Plager der deg at mindre intelligente mennesker har nådd lengre enn deg?

[AnonymBruker]

Nei, men det plager meg når folk kommer seg frem i livet på basis av hvem de er, hva de heter, og hvem de kjenner, og da er det spesielt plagsomt viss personen er merkbart mer uintelligent en jeg, jobber mindre og er dårligere passet til jobben en jeg (og nok andre jeg jobber med) er.

Anonymous poster hash: 1c991...ac4

[Ulveedderkopp]

Nei, det bryr meg ærlig talt ikke. Plages du veldig mye av det er det kanskje på tide å revurdere egen intelligens.

[globalagogo]

Det kan jo hende at disse "dumme" og "laverestående" menneskene du er så sjalu på, faktisk er snille, gode, flinke og har en god personlighet. Et godt indre > gode akademiske egenskaper (i det lange løp).

[Gjest celine]

Nope, plager meg ikke Det finnes en del mennesker som er flittige, jobber hardt og gjør det beste utav hva de har fått utdelt fra naturens side, og da fortjener de jammen å komme noen vei også. Jeg tenker mer "godt jobba", enn noe annet

[Puny]

Jeg personlig kjenner ingen slike mennesker, men hadde jeg det så hadde jeg kanskje kjent litt på det... Det plager meg 0 og nix at andre fremmede mennesker har oppnådd "ufortjent suksess," men det hadde kanskje plaget meg om det var "naboen" eller noe, det kan jeg være ærlig på

[Gjest EnFyr]

Om folk som er mindre intelligent enn deg har komt lenger enn deg selv, så har du bare en person å skylde på

[AnonymBruker]

La oss si at du har en dårlig jobb (kanskje ikke jobb i det hele tatt), du er ufrivillig single og barnløs, du bor kanskje i en rønne osv. Så ser du at mindre intelligente venner/bekjente sitter der med godt betalte og interessante jobber, de har kanskje giftet seg, fått barn og alt er på stell.

Men du vet at dette er mennesker som ikke er så skarpe, verken sosialt eller akademisk (basert på den kontakten man har med dem, hva de for eksempel driver med på Facebook osv.

Jeg har for eksempel en bekjent på Facebook som ikke er videre glup. Da jeg viste Facebook-siden hans til en medstudent lo hun så tårene trillet. Det er ikke bare jeg og et par til som mener at det er noe som ikke er helt riktig skrudd sammen der, og det handler ikke bare om hva han har skrevet på Facebook. Snille folk har bedt ham om å oppsøke hjelp, i beste mening og ikke bare for å være slem. Han er ikke en venn og når jeg viser ting til andre folk så er det folk han aldri vil ha noen kontakt med. Vi holder til i ulike landsdeler. Han har bedre jobb enn meg og er forlovet (dama er på hans nivå og jeg antar at de begge vet at de ikke kan få bedre, men han er fortsatt forlovet og har det vel flott med henne).

Han er bare ett eksempel. Har flere venner/bekjente som scorer veldig lavt på "normal intelligens", men likevel har de bra jobber og har gjort det bra mtp forhold og etablering.

Jeg er forsåvidt glad på deres vegne, men samtidig irriterer det meg at de har oppnådd mer og er mer "vellykkede" enn meg og mange andre som jeg ser på som langt mer oppegående.

Anonymous poster hash: 39800...b45

De er vel ikke mindre intelligente om de har fått til noe...:-| :-|

Anonymous poster hash: 8cda5...085

[Gjest Thai clinch]

Mindre intelligente som har kommet lengre enn meg, har skjønt det faktum at man må jobbe hardt for å nå målene sine. Spørsmålet blir vel da om de egentlig er mer intelligent enn meg...

[Genesis]

La oss si at du har en dårlig jobb (kanskje ikke jobb i det hele tatt), du er ufrivillig single og barnløs, du bor kanskje i en rønne osv. Så ser du at mindre intelligente venner/bekjente sitter der med godt betalte og interessante jobber, de har kanskje giftet seg, fått barn og alt er på stell.

Men du vet at dette er mennesker som ikke er så skarpe, verken sosialt eller akademisk (basert på den kontakten man har med dem, hva de for eksempel driver med på Facebook osv.

Jeg har for eksempel en bekjent på Facebook som ikke er videre glup. Da jeg viste Facebook-siden hans til en medstudent lo hun så tårene trillet. Det er ikke bare jeg og et par til som mener at det er noe som ikke er helt riktig skrudd sammen der, og det handler ikke bare om hva han har skrevet på Facebook. Snille folk har bedt ham om å oppsøke hjelp, i beste mening og ikke bare for å være slem. Han er ikke en venn og når jeg viser ting til andre folk så er det folk han aldri vil ha noen kontakt med. Vi holder til i ulike landsdeler. Han har bedre jobb enn meg og er forlovet (dama er på hans nivå og jeg antar at de begge vet at de ikke kan få bedre, men han er fortsatt forlovet og har det vel flott med henne).

Han er bare ett eksempel. Har flere venner/bekjente som scorer veldig lavt på "normal intelligens", men likevel har de bra jobber og har gjort det bra mtp forhold og etablering.

Jeg er forsåvidt glad på deres vegne, men samtidig irriterer det meg at de har oppnådd mer og er mer "vellykkede" enn meg og mange andre som jeg ser på som langt mer oppegående.

Anonymous poster hash: 39800...b45

Nei, det gir meg en enorm motivasjon, fordi det betyr at jeg kan nå enda lenger hvis jeg jobber like hardt!

[AnonymBruker]

Ser flere her klager over damer med bemidlet mann. Tror dere det var lett å dra inn fangsten? Strutte med puppene og smile pent? Nei, krever nok mer enn så

Anonymous poster hash: 4d83b...193

[lulle]

La oss si at du har en dårlig jobb (kanskje ikke jobb i det hele tatt), du er ufrivillig single og barnløs, du bor kanskje i en rønne osv. Så ser du at mindre intelligente venner/bekjente sitter der med godt betalte og interessante jobber, de har kanskje giftet seg, fått barn og alt er på stell. Men du vet at dette er mennesker som ikke er så skarpe, verken sosialt eller akademisk (basert på den kontakten man har med dem, hva de for eksempel driver med på Facebook osv. Jeg har for eksempel en bekjent på Facebook som ikke er videre glup. Da jeg viste Facebook-siden hans til en medstudent lo hun så tårene trillet. Det er ikke bare jeg og et par til som mener at det er noe som ikke er helt riktig skrudd sammen der, og det handler ikke bare om hva han har skrevet på Facebook. Snille folk har bedt ham om å oppsøke hjelp, i beste mening og ikke bare for å være slem. Han er ikke en venn og når jeg viser ting til andre folk så er det folk han aldri vil ha noen kontakt med. Vi holder til i ulike landsdeler. Han har bedre jobb enn meg og er forlovet (dama er på hans nivå og jeg antar at de begge vet at de ikke kan få bedre, men han er fortsatt forlovet og har det vel flott med henne). Han er bare ett eksempel. Har flere venner/bekjente som scorer veldig lavt på "normal intelligens", men likevel har de bra jobber og har gjort det bra mtp forhold og etablering. Jeg er forsåvidt glad på deres vegne, men samtidig irriterer det meg at de har oppnådd mer og er mer "vellykkede" enn meg og mange andre som jeg ser på som langt mer oppegående. Anonymous poster hash: 39800...b45

Hva har du selv oppnådd? Intelligens er så mangt, bl.a. Evne til å gjøre set beste utav livet. Denne bekjente av deg kan ikke være så veldig lite intelligent siden han har klart å skaffe seg en god jobb, klarer å få et forhold til å fungere over tid mm.

[MaxiMelisma]

La oss si at du har en dårlig jobb (kanskje ikke jobb i det hele tatt), du er ufrivillig single og barnløs, du bor kanskje i en rønne osv. Så ser du at mindre intelligente venner/bekjente sitter der med godt betalte og interessante jobber, de har kanskje giftet seg, fått barn og alt er på stell.

Ja, det plager meg.

Jeg har en sånn bekjent som er en kjernekar. Har ingenting negativt å si om han. Han var dårligere enn meg på skolen, ikke mye, men nok til at det var tydelig. Jeg hadde glimt av genialitet, selv om det igjen var folk som var mer geniale.

Vi valgte å studere det samme på forskjellige steder.

Jeg har jobbet sammen med ham i etterkant.

Han har klatret oppover i hierarkiet i yrket og etablert seg på østlandet.

Jeg har jobbet på små drittsteder, og gått fra problemer til problemer på arbeidsstedene, møtte på masse petty folk, smålighet, hevngjerrighet, og krasjet i vegg etter vegg.

Jeg er ikke bitter på den typen, men jeg er bitter på hvordan arbeidslivet i dette yrket er organisert, og hvordan staten fremmer drittkultur i yrket. Jeg er også bitter på at jeg ikke valgte annerledes, og er blitt ganske så stuck.

Sølvfatet er det ingen vits i å trekke fram, for der sitter jeg i glasshus. Noen folk har gener og miljøpåvirkning som har gjort dem bedre i stand til å maksimere det de har av muligheter. Og i Norge er det sosiale av helt enorm betydning. Det å kunne manipulere folk til å like deg, er en helt essensiell egenskap.

[MaxiMelisma]

Dårlig jobb- Check (Tilkallingsvikar, noe som gir en uforutsigbar inntekt)

Ufrivillig single- Check

Barnløs- Check (dog frivillig)

Bor i en rønne- Check (20-25 kvm. hybelleilighet)

Ser på meg selv som over gjennomsnittlig intelligent, og ser at andre mennesker som jeg i mitt hode vil definere som mindre intelligente, evt ressurssvake, lykkes med livet sitt. Jeg er misunnelig på dem, det innrømmer jeg gjerne( dog som anonym her på KG). Jeg ville byttet med dem om jeg kunne. Heller litt enkel og lykkelig enn intelligent og miserabel;)

Anonymous poster hash: 1b559...d24

Helt enig med deg.

Jeg kan ikke se hva slags forskjell det gjør om jeg er blant de 50 000 eller 200 000 mest intelligente i Norge.

Jeg er drit misunnelig på de som er flinkere sosialt, har en god selvfølelse og egenverdi.

Ikke TS, forresten.

[AnonymBruker]

Blir ikke misunnelig på folk som er "mindre smarte" nei. Egentlig tror jeg ikke jeg kjenner noen i den kategorien. Men jeg skal innrømme at jeg er smålig nok til å bli irritert når alt ordner seg for folk som er late. Jeg kjenner noen som jobber beinhardt og som sliter med å få seg relevant jobb, og andre som aldri har løfta en finger og som bare på rein flks har fått seg gode jobber. Sånne ting irriterer meg, selv om jeg har en bra jobb og er rimelig "vellykket" selv.

Anonymous poster hash: 835e2...4d3

[AnonymBruker]

Nei, det plager meg ikke i seg selv men det kan være irriterende når enkelte som har blitt født med sølvskje i munnen (typisk rik familie og som har fått seg en høy posisjon i familiebedriften uten noen særlig innsats) tror at alle har det samme utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 384c6...488

[Illuminatum]

Nei, men jeg undres av og til hva som har skjedd med de, hvordan kom de seg dit de er i dag, hvordan får de kjøpt seg store, dyre hus mens de jobber i butikkjobber eller er arbeidsledige. Samtidig, kan man trekke frem det med utseende. Mindre godt utseende mennesker som er gifte, har mange barn etc. Men det er hos de mindre pene, de mest "stabile" forholdene er, fordi de blant annet er er trofaste, (mindre utro), og stabile, uten utsvevende interesser osv. Men ja, jeg undres...

Anonymous poster hash: 861cf...8eb

Godt jeg har hatt det lite stabilt da:-)

[Illuminatum]

At jeg er mer oppegående enn dem alt i alt er ikke noe å lure på, det tror jeg de fleste ville sagt seg enig i.

Anonymous poster hash: 39800...b45

Vitner jo skikkelig om god innsikt:-)

[AnonymBruker]

Nei, det plager meg ikke.

Man får som man reder her i livet, og det tror jeg på. Man må ha noe å tilby for å få en attraktiv partner, for eksempel. Kanskje ikke du selv ser disse egenskapene, eller kanskje du ikke personlig verdsetter dem. Men de er der.

...

Bare som en liten kommentar til dette; man får ikke alltid som man reder i livet. Av og til har man rett og slett uflaks, f.eks. om man får MS når man akkurat er ferdig med sivilingeniørutdanningen, har leilighet og samboer som er modell og meget attraktiv. Man kan miste alt på veldig kort tid, uten å vite hvorfor, og bli en kasteball i et system som ikke fungerer for å finne ut hvilke fremtidsutsikter man har og om man i det hele tatt kan brukes til noe.

Livet kan være urettferdig. Jeg har ikke MS, men noe annet alvorlig nevrologisk, som gjorde at jeg var i omtrent akkurat den situasjonen. På toppen av det hele var det en rekke andre faktorer utenfor min kontroll som påvirket livet mitt sterkt i negativ retning.

Jeg er ikke bitter eller misunnelig, om noe, måtte det være at jeg savner et normalt liv, som jeg på mange måter har gitt opp å få. Siden jeg er anonym her kan jeg like godt skrive det rett ut; jeg er langt over snittet intelligent og det er ikke bare noe jeg finner på. Jeg har mange "ekte" tester som backer det opp, blant annet WAIS IV som var en del av utredningen.

Poenget er; det er ikke alltid man ender opp i den sengen man rer. Noen er i verre situasjoner enn meg igjen, og er kanskje lamme fra halsen og ned etter å ha blitt påkjørt av en fyllekjører. Jeg kan forstå om noen av dem føler en viss misunnelse/bitterhet...

Det er ikke alt man kan kontrollere, og av og til kan man legge inn veldig mye innsats i noe uten å få den uttellingen man burde fått...

Anonymous poster hash: cd279...5d0

[AnonymBruker]

Det plager meg at misunnelse står så sterkt i vårt samfunn.

Anonymous poster hash: 6ba20...2a6

[AnonymBruker]

Skolen i Norge er en flau vits, er det rart folk med lavere iq klarer seg?

Anonymous poster hash: c35c8...4ae