa (og viste) at han vil jobbe med dette, men trenger hjelp og støtte fra deg? Det nytter ikke at du varmer en Grandis i ovnen fordi du ikke gidder annet etter en lang dag, mens han må lage sunn middag fra bunnen av uansett hvor sliten og demotivert han er, siden han skal slanke seg.

Et tips her er jo forresten å lage litt ekstra til middag en gang dere har overskudd(når dere først er i gang, tar det ofte ikke så mye lenger tid å lage litt mer enn bare to porsjoner), og fryse ned i porsjonsbegre. Gryteretter og lapskaus, pizza med grov bunn + hjemmelaget saus + masse grønnsaker ... Frosne kyllinglår/kjøttstykker generelt tar du frem om morgenen, da trenger de ikke så lang tid i ovnen/på stekepanna/whatever. Salaten skjærer du opp mens du venter på at maten skal bli varm.

- Et par jeg kjenner, planlegger ofte middager en hel måned fram i tid. Kan det være noe å prøve, hvis dere ikke allerede har gjort det?

Du kommer med et eksempel fra butikken; dere kjøper sjokolade fordi han vil ha, du sier at du ikke vil ha. Det forteller meg at han kanskje er mer glad i søtsaker enn du er? Du skriver også at du helst ikke vil legge om kostholdet. Når dette er kjipt for deg bare fordi du ikke trenger det: Hvordan tror du da det er for ham? Kanskje må han legge helt om livsstilen for å holde vekta, og ikke gå opp og ned som en annen jojo. I praksis er det mer eller mindre det samme som "farvel til den faste kveldskosen i sofaen før leggetid". Man må tenke litt nytt, finne andre måter å kose seg på. Hos oss er det jeg som må samle motivasjon til å bli mer glad i fysisk aktivitet, og mindre glad i søte smaker. Og jeg sliiiiiter. Jeg kan teorien sånn ca, men jeg kommer ikke over dørstokkmila. Jeg skjønner at folk har problemer med å slutte å røyke, for å si det sånn ...

[Gjest Badebuksa]

Bli enige om å ende kostholdet og bli mer aktive. Vil du få en feit mann til å bli sexy, må du selv være med og dra lasset

[Gjest Eurodice]

Bli enige om å ende kostholdet og bli mer aktive. Vil du få en feit mann til å bli sexy, må du selv være med og dra lasset

Det må være lettere å dra lasset fremfor å ha det oppå seg i hvert fall .

[Gjest KateW]

Det fascinerer meg at så mange mener å anta at det tar lenger tid å lage sunn enn usunn mat?

Det fascinerer meg også at folk har potetgull, brus og sjokolade i huset.

Har nevnt det før her på forumet, men sier det her også. I fjor sommer fikk jeg et lite kick in the arse etter å ha vært på fjelltur og innsett at formen min var langt under pari. Jeg trente og spiste rimelig sunt før denne turen, men kondisen var på bånn. Jeg startet da med et tolv ukers "lær og løpe" program jeg fant på "lopplabbet".

Hvorfor var det bra for meg? Fordi det hadde en begynnelse og slutt, jeg merket enorm fremgang hele veien, jeg fikk bedre pust, og ergo bedre kondis og visstnok har jeg gått ned i vekt også.

Mat, lær dere å lage mat sammen. Gjør det til en felles greie! Jeg har et tak på 15 minutter fra jeg kommer hjem til middagen står på bordet, og jeg lager aldri halvfabrikata eller ferdig mat. I helger osv driver jeg med slow cooking. Jeg har aldri godteri i hus, jeg spiser heller et ekstra måltid og blir da ikke sulten. Det handler ikke om slanking, det handler om å finne en livsstil dere begge kan leve med.

[Mauritz76]

Varför inte bara säga som det är, nu har du blivit en tjukkabulle, nu ska du bli i form, punkt slut!.....

[Gjest Heartbeat]

Man kan ikke ta ansvar for andre enn seg selv når man skal holde på formene.

Skulle likt og sett uttrykket på kjæresten om jeg skulle diktere hva han skulle spise. Jeg må pent sitte og se på når han spiser godis eller noe usunt, siden jeg selv må holde meg i skinnet for og ikke gå opp i vekt.

Her kan jeg ikke spise det jeg vil, for da fyker vekten opp i været. Han har lagt på seg 15 kg etter vi ble sammen

Men jeg støtter det å forsøke og gjøre det litt sammen og heller spise usunt når man er alene for det blir enklere for han å holde seg unna godterier da.

[AnonymBruker]

Samboer hadde ikke trengt å slutte med snus da jeg ble gravid og måtte slutte, men han gjorde det. Samboer hadde ikke trengt å gå gå svangerskapet, pluss ammingen uten alkohol, men han gjorde det. Han hadde ikke trengt å spise sundt da jeg skulle gå ned vekta jeg la på meg i svangerskapet, men han gjorde likevel det. Hvorfor? Fordi han elsker meg, og støtter meg, og han er villig til å gå den lange, tunge veien sammen med den han elsker.

Anonymous poster hash: 40c7b...25c

[-Missi-]

Enig med flere her og ts selv du kommer jo med et godt eksempel. Gå litt mere turer med hunden og ha lørdagskosen bare på lørdager. Tror ikke det er en god ide å si til han at "nå har du blitt tjukk" o.l det vil bare skade selvfølelsen hans og bare gjøre ting verre tror jeg. Start med turer så tar du det derfra han må nok selv innse at det trengs en endring før det skjer noe. Få litt indre motivasjon.

Jeg var selv den store i mitt forje samboerskap, min samboer var en liten tynn ting som kunne spise hva som helst uten å gå opp i vekt, det kunne ikke jeg. Var først da jeg selv fikk motivasjon at ting ble bra, begynte å trene mye og telle kalorier og gikk ned 40 kg. Samboeren min måtte værsågod spise den sunne maten fikk han ikke med på trening da, kun 1 joggetur. så det at du er med å drar han litt ut på turer og etterhvert litt skikkelig trening hvis du klarer hvil ha god effekt. Selv om du er slank hva med å si noe ala: nei nå syns jeg VI spiser litt usunt her, hva om vi legger om kostholdet litt ? fortsett å prøv du syns du har noen gode forslag selv ts så får vi håpe han får litt indre motivasjon til å trene litt osv.

[miramis]

Jeg hadde lett "giddet" å forbedre kostholdet mitt dersom det kunne vært en motivasjon for min partner som trengte det.

Selv om jeg er tynn selv.

Fint for deg, men TS ikke det. Og han skal fint klare å ta vare på seg selv uten drahjelp fra samboer.