Religiøse: diskuterer dere aldri?

[AnonymBruker]

Jeg diskutere ofte da jeg var religiøs.

Jeg er ikke religiøs lenger. Men jeg liker fremdels og diskutere religion.

Men jeg gidder ikke diskutere med mennesker som ikke kan holde seg rolige og sakelige.

Og der traff du spikeren på hodet! Religiøse som liker å diskutere religion faller fort fra.

Anonymous poster hash: 26f15...043

[Gjest Horatio Hornblower]

Og der traff du spikeren på hodet! Religiøse som liker å diskutere religion faller fort fra.

Anonymous poster hash: 26f15...043

Er ikke bare religiøse som ikke er i stand til å diskutere på en sakelig måte skal jeg si deg.

[MaxiMelisma]

Hei.

Jeg er agnostiker og har sterke meninger innen religion generelt. Jeg er veldig kritisk til all form for religion og mener igrunn at det er veldig merkelig at det går an å tro på mye av det som blir fremstilt i Bibelen, Koranen osv.

Jeg er også veldig glad i å diskutere dette emnet, men jeg har enda til gode å finne religiøse mennesker som er villig til dette.

Hele min store svigerfamilie er SVÆRT kristne, og baserer sine liv på denne relilgionen. Da mener jeg: bibelskole, bibler oveeralt i huset (til og med på LYDBOK), religiøse malerier på veggene, kun religiøs littereatur i bokhyllene, går på "møter" ofte og har jobber innen dette emnet.

Men noe underlig har jeg merket - de diskuterer aldri! Hverken sin religion, eller ting i media. Er dette et fenomen som regjerer blandt de fleste religiøse eller er det kun disse her svigersene? Jeg kunne tenke meg å høre hva de tenker og hvorfor de tenker som de gjør, kun ut av nysgjerrighet. Ikke for å kritisere, eller for at de skal sitte og forsvare seg, men bare dele tanker og ha fornuftige diskusjoner.

Under bombiingen av Gaza i fjor satt vi og så nyheter sammen. Ikke ett ord fra deres munn. Jeg satt med åpen munn og kunne ikke begripe hvordan dette var mulig fra Israels side. Jeg vet jo at de er Israelvennlige, men hvorfor tar de ikke til motmæle? Hvorfor sier de ikke det de mener?

Så derfor, dere religiøse; har dere noe i mot diskusjon?

Anonymous poster hash: 63796...40e

Jeg kunne også være interessert i å vite om dette er et generelt trekk hos bare religiøse, eller om det er et trekk i familier generelt på tilsvarende temaer som politikk osv.

Jeg ser behovet for å dele frustrasjon, tanker osv med folk du har som dine nærmeste. Svigerfamilien er det derimot annerledes med, så det kan godt tenkes denne sørlandske fred-og-fordragelighet-tankegangen ikke er så dum.

Hvis du tillater andre å stille spm ved hva du tror, så er det en verbal balansegang å unngå å stille deg slik at du ikke forplikter deg til å rettferdiggjøre dine syn for å få lov til å ha dem. Det er ikke motparten din, dvs deg, sin avgjørelse å bestemme hva jeg skal tro på, svigerfar osv.

Diskusjon med utgangspunktet misjonering, og hvorfor verden ikke er mer slik jeg vil den skal være, er vel også noe som først og fremst sementerer egne oppfatninger, og ikke bidrar til forandring og nyansering av egne ståsteder, iflg noe nyere psyk-saker jeg mener å ha lest på forskning.no.

Selv så er jeg veldig komfortabel med alle mulige filosofiske diskusjoner på privaten og i arbeidspausen osv, men jeg merker at de etablerte er langt mer fordømmende. Det er ikke en sjeldenhet å møte kristne som sier åpent at solipsisme, nihilisme, eksistensialisme osv er tragisk, men du finner pussig nok ingen grupper som sier at det skal være forbudt med ytringer som harselerer over solipsisme. Det kan også hinte om at religiøse selv ser at fornuftige argumenter kan true identiteten deres.

[MaxiMelisma]

Jeg kan jo legge til at jeg har kommet i prat med svært kristne som har fortalt om hvordan rock ødelegger sjelen fordi det er ond musikk.

Jeg har da lurt på om det er bruken av toneartene (er vel mest E og G det går i pga gitaristene tror jeg), som avgjør dette. Om det er lyden av spesielle instrumenter i seg selv. Om det er rytmen. Eller hvordan det da blir med rockeballader. Om det er aggresjon i spillet, og om det i seg selv er ondt.

Manglende forklaringer her, tyder på at det kan være andre behov som har designet dette utsagnet. Jeg skal ikke si at det er ekslusivt for religiøse. Vi alle har vel vært litt ofre for egen argumentum ad consequentiam - tankegang. Vi er ingen sannhetsmaskiner. Men jeg merker det spesielt godt hos religiøse.

[Emmerdale]

 

Lett-omvendelig?

Hva har det med saken å gjøre? Jeg går aldri inn i en diskusjon for å omvende noen. Såpass respekt har jeg da for folks livsanskuelse. Om noen skal omvendes må det være fordi de selv reflekterer over hva som er kommet frem i diskusjonen og finner det riktig å anta en tro.

Tror du alle kristne er ute etter å omvende de de diskuterer med?

Anonymous poster hash: 992a8...a3b

 

Heldigvis er ikke alle troende overkjørende og belærende. Men har dessverre sett det motsatte og særlig i tilfeller der en person er alvorlig syk.

[Pampusse]

Det er en del ateister jeg synes det er slitsomt å diskutere med fordi de tar utgangspunkt i at religion er en vitenskapelig teori, og ikke en tro. Da blir premissene gale, og intet godt kan komme ut av en slik diskusjon.

Anonymous poster hash: 992a8...a3b

Og jeg sitter med motsatt erfaring, veldig vanskelig å gjøre tro til sannhet når det ikke finnes noe å vise til.

Jeg mistet min bror når han var 42 år, han manglet evne til å produsere et enzym og døde av den mangelen. Min mor som gikk hver dag for å besøke sin sønn, som døde langsomt og smertefullt over tre år.

Hun måtte takle at fullstendig fremmede mennesker kom til henne å fortalte at de ba for sønnen og at de pleide å bli bønnhørt! Vi måtte be sykehuset om å nekte slike mennesker i å ta seg inn på rommet hans. Det gjorde vondt at vårt livssyn ikke ble respektert.

Hvor mye respekt er det for en humanetikker når presten kommer på besøk en måned før han døde for å omvende ham. Dette var fryktelig vondt og fullstendig unødvendig å plage et døende menneske på den måten!

Tenk om vi alle skulle gå rundt med så lite respekt for andres livssyn at man velger å plage en familie fordi noen skal dø?

Jeg har vokst opp på Sørlandet og kan mye om bibelbelte, jeg har gått på kristen folkehøyskole og har merkelige intolerante minner- de skal jeg ta fram en annen dag, for å gå på kristen folkehøyskole var vel diskriminerende jeg har vært med på.

Jeg tror ikke på engler, ånder og guder, heller ikke på nisser og troll, men så lenge det er respekt for andre er det helt ok, det er når noen løfter seg selv over andre at det går galt!

[Gjest Sala21]

Du starter jo tråden din med å si at du er svært kritisk til alt religiøst og ikke forstår hvordan noen kan tro på noe som står i Bibelen, så da tenker jeg at jeg ikke ville hatt noe ønske om å diskutere saker med deg. Ikke fordi jeg har noe i mot deg, men fordi jeg ikke ønsker å bli kritisert på bakgrunn av hva jeg tror på. Det er jo mitt personlige valg, akkurat som du selv har tatt et valg om ditt standpunkt.

I min omgangskrets hvor de fleste er kristne diskuterer vi ofte både problemene i Israel, og andre synspunkter vi har til bibelen osv. Jeg diskuterer gjerne dette med andre som ikke tror også, men jeg ønsker å bli møtt med respekt på samme måte som når jeg diskuterer skolesystemet for eksempel.