Destruktiv adferd

[AnonymBruker]

Ville også bare fortelle her at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om deg selv TS. Overtolking, analysering og tilbaketrekking i frykt er typiske ting for meg selv. Jeg jobber med saken. Men det er vanskelig. Jeg har også møtt en type jeg liker uendelig godt, som det ikke går så bra med, og det er nok ikke alene pga min usikkerhet, men mye av "problemene " vi har hatt underveis, kunne muligens vært unngått, hvis jeg ikke hadde vært så fordømt redd. Redselen fører som sagt til tilbaketrekking og stolthet. Jeg innbiller meg at det er bedre. Men er det så? Jeg kan vel ikke si at jeg har det noe bedre iallefall.

Mitt tips. Er å jobbe med dette underveis nå som du har noe på gang med en du liker godt. For selv om det kanskje ikke vil fungere mellom meg og han av min til syvende og sist, så skal gudene vite at jeg har lært utrolig mye om meg selv. Jeg har lært at det funket dårlig for.eks med han her å bli passiv og tilbaketrukken. Da fikk jeg det rett tilbake i fleisen. For nå har jeg møtt på en som er veldig på at han ikke skal ta all initiativ. Det finnes nemlig de som også trekker seg tilbake fordi de ikke føler den andre er interessert nok. Så da sitter man der, på hver sin kant. Med stoltheten i behold, men hva hjelper det?

Kjipt at du kjenner deg igjen i det. Er ikke noe gøy å ha det på den måten og det gjør at man ofte tar sorgene på forskudd.

Jeg sliter i alle fall med å nyte å være betatt for det fører mer negativt med seg for min del ettersom jeg bare venter på at det skal gå galt. I stedet for å bare ta smellen når den kommer.

Jeg jobber så mye jeg kan med det, men jeg tror nok jeg bare må prøve å lære av feilene mine. Og dermed gjøre noe annet neste gang eventuelt med neste fyr. Men jeg føler også det er begrenset hva jeg kan jobbe med. Hva har du gjort for å endre oppførselen din? Hvis du har noen tips så setter jeg pris på det.

Det du skriver på slutten er jeg forresten veldig enig i. Man tror man beskytter stoltheten sin og seg selv ved å la være å tørre. Det eneste man oppnår er at det med 100 prosent sikkerhet Ikke kommer til å fungere. Hadde man forsøkt så hadde det i alle fall vært en liten sjans for at det faktisk gikk.

TS

Anonymous poster hash: fc541...d43

[Becka]

Hvilke normalt menneske er det som liker å ta all initiativ, og hva er det du har lært om deg selv da? Og holder ikke stoltheten din deg varm om natten altså?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

Nå var det ikke snakk om helt bokstavelig her. Litt satt på spissen for å gjøre et poeng. Normalt er jeg vant med det at mannen har tatt mest initiativ. Og når det er det jeg er vant med, og da møte en som forventer tilsvarende for meg, så har såklart det bydd på noen utfordringer med min usikkerhet.

Ellers kan du droppe frekkheten. Ingen er perfekte.

[Becka]

Kjipt at du kjenner deg igjen i det. Er ikke noe gøy å ha det på den måten og det gjør at man ofte tar sorgene på forskudd.

Jeg sliter i alle fall med å nyte å være betatt for det fører mer negativt med seg for min del ettersom jeg bare venter på at det skal gå galt. I stedet for å bare ta smellen når den kommer.

Jeg jobber så mye jeg kan med det, men jeg tror nok jeg bare må prøve å lære av feilene mine. Og dermed gjøre noe annet neste gang eventuelt med neste fyr. Men jeg føler også det er begrenset hva jeg kan jobbe med. Hva har du gjort for å endre oppførselen din? Hvis du har noen tips så setter jeg pris på det.

Det du skriver på slutten er jeg forresten veldig enig i. Man tror man beskytter stoltheten sin og seg selv ved å la være å tørre. Det eneste man oppnår er at det med 100 prosent sikkerhet Ikke kommer til å fungere. Hadde man forsøkt så hadde det i alle fall vært en liten sjans for at det faktisk gikk.

TS

Anonymous poster hash: fc541...d43

Hvorfor "vente" på neste fyr? Har du gjort/ikke gjort noe nå som kan gjøre at han ikke vil mer?

Så langt har jeg vært "heldig" på den måten at han her ikke har stukket fra meg ennå. MEN, nå har jeg ikke vært noen kjerring heller. Jeg har virkelig forsøkt, OG jeg har forklart ham hvordan jeg kan være. Men det har ikke vært helt nok. Derfor alt er blitt veldig tvilsomt.

Tipset er altså, og være veldig obs på åssen du selv ter deg. Du virker jo bevisst egentlig, så bare prøv å tenke det du allerede tenker. Hva har du egentlig å tape? Han? Antagelig ikke. Det er større sjanse å miste ham hvis du lar frykten stoppe deg. Og antagelig er du ingenting masete, selv om du tar initiativ av og til. Men vi er redd for det. Men liker en fyr deg, så er det ikke masete. Vær deg selv! Den du vil være, og ikke den du tror du må være for å beskytte seg selv. Å gå i fra nå fordi du er redd for å bli såret er jo kjempe synd om du skulle gjøre! Tenk hva du kan gå glipp av.. Syntes du skal gi dette en sjanse, han og deg selv ikke minst.

[AnonymBruker]

Hvorfor "vente" på neste fyr? Har du gjort/ikke gjort noe nå som kan gjøre at han ikke vil mer?

Så langt har jeg vært "heldig" på den måten at han her ikke har stukket fra meg ennå. MEN, nå har jeg ikke vært noen kjerring heller. Jeg har virkelig forsøkt, OG jeg har forklart ham hvordan jeg kan være. Men det har ikke vært helt nok. Derfor alt er blitt veldig tvilsomt.

Tipset er altså, og være veldig obs på åssen du selv ter deg. Du virker jo bevisst egentlig, så bare prøv å tenke det du allerede tenker. Hva har du egentlig å tape? Han? Antagelig ikke. Det er større sjanse å miste ham hvis du lar frykten stoppe deg. Og antagelig er du ingenting masete, selv om du tar initiativ av og til. Men vi er redd for det. Men liker en fyr deg, så er det ikke masete. Vær deg selv! Den du vil være, og ikke den du tror du må være for å beskytte seg selv. Å gå i fra nå fordi du er redd for å bli såret er jo kjempe synd om du skulle gjøre! Tenk hva du kan gå glipp av.. Syntes du skal gi dette en sjanse, han og deg selv ikke minst.

Høres jo ut som om du har full kontroll, og at ting går bra for deg og han. Da er det jo bare å fortsette på den måten du holder på. Dessuten er det han som er heldig ettersom ikke Du har stukket av.

Han er nok allerede betatt av deg, så du skal vel gjøre noe ganske "galt" for at han plutselig mister interessen. Godt å høre at det går bra for deg:)

Jeg har vel ikke vist han den største entusiasmen. Jeg har egentlig trukket meg litt unna i det siste. Merker at jeg ikke bryr meg så mye lenger - blitt litt følelsesmessig avstumpet og litt mer negativ. Det er veldig rart.

Fornuften sier jo at han liker meg, noe han har sagt selv og. Men jeg klarer allikevel ikke å slå fra meg at han kommer til å miste interessen. Så jeg har vel kortsluttet litt, om man kan kalle det det - resignert.

TS

Anonymous poster hash: fc541...d43

[AnonymBruker]

Nå var det ikke snakk om helt bokstavelig her. Litt satt på spissen for å gjøre et poeng. Normalt er jeg vant med det at mannen har tatt mest initiativ. Og når det er det jeg er vant med, og da møte en som forventer tilsvarende for meg, så har såklart det bydd på noen utfordringer med min usikkerhet.

Ellers kan du droppe frekkheten. Ingen er perfekte.

Skrev jeg noen steder om å være perfekt? Eller er dette en standard unnskyldning alle bruker for å gi faen og bare gjøre hva enn som faller seg inn, siden ingen er jo perfekt uansett.

Og du er vant til andre mennesker som er mer intens. Men synes du det er riktig å straffe han fyren her fordi han ikke er lik de andre du er vant med da..? Eller evt å straffe han ved å anta han er som alle andre du er vant med, noe som tilsier at du ikke er noe interessert i å bli kjent med han da, når du bare gå ut i fra at alle menn er like de. Og du kaller meg frekk!

Er det mulig å fornærme han mer med denne oppførselen din tror du..? Dessuten, hvor interessert ville du vært om han ble masete, intens og klengete i stedet da? Når du trakk deg tilbake, hadde du likt det bedre om det i stedet lå i hans natur å bli sykelig desperat etter bekreftelse fra deg..?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

[Becka]

Skrev jeg noen steder om å være perfekt? Eller er dette en standard unnskyldning alle bruker for å gi faen og bare gjøre hva enn som faller seg inn, siden ingen er jo perfekt uansett.

Og du er vant til andre mennesker som er mer intens. Men synes du det er riktig å straffe han fyren her fordi han ikke er lik de andre du er vant med da..? Eller evt å straffe han ved å anta han er som alle andre du er vant med, noe som tilsier at du ikke er noe interessert i å bli kjent med han da, når du bare gå ut i fra at alle menn er like de. Og du kaller meg frekk!

Er det mulig å fornærme han mer med denne oppførselen din tror du..? Dessuten, hvor interessert ville du vært om han ble masete, intens og klengete i stedet da? Når du trakk deg tilbake, hadde du likt det bedre om det i stedet lå i hans natur å bli sykelig desperat etter bekreftelse fra deg..?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

Leser du hva jeg skrevet om meg og min situasjon overhodet? Men siden du tydeligvis ikke gjør det, skal jeg kort forklare; JEG syntes ikke det er greit at mine erfaringer skal gå utover eventuelle nye som ikke er likedan. Hvorfor tror du jeg jobber med meg selv? Jeg vet jo at det ikke er noe riktig å vente på bekreftelse av ham. Nå har ikke jeg skrevet alt her, for dette er ikke min tråd, men jeg har hatt noen kraftige utfordringer i forhold til ham, spes for ei usikker jente som meg selv. Men det trenger jeg ikke gå inn på nå. Poenget er hvordan jeg er, og hvordan det er sammenlignbart med TS.

Jeg hadde selvfølgelig ikke likt om han ble overdrevent masete og klengete. Og det har ingen av oss vært. Og hva har det med saken å gjøre? Hvis han hadde fortalt meg det jeg har fortalt ham, så hadde jeg antagelig gitt ham det han trengte så godt jeg kunne. Men hadde det blitt en konstant kamp, så hadde jeg ikke orket. Og det er jo klart, jeg ønsker heller ikke å fremstilles med at jeg hele tiden må ha bekreftelse, og det er jo det jeg prøver å unngå for svarte. Men dessverre har det nok skint litt igjennom i noen tilfeller.

Var det mer forståelig for deg? Når jeg sier ingen er perfekt så er det ikke for å bruke det som unnskyldning overhode, men fordi jeg syntes du var ganske kjapt ute med å kritisere meg!

[Becka]

Høres jo ut som om du har full kontroll, og at ting går bra for deg og han. Da er det jo bare å fortsette på den måten du holder på. Dessuten er det han som er heldig ettersom ikke Du har stukket av.

Han er nok allerede betatt av deg, så du skal vel gjøre noe ganske "galt" for at han plutselig mister interessen. Godt å høre at det går bra for deg:)

Jeg har vel ikke vist han den største entusiasmen. Jeg har egentlig trukket meg litt unna i det siste. Merker at jeg ikke bryr meg så mye lenger - blitt litt følelsesmessig avstumpet og litt mer negativ. Det er veldig rart.

Fornuften sier jo at han liker meg, noe han har sagt selv og. Men jeg klarer allikevel ikke å slå fra meg at han kommer til å miste interessen. Så jeg har vel kortsluttet litt, om man kan kalle det det - resignert.

TS

Anonymous poster hash: fc541...d43

Overhodet ikke. Fikk du det ut av hva jeg skrev altså?

Jeg ga deg vel mer tips basert på mine erfaringer i løpet av den tiden jeg har datet "min".

Jeg har flere ganger vurdert å "stikke", men ikke pga mine følelser selvfølgelig, men fordi det er vanskelig. Og jeg er som deg, redd for å bli avvist til syvende og sist anyway pga jeg ikke " kan oppføre meg. " Høres teit ut men. Tenk da! Er det ikke bare å være oss selv! Jeg håper bare ikke det er for sent for min del.

[AnonymBruker]

Leser du hva jeg skrevet om meg og min situasjon overhodet? Men siden du tydeligvis ikke gjør det, skal jeg kort forklare; JEG syntes ikke det er greit at mine erfaringer skal gå utover eventuelle nye som ikke er likedan. Hvorfor tror du jeg jobber med meg selv? Jeg vet jo at det ikke er noe riktig å vente på bekreftelse av ham. Nå har ikke jeg skrevet alt her, for dette er ikke min tråd, men jeg har hatt noen kraftige utfordringer i forhold til ham, spes for ei usikker jente som meg selv. Men det trenger jeg ikke gå inn på nå. Poenget er hvordan jeg er, og hvordan det er sammenlignbart med TS.

Jeg hadde selvfølgelig ikke likt om han ble overdrevent masete og klengete. Og det har ingen av oss vært. Og hva har det med saken å gjøre? Hvis han hadde fortalt meg det jeg har fortalt ham, så hadde jeg antagelig gitt ham det han trengte så godt jeg kunne. Men hadde det blitt en konstant kamp, så hadde jeg ikke orket. Og det er jo klart, jeg ønsker heller ikke å fremstilles med at jeg hele tiden må ha bekreftelse, og det er jo det jeg prøver å unngå for svarte. Men dessverre har det nok skint litt igjennom i noen tilfeller.

Var det mer forståelig for deg? Når jeg sier ingen er perfekt så er det ikke for å bruke det som unnskyldning overhode, men fordi jeg syntes du var ganske kjapt ute med å kritisere meg!

Herlig. Er det viktig for deg å fornærme folk mest mulig, siden du nå prøver å fornærme min intelligens ved å påstå at jeg ikke leser og forstår det du skriver. Si meg, leser du selv hva du skriver?

La meg sitere deg litt da: Jeg har også møtt en type jeg liker uendelig godt, som det ikke går så bra med, og det er nok ikke alene pga min usikkerhet, men mye av "problemene " vi har hatt underveis, kunne muligens vært unngått, hvis jeg ikke hadde vært så fordømt redd. Redselen fører som sagt til tilbaketrekking og stolthet. Jeg innbiller meg at det er bedre.

I stedet for å ta tak, ta et initiativ og vise at du har lyst å bli kjent med vedkommende, så blir du redd, kryper du inn i offerrollen og trekker deg tilbake, OG automatisk antar at fyren er som alle andre du allerede er vant med. Og dette medfører en stor stolthet sier du, du blir stolt av dette faktisk, og du innbiller deg at det er bedre også. Hvordan.. er det bedre?

Og så skriver du jo at du synes at det ikke er greit lengre at dine tidligere erfaringer går ut over han. Men var det egentlig det du skrev da, skrev du ikke at du synes det er bedre å faktisk la dine tidligere erfaringer få deg til reagere slik at det slår negativt ut og går ut over ham?

Hva er det han sitter igjen med når du reagerer sånn egentlig? Hvordan føles dette for ham tror du?

Du sniker inn en liten greie her også om han bare hadde sagt i fra om noe.. Om han bare hadde informert deg om hva han ønsker på samme måte du som du har.. Så hadde noe vært annerledes mener du? Hva har du informert om da? Hvilke bekreftelser har du gitt, og hva er det du faktisk har bekreftet for han?

Også, om du prøver å unngå fyren og alt av ønsker om bekreftelser fra han, så sier du jo indirekte til han at du ikke er interessert i noen bekreftelser fra ham. Hadde du vært interessert i han, ville du jo ha vært interessert i å høre at han var litt interessert i deg og. Så om du prøver for hardt å motstå deg selv og din natur så bør du også regne med at alt kommer til å gå i mot deg og dine ønsker. Og det vil absolutt bli en kamp av det, men du vil ende opp med å kjempe den alene mot deg selv bare.

Kanskje det er på tide å bare slippe taket på, hvordan du ønsker og håper på å fremstilles som?

Vær deg selv bare i stedet, blir du mislikt så misliker de ihvertfall den du er, ikke den du prøvde å fremstille deg som. Og mange tror at det blir mer sårbart slik, men sannheten er at da taper man ikke stort heller, fordi man prøvde ikke så veldig mye på noe heller. Det høres kanskje motsigende ut, men det er i sin store helhet ikke noe poeng i å ta slikt personlig. Det er plenty med mennesker i verden som ville ha likt enhver for akkurat den de er.

Men åh, men det er vel enklere sagt enn gjort. Ingen er jo perfekt, alle er jo bare menneskelig. Nettopp. Så hvorfor prøver enkelte likevel å streve etter å perfeksjonere mest mulig da? Og da spesielt, av hvordan en fremstilles..?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

[AnonymBruker]

Vær deg selv bare i stedet, blir du mislikt så misliker de ihvertfall den du er, ikke den du prøvde å fremstille deg som. Og mange tror at det blir mer sårbart slik, men sannheten er at da taper man ikke stort heller, fordi man prøvde ikke så veldig mye på noe heller. Det høres kanskje motsigende ut, men det er i sin store helhet ikke noe poeng i å ta slikt personlig. Det er plenty med mennesker i verden som ville ha likt enhver for akkurat den de er.

Dette syntes jeg var veldig sant og fornuftig. Det skal jeg ta med meg videre. Ettersom jeg gjerne stresser for å være slik jeg tror han vil at jeg skal være, framfor sånn jeg bare Er.

Anonymous poster hash: fc541...d43

[Becka]

Herlig. Er det viktig for deg å fornærme folk mest mulig, siden du nå prøver å fornærme min intelligens ved å påstå at jeg ikke leser og forstår det du skriver. Si meg, leser du selv hva du skriver?

La meg sitere deg litt da: Jeg har også møtt en type jeg liker uendelig godt, som det ikke går så bra med, og det er nok ikke alene pga min usikkerhet, men mye av "problemene " vi har hatt underveis, kunne muligens vært unngått, hvis jeg ikke hadde vært så fordømt redd. Redselen fører som sagt til tilbaketrekking og stolthet. Jeg innbiller meg at det er bedre.

I stedet for å ta tak, ta et initiativ og vise at du har lyst å bli kjent med vedkommende, så blir du redd, kryper du inn i offerrollen og trekker deg tilbake, OG automatisk antar at fyren er som alle andre du allerede er vant med. Og dette medfører en stor stolthet sier du, du blir stolt av dette faktisk, og du innbiller deg at det er bedre også. Hvordan.. er det bedre?

Og så skriver du jo at du synes at det ikke er greit lengre at dine tidligere erfaringer går ut over han. Men var det egentlig det du skrev da, skrev du ikke at du synes det er bedre å faktisk la dine tidligere erfaringer få deg til reagere slik at det slår negativt ut og går ut over ham?

Hva er det han sitter igjen med når du reagerer sånn egentlig? Hvordan føles dette for ham tror du?

Du sniker inn en liten greie her også om han bare hadde sagt i fra om noe.. Om han bare hadde informert deg om hva han ønsker på samme måte du som du har.. Så hadde noe vært annerledes mener du? Hva har du informert om da? Hvilke bekreftelser har du gitt, og hva er det du faktisk har bekreftet for han?

Også, om du prøver å unngå fyren og alt av ønsker om bekreftelser fra han, så sier du jo indirekte til han at du ikke er interessert i noen bekreftelser fra ham. Hadde du vært interessert i han, ville du jo ha vært interessert i å høre at han var litt interessert i deg og. Så om du prøver for hardt å motstå deg selv og din natur så bør du også regne med at alt kommer til å gå i mot deg og dine ønsker. Og det vil absolutt bli en kamp av det, men du vil ende opp med å kjempe den alene mot deg selv bare.

Kanskje det er på tide å bare slippe taket på, hvordan du ønsker og håper på å fremstilles som?

Vær deg selv bare i stedet, blir du mislikt så misliker de ihvertfall den du er, ikke den du prøvde å fremstille deg som. Og mange tror at det blir mer sårbart slik, men sannheten er at da taper man ikke stort heller, fordi man prøvde ikke så veldig mye på noe heller. Det høres kanskje motsigende ut, men det er i sin store helhet ikke noe poeng i å ta slikt personlig. Det er plenty med mennesker i verden som ville ha likt enhver for akkurat den de er.

Men åh, men det er vel enklere sagt enn gjort. Ingen er jo perfekt, alle er jo bare menneskelig. Nettopp. Så hvorfor prøver enkelte likevel å streve etter å perfeksjonere mest mulig da? Og da spesielt, av hvordan en fremstilles..?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

Du må ikke tro at det du skriver her er noe nytt for meg. Tror du jeg skrev mitt innlegg til TS som, " det er helt ok å være som du er. " NEI, jeg viste forståelse for hvordan hun har det, og ga tips ut i fra hva jeg har lært, og mine tabber, som merk, jeg ikke ønsker hun skal begå! Fatter ikke at du holder en preken for meg, når jeg er så fullt klar over mine feil, og jeg skriver at det er noe jeg faktisk jobber med. INGENTING av det skriver er nytt. Jeg har hørt det hele før. Og du har så rett så rett. Men NEI, det er faktisk ikke gjort over natta. Og jeg er mer for å gi guidet råd, enn skjer deg preken. Ja, noen ganger kan det være godt å få banket inn litt vett i hodet på folk med å være hard. Men i dette tilfellet skjønner jeg pokker med ikke hvorfor du må banke det inn i meg, når jeg faktisk er klar over det. Og les også; Jeg skrev mitt tilfelle i åssen jeg har vært. Jeg har allerede forbedret meg kraftig.

[Nettinettet]

Herlig. Er det viktig for deg å fornærme folk mest mulig, siden du nå prøver å fornærme min intelligens ved å påstå at jeg ikke leser og forstår det du skriver. Si meg, leser du selv hva du skriver?

La meg sitere deg litt da: Jeg har også møtt en type jeg liker uendelig godt, som det ikke går så bra med, og det er nok ikke alene pga min usikkerhet, men mye av "problemene " vi har hatt underveis, kunne muligens vært unngått, hvis jeg ikke hadde vært så fordømt redd. Redselen fører som sagt til tilbaketrekking og stolthet. Jeg innbiller meg at det er bedre.

I stedet for å ta tak, ta et initiativ og vise at du har lyst å bli kjent med vedkommende, så blir du redd, kryper du inn i offerrollen og trekker deg tilbake, OG automatisk antar at fyren er som alle andre du allerede er vant med. Og dette medfører en stor stolthet sier du, du blir stolt av dette faktisk, og du innbiller deg at det er bedre også. Hvordan.. er det bedre?

Og så skriver du jo at du synes at det ikke er greit lengre at dine tidligere erfaringer går ut over han. Men var det egentlig det du skrev da, skrev du ikke at du synes det er bedre å faktisk la dine tidligere erfaringer få deg til reagere slik at det slår negativt ut og går ut over ham?

Hva er det han sitter igjen med når du reagerer sånn egentlig? Hvordan føles dette for ham tror du?

Du sniker inn en liten greie her også om han bare hadde sagt i fra om noe.. Om han bare hadde informert deg om hva han ønsker på samme måte du som du har.. Så hadde noe vært annerledes mener du? Hva har du informert om da? Hvilke bekreftelser har du gitt, og hva er det du faktisk har bekreftet for han?

Også, om du prøver å unngå fyren og alt av ønsker om bekreftelser fra han, så sier du jo indirekte til han at du ikke er interessert i noen bekreftelser fra ham. Hadde du vært interessert i han, ville du jo ha vært interessert i å høre at han var litt interessert i deg og. Så om du prøver for hardt å motstå deg selv og din natur så bør du også regne med at alt kommer til å gå i mot deg og dine ønsker. Og det vil absolutt bli en kamp av det, men du vil ende opp med å kjempe den alene mot deg selv bare.

Kanskje det er på tide å bare slippe taket på, hvordan du ønsker og håper på å fremstilles som?

Vær deg selv bare i stedet, blir du mislikt så misliker de ihvertfall den du er, ikke den du prøvde å fremstille deg som. Og mange tror at det blir mer sårbart slik, men sannheten er at da taper man ikke stort heller, fordi man prøvde ikke så veldig mye på noe heller. Det høres kanskje motsigende ut, men det er i sin store helhet ikke noe poeng i å ta slikt personlig. Det er plenty med mennesker i verden som ville ha likt enhver for akkurat den de er.

Men åh, men det er vel enklere sagt enn gjort. Ingen er jo perfekt, alle er jo bare menneskelig. Nettopp. Så hvorfor prøver enkelte likevel å streve etter å perfeksjonere mest mulig da? Og da spesielt, av hvordan en fremstilles..?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

Hvis jeg var deg så ville jeg blitt flinkere til å be om informasjon og ha litt mer kunnskap, før du skaper bastante meninger om mennesker du ikke kjenner og forhold du ikke har nok informasjon om.

Måten du skriver og angriper henne får meg til å lure på hva som gjør deg så sint på Becka? Hva slags egne utfordringer har du som gjør at du oppfører deg som du gjør og skriver på den måten som du skriver?

Hadde du lyttet til det hun skriver hadde du sett at hun er klar over og bearbeider mange av de tingene du kjefter på henne for.

Vis heller respekt for mennesker som ønsker å endre seg og som faktisk tar tak i seg selv, enn å "ta" dem som du gjør.

Endret 4. mars 2015 av Nettinettet

[Nettinettet]

Du må ikke tro at det du skriver her er noe nytt for meg. Tror du jeg skrev mitt innlegg til TS som, " det er helt ok å være som du er. " NEI, jeg viste forståelse for hvordan hun har det, og ga tips ut i fra hva jeg har lært, og mine tabber, som merk, jeg ikke ønsker hun skal begå! Fatter ikke at du holder en preken for meg, når jeg er så fullt klar over mine feil, og jeg skriver at det er noe jeg faktisk jobber med. INGENTING av det skriver er nytt. Jeg har hørt det hele før. Og du har så rett så rett. Men NEI, det er faktisk ikke gjort over natta. Og jeg er mer for å gi guidet råd, enn skjer deg preken. Ja, noen ganger kan det være godt å få banket inn litt vett i hodet på folk med å være hard. Men i dette tilfellet skjønner jeg pokker med ikke hvorfor du må banke det inn i meg, når jeg faktisk er klar over det. Og les også; Jeg skrev mitt tilfelle i åssen jeg har vært. Jeg har allerede forbedret meg kraftig.

Du skal være stolt av den jobben du har gjort med deg selv, og fortsetter å gjøre Becka. Og jeg synes det er så flott at du deler den erfaringen du har fått med andre som opplever det samme som deg!

[AnonymBruker]

Dette syntes jeg var veldig sant og fornuftig. Det skal jeg ta med meg videre. Ettersom jeg gjerne stresser for å være slik jeg tror han vil at jeg skal være, framfor sånn jeg bare Er.

Anonymous poster hash: fc541...d43

Det er jo ikke bra. Hva om han liker deg for den du egentlig er da, men så lurer du deg selv til å være slik du tror han vil du skal være, og hva om han ikke liker den varianten av deg? =/

Du må ikke tro at det du skriver her er noe nytt for meg. Tror du jeg skrev mitt innlegg til TS som, " det er helt ok å være som du er. " NEI, jeg viste forståelse for hvordan hun har det, og ga tips ut i fra hva jeg har lært, og mine tabber, som merk, jeg ikke ønsker hun skal begå! Fatter ikke at du holder en preken for meg, når jeg er så fullt klar over mine feil, og jeg skriver at det er noe jeg faktisk jobber med. INGENTING av det skriver er nytt. Jeg har hørt det hele før. Og du har så rett så rett. Men NEI, det er faktisk ikke gjort over natta. Og jeg er mer for å gi guidet råd, enn skjer deg preken. Ja, noen ganger kan det være godt å få banket inn litt vett i hodet på folk med å være hard. Men i dette tilfellet skjønner jeg pokker med ikke hvorfor du må banke det inn i meg, når jeg faktisk er klar over det. Og les også; Jeg skrev mitt tilfelle i åssen jeg har vært. Jeg har allerede forbedret meg kraftig.

Så hysterisk du ble av bare det da. Jeg har forøvrig aldri vært tilhenger av å banke noe vett inn i skallen på noen som helst og det var naturligvis ikke det jeg prøvde på der. Jeg prøvde i grunn å være en smule ydmyk faktisk, men det er rart hvordan man ikke i alle situasjoner klarer å gjøre noe som ville ha vært unaturlig. Og nest siste avsnittet ble litt tomprat og repeterende fjas som jeg ser du allerede har skrevet også.

Det leste jeg dog ikke før jeg trykket på post-knappen, så jeg hadde nok fjernet den biten om jeg hadde lest det. Den teksten rundt det avsnittet da, så du den? Og virkelig, du prøver å tilegne meg meninger jeg aldri har sagt eller tenkt på og så er det det eneste du egentlig svarer på..?

Den eneste grunnen for at jeg reagerte i utgangspunktet siterte jeg i forrige innlegg, og når du motsier deg selv så blir det vanskelig å vite hvor du egentlig står da. Eller så var det kanskje jeg som misforsto deg. Det var ikke meningen å fremprovosere noe drama av bare det der hvert fall.

Hvis jeg var deg så ville jeg blitt flinkere til å be om informasjon og ha litt mer kunnskap, før du skaper bastante meninger om mennesker du ikke kjenner og forhold du ikke har nok informasjon om. Måten du skriver og angriper henne får meg til å lure på hva som gjør deg så sint på Becka? Hva slags egne utfordringer har du som gjør at du oppfører deg som du gjør og skriver på den måten som du skriver? Hadde du lyttet til det hun skriver hadde du sett at hun er klar over og bearbeider mange av de tingene du kjefter på henne for. Vis heller respekt for mennesker som ønsker å endre seg og som faktisk tar tak i seg selv, enn å "ta" dem som du gjør.

Takk, for en konstruktiv tilbakemelding. Det er alltid hyggelig å høre hva andre synes om diverse fremtoninger og hvordan dem selv ville ha gjort noe, om det var dem som var den i deres sko da. Det er forsåvidt forståelig at du lurer på hvorfor jeg er sint på Becka også, det ville nok jeg også ha lurt litt på hvorfor jeg var, om jeg hadde vært det. Det er jeg ikke da, og det var ikke meningen å fremstå sånn.

Utover det, så gjør du akkurat det samme nå som du anklager meg for. Du går etter meg med dine meninger og lite informasjon, men siden det ble litt drama så ser det vel ut som du forsvarer og at jeg er den store stygge ulven. Puff puff.. Neida, men det er skremmende lett for noen ganger å treffe en nerve og jeg skal helt klart ta det til etterretning.

Huff, kanskje problemet mitt og mine utfordringer består av at siden jeg er trygg på meg selv så jeg bryr meg ikke så mye hvordan jeg fremstilles?

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

[Becka]

Så hysterisk du ble av bare det da. Jeg har forøvrig aldri vært tilhenger av å banke noe vett inn i skallen på noen som helst og det var naturligvis ikke det jeg prøvde på der. Jeg prøvde i grunn å være en smule ydmyk faktisk, men det er rart hvordan man ikke i alle situasjoner klarer å gjøre noe som ville ha vært unaturlig. Og nest siste avsnittet ble litt tomprat og repeterende fjas som jeg ser du allerede har skrevet også.

Det leste jeg dog ikke før jeg trykket på post-knappen, så jeg hadde nok fjernet den biten om jeg hadde lest det. Den teksten rundt det avsnittet da, så du den? Og virkelig, du prøver å tilegne meg meninger jeg aldri har sagt eller tenkt på og så er det det eneste du egentlig svarer på..?

Den eneste grunnen for at jeg reagerte i utgangspunktet siterte jeg i forrige innlegg, og når du motsier deg selv så blir det vanskelig å vite hvor du egentlig står da. Eller så var det kanskje jeg som misforsto deg. Det var ikke meningen å fremprovosere noe drama av bare det der hvert fall.

Anonymous poster hash: 0af18...3b4

Du kan ikke sitere på bare noe, og plukke ut noe, av det jeg skrev. Når poenget er i sin helhet. Jeg ga eksempler på åssen jeg kan være. Og jeg sier jo også at det er ikke sånn jeg vil være. Og derfor, fullt klar over alt du skrev.

Finnes ikke hysterisk...