Kristendom og homofili?

[Serene]

Historisk kritisk lesning av bibeltekstene gir ikke entydige svar på hvordan kirken skal forholde seg til homoseksualiteten. Den negative holdningen til homoseksualitet i det nye testamentet stammer fra brev den kristne misjonæren apostelen Paulus skrev til de første kristne menighetene. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at vi vet at Paulus hadde et syn på kvinnen som vi i dag tar avstand fra, det samme gjelder Paulus´ syn på slaveri.

Tidligere fant man bibelsk belegg for at man kunne undertrykke mennesker med annen hudfarge, det gjør man ikke lenger. Det er en kjensgjerning at vår tolkning av Bibelen alltid er preget av den forståelsen vi til enhver tid har av menneskeverd og samkvem mennesker i mellom.

Kan Paulus´ holdning til homofili forklares historisk?

Når Kristendommen oppsto eksisterte den side om side med andre kulturer, blant annet gresk og romersk kultur som dyrket både fruktbarhet og erotikken. Både menn og kvinner hadde et frodig seksualliv der erotikken sto i høysetet, og biseksualiteten var utbredt mellom begge kjønn.

En av mange skikker i antikkens Hellas og Romerrikke var pederasti, der voksne menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter fra 12-års alderen og oppover, såkalt "gutteskjending". Disse homoseksuelle båndene skal ha blitt en stor utfordring for Paulus´ misjonsvirksomhet i Lilleasia. I hellenistisk kultur var kjærlighet mellom menn ansett som mer verdifullt enn kjærlighet mellom menn og kvinner, noe som hang sammen med synet på kvinner som uten egen verdi. Det hellinistiske synet kolliderte med det kristne budskapet om at begge kjønn var av samme verdi overfor Gud.

Jødene kom fra en kultur som hadde et restriktivt syn på seksualitet i sterk kontrast til samtidige kulturer, der seksualiteten var forbeholdt mellom mann og kvinne i reproduksjonsøyemed.. Mange mener at Paulus tok avstand fra homoseksualitet mellom menn som en reaksjon på grekernes pederasti. Handlet tekstene om dette, så kan ikke bibelversene brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag.

En annen ting som er verdt å vite, er at homoseksuelle handlinger også var en del av kultusen i avgudstemplene, noe som gjorde det viktig for den tidens kristne å ta avstand til homoseksualitet.

De fleste konservative trossamfunn som stiller seg negativ til homoseksualietet i dag, skiller ofte mellom homoseksualitet og homoseksuelle handlinger. De kan mene at det å være homofil i seg selv ikke er syndig, men at synden er knyttet til homoseksuelle handlinger. Det er interessant å se at dette synet er en arv fra Platon og filosofien om dualismen. Platon mente at livet var en kamp mellom legeme og sjel, og gjennom et slikt dualistisk menneskesyn kunne kristendommen syndiggjøre kroppen og dens lyster, i tråd med den kristne seksualforståelse som fortalte at seksualitet ikke knyttet til reproduksjon var synd.

Kirkens historiske fokus på medlemmenes seksualitet er relatert til makt. Religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Seksualiteten er en av våre viktigste og sterkeste drivkrafter, og undertrykking av seksualitet skaper usunn utvikling av mennesket. For eksempel ser forskere overgrep i den katolske kirke i lys av et miljø som fordømmer homoseksualitet, og påpeker at hvis fremtidige overgrep skal reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker.

Ideelt sett burde et kristent miljø være basert på ønske om et religiøst åndelig fellesskap. Ideelt sett burde ikke medlemmenes seksualitet ha betydning til forholdet til Gud eller menigheten. Men som holdningene i det konservative kristne miljøet viser, det er desverre en lang vei å gå, særlig når de mest innbitte motstanderne ikke er åpne for kunnskap som slike innlegg gir, og isteden tviholder på gamle utdaterte holdninger. Som det gamle sagnet om kirkens menn som nektet å se gjennom Galileos teleskop for å slik kunne holde på sitt verdensbilde om at jorden er flat. Det krever mot å endre mening.