Hadde du blitt veldig lei deg hvis du hadde gått glipp av babyen din sine første skritt?

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan være kjipt såklart. Men er det virkelig krise om man går glipp av det? Hadde du blitt sønderknust liksom?

Anonymous poster hash: f5748...f47

[AnonymBruker]

Ikke krise nei, men hadde nok blitt lei meg.

Anonymous poster hash: 39ce2...249

[sjøhest]

Nei

[ekkoet]

Nei - slike ting er hva det blir blåst opp til. Første smil, første ord, første skritt. Det er kjekt å oppleve, men hva er det egentlig du har mistet om du ikke fikk det med deg? Det er 1000 andre ganger det kommer til å være mye viktigere å være tilstede.

[AnonymBruker]

Det at de lærer seg å gå skjer uansett gradvis. Vanskelig å si hva som var akkurat det første skrittet.

Anonymous poster hash: e753c...da5

[AnonymBruker]

Nei. Kjekt å få med seg, men det er jo så mange milepæler og umulig å få med seg alle..

Anonymous poster hash: ef522...c7f

[Teriyaki]

Nei. Hadde blitt kjempeglad når jeg selv fikk se det. Jeg var hjemme da han tok de første selvstendige skrittene, men kunne jo like gjerne ha vært på jobb da.

[Harlekin]

Ikke i det hele tatt

[Veggdyret]

Hadde ikke blitt lei meg, men hadde nok presset litt vel mye på å få henne til å gjenta det så fort som mulig slik at jeg kunne se også.

[missLynch]

Nei.

[MiniMjau]

Nei, tror ikke det. De første skritt kan jo skje i bhg etter fylte ett år også.

[miss behave]

Nei...

[Ciara]

Nei.

[kaprifolen]

Hadde nok blitt litt lei meg, men det hadde gått over så fort jeg fikk se han/henne gjenta det, tror jeg!

[Ylva Virvla]

Vil gjerne at minst jeg eller pappaen skal oppleve det.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg skjønner ikke oppstusset. Ungen kommer vel til å smile og gå resten av livet.

Anonymous poster hash: cfc2f...002