Skal jeg ta kontakt med han? Sjenert jente

[AnonymBruker]

Har vært "avstandsbetatt" av en gutt en god stund nå. I vår tok vi et fag sammen (vi studerer på samme sted), og kom i snakk på den måten. Merket at han plutselig alltid var i nærheten. Han kom også ofte bort når vi så hverandre på skolen for å slå av en prat. Første gang vi snakket uten andre til stede synes jeg vi hadde utrolig god kjemi, personlig har jeg aldri opplevd liknende. Han kom bort og begynte å stille spørsmål om dette faget vi hadde sammen, men av en eller annen grunn følte jeg at det vi snakket om ikke var av betydning - det lå i det usagte hvis det gir mening? Vi dro ut samtalen med selvsagtheter, og det handlet på en måte mer om øyekontakten og energien. Både jeg og han klarte ikke slutte smile. Husker at jeg hadde vondt i smilebåndene etterpå Vi holdt jevn kontakt siden (bare ansikt-til-ansikt på skolen riktignok).

Dette er en fyr jeg alltid har holdt et øye med, men etter dette var jeg "betatt". Han er utrolig sjarmerende, jordnær, og ikke minst intelligent. Problemet er at jeg generelt er veldig sjenert, og særlig rundt gutter jeg er interessert i . For det første tar jeg ikke hint! Det er kanskje mer riktig å si at jeg ikke TØR å ta hint. Jeg har en tendens til å overanalysere slike situasjoner og gikk raskt fra "han er interessert i meg" til "han er bare hyggelig ". I tillegg har jeg aldri vært så nervøs som han gjorde meg. Alt dette gjorde at jeg aldri ga noen respons og at jeg kanskje virket uinteressert og kald overfor han. Trenger liksom en definitiv bekreftelse på at noen er interessert i meg før jeg våger å vise interesse tilbake. Skjønner jo at det ikke er sånn det fungerer. Må jo gi litt av meg selv for å få han til å være mer direkte. Selv om han er av den utadvendte typen, kan jo også han være redd for avvisning. Er ganske sikker på at han skjønte at jeg var sjenert (i motsetning til "hard to get") og han var vel derfor litt tilbakeholden for å ikke "skremme meg", men jeg trengte det motsatte egentlig.

Det jeg ønsker innspill på er om jeg skal ta kontakt med han? Tingen er at jeg ikke har sett han siden før sommerferien (!!), men jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Tror han har sluttet på studiet. Hadde på en måte planlagt å ta meg sammen og være mer frempå etter å ha innsett i ettertid at han faktisk ER interessert. Har også blitt fortalt av andre at de synes at han er litt "ekstra hyggelig" mot meg. Nå føler jeg at jeg har ødelagt noe som kunne vært veldig fint, og angrer på at jeg ikke var mer åpen fra starten av. Jeg tenkte på å sende han en melding i august og høre hvor det ble av han, men usikkerheten kom tilbake og jeg lot være. Jeg håpet lenge på at det var han som ville ta kontakt, men skjønner at det ikke vil skje i og med at han sikkert tror at det kun har vært interesse fra hans side.

Det som holder meg tilbake nå er at jeg tenker at det blir så teit nå når så lang tid har gått? Og hvis jeg tar kontakt så må jeg være helt ærlig å si hva jeg føler. Usikkerhetsmomentet om han faktisk føler det samme ligger der fremdeles ettersom jeg tenker at han egentlig er ganske direkte ellers og ville sagt noe dersom han hadde følelser for meg.

Hva synes dere? Har det gått for lang tid, og synes dere at jeg bare skal glemme han (tror ikke det er mulig). Eller skal jeg for en gangs skyld ta initiativet? Har ALDRI i mitt liv gjort noe sånt før, og det er derfor et ganske stort steg meg å ta. Er det verdt det: kan jo være at han ikke er interessert lenger, hvis han i det hele tatt var det til å begynne med?

Anonymous poster hash: 104ad...4f4

[Blondepiken]

Jeg er veldig sjenert selv, men tror nok at jeg hadde tatt sjansen og sendt en melding i ditt tilfelle. Hva har du å tape? Er han ikke interessert er det forholdsvis lite sannsynlig at du treffer på ham igjen

Endret 24. oktober 2014 av Blondepiken

[Gjest HowardRoark]

Det som holder meg tilbake nå er at jeg tenker at det blir så teit nå når så lang tid har gått? Og hvis jeg tar kontakt så må jeg være helt ærlig å si hva jeg føler.

Ikke tenk på det. Jeg synes du skal ta kontakt, men du trenger selvsagt ikke "være helt ærlig og si hva du føler".

Jeg hadde heller sendt en mer avslappet melding hvor du spør om han har sluttet på skolen eller noe i den dur. Vet ikke hva ting dere snakket om, men du har kanskje en eller annen tråd å plukke opp? Første melding er jo egentlig bare å oppnå kontakt. Om han ikke kommer deg i forkjøpet, så kan du si at det hadde vært hyggelig å møtes en dag om han har lyst.

Han skjønner selvsagt hvorfor du tar kontakt. I hvert fall burde han. Å si hva du føler kan du vente litt med og se hva som skjer. Bedre å ta slikt ansikt til ansikt om stemningen er der.

Om han ikke er på studiestedet ditt lenger har du i hvert fall INGENTING å tape. Hadde ikke hatt det uansett. Du taper langt mer ved å alltid leve i redsel og aldri tørre å oppdage hva som er utenfor.

Lykke til!