Føler meg utilstrekkelig

[captiva]

Jeg har to barn, en på 4 år og en baby. Etter at babyen kom føler jeg meg alltid utilstrekkelig som mamma. Er MYE alene med de og alt ansvaret for de hviler på meg. Jeg går konstant med dårlig samvittighet, føler jeg aldri får gitt dem 100% det de trenger og vil ha av meg.

Eldste sliter med at babyen tar mye tid mtp mating.

Når jeg er med eldste føler jeg at babyen blir stuet vekk og motsatt når jeg er med eldste.

Jeg har nok litt høye forventninger til meg selv som mamma og har pga samboerens jobbing vært (for) mye sammen-sammen med eldste og føler veldig på at det går ikke i samme grad som før.

Prøver selvfølgelig å være tilstede for begge to samtidig, men da blir det så halvveis.

Nå har storesøster vært hjemme syk en uke og jeg er utslitt. Føler meg udugelig som ikke klarer å ta vare på barna mine sånn jeg vil.

Er det flere som kjenner på dette?

[captiva]

Ingen?

[Sannerlig]

Slapp av, dette ordner seg:)

Du er bra nok. Kanskje har du skjemt bort storebror litt før baby'n kom:), men forsøk få han med på å leke med Lillesøsteren sin, lær han småting han kan gjøre for henne og la han bli en del av det hele, kanskje?

Uansett, gi deg tid til å få et overskudd du kan dele med dine små. Litt tid til å savne dem.

Forsøk få andre inn i livet ditt, andre småbarnsmødre å dele dette med, la barna leke sammen osv, og kanskje passe på mens dere veksler på en høneblund, gjør ærend mm.

Synes du høres ut som en fin og ypperlig mor jeg, så gjør deg selv en stor tjeneste, og se at du allerede er mer enn god nok mor, bare at du stiller spørsmålene er med på å gi meg det inntrykket, og nyt det du skal gi i forhold til å ta vare på deg selv også, ikke alt du tror du skal gi.

Klem og gratulerer fra meg med den nye som den litt større:)

Endret 18. desember 2014 av Sannerlig

[AnonymBruker]

Tror de fleste vil kjenne seg igjen. Jeg hadde bare ett barn, men var alene om ansvaret bortsett fra hjelp fra familien. Prøv å tenk på at så lenge du gjør ditt beste er det bra nok. Kanskje du kan involere fireåringen, be han/henne hjelpe til med å ta frem bleie, dekke på og rydde av bordet, hjelpe til med å lage middag mens minsten er i samme rom eller sover? Forstår at du er sliten når den eldste har vært syk. Når jeg ser tilbake forstår jeg ikke hvordan det gikk når både jeg og barnet var syke, men det gikk. En fireåring vil forstå hvis man er tålmodig og forklarer. Jeg ville sagt at akkurat nå tar babyen mye tid, men at det vil bli bedre når han blir litt større.

Anonymous poster hash: 120c0...c66

[Tante-Sofie]

Jeg har bare ett barn, men føler meg likevel fullstendig utslitt når han har vært syk en uke.

Har du forsøkt å ha lillebror i bæresjal eller liknende mens du er sammen med jenta?

[Møysa]

Hvis du føler at baby trenger nærhet og 4åringer vil leke/prate/se på tv så kan du rette oppmerksomheten vekk fra babyen og mot 4åringen, da vil babyen få nærhet og 4åringeb vil få den oppmerksomheten den trenger uten å legge merke til at babyen får all oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke jeg har det akkurat som deg, men jeg kjenner på mye utilstrekkelighet som mor. For eksempel at jeg ikke fikk barnet mitt til å rape, han hadde mye vondt, og jeg prøvde, men klarte ikke trøste han. Dårlig samvittighet da han begynte i barnehage også. Nå er jeg utrolig usikker på om jeg vil ha et barn til, i frykt for å føle på enda mer utilstrekkelig.

Tror dette ligger litt for mye i våre hoder, og at barna ikke tar skade, men jeg føler med deg. Utrolig vondt å gå å kjenne på følelsen av utilstrekkelighet.

Anonymous poster hash: 35de8...0ce

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig å føle det slik, og spesielt ikke når man sitter der med en relativt fersk baby!

Mine er nå 6 og 9 år, men fortsatt kan jeg få følelsen av å ikke strekke til, og at jeg ikke tilbringer nok tid sammen med dem osv. Dette føler nok de fleste foreldre på innimellom! Vi må tenke at vi er ikke supermennesker, og det er nok ofte vi som foreldre som føler på dette; ikke nødvendigvis slik at barna har opplevelsen av å bli "stuet vekk i en krok" osv.

Anonymous poster hash: efc68...c58

[absinthia]

Slapp av, mine eldste er over 20 og jeg føler stadig at jeg ikke strekker helt til i forhold til både dem og de andre.

Når jeg ser hva jeg faktisk har klart å takle gjennom årene og hva slags bra verdier jeg tydeligvis har gitt dem, uten at jeg visste at jeg hadde lært dem det, så er jeg fornøyd. Mange bra ting har skjedd som følge av at de har vært nødt til å klare seg litt selv og ikke alltid kunne få så mye oppmerksomhet.

Jeg tror det er bra for barn at man ikke får tid til eller klarer alt man gjerne skulle gjort for dem. Jeg har et par voksne venner som har foreldre som fikset alt og kretser rundt dem som om de skulle være solen ( og fortsatt gjør det) Disse har egentlig aldri blitt helt selvstendige og selv om de er gode venner, så synes jeg de forventer vel mye sv sine foreldre og tar det som en selvfølge at livene deres enda skal kretse rundt dem, selv om de selv er mellom 30 og 40 år.